RAPPORT L.NR. 6020-2010 Revisjon Håkvikvassdraget Miljørisikovurdering knyttet til forurensning fra tunnelvann, avrenning fra steintipper og riggplasser Sjursheimvatn og Storvatn, sett fra Middagsskardet den 04.08.2010. Foto: R. Sværd
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Revisjon Håkvikvassdraget Miljørisikovurdering knyttet til forurensning fra tunnelvann og avrenning fra steintipper og riggplasser. Forfatter(e) Torleif Bækken Karl Jan Aanes Løpenr. (for bestilling) 6020-2010 Prosjektnr. 0-10363 Undernr. Fagområde Vannressursforvaltning Geografisk område Nordland Dato 06.09.2010 Sider 20 Distribusjon Fri Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Nordkraft Produksjon AS Oppdragsreferanse Roger Sværd Sammendrag I forbindelse med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen, planlegger Nordkraft Produksjon AS en overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal skje via tunneler og det foreligger flere alternative traseer. Foreliggende utredning tar for seg de generelle problemstillingene omkring forurensning fra driving av tunneler og avrenning fra steintipper. Ulike miljøeffekter er kort omtalt og eventuelle mulige effekter på drikkevannsressurser er vurdert. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Håkvikvassdraget 1. Håkvikvassdraget 2. Vannkraft 2. Hydro power 3. Forurensing fra tunellarbeid 3. Tail water from tunnel works 4. 4. Torleif Bækken Karl Jan Aanes Bjørn Faafeng Prosjektleder Forskningsleder Seniorrådgiver ISBN 978-82-577-5755-7
O - 10363 Revisjon Håkvikvassdraget Miljørisikovurdering knyttet til forurensning fra tunnelvann og avrenning fra steintipper og riggplasser
Forord Nordkraft produksjon AS arbeider med en konsesjonssøknad i forbindelse med en revisjon av Håkvikvassdraget. NIVA er i den sammenheng blitt bedt om å være behjelpelig med å redgjøre nærmere for temaene knyttet til forurensning fra tunnelvann og avrenning fra steintipper og riggplasser, og spesielt se på hvilke konsekvenser dette kan få for eventuelle drikkevannskilder i influensområdet. Foreliggende rapport prøver å svare på disse spørsmålene ut fra de begrensninger som ligger i oppgaven ved at utbygningsalternativ ikke er bestemt og at valg av teknikk for driving av tuneller ikke er avklart. Oppdragsgivers kontaktperson har vært hydrolog Roger Sværd. Rapporten er utarbeidet av seniorforsker Torleif Bækken, medarbeider har vært forskningsleder Karl Jan Aanes. Torleif Bækken Oslo, 6. september 2010
Innhold 1. Innledning 8 2. Metoder 8 3. Påvirkninger i anleggs- og oppriggingsfasen 8 4. Influensområder i Håkvikvassdraget 11 4.1 Drikkevannskilder 11 4.2 Elver, bekker og innsjøer 11 5. Omfang 12 5.1 Drikkevann 12 5.2 Håkvikvassdraget 12 6. Konsekvensvurdering 14 6.1 Drikkevann 14 6.2 Håkvikvassdraget 6.3 Beisfjordvassdraget 14 7. Videre undersøkelser 14 8. Litteratur 15 Vedlegg A. Kart over alternativer 16
Sammendrag I forbindelse med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen, planlegger Nordkraft Produksjon AS en overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal skje via tunneler, og det foreligger flere alternative traseer. Foreliggende utredning tar for seg de generelle problemstillingene omkring forurensning fra driving av tunneler og avrenning fra steintipper. Mulige miljøeffekter er kort omtalt og eventuelle effekter på drikkevannsressurser er vurdert. Da metode for tunneldriving ikke er avklart og hvilket alternativ som velges ikke er bestemt, er det vanskelig å anslå mengden avrenningsvann og sammensetningen av forurensingskomponenter som produseres, samt hvilken betydning dette vil ha for resipientene i nærområdet. Muligheten for partikkelforurensning av vann og vassdrag er alltid til stede ved tunneldriving, fra massedeponering og annen anleggsvirksomhet. Effektene på bekker, elver og innsjøer kan variere sterkt, fra dramatisk tilslamming med utstrakt fiskedød, til minimale effekter hvor skadelige virkninger knapt kan registreres. Sprengstoff fører til betydelige tilførsler av nitrogenholdige stoffer til nærliggende resipienter i anleggsperioden. Når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk og noe av nitrogenforbindelsene vil da kunne gå over til ammoniakk (NH 3 ). Ferskt tunnelvann og/eller avrenning fra fersk sprengstein kan være sterkt basisk og inneholde betydelige konsentrasjoner av ammoniakk. Ammoniakk er giftig og meget skadelig for de fleste vannlevende organismer. Berggrunnen inneholder langt mer metaller per vektenhet enn vannet i resipientene gjør, og partikkelholdig vann kan derfor inneholde relativt høye metallkonsentrasjoner. Særlig den sure avrenningen fra sulfidrike bergarter utløser store mengder metaller, bl.a. aluminium som er skadelige for fisk og andre vannlevende organismer. Uten tiltak er denne påvirkningen varig. For å unngå vanninntregning - vannlekkasjer i tunneler brukes ulike metoder og tettemasser, noen typer tettemasser har vist seg å avgi giftige stoffer etter ufullstendige herdeprosesser. Vannløslige forbindelser vil følge tunnelvannet ut i resipienten. Ofte brukes nå betong. Søl av uherdet betong vil øke ph i tunnelvannet. Ved større anleggsarbeider er det risiko for oljespill og utslipp av andre kjemikalier. Tunnelvann inneholder også oljerester etter boreolje og sprengstoff, men mest som finfordelte partikler i vannmassen. Her finnes også PAH, rester etter ufullstandig forbrenning ved sprengninger og eksos fra anleggsmaskiner. Alle bekker, elver og innsjøer nedstrøms påslipp av tunnelvann, nedstrøms sprengsteindeponier og ved veganlegg og riggområder er potensielt utsatt for påvirkninger fra anleggsvirksomhet og senere fra vegens driftsfase. For alle alternativene er det lagt til grunn at tunnelen drives fra Håkvikdalsiden, slik at det ikke vil være aktuelt med en vurdering av forurensning av Tverrelva eller andre bekker/elver som renner mot Beisfjorden. Avrenningen fra anleggsarbeidene vil da gå mot Storelva i Håkvikdalen, som renner videre inn i Sjursheimvatnet og Litlevatnet før den når Storvatnet. Den største virkningen vil naturlig nok komme i de nærmeste resipientene. Tiltaket vil ha liten effekt på drikkevannsreservoarer. Det er ikke å forvente at avrenningen fra tunnelvann eller sprengsteindeponier vil påvirke borebrønner i fjell. Eventuelle gravde brønner i løsmasser vil også være lite utsatt dersom de ikke ligger helt i nærområdet til utslipp/deponier. Drikkevann tatt direkte fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning dersom vanninntaket ligger 6
nedstrøms utslippene. Forskjellen i omfang mellom utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. Virkninger fra tunnelvann vil opphøre kort tid etter utslippene stoppes. Forurenset avrenning fra sprengsteindeponier vil vare en lengre periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid. Under anleggsperioden vil utslipp av tunnelvann som inneholder høye partikkelkonsentrasjoner fra borestøv og sprengt stein kunne gi betydelig negative effekter på bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene/elvene til utslippet. Bekkene og elvene vil slammes til. De innsjøene som ligger nærmest utslippene vil kunne bli blakket av partikler. Det kan gi redusert planktonproduksjon, men også påvirke produksjonen av bunnlevende dyr og i siste instans redusere produksjonen av fisk. Vannet vil heller ikke egne seg som drikkevann. Innsjøene nedover i vassdraget vil fungere som sedimentfeller. Slik vil partikkelkonsentrasjonene bli redusert nedover i vassdraget. Det er å anta at påvirkningen nederst i vassdraget vil bli liten. Avbøtende tiltak for å begrense forurensing fra gravearbeider og tunnelarbeider er normale krav ved moderne anleggsvirksomhet. Hvor strenge krav som settes har imidlertid vært variable fra anlegg til anlegg. Erfaringsmessig har oppfølgingen og ettersyn av tiltakene også vært variable, og til dels meget dårlige. Konsekvensen er at de ofte fungerer langt dårligere enn forutsatt. Oppfølging og ettersyn med tilhørende overvåkning av avbøtende tiltak bør prioriteres. Tiltaket har liten konsekvens for registrerte drikkevannbrønner og vannverk i Håkvikvassdraget. Eventuelle utgravde private brønner i løsmasser og drikkevann som hentes fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning når vanninntaket ligger nedstrøms utslippene og nær disse. Forskjellen i konsekvenser mellom de ulike utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden berøres ikke av de disse problemstillingene. Dette har sammenheng med at forurensingen vil bli minimal fra Tverrdalen inntak når tunellen drives fra Håkvikdalen. Når valg av endelig løsning er foretatt er det behov for å spesifisere tiltaksbehov mht. forurensing og avklare krav til utslippets innhold av forurensingskomponenter etter rensing. Videre er det viktig at tunnelvann og renseprosesser overvåkes i anleggsfasen og at påvirkede resipienter overvåkes i henhold til Vanndirektivet. 7
1. Innledning Tiltakshaver for dette prosjektet er Nordkraft Produksjon AS. I forbindelse med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen, planlegges det en overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal skje i tunneler. Det foreligger flere alternative traseer (vist i vedlegg A). Foreliggende utredning tar for seg de generelle problemstillingene omkring forurensning fra driving av tunneler. Det er ikke angitt metode for tunneldrivingen i bakgrunnsdokumentene eller data om produksjonen av potensielt forurensende stoffer i de ulike alternativene. Både fullprofilboring og tradisjonell fjellsprengning er satt opp som mulige metoder. Metoden som velges vil avgjøre størrelsen på tunneltverrsnittet. Tiltakshaver har i sine beregninger av masseuttak angitt et tverrsnitt på 18 m2. Dette tverrsnittet er derfor også anvendt i de beregningene som er gjort i denne rapporten. Rapporten tar for seg den vannrelaterte delen av naturmiljøet samt den vannrelaterte delen av vannressursene med unntak av problemstillinger knyttett til grunnvannsressurser. 2. Metoder Skriftlig dokumentasjon ble innhentet for relevante problemstillinger angående prosjektet fra oppdragsgiver. Det er fra dette materialet anvendt kartmateriale med angivelse av alternative traseer med tydelig angitte kryssingspunkter for vann og andre nærområder for å avgrense influensområdene. 3. Påvirkninger i anleggs- og oppriggingsfasen Anleggsvirksomhet i forbindelse med tunneldriving kan medføre betydelige inngrep i naturen og påvirke nærliggende vassdrag. Det gjelder i første rekke forurenset tunnelvann og avrenning fra sprengsteindeponier og fyllinger. I tillegg kommer forurensninger fra annen anleggsvirksomhet, anleggsveger og fra anleggsriggområder. De sistnevnte faktorene er også viktige under fasen med opprigging hvor vegetasjon fjernes for opprigging av anleggsutstyr og i forbindelse med forberedende ryddeaktiviteter. Disse aktivitetene kan medføre økt eksponering av løsmasse, leire og jord som lettere vil eroderes og fraktes ut i vannløpet. Forurensningsbelastningen på vassdrag vil generelt dreie seg vesentlig om følgende forhold: 1. Partikkelforurensning som følge av tunneldriving, knusing, avrenning fra fyllinger og massedeponier, utgravninger, erosjon m. m.. Skadepotensialet avhenger av bergart og grad av nedslamming. 2. Nitrogenavrenning fra sprengstoffrester (NO3 og NH4), fra tunnelvann og fra massedeponier med sprengstein. 3. Høy ph (basisk) i tunnelvann grunnet bruk av betong på vegger og tak og til injisering. 4. Metallavrenning fra boreslam og sprengstein. Forurensningspotensialet avhenger av metallinnholdet i bergarten. Sur avrenning og utvasking av metaller kan oppstå som følge av blottlegging av sulfidholdige mineraler eller drenering av myrer. 5. Avrenning fra rester av uherdet tettemasse i tunnelvann. 6. Oljespill fra anleggstrafikk og riggområder, og olje og PAH-rester i tunnelvann/partikler. 8
Partikkelforurensning Muligheten for partikkelforurensning av vann og vassdrag er alltid til stede ved tunneldriving, fra massedeponering og annen anleggsvirksomhet. Effektene på bekker, elver og innsjøer kan variere sterkt, fra dramatisk tilslamming med utstrakt fiskedød, til minimale effekter hvor skadelige virkninger knapt kan registreres. Det er i prinsippet snakk om to typer partikler med forskjellig skadepotensiale: 1. Nydannede skarpe, flisige eller nålformede partikler fra sprengning, tunneldriving og knusing. Partikkeltypen avhenger av bergarten. Flisige og nålformede partikler har vist seg å kunne gi skader ved forholdsvis lave konsentrasjoner. 2. Naturlige avrundede partikler som eroderes fra jordbruksarealer og elveleier. Her kan gravearbeider i naturlige masser i eller nært vassdrag gi høye konsentrasjoner. Økt tilførsel av naturlig avrundede partikler kan også være en problemfaktor under oppriggingsfasen hvor vegetasjon fjernes for opprigging av anleggsutstyr og i forbindelse med forberedende ryddeaktiviteter. Den europeiske innlandsfiske kommisjonen EIFAC (Alabaster & Lloyd 1982) angir retningsgivende verdier for hvor mye partikler som kan tåles med hensyn til fisk, hvor det heter at under 25 mg/l er det ikke rapportert noen skader. Disse verdiene refererer til naturlige partikler som eroderes fra jordbruksarealer og elveleier. For borestøv og partikler fra spregning og fullprofilboring, er bergartenes type avgjørende for den direkte virkningen på faunaen. Bløte bergarter som knuses til fibrige nålformet støv, kleberstein/grønnstein, etc., synes mest skadelige (Hessen 1992). Metamorfe leirskifer kan også tenkes å gi flisige, nålformede skadelige partikler, mens vulkanske bergarter som porfyrer, granitter, syenitter, samt grunnfjell som gneiss, synes mindre skadelig. De skarpe partiklene penetrerer gjelleepitel hos fisk og bunndyr. Dette forårsaker slimutsondring på gjellene, "åndenød" og/eller infeksjoner. I enkelte tilfeller kan dette føre til massiv fiskedød (Jacobsen m.fl.1987). Indirekte virker partiklene ved å slamme til bunnområder, vegetasjon og vannmassene i elver, innsjøer og fjordområder. Leveområdene for planter og dyr blir da mer eller mindre ødelagt; lystilgangen for plantene reduseres, i elver blir det en stadig skuring mot bunnsubstrat og vegetasjon (begroing og annen vegetasjon), bunnsubstratet tettes til og ødelegger tilholdssted for bunndyr og dekker til gyteplasser for fisk. I tillegg gir dette redusert næringstilgang for bunndyr og fisk, og derved mindre produksjon. Denne situasjonen må i større eller mindre grad forventes i alle resipienter med avrenning fra tunneler og massedeponier, men også som følge av annen anleggsvirksomhet. Tiltak for å redusere partikkeltilførselen til vassdragene kan i betydelig grad redusere skadeomfanget. Nitrogenavrenning Sprengstoff, både dynamitt og ammoniumnitrat, fører til betydelige tilførsler av nitrogenholdige stoffer i anleggsperioden. Nitrogen fra udetonert sprengstoff vil være i form av nitrater (NO 3 - ) og ammonium (NH 4 + ). Når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk, avhengig av type akselerator i betongen og mengden prelletap (Bækken 1998, Bækken 2001, Bækken et al 2007). Høy ph (basisk) medfører at noe ammonium går over til ammoniakk (NH 3 ). Ferskt tunnelvann og/eller avrenning fra fersk sprengstein kan være sterkt basisk og inneholde betydelige konsentrasjoner av ammoniakk. Ammoniakk er giftig og meget skadelig for de fleste vannlevende organismer ved konsentrasjoner over 1 mg/l. Laksefisk reagerer på konsentrasjoner ned mot 0,01 mg/l. Dette er tall som ligger lavere enn de anbefalt høyeste konsentrasjoner for laksefisk (0,02 0,025 mg NH 3 /l, WHO 1986). Ammoniakken vil etter hvert delvis fordampe og delvis (avhengig av ph og temperatur) gå over til relativt ufarlig ammonium og videre oksidere til nitrat. Både ammonium og nitrat er plantenæringsstoffer. I ferskvann får de som regel liten virkning, men i marine områder vil økt nitrogentilførsel 9
(både NO 3 - og NH 4 + ) gi en gjødslingseffekt. I mindre, avgrensede, sjøområder med liten vannutskiftning kan dette gi eutrofiproblemer med algeoppblomstringer. Metallavrenning Metaller kan løses ut i forbindelse med tunnelarbeid og komme ut i resipienter via tunnelvannet eller vaskes ut fra massedeponier. Berggrunnen inneholder langt mer metaller per vektenhet enn vannet i resipientene gjør, og partikkelholdig vann kan derfor inneholde relativt høye metallkonsentrasjoner. Særlig den sure avrenningen fra sulfidrike bergarter utløser store mengder metaller, bl.a. aluminium som er skadelige for fisk og andre vannlevende organismer. Uten tiltak er denne påvirkningen varig (Hindar m.fl. 1992). Rester fra tettemasse For å unngå vanninntregning i tunneler brukes ulike metoder og tettemasser. Noen typer tettemasser har vist seg å avgi giftige stoffer etter ufullstendige herdeprossesser. Særlig har fokus vært på akrylamid og metylolacrylamid. Disse stoffene er meget vannløslige og vil følge tunnelvannet ut i resipienten. Andre typer kan inneholde hormonhermende stoffer som ftalater. Ofte brukes nå betong. Søl av uherdet betong vil øke ph i tunnelvannet. Olje og kjemikalier Ved større anleggsarbeider er det store muligheter for oljespill og utslipp av andre kjemikalier, f.eks. ved tanking og oljeskift på maskiner eller fra tønner og tanker. Akseleratorer til bruk i sprøytebetong kan også ved uhell vaskes ut i resipienter og medføre betydelig skade på fiskebestander (Kroglund et al. 2005). Særlig utsatt er laksefisk i elver. Tunnelvann inneholder også oljerester etter boreolje og sprengstoff, men mest som finfordelte partikler i vannmassen. Her finnes også PAH, rester etter ufullstandig forbrenning ved sprengninger og eksos fra anleggsmaskiner (Bækken og Tjomsland 2005). Oljesøl kan gi virkninger i selve vannmassene ved at oljen finfordeles inn i vannmassene i turbulente elver og øker konsentrasjonen av de mest vannløslige komponentene. Ellers vil virkningen stort sett være tilgrising av strender langs elver, innsjøer og fjorder med skader på båter, fiskeredskap, jordbruksprodukter (vanning), rekreasjon, fugleliv osv. 10
4. Influensområder i Håkvikvassdraget 4.1 Drikkevannskilder I henhold til NGU brønndatabase ligger det en grunnvannsbrønn boret i fjell ved Storvatnet. Brønnen er 84 m dyp og beregnet som vannforsyning til fritidsbolig. Storvannet i Håkvikdalen har vært vurdert som krisevannkilde. Kommunen leter imidlertid etter andre alternativer for slik bruk. Noen hundre meter fra utløpet av Håkvikelva til sjøen er et gammelt vannverk i bruk til landbruksformål. Det er forøvrig ikke registrert vannverk i området. Det må antas at de fritidsboligene som ikke anvender borebrønn i fjell, bruker gravde brønner eller direkte overflatevann fra bekker, elver eller innsjøer. Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden omfattes ikke av problemstillingene omkring utslipp av tunnelvann eller avrenning fra sprengsteinsdeponier, slik planene foreligger pr. d.d. 4.2 Elver, bekker og innsjøer I følge foreliggende planer om tunneltraseer og deponiområder (Tilleggsutbygging i Håkvikelva i Narvik kommune. Overføring fra Tverrelva, Beskrivelse datert April 2010), vil avrenningen fra anleggsarbeidene gå mot Storelva i Håkvikdalen. Den renner videre inn i Sjursheimvatnet og Litlevatnet før den når Storvatnet. Alle bekker, elver og innsjøer nedtsrøms påslipp av tunnelvann, nedstrøms sprengsteindeponier og ved veganlegg og riggområder er potensielt utsatt for påvirkninger fra anleggsvirksomhet og senere fra vegens driftsfase. For alle alternativene er det lagt til grunn at tunnelen drives fra Håkvikdalsiden, slik at det ikke vil være aktuelt med en vurdering av forurensning av Tverrelva eller andre bekker/elver som renner mot Beisfjorden. 11
De ulike alternativene har noe forskjellige influensområder. Men alle vil gi en større eller mindre påvirkning av Håkvikvassdraget fra utslippsstedet og ned til havet. Den største virkningen vil naturlig nok komme i de næmeste resipientene. Avhengig av plasseringen av tunnelavløp og sprengsteindeponier vil dette være hovedelva, bielver eller mindre tilførselsbekker. 5.1 Drikkevann 5. Omfang Tiltaket har lite omfang på drikkevannsreservoarer. Det er ikke å forvente at avrenningen fra tunnelvann eller sprengsteindeponier vil påvirke borebrønner i fjell. Evnt. gravde brønner i løsmasse vil også være lite utsatt dersom de ikke ligger helt i nærområdet til utslipp/deponier. Drikkevann tatt direkte fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning dersom vanninntaket ligger nedstrøms utslippene. Forskjellen i omfang mellom utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. Virkninger fra tunnelvann vil opphøre kort tid etter utslippene stoppes. Forurenset avrenning fra sprengsteindeponier vil vare en lengre periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid. 5.2 Håkvikvassdraget Under anleggsperioden vil utslipp av tunnelvann som inneholder høye partikkelkonsentrasjoner fra borestøv og sprengt stein kunne få betydelig påvirkning på bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene/- elvene til utslippet. Ikke minst vil yngelbestanden kunne bli sterkt påvirket. Bekkene og elvene vil slammes til. Av innsjøene nedover i vassdraget vil de som ligger nærmest til utslippene kunne bli blakket av partikler. Det kan gi redusert planktonproduksjon, men også påvirke produksjonen av bunnlevende dyr og i siste instans redusere produksjonen av fisk. Vannet vil heller ikke egne seg som drikkevann. Innsjøene nedover i vassdraget vil fungere som sedimentfeller. Slik vil partikkelkonsentrasjonene bli redusert nedover i vassdraget. Det er derfor å anta at påvirkningen nederst i vassdraget vil bli liten. Kjemikalie- (særlig høy ph, NH 3, olje) og partikkelutslipp i anleggsperioden vil kunne få store konsekvenser for bestandene av bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene og elvene. Som nevnt tidligere vil sprengstoffrester medføre avrenning av bl.a. ammonium (NH 4 + ). Dersom det brukes sprøytebetong for tetting eller sikring vil det gi en noe høyere ph i tunnelvannet. Sammen gir ammonium og høy ph ammoniakk (NH 3 ) som er meget giftig for vannlevende dyr. Virkningen av et slikt tunnelvann vil være betydelig i de nærmeste resipientene til utslippet. Av de andre stoffene som normalt følger med tunnelvannet vil de fleste være bundet i partikler. Dette er for eksempel metaller og PAH. Men også en del av oljen fra sprengningen være emulgert og finnes som små partikler. Olje, søl og uhellsutslipp, fra maskiner og riggområder vil bli liggende på vannoverflaten og etter hvert kunne grise til strender langs elver og innsjøer. En anslagsvis produksjon av finstoff og sprengstoffrester er angitt i Tabell 1. Ved bergening av finstoff er det bare tatt hensyn til borestøv. Selve sprengningen vil også gi noe finstoff, men i mindre mendger. Tap av udetonert sprengstoff kan variere mye avhenging av kvaliteten på fjellet. I foreliggende beregning har vi anvendt et tap på 10 %. De korteste tunneltraseene vil naturlig nok produsere minst forurensning. 12
Tabell 1. Overslag over produksjon av borestøv (4.5 cm borehull), sprengsstoffforbruk og forventet tap av udetonert sprengstoff (10%). Alternativer Lengde Masseuttak Finstoff Sprengstoff Udetonert m tonn tonn tonn tonn Hoved 4900 100000 2646 147 14.7 A1 2700 50000 1458 81 8.1 A2 2950 59000 1593 88.5 8.85 B1 3750 75000 2025 112.5 11.25 B2 4900 100000 2646 147 14.7 C1 8500 200000 4590 255 25.5 C21 7450 175000 4023 223.5 22.35 C22 7200 170000 3888 216 21.6 Ved fullprofilboring vil steinmassen bestå av stein med gjennomsnittlig mindre kornstrørrelse enn ved sprengning, men det vil produseres mindre mengder av finstoff. Derfor vil partikkelkonsentrasjonene nedover i vassdraget avta raskere. Og problemstillingen omkring giftige ammoniakkutslipp er fraværende ved profilboring. Avbøtende tiltak De forskjellige tunnelalternativene har bl.a. ulik lengde på tunneltraseene og derved ulikt potensiale for forurensning både av partikler, sprengstoffrester og betongrester. Avbøtende tiltak for å begrense partikkelutslipp fra gravearbeider og tunnelarbeider er normale krav ved moderne anleggvirksomhet. Hvor strenge krav som settes har imidlertid vært variable fra anlegg til anlegg. Erfaringsmessig har oppfølgingen og ettersyn av tiltakene også vært variable, og til dels meget dårlige. Konsekvensen er at de ofte fungerer langt dårligere enn forutsatt. Oppfølging og ettersyn med tilhørende overvåkning av avbøtende tiltak bør innskjerpes. Normale tiltak for å redusere partikkelutslipp er sedimenteringsdammer. Det er viktig at disse har tilstrekkelig størrelse/oppholdstid på vannet og kan tømmes ved behov. Ofte vil det settes større krav til konsentrasjonene av partikkelutslipp enn det som er realistisk å få til med sedimenteringsdammer. Det vil da være aktuelt å bygge ut med flere rensetrinn som filtrering og/eller utfellingsteknikker (for eksempel sandfilter, felling, syklon). Tiltak for å redusere konsentrasjonene av giftig ammoniakk er det tatt i bruk ved enkelte tunnelanlegg de siste årene. Dette gjøres som regel ved surgjøring av tunnelvannet. Tiltak for å redusere den totale nitrogenavrenning er imidlertid lite utviklet for tunnelvann. Tiltak både for partikkelfjerning og ammoniakkfjerning bør settes i verk dersom det blir satt i gang tunneldrift med konvensjonell fjellsprengning. For å holde tilbake eventuelt oljespill i tunnelen bør det også installeres oljeavskiller. Også ved fullprofilboring vil det være behov for partikkelfjerning. Det bør også installeres oljeavskiller. Dersom det anvendes sprøytebetong vil ph kunne bli skadelig høy for dyreliv i resipienten. Det må vurderes om det er behov for surgjøring. 13
6. Konsekvensvurdering 6.1 Drikkevann Tiltaket har liten konsekvens for registrerte drikkevannbrønner og vannverk. For eventuelle utgravde brønner i løsmasser og drikkevann fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning når vanninntaket ligger nedstrøms utslippene og nær disse. Forskjellen i konsekvenser mellom de ulike utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. 6.2 Håkvikvassdraget Anleggsperioden vil med stor sannsynlighet medføre betydelig økt partikkeltilførsel til nære resopienter som bekker, elver og innsjøer. Ved konsensjonell sprengning sammen med bruk av sprøytebetong, vil tunnelvannet også påvirke resipentene med giftig ammoniakk. Andre typer forurensninger, som olje, PAH og tungmetaller, vil også i større eller mindre grad komme ut i resipentene. Ved fullprofilboring vil risikoen knyttet til avrenning av ammoniakk ikke være til stede. 6.3 Beisfjordvassdraget Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden berøres ikke av de problemstillingene omkring utslipp av tunnelvann eller avrenning fra sprengsteinsdeponier som nevnt for Håkvikvassdraget. Dette har sammenheng med at forurensingen vil bli minimal fra Tverrdalen inntak når tunellen drives fra Håkvikdalen. 7. Videre undersøkelser Valg av løsning utredes. Tiltaksbehov og krav til utslipp etter rensing avklares. Tunnelvann og renseprosesser må overvåkes. De påvirkede resipientene overvåkes i henhold til Vanndirktivet. 14
8. Litteratur Alabaster, J.S. og Lloyd, R. 1982. Water quality qriteria for freshwater fish. Food and agriculture organization of the United Nations. Butterworths, 2. edition, 361 s. Bækken, T. 1998. Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse. NIVA rapport 3920. Bækken, T. 2001. Virkninger av utslipp av tunnelvann på fisk og bunndyr i Mastebekken, Modum kommune. Sluttrapport. NIVA rapport 4287. Bækken, T. 2007. Overvåkning av vannkvaliteten i Drammenselva ved deponering av tunnelmasse. NIVA Rapport 5446-2007. Bækken, T., Rygg, B. og Veidel, A. 2007. Rv. 311 Ringveg Nord Tønsberg- avrenning fra veg og tunnel i anleggsfasen. Overvåkning av vannkvalitet og biologi i Homannsbekken og Ilene. Sluttrapport. NIVA Rapport 5471-2007. Bækken, T. og Rygg, B. 2009. Rv. 300 Ringveg Nord Tønsberg- avrenning fra veg og tunnel i anleggsfasen. Overvåkning av vannkvalitet og biologi i Vellebekken og Presterødkilen 2004-2008. Sluttrapport NIVA Rapport 5767-2009 Bækken, T. og Tjomsland, T. 2005. Utslipp av tunnelvann til Kortenbekken. Virkning på sediment og biologi i Kortenbekken, Homannsbekken og Ilene naturreservat. NIVA Rapport 4948 Hessen, D.O. 1992. Uorganiske partikler i vann effekter på fisk og dyreplankton. NIVA rapport 2787. Hindar, A., Lydersen, E. og Kroglund, F. 1992. Ekstreme aluminiumskonsentrasjoner og lav ph i Langedalstjønna i Lillesand kommune. Årsak, virkninger og mulige tiltak. NIVA-rapport nr. 2793 Jacobsen, P. M., Aanes, K. J., Grande, Kristiansen, H. og Andersen, S. 1987. Vurdering av årsaker til fiskedød hos G.P. Jægtvik A/S. NIVA rapport O-87114. 15
Vedlegg A. Kart over alternativer 16
17
18
19