Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment i Gunnarsbybekken

Transkript

1 SMS Sandbukta Moss Såstad NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr Kunde Bane NOR Notat nr. Not_008_ _Bane NOR_ Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken Dato Til Fra Kopi Ingunn Helen Biørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael R. Helgestad Rambøll Sweco ANS/Aslak Flore Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment i Gunnarsbybekken Sammendrag I forbindelse med byggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad, planlegges det utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken, Rygge kommune. Det søkes om utslippstillatelse til dette av Fylkesmannen i Østfold. Foreliggende notat beskriver undersøkelser som er utført for å kartlegge tilstanden i bekken mht. fysiskkjemiske støtteparametere (parametere for økologisk tilstand) og prioriterte stoffer (parametere for kjemisk tilstand). Undersøkelsene er utført for å dokumentere tilstanden i resipienten før utbyggingen starter. Det er gjennomført 4 prøverunder for vannkjemi og 1 prøverunde for sedimenter gjennom vinteren og våren Ved hver prøverunde er det tatt ut prøver fra 3 faste stasjoner i Gunnarsbybekken. Resultatene fra undersøkelsene viser i hovedsak en høy belastning mht. næringsstoffer, spesielt nitrogenforbindelser, men også høye konsentrasjoner av fosfor. Konsentrasjonene av suspendert stoff er svært varierende og påvirkes betydelig av værforhold, snøsmelting og vannføring i bekken. Analysene av miljøgifter har vist forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller (vannprøver) og PAH-forbindelser (vann og sediment). Det er også påvist konsentrasjoner av THC (sedimentprøver). I vannprøvene er de høyeste konsentrasjonene målt i de nederste prøvepunktene (sør i vassdraget), og spesielt under snøsmelting i april. Utslagene i sedimenter er funnet ved både øverste og nederste prøvetakingsstasjon, og de høyeste konsentrasjoner er funnet ved stasjonen lengst oppstrøms (nord i vassdraget). 1. Innledning Dette er ett av fem faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp til Gunnarsbybekken fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad, Rygge kommune. Følgende registreringer og arbeider er utført: Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken 1/17 Rambøll Sweco ANS Org

2 SMS Sandbukta Moss Såstad Kjemiske støtteparametere og bekkesediment Gunnarsbybekken Hydrologi Gunnarsbybekken og Evjeåa Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet Vannmengder Carlberg Dilling Foreliggende notat beskriver dagens tilstand i Gunnarsbybekken mht. fysisk-kjemiske støtteparametere (parametere for vurdering av økologisk tilstand) og prioriterte stoffer (parametere for vurdering av kjemisk tilstand). Tilstandsvurderingene er basert på 4 prøvetakingsrunder for vannkjemi og 1 prøvetakingsrunde for sedimenter, alle utført vinteren og våren Overvåkingsprogrammet for både vannkjemi og sedimenter har bestått av 3 ulike prøvetakingsstasjoner plassert nedover langs bekkestrengen. Notatet er utarbeidet av Miljørådgiver, Anette Heggøy, Sweco Norge Senior miljørådgiver, Jannike Gry B. Jensen, Sweco Norge 1.1 Målsetting Hensikten med de utførte undersøkelsene er å dokumentere tilstanden i resipienten før utbyggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad har oppstart. 2. Materialer og metode Det er gjennomført fire prøvetakingsrunder for analyse av vannkjemi i Gunnarsbybekken våren Disse ble utført 20. februar, 4. april, 9. mai og 5. juni Ved prøverunden 5. juni ble det også tatt ut prøver av sedimentene i bekken. Både vannprøver og sedimenter er prøvetatt ved tre ulike stasjoner i bekken (se Figur 1 og Figur 2). Kommentarer fra prøvetakingene er gitt under: 20.februar 2018: Litt snø/is, lav vannføring, klart vann. 4. april 2018: Snøsmelting/vårflom, diverse trær i vegetasjonsbeltet var felt, visuelt helt brunt vann, med flest partikler lengst ned (st.1). 9. mai 2018: Ingen nedbør, lav vannføring. Lite synlige partikler, men vannet var noe brunfarget. 5. juni 2018: Meget lav vannføring pga tørke. Klart vann, men noe brunfarget. Nederst rant bekken feil vei; bekken var dermed sjøpåvirket lengst ned. 2/17

3 SMS Sandbukta Moss Såstad Figur 1: Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST1 og ST2 ). Kart er hentet fra Kystverket (a3.kystverket.no). 3/17

4 SMS Sandbukta Moss Såstad Figur 2: Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST3). Kart er hentet fra Kystverket (a3.kystverket.no). 4/17

5 SMS Sandbukta Moss Såstad Prøvetaking av vann og sedimenter ble gjennomført iht standarder for prøvetaking i elver, NS-ISO :2017 og NS-ISO :2014. Vannprøvene ble tatt ut direkte fra bekken uten å forstyrre bunnsedimentene, og overført til egnet emballasje tilsendt fra akkreditert laboratorium (ALS). Sedimentprøvene ble tatt ut fra de øverste 5 cm av sedimentene, som blandprøver bestående av 5 (små) spadetak av finmasser på hver stasjon. Hver blandprøve ble tatt ut fra et ca. 2 m 2 stort areal rundt stasjonene for å få et representativt utvalg av sedimentene i området. Prøvene ble overført og oppbevart i egnet prøveemballasje tilsendt fra akkreditert laboratorium (ALS). Samtlige prøver ble oppbevart mørkt og kjølig frem til analyse. Analysene ble gjennomført av laboratoriet ALS som er akkreditert for de aktuelle analysene. 2.1 Vurdering av resultater Målte konsentrasjoner i vann- og sedimentprøver er vurdert etter grenseverdier for ferskvann slik de er angitt i Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013), og i Miljødirektoratets Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016). For flere av de analyserte parameterne er det ikke angitt grenseverdier hverken i Veileder 02:2013 eller Veileder M608. Enkelte av disse parameterne benyttes ofte hovedsaklig som vanntypekarakteriserede parametere. For å lettere vurdere de målte konsentrasjonene av disse parameterne er grenseverdier i en tidligere veileder for klassifisering av ferskvann; SFT veiledning TA1468 (Miljødirektoratet, tidl. SFT, 1997) benyttet til å klassifisere resultatene. Tabell 1 under oppsummerer hvilke veiledere som er benyttet i klassifiseringen. Tabell 1: Oversikt over veiledere som er benyttet til tilstandsklassifisering av vann- og sedimentprøver fra Gunnarsbybekken våren Parameter Veileder Referanse Total fosfor (TotP), Total nitrogen (TotN), Veileder 02:2013, rev 2015 (elvetype 11) Ammonium (NH4-N), ph Veileder 02:2013, rev 2015 (elvetype 6) Miljøgifter (tungmetaller og organiske miljøgifter) Suspendert stoff (SS), total organisk karbon (TOC), jern, mangan Øvrige parametere: Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013 Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013 Veileder M608 Miljødirektoratet, 2016 Veileder 97:04 Ingen Miljødirektoratet, tidl. SFT, /17

6 SMS Sandbukta Moss Såstad Parameter Veileder Referanse øvrige metaller (Al, Ba, Co,Mo, Si, Sr, V), hovedioner, ledningsevne, nitrat, nitritt, KOF Samtlige av veilederne nevnt i Tabell 1 benytter et klassifiseringssystem delt inn i 5 ulike tilstandsklasser. Disse er oppsummert under Figur 3. Klasse I - Svært god tilstand Klasse II God tilstand Klasse III - Moderat tilstand Figur 3 klassifiseringssystem med klasser, tilstand og fargekoder Klasse IV - Dårlig tilstand Klasse V - Svært dårlig tilstand I henhold til gjeldende klassifiseringssystem, skal en samlet vurdering av økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst bestemmes ved å beregne EQR-verdier (Ecological Quality Ratio) for hver analyserte parameter og deretter kombinere disse etter bestemte metoder. Hovedprinsippet for tilstandsbestemmelsen er basert på et verste styrer prinsipp, der kvalitetselementet som gir den dårligste tilstandsklassen i resipienten avgjør hvilken tilstandsklasse som blir satt (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013). Eksempelvis vil en vannforekomst som har god tilstand mht forsuring, men dårlig tilstand mht eutrofiering, klassifiseres til dårlig tilstand. Det er valgt å kun presentere de innhentede analyseresultatene som konsentrasjoner uten å beregne EQR-verdier for hver parameter. Det er derfor heller ikke gitt noen samlet tilstandsvurdering av resipienten i denne omgang. En gjennomgang av de målte konsentrasjoner for hver enkelt parameter er vurdert som tilstrekkelig for å kunne trekke de konklusjoner som er nødvendige til utslippssøknaden for anleggsarbeidene. 3. Resultater Analyseresultatene fra undersøkelsene er oppsummert i Tabell 2 til Tabell 9 under, og er inndelt etter kvalitetselementer; næringssalter, forsuringsparametere og miljøgifter (prioriterte og vannregionspesifikke stoffer). Fullstendige analyseresultater fra undersøkelsene er gitt i vedlegg 1 og 2 til notatet. 3.1 Vannprøver Vanntype Gunnarsbybekken tilhører vannforekomst R Kystbekker Råde og Rygge og er registrert som vanntype 8 (middels, moderat kalkrik, humøs) (Vann-nett.no). Tabell 2 viser målte konsentrasjoner av organisk stoff (total organisk karbon (TOC), kjemisk oksygenforbruk (KOF)), suspendert stoff (SS), kalsium, ledningsevne, jern og mangan. Mange av disse parameterne benyttes ofte hovedsaklig som vanntypekarakteriserende parametere. Som det framgår av resultatene har Gunnarsbybekken et høyt innhold av både 6/17

7 SMS Sandbukta Moss Såstad organisk stoff, suspendert stoff og kalsium. De høye kalsium og TOC-konsentrasjonene indikerer at Gunnarbybekken kan karakteriseres som en kalkrik (Ca>20 mg/l) og humøs (TOC 5-15 mg/l) vannforekomst. Fra løsmassekart fra NGU (ngu.no), fremkommer det at løsmassene i bekkens nedslagsfelt i stor grad består av marine avsetninger, noe som ofte betyr at vannforekomsten kan være betydelig påvirket av erosjon av leirholdige masser. NIVA har i en tidligere rapport karakterisert vannforekomsten som leirpåvirket, med en leirdekninsgrad i nedslagsfeltet på ca % (NIVA, 2011). Med bakgrunn i dette er klassegrenser for vanntype 11 (leirvassdrag) benyttet i vurderingene av analyseresultater i de følgende kapitler. For parametere som det ikke er angitt klassegrenser for for elvetype 11, er det benyttet klassegrenser for vanntype 6 (kalkfattig, humøs) 1. Som det fremgår av Tabell 2 under, er det også relativt høye konsentrasjoner av jern i vannforekomsten. Veileder 02:2013-revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013) påpeker at vannforekomsten med naturlig høye konsentrasjoner av metaller (f.eks jernutfellinger) må defineres som egen vanntype ved videreutvikling av klassifiseringssystemet. Tabell 2: Analyseresultater for organisk stoff og partikler, jern, mangan, kalsium Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Veileder 97:04 (Miljødirektoratet, tidl. SFT, 1997). Resultatene er gjennomsnittet av fire prøver. Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU* (%) Totalt organisk karbon (TOC) mg/l Kalsium mg/l ** Kjemisk oksygen forbruk, dikromat (KOF-Cr) mg C/l Suspendert stoff (SS) mg/l Ledningsevne ms/m Jern (Fe) Mangan (Mn) ** *MU måleusikkerhet, ** Se analyserapport i vedlegg 2 Suspendert stoff I henhold til Veileder 02:2013-revidert 2015, er leirpåvirkede vassdrag definert som vannforekomster med konsentrasjoner av suspendert tørrstoff over 10 mg/l (medianverdi). Analyseresultatene fra Gunnarsbybekken viser en gjennomsnittlig konsentrasjon av suspendert stoff fra 11 mg/l ved den øverste prøvetakingsstasjonen (ST3) til 108 mg/l ved den nederste (ST1). Medianverdien av prøvene er imidlertid varierende fra 1 til 11mg/l 2. Det store spranget mellom gjennomsnittsverdier og medianverdi skyldes store variasjoner i målte konsentrasjoner mellom prøverundene. Ved tre av fire prøverunder ligger konsentrasjonene like rundt analysenes kvantifiseringsgrense, mens én av prøverundene (4.4.18) viser høye konsentrasjoner ( mg/l). Denne prøverunden sammenfalt med 1 Den nærmeste alternative elvetypen er elvetype 10 eller 8, men siden det heller ikke angis grenseverdier for ph for disse vanntypene, blir nærmeste vanntype elvetype 6. 2 Ved denne regnemetoden havner ST3 øverst i vassdraget med den høyeste konsentrasjonen, da flere av prøvene viser konsentrasjoner overskridende analysens kvantifiseringsgrense. 7/17

8 SMS Sandbukta Moss Såstad snøsmelting i vassdraget. De øvrige prøverundene ble gjennomført ved tørt vær og lav vannstand i bekken Næringssalter Tabell 3 viser målte konsentrasjoner av næringssalter i Gunnarsbybekken våren Tabell 3: Analyseresultater for næringssalter, Gunnarsbybekken våren Resultatene er gjennomsnittet av fire prøver. Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Veileder 02:2013, revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013). Det bemerkes at klassegrenser for ammonium først er gjeldende ved ph>8 og temp >25 C. ph var ved samtlige prøverunder <8, og temperatur <25 grader Celsius. Det er ikke angitt grenseverdier for nitrat og nitritt i Veileder 02:2013 revidert Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) Total fosfor * Total nitrogen Ammonium** Nitrat mg/l ,7 Ikke oppgitt Nitritt*** mg/l 0,35 0,19 0,03 15 Nitrat + nitritt -N mg/l ,6 20 * Veileder 02:2013, revidert 2015, angir kun grenseverdi mellom god og moderat tilstand og angir ikke grenseverdier for dårligere tilstandsklasser. ** Oppgitt konsentrasjon tilsvarer 90-persentilen av konsentrasjonen målt i prøvene. NB! To av 4 prøver er i analyserapportene i vedlegg 2 oppgitt som ammonium-n. Dette er omregnet til NH4 + i vedlegg 1 og tabellen over. *** Det er kun analysert for nitritt ved ett av prøveuttakene; Total fosfor Konsentrasjonene av fosfor er vurdert etter klassegrenser for leirvassdrag, med leirdekningsgrad > 40%. Veileder 02:2013, revidert 2015 angir kun grenseverdi for grense mellom god og moderat tilstand (60 ). Alle konsentrasjoner som overskrider denne grenseverdien er angitt med gul bakgrunnsfarge (moderat tilstand), og alle under grenseverdi med grønn bakgrunn (god tilstand). For vanntyper av samme type som Gunnarsbybekken (kalkrik, humøs), men som ikke kan karakteriseres som leirvassdrag har følgende grenseverdier for total fosfor: M/D: 58, D/SD: 98. Konsentrasjonene som er målt i Gunnarsbybekken overskrider den høyeste av disse grenseverdien ved både ST2 og ST3. Ved både ST2 og ST3 er det store variasjoner i målte konsentrasjoner fra gang til gang (STDAV = mg/l). Ved begge prøvepunkter er det målt høye konsentrasjoner ved prøverunden , samme dag som det også var målt høye konsentrasjoner av suspendert stoff i prøvene. Prøvene fra ST viste også høye fosforkonsentrasjoner, mens konsentrasjonene av suspendert stoff var denne gangen lave. De målte konsentrasjonene ved ST1 var mer stabile (STDAV=15 ). Nitrogenforbindelser De målte konsentrasjonene av nitrogenforbindelser i Gunnarsbybekken våren 2018 viser at bekken er betydelig påvirket av nitrogentilførsler. Konsentrasjonene av total nitrogen tilsvarer svært dårlig tilstand ved samtlige prøvepunkt, og konsentrasjonene øker nedover i vassdraget. 8/17

9 SMS Sandbukta Moss Såstad Konsentrasjonene av nitrogen som nitrat utgjør en betydelig andel av total nitrogen i prøvene spesielt ved de to nederste stasjonene (>70% i de fleste prøver). Nitrogen som ammonium utgjør 0,2-31 % av total nitrogen i prøvene. De høyeste prosentandelene ammonium (og også konsentrasjonene) er funnet i prøvene fra , da det også var høye konsentrasjoner av total fosfor og suspendert stoff i prøvene. En motsatt tendens er funnet mht nitrat. Innholdet av ammonium i vann er ofte svært lavt (<50 ), da NH 4 dels absorberes i jorden og dels hurtig oksideres til nitrat når det er oksygen til stede. Husdyrgjødsel, kunstgjødsel og kloakkvann inneholder ofte høyere konsentrasjoner av ammonium (fhi.no). Denne typen påvirkning kan være en årsak til de høyere konsentrasjonene målt i Gunnarsbybekken ved prøverunden i april. I Tabell 3 under er konsentrasjonene av ammonium sammenlignet med grenseverdier for ammonium gitt i veileder 02:2013-rev 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013). Det gjøres oppmerksom på at grenseverdiene kun er gjeldende ved ph>8 og temperaturer overskridende 25 C. ph var ved samtlige prøverunder <8, og temperatur <25 grader Celsius. Forsuringsparametere Tabell 4 viser målte ph-verdier i Gunnarsbybekken våren Tilstanden mhp ph var svært god ved samtlige prøvepunkter og prøverunder, og varierte mellom en ph på 6,6 og 8. Tabell 4: Analyseresultater for forsuringsparametere, Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Veileder 02:2013, revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013). Resultatene er gjennomsnittet av fire prøver. Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU ph ph 7,5 7,5 7,1 0,2 ph-enheter Miljøgifter Tabell 5 og Tabell 6 viser målte konsentrasjoner av miljøgifter i Gunnarsbybekken våren Tabell 5 viser resultatene av de vannregionspesfikke stoffene (nasjonalt prioriterte stoffer i vanndirektivet). Disse inngår ikke i listen over stoffer som benyttes i fastsettelsen av kjemisk tilstand i en vannforekomst, men skal i stedet inngå som en del av den økologiske tilstandsklassifiseringen av en vannforekomst. Stoffene som er presentert i Tabell 6 inngår i listen over EUs prioriterte stoffer, og er stoffer som iht vannforskriften inngår i klassifiseringen av en vannforekomst kjemiske tilstand. Som det fremkommer av Tabell 5 og Tabell 6 er det funnet konsentrasjoner av følgende stoffer overskridende grenseverdi for god tilstand: arsen (ST1), krom, sink og kobber (samtlige prøvepunkt). I tillegg er det påvist konsentrasjoner av PAH-forbindelsene pyren (ST1) og fluoranten (ST1 og ST2). Samtlige utslag for PAH-forbindelsene er funnet i prøvene fra I de øvrige prøvene er det ikke påvist PAH. Også for arsen er den høyeste konsentrasjonen målt i prøvene fra /17

10 SMS Sandbukta Moss Såstad For kobber, sink og krom tilsvarer samtlige målte konsentrasjoner hhv moderat, moderat og dårlig tilstand. For krom er også prøven fra den høyeste ved samtlige prøvepunkt. Det bemerkes at for disse stoffene er nedre klassegrense for moderat (kobber og sink) og dårlig (krom) tilstand den samme som nedre klassegrense for god tilstand. Det vil si at så snart konsentrasjonene overskrider øvre grense for svært god tilstand, blir konsentrasjonene klassifisert til moderat tilstand for kobber og sink, og dårlig tilstand for krom. For kobber er denne grensen satt til 0,3, for sink er den 1,5 og for krom 0,1. Tabell 5: Analyseresultater for miljøgifter, vannregionspesifikke stoffer, i Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Miljødirektoratets Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016). Resultatene er gjennomsnittet av fire prøver. Gruppe Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) Arsen (As) 0,54 0,41 0,33 Metaller Krom (Cr)* 0,84 0,63 0,82 Kobber (Cu)* 4,09 2,73 2,80 ** Sink (Zn)* 10 9,9 5,3 Acenaftylen <0.010 <0.010 < Acenaften* <0.010 <0.010 < Fluoren <0.010 <0.010 < PAH Fenantren <0.020 <0.020 < Pyren* 0,0065 <0.010 < Benso(a)antracen <0.010 <0.010 < Krysen* <0.010 <0.010 < Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 < * Én eller flere klassegrenser er identiske for parameteren. ** Se analyserapporter i vedlegg 2 10/17

11 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell 6: Analyseresultater for miljøgifter, prioriterte stoffer, i Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Miljødirektoratets Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016). Resultatene er gjennomsnittet av fire prøver. Gruppe Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) Kadmium (Cd) 0,04 0,04 0,03 Metaller Kvikksølv (Hg) 0,0045 0,0040 0,0025 ** Nikkel (Ni) 2,7 2,5 3,3 Bly (Pb) 0,43 0,29 0,31 Naftalen <0.030 <0.030 < Antracen* <0.010 <0.010 < Fluoranten 0,0068 0,0065 < Benso(b)fluoranten* <0.010 <0.010 < PAH Benso(k)fluoranten* <0.010 <0.010 < Benso(a)pyren <0.010 <0.010 < Benso(ghi)perylen* <0.010 <0.010 < Indeno(123cd)pyren* <0.010 <0.010 < Sum PAH16 0,02 0,01 n.d. 30 Sum PAH16 carcinogene n.d. n.d. n.d. 30 * Én eller flere klassegrenser er identiske for parameteren. n.d: ikke detektert (not detected) ** Se analyserapporter i vedlegg Sedimenter Tabell 7 og Tabell 8 viser målte konsentrasjoner av miljøgifter i sedimenter fra Gunnarsbybekken våren Tabell 7 viser resultatene av de vannregionspesfikke stoffene (nasjonalt prioriterte stoffer i vanndirektivet). Stoffene som er presentert i Tabell 8 inngår i listen over EUs prioriterte stoffer, og er stoffer som iht vannforskriften inngår i klassifiseringen av en vannforekomsts kjemiske tilstand. Metaller Som det fremkommer av Tabell 7 og Tabell 8 tilsvarer metallkonsentrasjonene i sedimentene svært god tilstand ved samtlige prøvepunkter, med unntak av kadmium som er funnet med konsentrasjoner tilsvarende god tilstand ved ST1. PAH Analysene av PAH-forbindelser viser forhøyede konsentrasjoner tilsvarende moderat tilstand av forbindelsene krysen og fluroanten. For begge disse forbindelsene gjelder at tilstanden settes til moderat tilstand når konsentrasjonene overskrider grenseverdi for svært god tilstand. Øvre grense for svært god tilstand er satt til 4,4 µg/kg TS for krysen og 8 µg/kg TS for fluoranten. For begge stoffer ligger konsentrasjonene relativt nær nedre grenseverdi for den angitte tilstandsklassen, men selv når måleusikkerheten trekkes fra, ligger konsentrasjonen innenfor den angitt tilstandsklassen. Det er også funnet konsentrasjoner av pyren i sedimentene tilsvarende tilstandsklasse 2 (god tilstand). 11/17

12 SMS Sandbukta Moss Såstad Resultatene fra sedimentprøvene viser dermed noen sammenfallende resultater med vannkjemiprøvene ved at både pyren og fluoranten som ble påvist i vannprøvene, også gjenfinnes i bekkens sedimenter ved to stasjoner. Det bemerkes imidlertid at utslagene som er funnet for sedimenter er funnet både ved den øverste og den nederste stasjonen, men ikke ved ST2. Dette i motsetning til vannprøvene som bare har gitt utslag ved de nederste prøvetakingsstasjonene. Årsaken til dette er ukjent. PCB Det er ikke påvist PCB over kvantifiseringsgrensen for analysene ved noen av prøvepunktene. Tabell 7: Analyseresultater for miljøgifter i sedimenter, vannregionspesifikke stoffer, i Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Miljødirektoratets Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016). Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) Metaller Arsen (As) mg/kg TS 3,5 2,9 1,7 30 Krom (Cr)* mg/kg TS Kopper (Cu)* mg/kg TS 16 7, Sink (Zn) mg/kg TS PAH Pyren µg/kg TS 11 < Benso(a)antracen µg/kg TS <10 <10 <10 40 Krysen* µg/kg TS 11 < Dibenso(ah)antracen µg/kg TS <10 <10 <10 40 PCB PCB7 µg/kg TS n.d. n.d n.d 20 Tabell 8: Analyseresultater for miljøgifter i sedimenter, prioriterte stoffer, i Gunnarsbybekken våren Analyseresultatene er tilstandsklassifisert etter grenseverdier angitt i Miljødirektoratets Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016). Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) Metaller Kadmium (Cd) mg/kg TS 0,31 <0.02 0,15 20 Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 0,02 <0.01 0,01 14 Nikkel (Ni) mg/kg TS Bly (Pb) mg/kg TS ,0 20 PAH Fluoranten* µg/kg TS 15 < Benso(b)fluoranten* µg/kg TS <10 < Benso(k)fluoranten* µg/kg TS <10 <10 <10 40 Benso(a)pyren µg/kg TS <10 <10 <10 40 Benso(ghi)perylen* µg/kg TS <10 <10 <10 40 Indeno(123cd)pyren* µg/kg TS <10 <10 <10 40 Sum PAH16 µg/kg TS 37 n.d /17

13 SMS Sandbukta Moss Såstad THC og BTEX Tabell 9 presenterer målte konsentrasjoner av THC og BTEX i sedimentene fra Gunnarsbybekken. Hverken BTEX eller THC inngår i listene over prioriterte eller vannregionspesifikke stoffer. Det er dermed heller ikke angitt grenseverdier i vannforskriften eller i Veileder M608 (Miljødirektoratet, 2016) for disse stoffene. Til vurderingene av disse resultatene er det derfor benyttet normverdier for forurenset grunn som sammenligningsgrunnlag for disse parameterne. Disse grenseverdiene er også benyttet som akseptverdier for masser som ønskes benyttet til tildekkingsformål for forurenset sjøbunn (Miljødirektoratet, 2017). Som det fremgår av Tabell 9 viser resultatene for BTEX ett utslag for xylener (0,04 mg/kg TS) ved ST3. Normverdi for xylener for forurenset grunn er satt til 0,2 mg/kg TS (Miljødirektoratet, 2017). Utover dette er det ikke påvist BTEX over over kvantifiseringsgrensen for analysene ved noen av prøvepunktene. For THC er det utslag på de tyngre gruppene av oljeforbindelser, med utslag i gruppene C16-C40. Ved ST1 og ST2 er det påvist olje i fraksjonen C16-C35 (15 mg/kg TS begge steder), mens det ved ST3 er påvist olje både i fraksjonen C16-C35 (170 mg/kg TS) og i fraksjonen C35-C40 (43 mg/kg TS). Normverdi for fraksjonen C12-C35 for forurenset grunn er satt til 100 mg/kg TS (Miljødirektoratet, 2017). Konsentrasjonene ved ST3 overskrider denne normverdien og tilsvarer tilstandsklasse 2 (god tilstand) for forurenset grunn. Tabell 9: Analyseresultater for THC og BTEX i sedimenter i Gunnarsbybekken våren Parameter Enhet ST1 ST2 ST3 MU (%) BTEX Benzen mg/kg TS <0.010 <0.010 < Toluen mg/kg TS <0.040 <0.040 < Etylbensen mg/kg TS <0.040 <0.040 < Xylener mg/kg TS <0.040 < ,04 30 Sum BTEX mg/kg TS n.d. n.d. 0,04 30 THC Fraksjon >C5-C6 mg/kg TS <2.5 <2.5 < Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS <7.0 <7.0 < Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10 <10 <10 30 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS <10 <10 <10 30 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS <10 <10 <10 30 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS <25 < Sum >C12-C35 mg/kg TS Sum >C10-C40 mg/kg TS /17

14 SMS Sandbukta Moss Såstad 4. Vurdering Vannprøvene fra Gunnarsbybekken tyder på at bekken er av en kalkrik og humøs vanntype. Målt ph tilsier svært god tilstand med hensyn til forsuring. Tidligere undersøkelser (NIVA, 2011) har karakterisert Gunnarsbybekken som en leirpåvirket vannforekomst. Resultatene fra undersøkelsene vi har utført våren 2018 viser at konsentrasjonene av suspendert stoff (SS) i bekken er svært varierende med konsentrasjoner fra <2 mg/l til 430 mg/l. Samtlige høye målinger er gjort ved prøvetakingen (snøsmelting), mens det ved de øvrige prøverunder er funnet lave konsentrasjoner av SS i bekken. Dette tyder på at værforhold og avrenning har stor betydning for bekkens vannkvalitet fra dag til dag. Resultatene av vannprøvene fra Gunnarsbybekken viser at bekken i hovedsak er betydelig påvirket av næringsstoffer, med høye konsentrasjoner spesielt av nitrogen ved samtlige prøverunder og prøvepunkter. Konsentrasjonene øker nedover i vassdraget. Konsentrasjonene av fosfor er også høye, og overskrider grenseverdi for god tilstand ved to av tre punkter. I motsetning til nitrogenkonsentrasjonene er de høyeste konsentrasjonene av fosfor målt i de to prøvetakingsstasjonene som var plassert lengst oppstrøms i vassdraget. Det er en viss tendens til at fosforkonsentrasjoner varierer med konsentrasjoner av suspendert stoff i vassdraget og de høyeste konsentrasjonene er ved samtlige prøvepunkt målt i vannprøver prøvetatt da det var snøsmelting og høyere vannstand i bekken enn ved de øvrige prøverundene. Analysene av miljøgifter i vann og sediment viser ved samtlige prøvepunkt noe forhøyede konsentrasjoner av krom, kobber og sink i vannprøvene. Ved ST1 er det også funnet konsentrasjoner av arsen tilsvarende moderat tilstand. Sedimentprøvene viser imidlertid svært god eller god tilstand mht samtlige analyserte metaller. For organiske miljøgifter er det noen utslag for enkelte PAH-forbindelser både i vannprøver og sedimenter (moderat tilstand). Utslagene for PAH i sedimentene er funnet både i øverste og nederste prøvestasjon. For vannprøvene er disse utslagene påvist i prøvene fra den ved de nederste prøvetakingsstasjonene. Dette sammenfalt med høye konsentrasjoner av suspendert stoff i bekken og er trolig et resultat av høyere utvasking av partikler og potensiell forurensende avrenning til bekken denne dagen. Sedimentprøvene viser også utslag for tyngre hydrokarboner (THC C16-C40), ved samtlige prøvestasjoner. De høyeste konsentrasjonene er funnet ved ST3, den øverste av de tre prøvestasjonene. Her er det også ett utslag for lettere hydrokarboner (xylener). Konsentrasjonene for THC C16-C35 ved ST3 tilsvarer tilstandsklasse (tkl) 2 for forurenset grunn, mens konsentrasjnene av xylener ligger under normverdi for forurenset grunn (tkl 1). Ved de øvrige stasjoner er THC-konsentrasjonene lavere enn normverdi. 14/17

15 SMS Sandbukta Moss Såstad 5. Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02: revidert Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften. Veileder 02:2009. Versjon 1.5, Folkehelseinstituttet, FHI. Kjemisk og fysisk vannkvalitet. Hentet fra Kystverket. Kystinfo. Hentet fra Miljødirektoratet, tidl. SFT, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04, TA 1468/1997 Miljødirektoratet Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.veileder M608/2016 Miljødirektoratet Testprogram for tildekkingsmasser. Forurenset sjøbunn (oppdatert pr.august 2017). Veileder M411/2015 NGU. Nasjonal løsmassedatabase. Hentet fra NIVA Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet. L.NR Standard Norge Vannundersøkelse. Prøvetaking Del 12: Veiledning i prøvetaking av bunnsedimenter fra elver, innsjøer og estuarine områder. NS-ISO :2017. Standard Norge Vannundersøkelse. Prøvetaking- Del 6: Veiledning i prøvetaking fra elver og bekker. NS-ISO : /17

16 SMS Sandbukta Moss Såstad Vedlegg 1 16/17

17 Parametere PrøveID ST1 Bekk ST1 Bekk ST1 Bekk ST1 Bekk ST2 Bekk ST2 Bekk ST2 Bekk ST2 Bekk Dato Gjennomsnitt 90-persentil Gjennomsnitt 90-persentil Gruppe Parameter Enhet Nitrat (NO3) mg/l 14 2, , Nitritt (NO2) mg/l 0,35 0,35 0,19 0,19 Nitrat (NO3)+ nitritt (NO2) mg/l Næringsstofforhold Fri ammoniakk (NH3) Ammonium (HN4+NH3) < Total fosfor (Tot-P)** Total nitrogen (Tot-N) Organisk materiale Totalt organisk karbon (TOC) mg C/l Kjemisk oksygen forbruk, dikromat (KOF-Cr) mg C/l Partikler Suspendert stoff (SS) mg/l <2 430 <2 <2 108 < ,00 <2 54 Forsuringstilstand ph (ikke anadrom vf) ph 7,5 6,9 8,0 7,7 7,5 7,6 7,0 7,9 7,7 7,5 Saltholdighet Ledningsevne ms/m 47 8, , Temperaturforhold Temperatur grader Celsius Kalsium (Ca) mg/l 29 5, , Kalium (K) mg/l <8 5,0 6,2 11 7,3 5,0 4,3 6,0 13 7,0 Magnesium (Mg) mg/l 7,3 1,5 8,1 9,3 6,6 6,7 1,3 7,7 10 6,5 Hovedioner Natrium (Na) mg/l 47 5, , Fluorid (F-) mg/l 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Klorid (Cl-) mg/l Sulfat (SO4) mg/l 27 3, , Jern (Fe) Aluminium (Al) Arsen (As) <0.5 0,65 0,46 0,49 0,54 0,34 0,47 0,41 0,40 0,41 Barium (Ba) 26,80 16,40 28,80 41,70 28,43 31,00 13,90 32,10 54,80 32,95 Kadmium (Cd) 0,03 0,04 0,03 0,07 0,04 0,02 0,03 0,03 0,08 0,04 Kobolt (Co) 0,38 0,32 0,18 0,23 0,28 0,21 0,23 0,18 0,20 0,20 Krom (Cr)* 0,80 1,74 0,45 0,37 0,84 0,45 1,29 0,43 0,37 0,63 Kopper (Cu)* 7,02 3,18 2,62 3,53 4,09 2,18 2,75 2,56 3,44 2,73 Metaller Kvikksølv (Hg) 0,0040 0,0090 0,0028 0,0023 0,0045 0,0032 0,0082 0,0026 0,0023 0,0040 Mangan (Mn) ,3 20 Molybden (Mo) 1,0 1,1 1,2 1,3 1,2 0,64 0,74 0,80 0,79 0,74 Nikkel (Ni) 2,9 2,1 3,1 2,8 2,7 2,8 1,8 2,9 2,7 2,5 Bly (Pb) 0,46 0,84 0,18 0,25 0,43 0,17 0,62 0,19 0,16 0,29 Silisium (Si) mg/l 5,3 3,7 4,7 5,2 4,7 5,7 2,7 5,4 5,6 4,8 Strontium (Sr) Sink (Zn)* 15 6, ,3 9,9 Vanadium (V) 0,82 3,6 2,2 0,71 2,6 1,7 Naftalen <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 Antracen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten < ,012 <0.010 < ,0068 < ,0110 <0.010 < ,0065 Pyren* < ,011 <0.010 < ,0065 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 PAH Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Sum PAH16 n.d. 0,02 n.d. n.d. 0,02 n.d. 0,01 n.d. n.d. 0,01 Sum PAH16 carcinogene n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. * Én eller flere klassegrenser er identiske for parameteren. ** Veileder gir kun grenseverdi mellom god og moderat tilstand. Det er ikke angitt grenseverdier for lavere eller høyere tilstandsklasser.

18 Parametere PrøveID Dato Gruppe Parameter Enhet Nitrat (NO3) mg/l Nitritt (NO2) mg/l Nitrat (NO3)+ nitritt (NO2) mg/l Næringsstofforhold Fri ammoniakk (NH3) Ammonium (HN4+NH3) Total fosfor (Tot-P)** Total nitrogen (Tot-N) Organisk materiale Totalt organisk karbon (TOC) mg C/l Kjemisk oksygen forbruk, dikromat (KOF-Cr) mg C/l Partikler Suspendert stoff (SS) mg/l Forsuringstilstand ph (ikke anadrom vf) ph Saltholdighet Ledningsevne ms/m Temperaturforhold Temperatur grader Celsius Kalsium (Ca) mg/l Kalium (K) mg/l Magnesium (Mg) mg/l Hovedioner Natrium (Na) mg/l Fluorid (F-) mg/l Klorid (Cl-) mg/l Sulfat (SO4) mg/l Jern (Fe) Aluminium (Al) Arsen (As) Barium (Ba) Kadmium (Cd) Kobolt (Co) Krom (Cr)* Kopper (Cu)* Metaller Kvikksølv (Hg) Mangan (Mn) Molybden (Mo) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Silisium (Si) mg/l Strontium (Sr) Sink (Zn)* Vanadium (V) Naftalen Acenaftylen Acenaften* Fluoren Fenantren Antracen* Fluoranten Pyren* PAH Benso(a)antracen Krysen* Benso(b)fluoranten* Benso(k)fluoranten* Benso(a)pyren Dibenso(ah)antracen Benso(ghi)perylen* Indeno(123cd)pyren* Sum PAH16 Sum PAH16 carcinogene * Én eller flere klassegrenser er identiske for parameteren. ** Veileder gir kun grenseverdi mellom god og moderat tilstand. Det er ikke angitt grenseverdier ST3Bekk ST3Bekk ST3Bekk ST3Bekk Gjennomsnitt 90-persentil 6,9 2,2 6,6 7,0 5,7 0,03 0,03 1,6 1, <2 37 3,00 3, ,3 6,6 7,1 7,4 7,1 51 8, , ,3 3,4 4,5 6,5 4,9 8,6 1,2 7,4 11 7, ,3 0,2 0,3 0,3 0, , ,25 0,39 0,33 0,37 0,33 39,90 18,90 31,40 37,90 32,03 0,02 0,03 0,04 0,04 0,03 0,19 0,26 0,36 0,28 0,27 0,43 1,71 0,69 0,44 0,82 1,71 3,17 2,99 3,32 2,80 0,0010 0,0057 0,0025 0,0010 0, ,82 0,67 1,0 1,7 1,0 2,3 2,3 3,6 5,1 3,3 0,13 0,65 0,29 0,18 0,31 6,7 3,7 7,4 9,5 6, ,4 6,3 5,3 0,55 3,3 1,9 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.

19 Parametere PrøveID ST1 Sediment ST2 Sediment ST3 Sediment Dato Gruppe Parameter Enhet Arsen (As) mg/kg TS 3,50 2,90 1,70 Kadmium (Cd) mg/kg TS 0,31 <0.02 0,15 Krom (Cr)* mg/kg TS Metaller Kopper (Cu)* mg/kg TS 16 7,3 13 Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 0,02 <0.01 0,01 Nikkel (Ni) mg/kg TS Bly (Pb) mg/kg TS ,0 Sink (Zn) mg/kg TS PCB 28 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB 52 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB 101 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB PCB 118 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB 138 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB 153 µg/kg TS <1 <1 <1 PCB 180 µg/kg TS <1 <1 <1 Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. n.d. n.d. Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS <10 <10 <10 Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 Fluoranten* µg/kg TS 15 <10 23 Pyren µg/kg TS 11 <10 18 PAH Benso(a)antracen µg/kg TS <10 <10 <10 Krysen* µg/kg TS 11 <10 15 Benso(b)fluoranten* µg/kg TS <10 <10 11 Benso(k)fluoranten* µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(a)pyren µg/kg TS <10 <10 <10 Dibenso(ah)antracen µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen* µg/kg TS <10 <10 <10 Indeno(123cd)pyren* µg/kg TS <10 <10 <10 Sum PAH16 µg/kg TS 37 n.d 67 Sum PAH16 carcinogene µg/kg TS 0,00 0,00 0,00 Benzen mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 Toluen mg/kg TS <0.040 <0.040 <0.040 BTEX Etylbensen mg/kg TS <0.040 <0.040 <0.040 Xylener mg/kg TS <0.040 < ,04 Sum BTEX mg/kg TS n.d. n.d. 0,04 Kopper (Cu)* mg/kg TS <2.5 <2.5 <2.5 Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS <7.0 <7.0 <7.0 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10 <10 <10 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS <10 <10 <10 THC Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS <10 <10 <10 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS <25 <25 43 Sum >C12-C35 mg/kg TS Sum >C10-C40 mg/kg TS

20 SMS Sandbukta Moss Såstad Vedlegg 2 17/17

21 Side 1 (12) N JIMF4SF992 Mottatt dato Sweco Norge Utstedt Sondre Andre Ski Prosjekt IC Moss Bestnr Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen Norway Analyse av vann Deres prøvenavn ST1 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Ca (Kalsium) a ulev mg/l 1 R RATE Fe (Jern) a ulev mg/l 1 R RATE K (Kalium) a ulev <8 mg/l 1 R RATE Mg (Magnesium) a ulev mg/l 1 R RATE Na (Natrium) a ulev mg/l 1 R RATE Al (Aluminium) a ulev H RATE As (Arsen) a ulev <0.5 1 H RATE Ba (Barium) a ulev H RATE Cd (Kadmium) a ulev H RATE Co (Kobolt) a ulev H RATE Cr (Krom) a ulev H RATE Cu (Kopper) a ulev H RATE Hg (Kvikksølv) a ulev F RATE Mn (Mangan) a ulev H RATE Mo (Molybden) a ulev H RATE Ni (Nikkel) a ulev H RATE P (Fosfor) a ulev H RATE Pb (Bly) a ulev H RATE Si (Silisium) a ulev mg/l 1 R RATE Sr (Strontium) a ulev R RATE Zn (Sink) a ulev H RATE V (Vanadium) a ulev H RATE Suspendert stoff a <2 mg/l 2 1 NADO Analysedato (SS) a Dato 2 1 NADO Temperatur v/ph-måling 21 C 3 1 MAMU ph a MAMU Analysedato (ph) a Dato 3 1 MAMU Ledningsevne (konduktivitet) a 46.8 ms/m 4 1 MAMU Analysedato (Ledningsevne) a Dato 4 1 MAMU Total fosfor (Tot-P) a mg/l 5 1 HABO av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

22 Side 2 (12) N JIMF4SF992 Deres prøvenavn ST1 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Totalt organisk karbon (TOC) a 21 mg/l 6 1 HABO KOF-Cr a ulev 15 6 mg/l 7 2 RATE N-total a ulev mg/l 8 2 RATE Fluorid (F-) a ulev mg/l 9 2 RATE Klorid (Cl-) a ulev mg/l 10 2 RATE Sulfat (SO4) a ulev 27 3 mg/l 11 2 RATE Nitrat (NO3) a ulev mg/l 12 2 RATE Ammonium-N + Ammoniakk-N a ulev mg/l 13 2 RATE Naftalen a ulev < HABO Acenaftylen a ulev < HABO Acenaften a ulev < HABO Fluoren a ulev < HABO Fenantren a ulev < HABO Antracen a ulev < HABO Fluoranten a ulev < HABO Pyren a ulev < HABO Benso(a)antracen^ a ulev < HABO Krysen^ a ulev < HABO Benso(b)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(k)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(a)pyren^ a ulev < HABO Dibenso(ah)antracen^ a ulev < HABO Benso(ghi)perylen a ulev < HABO Indeno(123cd)pyren^ a ulev < HABO Sum PAH-16 n.d HABO Sum PAH carcinogene^ n.d HABO av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

23 Side 3 (12) N JIMF4SF992 Deres prøvenavn ST2 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Ca (Kalsium) a ulev mg/l 1 R RATE Fe (Jern) a ulev mg/l 1 R RATE K (Kalium) a ulev mg/l 1 R RATE Mg (Magnesium) a ulev mg/l 1 R RATE Na (Natrium) a ulev mg/l 1 R RATE Al (Aluminium) a ulev R RATE As (Arsen) a ulev H RATE Ba (Barium) a ulev R RATE Cd (Kadmium) a ulev H RATE Co (Kobolt) a ulev H RATE Cr (Krom) a ulev H RATE Cu (Kopper) a ulev H RATE Hg (Kvikksølv) a ulev F RATE Mn (Mangan) a ulev R RATE Mo (Molybden) a ulev H RATE Ni (Nikkel) a ulev H RATE P (Fosfor) a ulev H RATE Pb (Bly) a ulev H RATE Si (Silisium) a ulev mg/l 1 R RATE Sr (Strontium) a ulev R RATE Zn (Sink) a ulev R RATE V (Vanadium) a ulev H RATE Suspendert stoff a <2 mg/l 2 1 NADO Analysedato (SS) a Dato 2 1 NADO Temperatur v/ph-måling 22 C 3 1 MAMU ph a MAMU Analysedato (ph) a Dato 3 1 MAMU Ledningsevne (konduktivitet) a 44.7 ms/m 4 1 MAMU Analysedato (Ledningsevne) a Dato 4 1 MAMU Total fosfor (Tot-P) a mg/l 5 1 HABO Totalt organisk karbon (TOC) a 20 mg/l 6 1 HABO KOF-Cr a ulev 17 6 mg/l 7 2 RATE N-total a ulev mg/l 8 2 RATE Fluorid (F-) a ulev mg/l 9 2 RATE Klorid (Cl-) a ulev mg/l 10 2 RATE Sulfat (SO4) a ulev 21 3 mg/l 11 2 RATE Nitrat (NO3) a ulev mg/l 12 2 RATE Ammonium-N + Ammoniakk-N a ulev mg/l 13 2 RATE av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

24 Side 4 (12) N JIMF4SF992 Deres prøvenavn ST2 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Naftalen a ulev < HABO Acenaftylen a ulev < HABO Acenaften a ulev < HABO Fluoren a ulev < HABO Fenantren a ulev < HABO Antracen a ulev < HABO Fluoranten a ulev < HABO Pyren a ulev < HABO Benso(a)antracen^ a ulev < HABO Krysen^ a ulev < HABO Benso(b)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(k)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(a)pyren^ a ulev < HABO Dibenso(ah)antracen^ a ulev < HABO Benso(ghi)perylen a ulev < HABO Indeno(123cd)pyren^ a ulev < HABO Sum PAH-16 n.d HABO Sum PAH carcinogene^ n.d HABO av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

25 Side 5 (12) N JIMF4SF992 Deres prøvenavn ST3 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Ca (Kalsium) a ulev mg/l 1 R RATE Fe (Jern) a ulev mg/l 1 R RATE K (Kalium) a ulev mg/l 1 R RATE Mg (Magnesium) a ulev mg/l 1 R RATE Na (Natrium) a ulev mg/l 1 R RATE Al (Aluminium) a ulev R RATE As (Arsen) a ulev H RATE Ba (Barium) a ulev R RATE Cd (Kadmium) a ulev H RATE Co (Kobolt) a ulev H RATE Cr (Krom) a ulev H RATE Cu (Kopper) a ulev H RATE Hg (Kvikksølv) a ulev < F RATE Mn (Mangan) a ulev R RATE Mo (Molybden) a ulev H RATE Ni (Nikkel) a ulev H RATE P (Fosfor) a ulev H RATE Pb (Bly) a ulev H RATE Si (Silisium) a ulev mg/l 1 R RATE Sr (Strontium) a ulev R RATE Zn (Sink) a ulev H RATE V (Vanadium) a ulev H RATE Suspendert stoff a <2 mg/l 2 1 NADO Analysedato (SS) a Dato 2 1 NADO Temperatur v/ph-måling 23 C 3 1 MAMU ph a MAMU Analysedato (ph) a Dato 3 1 MAMU Ledningsevne (konduktivitet) a 51.2 ms/m 4 1 MAMU Analysedato (Ledningsevne) a Dato 4 1 MAMU Total fosfor (Tot-P) a mg/l 5 1 HABO Totalt organisk karbon (TOC) a 25 mg/l 6 1 HABO KOF-Cr a ulev 10 6 mg/l 7 2 RATE N-total a ulev mg/l 8 2 RATE Fluorid (F-) a ulev mg/l 9 2 RATE Klorid (Cl-) a ulev mg/l 10 2 RATE Sulfat (SO4) a ulev 28 3 mg/l 11 2 RATE Nitrat (NO3) a ulev mg/l 12 2 RATE Ammonium-N + Ammoniakk-N a ulev mg/l 13 2 RATE av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

26 Side 6 (12) N JIMF4SF992 Deres prøvenavn ST3 Elv/Bekk Prøvetatt Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Naftalen a ulev < HABO Acenaftylen a ulev < HABO Acenaften a ulev < HABO Fluoren a ulev < HABO Fenantren a ulev < HABO Antracen a ulev < HABO Fluoranten a ulev < HABO Pyren a ulev < HABO Benso(a)antracen^ a ulev < HABO Krysen^ a ulev < HABO Benso(b)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(k)fluoranten^ a ulev < HABO Benso(a)pyren^ a ulev < HABO Dibenso(ah)antracen^ a ulev < HABO Benso(ghi)perylen a ulev < HABO Indeno(123cd)pyren^ a ulev < HABO Sum PAH-16 n.d HABO Sum PAH carcinogene^ n.d HABO av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

27 Side 7 (12) N JIMF4SF992 "a" etter parameternavn indikerer at analysen er utført akkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS. "a ulev" etter parameternavn indikerer at analysen er utført akkreditert av underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «V-2» Metaller i rent vann/ferskvann Metode: Prøve forbehandling: Analyse med ICP-SFMS utføres i henhold til ISO ,2 (mod), samt EPAmetode (mod). Analyse med ICP-AES utføres i henhold til ISO (mod), samt EPA-metode (mod). Kvikksølv (Hg) analyseres med AFS og utføres i henhold til ISO Analyse av vann, uten oppslutning. Prøven blir surgjort med 1 ml salpetersyre per 100 ml prøve. Ved analyse av W blir ikke prøven surgjort før analyse. eringsgrenser: Al, Aluminium 0.2 As, Arsen 0.05 Ba, Barium 0.01 Ca, Kalsium 100 Cd, Kadmium Co, Kobolt Cr, Krom 0.01 Cu, Kobber 0.1 Fe, Jern 0.4 Hg, Kvikksølv K, Kalium 400 Mg, Magnesium 90 Mn, Mangan 0.03 Mo, Molybden 0.05 Na, Natrium 100 Ni, Nikkel 0.05 P, Fosfor 1 Pb, Bly 0.01 Si, Silisium 30 Sr, Strontium 2 V, Vanadium Zn, Sink 0.2 Måleusikkerhet: Andre opplysninger: Måleusikkerheten (MU) beregnes individuelt for hver enkelt prøve og er direkte koplet til den aktuelle målingen. Dette betyr at rapportert MU gjelder ved den aktuelle prøvens målte konsentrasjon. Måleusikkerheten kan variere med matriksinterferens, fortynninger og lav prøvemengde. Prøver som har et høyt innhold av klorid kan gi forhøyet rapporteringsgrense for As. Prøver som har et høyt innhold av Mo kan gi forhøyet rapporteringsgrense for Cd. 2 Suspendert stoff i vann Metode: NS 4733 (1983) av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

28 Side 8 (12) N JIMF4SF992 Metodespesifikasjon Måleprinsipp: Filtermetode (GF-A) eringsgrenser: LOQ: 2 mg/l Måleusikkerhet: ±15% Annen informasjon: eringsgrensen på 2 mg/l er i hht. Standard NS mg/l kan oppnås med større prøvevolum, men avhenger av prøvens egenskaper. Tidssensitiv parameter: Det gjøres oppmerksom på at resultatet kan påvirkes av tiden mellom prøvetakning og analyse. Prøvenbør derfor ha ankommet lab snarest mulig etter prøvetakning. 3 Bestemmelse av ph i vann Metode: NS-EN ISO (2012) Måleprinsipp: Elektrokjemisk Måleområde: ph 4-10 Måleusikkerhet: ±0,2 ph-enheter Annen informasjon: Analysen er akkreditert for rentvann, sjøvann, bassengvann og avløpsvann Tidssensitiv parameter: Det gjøres oppmerksom på at resultatet kan påvirkes av tiden mellom prøvetakning og analyse. Prøven bør derfor ha ankommet lab snarest mulig etter prøvetakning.. Dersom ikke annet er angitt er analysen startet innen gjeldene tidsfrist i henhold til analysemetoden. 4 Ledningsevne (konduktivitet) i vann Metode: NS-ISO 7888 (1993) Måleprinsipp: Elektrokjemisk Måleområde: 0, ms/m Måleusikkerhet: ±5% Tidssensitiv parameter: Det gjøres oppmerksom på at resultatet kan påvirkes av tiden mellom prøvetakning og analyse. Prøven bør derfor ha ankommet lab snarest mulig etter prøvetakning. Dersom ikke annet er angitt er analysen startet innen gjeldene tidsfrist i henhold til analysemetoden 5 Bestemmelse av totalt fosfor Metode: NS-EN ISO 6878 (2004), EPA Måleprinsipp: Spektrofotometrisk, SFA Måleområde: (Måleusikkerhet: 15%) 0,10 1,0 mg/l (Måleusikkerhet: 10%) 6 TOC (Totalt organisk karbon) i vann Metode: NS-EN 1484 (1997) Måleprinsipp: Forbrenning Shimadzu Måleområde: 0, mg/l Måleusikkerhet: ±15% 7 KOF-Cr i vann Metode: ISO av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

29 Side 9 (12) N JIMF4SF992 Metodespesifikasjon Måleprinsipp: Kolorimetrisk eringsgrenser (LOQ): Måleusikkerhet: 10% 5 mg/l 8 Metode: DS/EN ISO :1998 Måleprinsipp: Kaliumperoksodisulfat og natriumhydroksyd mikses med prøven og varmes så nitrogen omdannes til nitratt som igjen reduseres til nitritt i en glasskolonne med kadmiumgranulat og kobbersulfat. Nitritt bestemmes ved diazotering med sulfanylamid og kobling Med N-(1-naftyl)-etylendiamid-di-hydroklorid som danner et kraftig farget azofargestoff som måles spektrofotometrisk ved 540nm. eringsgrenser: Drikkevann LOD 0,04 mg/l Rentvann LOD 0,02 mg/l Ferskvann LOD 10 µg/l Sjøvann LOD 10 µg/l Avløpsvann LOD 0,5 mg/l Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 10 % 9 Fluorid i vann Metode: DS 218 (modifisert) eringsgrenser: LOR=0,05 mg/l Måleusikkerhet: 10% 10 Klorid i vann Metode: DS/ISO 15923:2013 Måleprinsipp: Spektrofotometrisk eringsgrenser (LOD): 1 mg/l Måleusikkerhet: 10% 11 Sulfat (SO 4 2- )ivann Metode: DS/ISO 15923:2013 Måleprinsipp: Fotometrisk måling ved 420 nm, av løsning etter at sulfat er felt ut som BaSO 4 eringsgrenser (LOD): 0,5 mg/l Måleusikkerhet: 10% Øvrig informasjon: Prøver med sterk farge og/eller turbiditet kan interferere på målingen av sulfat. 12 Metode: Måleprinsipp: DS ,MOD,AK165 NO3-N bestemmes som differansen mellom verdien av NO2+NO3-N (DS 223) og verdien av NO2 (DS 222). av ør Hanne Boklund hanne.boklund@alsglobal.com :53:36

30 Side 10 (12) N JIMF4SF992 Metodespesifikasjon DS 223: Nitrat reduseres til nitritt av kadmium. Metoden benytter kadmiumganulat med kobbersulfat pakket i en glasskolonne. Nitritt bestemmes ved diazotering med sulfanylamid og kobling med N-(1- naftyl)-etylendiamid-di-hydroklorid som danner et kraftig farget azofargestoff som måles spektrofotometrisk ved 540nm. DS 222: Diazotisering av sulfanylamid med nitritt i fosforsyre ved ph 1.9 og deretter dannelse av et azofargestoff med N-(1-naftyl)-etylendiamid. Absorbansen detekteres ved 520 nm. eringsgrenser: LOD 0,03 mg/l Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 4 % : Det gjøres oppmerksom på at resultatet kan påvirkes av tiden mellom prøvetakning og analyse. Prøvenbør derfor ha ankommet lab snarest mulig etter prøvetakning. 13 Bestemmelse av ammonium, eller ammonium-n i vann Metode: SM 17udg NH3 Måleprinsipp: Alkalisk fenol og hypokloritt reagerer med ammonium og danner indofenolblått som er proporsjonal med ammoniumkonsentrasjonen.. eringsgrenser: Ammonium, LOD: mg/l Ammonium-N, LOD: mg/l Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 10% 14 Bestemmelse av polyaromatiske hydrokarboner (PAH-16) Metode: EPA 8270, ISO 6468 Måleprinsipp: GC-MS Ekstraksjonsmåte: Heksan eringsgrenser: Naftalen 0,030 Acenaftylen 0,010 Acenaften 0,010 Fluoren 0,010 Fenantren 0,020 Antracen 0,010 Fluoranten 0,010 Pyren 0,010 Benz(a)antracen 0,010 Krysen 0,010 Benzo(b)fluoranten 0,010 Benzo(k)fluoranten 0,010 Benzo(a)pyren 0,010 Indeno(1,2,3,cd)pyren 0,010 Benzo(g,h,i)perylen 0,010 Dibenz(a,h)antracen 0,010 Måleusikkerhet: 30% HABO Godkjenner Hanne Boklund av ør Hanne Boklund :53:36 hanne.boklund@alsglobal.com

31 Side 11 (12) N JIMF4SF992 Godkjenner MAMU NADO RATE Marte Muri Nadide Dönmez Randi Telstad F Utf 1 AFS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige H ICP-SFMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige R ICP-AES Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group Norway AS avd. ØMM-Lab, Yvenveien 17, 1715 Yven 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Denmark A/S, Bakkegårdsvej 406A, 3050 Humlebæk, Danmark 3 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harf 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Bendlova 1687/7, Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, Pardubice Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). av ør Hanne Boklund hanne.boklund@alsglobal.com :53:36

32 Side 12 (12) N JIMF4SF992 Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. av ør Hanne Boklund :53:36