Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom



Like dokumenter
Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom

Asperger syndrom Erfaringer fra samtalegrupper Utfordringer i hverdagen. 28. november 2008 Bodø. Kari Steindal Nasjonal Kompetanseenhet for Autisme

Standard smartphone-apper som kognitive krykker. Kari Steindal. Seniorrådgiver Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Asperger syndrom. Asperger syndrom. Kari Steindal. Asperger syndrom. Sosiale og organisatoriske vansker. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Forberedelse til voksenlivet

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

AUTISME ENHETEN. Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom. Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Å bli presset litt ut av sporet

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Om tabellene. Januar - desember 2018

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Om tabellene. April 2014

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Desember 2015

Mobiltelefoner som kognitiv støtte

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Grunnleggende prinsipper for læring

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

NSFs Psykisk helse og rus, Drammen 6 juni 2018

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms

Blåbærskogen barnehage

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Forandringsfabrikkens idé

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Gullungene familiebarnehage

En forskningsbasert modell

Studieplan 2019/2020

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

SPESIALISTBEDRIFTEN TEMADAG. 31. Oktober 2017

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Om tabellene. Januar 2018

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

«Læring for livet» i Drammen kommune

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Tilsyn med rusomsorgen

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Transkript:

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom Kari Steindal Seniorrådgiver Bodø 25. mai 2011 Nasjonal kompetanseenhet for autisme http://www.autismeenheten.no

Nasjonal Kompetanseenhet for Autisme Aktuelle prosjekt om Asperger syndrom Asperger syndrom og samtidige psykiske lidelser Konferanse i Tønsberg 6.- 8. juni 2012 Nasjonalt fagnettverk om psykoedukative grupper Nasjonalt fagnettverk om Psykiske lidelser hos personer med Asperger syndrom Arbeidssøkere med Asperger syndrom Fagutvikling, forskning og nettverk i NAV (SYA, ARK) 2007 2010 http://www.autismeenheten.no/arbeidssokere-asperger-syndrom Kognitive hjelpemidler Studenter m/ AS & ADHD NAV NONITE, UiO, Autismeenheten 2009-2011 Nordisk prosjekt om smarttelefon http://www.nonite.no/mobil/ Autismespekterforstyrrelser og rettspsykiatri Asperger syndrom og barnevern

Sosiale lesevansker Asperger syndrom (AS): Sosiale og organisatoriske vansker Vanskelig å lese følelser, ansikter, blikk.. Vanskelig å lese usynlige regler og normer Vanskelig å lese situasjoner, hendelser, tid.. Organisatoriske vansker Vanskelig å planlegge Blir fort stresset Dyktig til mye og normal på det meste 3

Inkludering er et kjerneproblem Vanskene er mest synlige i samspill med andre Vanskene synes å øke med stress Stressnivået øker ved sosiale forventninger Inkludering En særlig utfordring at de sentrale autistiske vanskene rammer forståelsen av sosiale forhold Mange føler seg som alien eller utlending overalt selv i sin egen familie og nærmiljø Hvorfor starte AS-grupper??

Hvorfor starte grupper? Ufattelig ensomhet Vansker med vennskap en del av diagnosen Medisinen : gruppe med likesinnede Mangelfullt tjenestetilbud Grupper gir tilbud til flere Gruppene dekker et behov Gruppen avdekker behov Mange fagfolk har lite erfaring med AS God læring å møte deltakerne og høre deres erfaringer

Det nasjonale fagnettverket for psykoedukative grupper Første gruppe i Norge startet 1997 Nettverket startet 2007 Møtes to ganger i året Fagpersoner fra 13 fylker Habiliteringstjenesten, BUP & DPS, Voksenopplæring, PPT

Landstreff for voksne med Asperger syndrom 1999 Autismeforeningen i Norge er arrangør Nasjonal kompetanseenhet for autisme bidrar faglig 20 personer deltar En helg i Oslo Sosialt og kulturelt program Samtaler felles og uformelt Informasjon om tema knyttet til Asperger syndrom

Det nasjonale fagnettverket for psykoedukative grupper Erfaringsutveksling Skolering Formidle erfaringer Autismeenheten koordinerer og leder Autismeenheten bistår nye grupper 8

Det nasjonale nettverket Oslo - voksne Akershus - voksne Østfold - ungdom / voksne Vestfold - ungdom Telemark - ungdom / voksne Aust-Agder - voksne Vest-Agder - voksne Rogaland - ungdom Hordaland - ungdom / voksne Sogn og Fjordane - voksne Møre og Romsdal ungdom / barn Sør-Trøndelag - ungdom / voksne Nord-Trøndelag - ungdom / voksne Nordland voksne (Bodø & Mosjøen) Troms - unge voksne

Tverretatlig tiltak - Samhandling HOVEDANSVARLIGE Habiliteringstjeneste voksne BUP Habiliteringstjeneste barn DPS Voksenopplæring Statped SAMARBEIDSPARTNERE DPS, Kommune, Habiliteringstjeneste barn, PPT, LMS, BUP Autismeforeningen

Tverrfaglig gruppeledelse Vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, sykepleiere Pedagoger Psykologer, psykiater De fleste har tidligere erfaring med Asperger syndrom De fleste har også tidligere erfaring med grupper Alle grupper har minst to ledere

Ulike tilnærminger Mangfold av teoretisk og metodisk forankring Samtalegruppe Samtale og aktivitetsgruppe Treffsted Gruppe for sosial trening Kurs i sosiale ferdigheter Psykoedukativ flerfamiliegruppe Korttidsbehandlingsgruppe med gruppeterapeutisk metode Mangfold av praktiske løsninger De fleste har et eklektisk utgangspunkt Alle legger vekt på tilpasning til AS Alle legger vekt på individuell tilpasning

Psykoedukativ behandling Store norske leksikon (snl.no) Ulrik Malt (av psyko- og lat. educare, 'oppdra, undervise ) Behandling av psykiske lidelser ved hjelp av pedagogiske prinsipper. Gjennom teoretiske presentasjoner og øvelser orienteres pasienten (og gjerne også pårørende) om hva man vet om lidelsen og hva pasienten selv, og pårørende, kan gjøre. Målsettingen er å øke pasientens og de pårørendes kompetansefølelse, redusere deres hjelpeløshet overfor lidelsen og dermed bedre mestringen av symptomer og vansker forbundet med den psykiske lidelsen. Psykoedukative tilnærminger har vist seg meget effektive i behandlingen av både psykoser, autisme og andre psykiske lidelser, f.eks. depresjoner.

Mål: Motvirke isolasjon og ensomhet Å oppleve at en ikke er alene Å få mulighet til å bli kjent med likesinnede Å dele interesser Å oppleve fellesskap Å etablere nettverk, kameratskap og vennskap Å ha noe hyggelig å gå til Å ha et treffsted Å ha et sted for å kunne avtale sosial kontakt og aktivitet utenom møtene

Mål: Forebygge tilleggsvansker Å ha et trygt sted med åpenhet og tillit Å kunne slappe av blant likesinnede Å vite at de andre forstår, lytter og støtter Å ha et sted som kan redusere stress Å dele erfaringer Å lære strategier for mestring i hverdagen

Mål: Identitetsutvikling Å utvikle selvbilde og selvtillit Å få økt selvinnsikt og refleksjon Å kunne kjenne seg igjen i andre Å føle tilhørighet blant andre med AS Å kunne snakke åpent om erfaringene med AS Å kunne snakke om vansker og interesser Å lære av andre Å lære hvordan en kan fortelle andre om diagnosen

Mål: Sosiale ferdigheter og kommunikasjon Gruppen er i seg selv øvelse i sosialt samspill Sosial mestring i trygge rammer Gruppen er et sted å dele praktiske, konkrete råd for bedre sosial fungering Enkelte av gruppene har mer systematisk skolering og trening i sosiale ferdigheter

Krav til deltakerne Har diagnosen Asperger syndrom, autisme eller sosiale og organisatoriske vansker Bevisst forhold til diagnosen Til en viss grad bearbeidet forhold til diagnosen Motivasjon for å delta Kan fungere i gruppen - prøvetid

Rammefaktorer Gratis (eller billig) Fast struktur Forutsigbarhet og tydelighet - Starter ofte med interessene - Konkrete avgrensede tema (relatert til AS) - Pause med småprat - Felles aktiviteter / evt. øvelser - Unngå likhet med skole Grupperegler Lytte - taletid - personvern - snakk for deg selv - respekter andre Møtetid og omfang, hyppighet og varighet Avklart i forkant

Tydelige ledere Sender innkallinger og påminnelser Møteledelse, tar notater og oppsummerer Sørger for god atmosfære Verner om deltakernes personlige grenser Tolker - oppklarer misforståelser Fremhever det vesentlige Kommuniser ikke om flere ting samtidig Unngår åpne eller vage ytringer - ingen hint Rett på sak

Evaluering SPØRRESKJEMA Ved begynnelse og slutt / etter hvert møte (Se opp for misforståelser) GRUPPEINTERVJU - FOKUSGRUPPER Ved begynnelse og slutt / etter hvert møte OBSERVASJON (fortløpende notater - logg) Sosialt samspill - Kommunikasjon Tema - Interesser Stress - Trivsel Kommentarer - Refleksjoner

Svært positive evalueringer fra deltakerne Nesten ikke noe frafall = trivsel Gleder seg til møtene Stressreduksjon og uttrykk for trivsel Bedre sosial fungering Tilhørighet, inkludering og kameratskap Lytter til hverandre, tar hensyn og uttrykker empati Bedre selvbilde Økt aksept av diagnosen, økt evne til å sette ord på vanskene og flinkere til å kunne fortelle andre om AS Lettet over å ha et sted der en slipper å late som om en ikke har AS

Gruppelederne er begeistret Alle gruppelederne uttrykker at de gjennom å drive psykoedukative grupper har lært svært mye om AS. De er blitt bedre i stand til å kommunisere med og forstå personer med AS. Erfaringene fra dette arbeidet har styrket dem i deres veilederfunksjon. Tjenestene de representerer har oppnådd kompetanseutvikling, tjenesteutvikling og positivt omdømme. Det vektlegges særlig at en med dette arbeidet har økt det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet.

Litteratur: Martinsen H., Nærland T., Steindal K, von Tetzchner S: Barn og ungdommer med Asperger-syndrom 1 Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet. Gyldendal akademisk, Oslo 2006 Martinsen H. og von Tetzchner S. (Red.): Barn og ungdommer med Asperger-syndrom 2 Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning. Gyldendal akademisk, Oslo 2007 24