Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S

Transkript

1

2

3 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 58 Bergen 915 Tromsø Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internet: Tittel Romeriksporten. Kjemiske stoffer i tunnelvannet utover rester av tetningskjemikalier. Forfatter(e) Tor S. Traaen Dag Berge Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Vassdrag Undernr. Geografisk område Oslo Dato 2. september 1999 Sider 24 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) NSB Gardermobanen Oppdragsreferanse Vidar Tveiten Sammendrag I perioden oktober 1997 til juni 1999 ble det foretatt en vannkjemisk karakterisering av drensvannet fra Romeriksporten. Vannet er rikt på oppløste salter, er i utgangspunktet svakt basisk (ca. ph 8) og reflekterer kalkrike bergarter. I anleggsperioden var ph i perioder ekstemt høy (ph>11) grunnet bruk av betong/sprøytebetong. Kombinert med høye ammoniumkonsentrasjoner var vannet i lange perioder giftig for fisk. God fortynning og nøytralisering i resipienten Alna avverget omfattende skader i vassdraget. I anleggsperioden var drensvannet preget av høyt innhold av mineralpartikler, med turbiditetsverdier opp i 18 FTU og en partikkeltransport opp i 17 tonn/uke. Vannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidene. Konsentrasjonene av næringsstoffene fosfor og nitrogen var i perioder svært høyt. Fosforet syntes i stor grad å være knyttet til partikler og hadde sannsynligvis en begrenset eutrofierende effekt i resipienten. Flere tungmetaller hadde relativt høye konsentrasjoner, spesielt sink og kobber. Fortynningen i resipienten var imidlertid god nok til å hindre vesentlige skader på livet i vassdraget. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Tunnel 1. Tunnel 2. Lekkasje 2. Leakage 3. Vannkjemi 3. Water chemistry Prosjektleder Forskningsleder Forskningssjef ISBN

4 2 Norsk institutt for vannforskning Oslo O Romeriksporten Kjemiske stoffer i tunnelvannet - utover rester av tetningskjemikalier Brekke 2/9-99 Saksbehandler: Medarbeider: Dag Berge Tor S. Traaen

5 3 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG INNLEDNING KJEMISKE ANALYSER AV TUNNELVANNET ph og konduktivitet Turbiditet og partikulært materiale Farge og organisk karbon Næringssaltene fosfor og nitrogen Hovedkationer og hovedanioner Jern og mangan Aluminium Spormetaller...15 VEDLEGG...19

6 4 1. SAMMENDRAG Fra uke 44/97 t.o.m. uke 26/ ble det tatt vannføringsproporsjonale ukeblandprøver fra Romeriksporten til kjemiske vannanalyser. Fra uke 27/ ble det tatt månedsblandprøver. Prøvetakingen ble avsluttet ved utgangen av juni Tunnelvannet er basisk med ph verdier fra 8 til over 11. Bruk av betong og særlig sprøytebetong er hovedårsaken til de høye ph-verdier. De høyeste registrerte ph-verdiene i tunnelvannet er giftig for fisk, spesielt i kombinasjon med høye ammoniumkonsentrasjoner. Ved målingenes avslutning var ph nede i ca 8,, noe som er normalt for avrenning fra kalkrik berggrunn. Konduktiviteten er høy og typisk for kalkrikt grunnvann. Turbiditeten i tunnelvannet var svær høy i anleggsperioden (opp i 18 FTU) grunnet erosjonsmateriale (knust stein, boreslam etc.). Avrenningsvannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidet. Den vannbårne massetransporten av partikler har i måleperioden variert fra 17 tonn/uke (1.uke i desember 1997) ned til.4 tonn/uke (august 19). Ved avslutning av målingene var transporten ca..5 tonn/uke. Vannet i tunneldrenasjen inneholder lite humusstoffer, noe som gir lave fargeverdier (2-6 mg Pt/l). Dette indikerer at drenasjen hovedsaklig består av grunnvann. TOC i anleggsperioden var høyere enn det fargen skulle tilsi om alt skyldes humus. Årsaken er trolig avrenning av organiske tetningsrester. Verdiene var lave (< 4 mg/l) det siste halvåret. Fosforverdiene er periodevis høye (opp i 34 ugp/l). De 4 siste månedene var fosforverdiene i området 4 15 µg/l. Fosforet er hovedsakelig knyttet til partikulært materiale, noe som gjør at algevekstpotensialet fra dette fosforet trolig er lite. Konsentrasjonen av total nitrogen går opp i 2 ugn/l. Dette er forholdsvis lave verdier fra tunneldriving, noe som har sammenheng med at det ikke har pågått nevneverdig sprengning i måleperioden. Ammonium kombinert med høye ph-verdier har medført at tunnelvannet i lange perioder vært akutt giftig for fisk (fri ammoniakk > 25 µg/l). Fortynning og nøytralisering har imidlertid for det meste hindret skader i Alna. Alkalitet og kalsium viser store, kortvarige samvariasjoner, mens de øvrige hovedionene har mindre og mer langsiktige variasjoner. Dette indikerer at konsentrasjonene av alkalitet og kalsium er påvirket av anleggsvirksomheten (bruk av sprøytebetong / tettebetong). Konsentrasjonene av de øvrige hovedionene synes å være forholdvis lite påvirket av anleggsvirksomheten. Høye sulfatverdier kan dels skyldes påvirkning fra berggrunnen og delvis tilførsler fra svoveloksydasjonen i nedbørfeltet i forbindelse med senket grunnvannstand. Kloridkonsentrasjonene er også spesielt høye, ca 1 ganger høyere enn i overflatevannet i området. Dette viser at kloridkonsentrasjonen er mer påvirket av geologiske forhold (marine avsetninger) enn av nedbøren. Jernverdiene var svært høye i begynnelsen av måleperioden og har falt til mer naturlige verdier etter avsluttet annleggsvirsomhet. Manganinnholdet har vært lavt i hele måleperioden. Sink har i perioder vist høye konsentrasjoner, spesielt første kvartal i 19, noe som kan tyde på at dette stoffet har vært tilstede i tetningsstoffene/betongen som er benyttet. Også de fleste andre spormetallene viste maksimalverdier i anleggsperioden og avtagende verdier fra 2. halvår i 19. Kobberverdiene har imidlertid holdt seg relativt høye etter at tetnings-arbeidene ble avsluttet, ofte i området 1-2 µg/l. Dette er et nivå som kan gi skadevirkninger for fersvannsorganismer. Når man tar hensyn til fortynningen i Alna (som regel større enn 1 ganger) blir imidlertid nivåene av alle de analyserte spormetallene lavere enn at man kan forvente skader på ferskvannsorganismer.

7 5 2. INNLEDNING Etter at problemene med avrenning av tetningskjemikalier fra Romeriksporten ble oppdaget i sept/okt 1997, ble det startet et utvidet kjemisk måleprogram på tunnelavløpet. Denne rapporten gir en sammenstilling og vurdering av data fra den utvidete kjemiske overvåkingen av tunnelvannet nær utløpet av Romeriksporten (PEL 2775) før utløpet i Alna ved Etterstad (se bilde i fig.16). Avrenning fra organiske tetningskjemikaler er behandlet i en egen sluttrapport (Sverdrup m.fl ) og er ikke inkludert i denne rapporten. 3. KJEMISKE ANALYSER AV TUNNELVANNET Fra uke 44/97 t.o.m. uke 26/ ble det tatt vannføringsproporsjonale ukeblandprøver til kjemiske vannanalyser. Fra uke 27/ ble det tatt månedsblandprøver. Prøvetakingen ble avsluttet ved utgangen av juni Analyseverdiene er vist i tabell 1 i Vedlegg. Ukeverdier for vannføringer fra Romeriksporten er vist i figur B1 i Vedlegg. 3.1 ph og konduktivitet Resultatene er gitt i fig 1 og 2. Tunnelvannet er basisk med ph verdier fra 8 til over 11. ph rundt 8 er vanlig i grunnvann der man har kalkrik berggrunn, men verdier over 11 har helt klart sammenheng med utslipp fra virksomhet i tunnelen. Bruk av betong og særlig sprøytebetong gir basisk avrenning. Dette er hovedårsaken til de høye ph-verdier. Ved målingenes avslutning var ph nede i ca 8,. De høyeste registrerte ph-verdiene i tunnelvannet er giftig for fisk, spesielt i kombinasjon med høye ammoniumkonsentrasjoner. Dette er nærmere omtalt i kap Konduktiviteten er høy og typisk for kalkrikt grunnvann. Vannene i Østmarka har alle konduktivitet under 1, slik at det er helt klart at tunnelvannet er sterkt påvirket av berggrunnen. Enkelte uker har konduktiviteten vært svært høy (nær 7 ms/cm), og dette tyder på utslipp av saltrikt vann, trolig utvasking av sprøytebetong. 1 Sverdrup, L., E.A.Vik, M.Weideborg, A.Kelley, C.Fürst, T.Källqvist, J.Molvær og K.Ødegård 1999: Sluttrapport. Utslipp knyttet til bruk av kjemiske injeksjonsmidler i Romeriksporten. Aquateam-rapport nr

8 6 ph i tunnelutløpet ph / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 1. ph i tunnelvannet ved Etterstad. 8 Konduktivitet i tunnelutløpet ms/cm / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk enumm e r Figur 2. Konduktivitet i tunnelvannet ved Etterstad.

9 7 3.2 Turbiditet og partikulært materiale Resultatene er vist i fig.3 og 4. Turbiditeten i tunnelvannet var svær høy i anleggsperioden (opp i 18 FTU) grunnet erosjonsmateriale (knust stein, boreslam etc.). I korte perioder med liten anleggsaktivitet går turbiditeten ned mot normale grunnvannsverdier. Avrenningsvannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidet (se bilde i figur 17). Partiklene består nærmest utelukkende av uorganisk materiale (PUM), dvs. knust fjell og stein. Partikulært organisk materiale (POM) er lavt, og selv de registerte verdiene kan være over-estimerte fordi eventuelt glødetap av krystallvann i mineralpartikler blir registert som POM. Partikulært materiale korrelerer stort sett bra med turbiditeten (fig.5), men samvariasjonen påvirkes av partikkelstørrelsen. Dette er trolig årsaken til at analysene fra de siste 3-4 månedene viser lav turbiditet (stort sett < 1 FTU), men forholdsvis høye verdier (2 25 mg/l) av partikulært materiale. Dette skyldes sannsynligvis at partiklene er relativt store og derved bidrar lite til lysspredningen. Disse partiklene vil sedimentere raskt i sakteflytende eller stagnerende vann. Den vannbårne massetransporten av partikler har i måleperioden variert fra 17 tonn/uke (1.uke i desember 1997) ned til.4 tonn/uke (august 19). Ved avslutning av målingene var transporten ca..5 tonn/uke. 2 Turbiditet i tunnelutløpet FTU / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 3. Turbiditet i tunnelvannet ved Etterstad.

10 8 Partikulært materiale i tunnelvannet 6 PUM mg/l POM mg/l 5 4 mg/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk enumm e r Figur 4. Partikulært materiale i tunnelvannet ved Etterstad. PUM: Partikulært uorganisk materiale (glødrest, SGR). POM: Partikulært organisk materiale ( tørrstoff, STS gløderest, SGR). Turbiditet, FTU y =,453x R 2 =, Partikulært materiale, mg/l Figur 5. Samvariasjon mellom partikulært materiale og turbiditet.

11 9 3.3 Farge og organisk karbon Resultatene er gitt i fig.6 og 7. Vannet i tunneldrenasjen inneholder lite humusmateriale noe som gir lave fargeverdier (2-6 mg Pt/l). Dette indikerer at drenasjen hovedsaklig består av grunnvann. Verdien fra årsskiftet 97/, da det var en kraftig avsmeltings/nedbørsperiode kan indikere at humusrikt overfaltevann har trengt ned i tunnelen. Dette gis imidlertid ikke støtte av verdiene for TOC og jern. TOC i anleggsperioden var høyere enn det fargen skulle tilsi om alt skyldes humus. Årsaken er trolig avrenning av organiske tetningsrester. Verdiene var lave (< 4 mg/l) det siste halvåret. TOC-verdiene i tunnelvannet er uproblematiske i resipient-sammenheng m.h.p. oksygenbehov. 25 Farge i tunnelutløpet 2 mg Pt/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 6. Farge i tunnelvannet ved Etterstad. 16 TOC i tunnelutløpet mgc/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk e num m e r Figur 7. Total organisk karbon (TOC) i tunnelvannet ved Etterstad.

12 1 3.4 Næringssaltene fosfor og nitrogen Resultatene er gitt i figur 8, 9 og 1. Fosforverdiene er periodevis høye (opp i 34 ugp/l). De 4 siste månedene var fosforverdiene i området 4 15 µg/l. Fosforet er hovedsaklig knyttet til partikulært materiale (fig.9), noe som gjør at algevekstpotensialet fra dette fosforet høyst trolig er lite. 35 Tot-P i tunnelutløpet 3 25 µgp/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 8. Total fosfor i tunnelvannet ved Etterstad. 35 Tot-P, µg/l y =,4754x R 2 =, Partikulært materiale, mg/l Figur 9. Samvariasjon mellom partikulært materiale og total fosfor.

13 11 Konsentrasjonen av total nitrogen går opp i 2 ugn/l. Dette er forholdsvis lave verdier fra tunneldriving, noe som har sammenheng med at det ikke har pågått nevneverdig sprengning i måleperioden. Ammonium kombinert med høye ph-verdier kan gjøre avrenningsvannet svært giftig for vannlevende organismer, men i måleperioden har ammoniumverdiene vært lavere enn at vassdragsskader i Alna er trolig. Uten fortynning har imidlertid tunnelvannet i lange perioder vært akutt giftig for fisk (fri ammoniakk > 25 µg/l). Dette gjelder hovedsaklig i perioder med ammoniumkonsentrasjoner over 1µgN/l ved ph over 9.. Nitrogen i tunnelutløpet 25 Tot-N NH4-N NO3-N 2 15 µgn/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk enumm e r Figur 1. Total nitrogen og nitrogenfraksjoner i tunnelvannet ved Etterstad. 3.5 Hovedkationer og hovedanioner Resultatene er gitt i fig.11 og 12. Alkalitet og kalsium viser store, kortvarige samvariasjoner, mens de øvrige hovedionene har mindre og mer langsiktige variasjoner. Dette indikerer at konsentrasjonene av alkalitet og kalsium er påvirket av anleggsvirksomheten (bruk av sprøytebetong / tettebetong). Særlig påfallende i så måte er de høye verdiene i uke 13 og Konsentrasjonene av de øvrige hovedionene synes å være forholdvis lite påvirket av anleggsvirksomheten. Tunnelvannet må sies å være et svært ionerikt vann og reflekterer kalkrik berggrunn. Det har et spesielt høyt innhold av sulfat og klorid. De høye sulfatverdiene kan dels skyldes påvirkning fra berggrunnen og delvis tilførsler fra svoveloksydasjonen i nedbørfeltet i forbindelse med senket grunnvannstand (Brettum m.fl ). Kloridkonsentrasjonene er også spesielt høye, ca 1 ganger 2 Brettum, P., D.Berge, J.E.Løvik, M.Mjelde, S.J.Saltveit, Å.Brabrand og T.Bremnes 1999: Undersøkelser av vannkvalitet og økologiske forhold i Østmarka berørt av lekkasjene til Romeriksporten. NIVA-rapport

14 12 høyere enn i overflatevannet i området. Dette viser at kloridkonsentrasjonen er mer påvirket av geologiske forhold (marine avsetninger) enn av nedbøren. Over den marine grense har grunnvannet i Norge som regel omtrent det samme kloridinnholdet som overflatevannet (Henriksen m.fl ). 7 Hovedkationer i tunnelutløpet Ca K Mg Na 6 5 mekv/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 11. Konsentrasjoner av hovedkationer i tunnelvannet ved Etterstad. 3 Henriksen, A., L.Kirkhusmo og R.Sønsterud 19: Landsomfattende grunnvannsnett (LGN). Grunnvannets kjemiske sammensetning. SFT-rapport 352/89. NIVA-rapport 2242.

15 13 Hovedanioner i tunnelutløpet 5 Cl SO4 Alkalitet NO3 4 3 mekv/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Ukenumm er Figur 12. Konsentrasjoner av hovedanioner i tunnelvannet ved Etterstad. 3.6 Jern og mangan Resultatene er gitt i fig. 13. Jernverdiene var svært høye i begynnelsen av måleperioden og har falt til mer naturlige verdier etter avsluttet annleggsvirsomhet. De høye verdiene fra 1997 må høyst sannsynlig skyldes utslipp, men vi er usikre på hvor det kom fra.. Årsaken kan også være utlekking av jern etter oksydasjon av jernsulfid ved senket grunnvannstand. Jern er imidlertid lite giftig for vannlevende organismer. De fire siste månedene lå jerninnholdet fra 29 til 87 µg/l, noe som ikke vil skape problemer hverken for organismer eller med hensyn til skjemmende okerutfellinger i resipienten. Manganinnholdet har vært lavt i hele måleperioden.

16 14 Jern og mangan i tunnelutløpet 16 Fe Mn µg/l / /99 1-4/ / 36-39/ 27-31/ 25/ 23/ 21/ 19/ 17/ 15/ 13/ 11/ 9/ 7/ 5/ 3/ 1/ 51/97 49/97 47/97 45/97 Uk enumm e r Figur 13. Jern og mangan i tunnelvannet ved Etterstad. 3.7 Aluminiumsfraksjoner Labilt aluminium er giftig for fisk ved lave ph verdier og i noen tilfelle også ved høye ph verdier. I noen tilfeller har analysene av labilt Al vist nivåer som er klart giftige (opp til 39 µg/l). Det høye partikkelinnholdet i tunnelvannet skapte imidlertid store problemer for analysen av aluminiumsfrasjonene. Verdiene ble vurdert å være så usikre at analysene ble sløyfet i programmet og blir heller ikke gjengitt i denne rapporten. Det er derfor ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner om eventuelle skadelige virkninger av aluminium. Når man tar hensyn til fortynningsfaktoren er det imidlertid lite trolig at aluminium har vært særlig skadelig i Alna. 3.8 Spormetaller Resultatene er gitt i fig.14 og 15. Sink har hatt i perioder vist høye konsentrasjoner, spesielt første kvartal i 19, noe som kan tyde på at dette stoffet har vært tilstede i tetningsstoffene/betongen som er benyttet. Også de fleste andre spormetallene viste maksimalverdier i anleggsperioden og avtagende verdier fra 2. halvår i 19. Kobberverdiene har imidlertid holdt seg relativt høye etter at tetningsarbeidene ble avsluttet, ofte i området 1-2 µg/l. Dette er et nivå som kan gi skadevirkninger for fersvannsorganismer. Når man tar hensyn til fortynningen i Alna (som regel større enn 1 ganger) blir imidlertid nivåene av alle de analyserte spormetallene lavere enn at man kan forvente skader på ferskvannsorganismer.

17 15 Tungmetaller i tunnelutløpet 1 Cu Ni Zn Cr µg/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk enumm e r Figur 14. Konsentrasjoner av kobber, nikkel, sink og krom i tunnelvannet ved Etterstad.

18 16 Tungmetaller og Arsen i tunnelutløpet 1 As Cd Pb Co µg/l / /99 5-8/ / 4-43/ 32-35/ 26/ 24/ 22/ 2/ 18/ 16/ 14/ 12/ 1/ 8/ 6/ 4/ 2/ 52/97 5/97 48/97 46/97 44/97 Uk enumm e r Figur 15. Konsentrasjoner av arsen, kadmium, bly og kobolt i tunnelvannet ved Etterstad.

19

20

21 19 VEDLEGG side Tabell 1. Kjemiske analyseresultater...2 Figur B1.Vannføringer fra Romeriksporten...24

22 2 Tabell 1. Analyser av blandprøver fra tunnelvann, Romeriksporten xfortynning ph Kond. Alkalitet Turbiditet Susp.ts. Susp.gr. Farge Uke nr. i Alna ms/m mmol/l FTU mg/l mg/l mg Pt/l ,63 32,1 2, , ,44 31,3 2, , ,38 3,9 1, , ,46 3,3 2, , ,25 28,2 1, , ,22 25,7 2, , ,96 27,2 2, , ,6 27,7 3, , ,7 26, , ,78 27,6 1, , , 27,3 1, , ,41 33,5 2, , ,1 3,4 1, , ,35 32,6 1, , ,7 33,4 1, , , 31,8 1, , ,81 31,3, , , , , ,29 31,8 2, , ,17 35,1 1, , ,64 33,7 1, , ,31 68,4 4, , ,95 54,1 4, , , , , ,97 42,3 2, , ,27 33,8 1, , ,51 27,8, , ,58 3,9 1,4 6, , ,87 29,3 1,16 2, , ,68 28,6 1,138 1, , ,53 29,4 1,17 1, , ,48 29,7 1,42 13, , ,3 3,2 1,23 1, , ,45 28,9 1,269 1, , ,33 3,8 1,18 1, , / 33 8,3 34,8 1,58 1, , / - 34,9-1, , / 8,44 36,4 1, , / 8,5 34,9 2, , / 8,58 31,6 1, , / 8,44 32,7 1,429 9,4 44,5 41,1 3,65 1-4/99 8,18 32, 1,649 16, 85,2 8, 3,46 5-8/99 8,14 34,9 1,682 3,5 53,3 5,4 3,7 9-13/99 8,29 42,4 2,6,78 8,6 7,4 3, /99 8,13 4,8 2,9,6 25,3 23,4 4, /99 7,81 39,6 2,73,53 25, 24, 3, /99 8,6 41,6 2,215 2,2 22,1 2,4 3,47

23 21 forts.tabell 1. Analyser av blandprøver fra tunnelvann, Romeriksporten Tot-P Tot-N NH4-N NO3-N TOC Klorid Sulfat Kalsium Uke nr. µgp/l µgn/l µgn/l µgn/l mg/l mg/l mg/l mg/l ,8 18, 41,6 31, ,8 17, 45, 3, ,7 17, 43, 27, ,1 16, 43, 29, ,9 15, 39, 19, ,2 15, 39, 28, ,5 15, 44,5 37, ,4 15,5 47, 43, ,9 14, 34, 14, ,6 15, 35, 15, ,9 16, 47,5 28, ,4 16,5 47, 51, ,4 22, 48,5 4, ,1 21,2 42,4 24, ,3 25,5 5,5 45, ,5 25,5 58,5 53, ,9 24,5 6, 41, ,6 22,5 57,5 4, ,2 2,8 49,6 61, ,6 44,4 52, 44, ,4 38, 53,5 3, ,2 34,5 65, 127, ,1 34,5 55,5 126, ,5 28,4 44,8 34, ,1 27,6 57,2 6, , 26,4 48,8 41, ,9 25,5 48, 25, ,5 22,8 49,2 17, ,4 22,4 47,6 14, ,8 23, 47, 13, ,7 2,8 44,4 12, ,2 22,8 45,2 16, ,5 22,5 46,5 1, ,8 23, 48, 14, ,2 21, 47,5 12, / ,9 25, 5,5 19, / ,1 2,4 5,8 21, / ,9-56, 3,9 4-43/ ,1 28,5 54, 46, / ,3 23,5 43,5 58, / ,8 26, 51,5 19,6 1-4/ ,9 21,5 52, 22,5 5-8/ ,5 22,5 49, 24,6 9-13/ ,7 25,5 48, 32, / ,6 22,5 41,5 34, / ,8 24,8 48,4 35, / ,4 25,5 52, 41,5

24 22 forts.tabell 1. Analyser av blandprøver fra tunnelvann, Romeriksporten Kalium Magnesium Natrium Mangan Jern Nikkel Kobber Sink Uke nr. mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ,11 11,5 4, , 31, ,38 1,1 39, ,2 31, ,64 8,74 39, ,9 8, ,65 9, 38, ,4 22, ,66 6,1 39, ,6 24, ,76 6,73 39, , 48, ,2 5,1 39, ,1 7, ,3 5,68 4, , 8, ,52 4,44 36, 6 18,6 8, ,48 4,97 36, < 1 2, 1 2-1,4 3,42 39, < 1 < ,6 2,54 39, ,1 4, , 3,24 4, ,9 4, ,2 3,9 4,4 2 56,7 3, ,3 3,7 42, ,2 8, ,8 4,5 43, ,6 5, , 3,63 47, ,9 4, ,5 2,5 41, ,5 13, ,5 4,29 44, ,8 1, ,9 3,2 43, ,2 5, ,9 3,3 45, ,5 9, ,4 5,17 46, ,1 12, ,5 3,59 44, ,6 12, 15-15,7 2,75 41, ,6 3,8 2, ,7 2,8 47, , 14, 3, ,2 1,84 43, , 12, ,2 2,92 38, ,7 23, ,1 3,87 39, ,3 19, 3,3 2-1,7 3,71 37, ,8 18, 3,5 21-9,64 3,88 39, ,9 19, 3,3 22-1,1 3,93 38, ,5 8, ,36 5,82 37, ,4 16, ,95 5,35 38, ,5 14, 2,1 25-8,99 6,3 36, ,7 8,5 2,6 26-8,97 5,18 36, , 17,3 3, / 7,66 6,7 37, ,1 17, 2, / 8,37 5,87 38, ,3 13, 3, / 9,6 5,6 41, ,2 2, / 12,34 5,96 4, ,4 19, / 1,67 5,59 35, ,6 26, / 9,9 6,28 35, ,6 9,3 2,8 1-4/99 7,74 5,79 34,9 8, 258 1,3 16,1 5, 5-8/99 7,6 6,62 34,8 16, 69 1,4 1, 4,1 9-13/99 5,9 6,87 33,5 3,2 46 1,4 13, 6, /99 5,38 6,92 34, 1,3 29 1, 7, 4, /99 5,86 7,22 33,3 1,8 3 1,3 4,6 5, /99 6,5 7,83 37,2 5,3 87,9 14, 7,2

25 23 forts.tabell 1. Analyser av blandprøver fra tunnelvann, Romeriksporten Kobolt Arsen Krom Kadmium Bly Uke nr. µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ,1 1,9 19,7 6, ,4 1,9 12,5 4, ,6 2, 17,7 4, ,7 1,9 14,8 9, ,1 1,6 13,43 6, , 2,4 22,73 8, ,4 1,7 14,1 4, ,7 1,8 23,6 4, ,17,8 3,7 <.15,31 1-5, < 5 < < 5 < 5 < ,52 1,6 15,45 1,8 4-1,2 1,8 13,42 1,4 5-,22 1, 7 <.15,77 6-,33 1,3 11,3,89 7-,64 1,5 14,7 1,9 8-1, 1,2 13,14 1,1 9-,6 1,2 14, 1,7 1-,34 1,6 7,3,76 1,1 11-,41 1,5 11,12 1,4 12-,33 1,1 9,9,47, ,6 3,4 27,15 6,8 14-,79 2,3 16,6 1,9 15-,31,9 7,3,5,37 16-,4 1,2 12,4,65 17-,54,8 12,2, ,5 2,7 2,12,87 19-,41 1, 6,4,3,35 2-,53 1,2 12,5,37 21-,52 1, 8,4,3,35 22-,43 1,1 6,3,4,69 23-,32 1,3 2,8,3,26 24-,32 1,6 2,4,27 25-,34 1,3 2,7,35 26-,42 1,5 4,7,8, /,36 1,7 1,6,4, /,33 1,9 3,9,5, /,71 1,6 6,8,4, /,84 2, 6,5,39 1, /,56 1,8 4,9,19, /,27 1,3 2,3,4,9 1-4/99,37 1,6 3,5,4,7 5-8/99,52 1,4 3, <,2, /99,18 1, 1,3,4, /99 1,15,96,9,2, /99,14,91 4,9,3, /99,24 1,4 1,7,2,19

26 Romeriksporten Midlere vannføring ut av tunnelen 4 35 Vannføring (l/min) Ukenumm er Figur B1. Ukevannføringer i utløpet av Romeriksporten.

27 25