Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Like dokumenter
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Vannkvalitet i bedøvelsesbadet

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Primære Responser kortisol

Beste praksis, hva er det?

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Vintersår hos Atlantisk laks

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Årsaker til pustebesvær

Bransjeveileder lakselus

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Riktig bruk av sjøvann

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Ørret og laks ikke ett fett?

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

NRS Triploid-Prosjekt

Fiskevelferd og etikk

Markedssituasjonen for norsk laks

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

Rognproduksjon fra A til Å

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Ukerapport laks. Uke 41, Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

The global leader in aquaculture technology

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Marine Harvest, Storstrompan

Transkript:

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Norway Scotland Chile Canada USA

Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Status bedøvelsesbad Hva ønsker vi for badet og hvorfor? Hva skjer med bad og fisk? Hvordan gjør vi forbedringer?

Status i bedøvelsesbadet Observasjon under prak5ske forhold indikerer: Høy CO 2 Lav O 2 ph fall som følge av mye CO 2 (Benzoak) Økende mengde NH + 4 Fisken skaper selv dårlig vannmiljø i bedøvelsesbadet Type bedøvelse påvirker vannkvalitet

Hvorfor fokus på deme? Dårlig vannkvalitet skaper unødig stress på fisken Sammenfaller med trengning, transport, håndtering og vaksinasjon. Gir akkumulert stress respons Ønsker sikrest mulig prosedyrer for bruk av bedøvelse, som tar høyde for variasjoner Redusert biologisk risiko og forbedret fiskevelferd

Målsetninger vannkvalitet Ønsker å holde ph i vann mellom 6-7 kombinert med Wlstrekkelig oksygen(> 70 % metning) og lav CO2 (< 15 mg/l) Ønsker ikke basisk miljø, da NH4+ omdannes Wl NH3 (gi`ig for fisk). Dess høyere ph verdi, dess mer foreligger som NH3 (Sikker mellom ph 6-7)

Betydning av bedøvelse

O 2 og CO 2 i bedøvelsesbad under prakwsk bruk % O2 metning 100 90 80 70 60 50 O2 metning i bedøvelsesbad (gj.snitt av 3 målinger) 100,3 97,3 85,3 76,3 83 64,3 78,7 52,7 0 fisk 2500 fisk 5000 fisk 8000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad Benzoak Metacain e CO2 mg/l 30 25 20 15 10 5 0 28,3 4,3 CO2 i bedøvelsesbad (gj.snitt 3 målinger) 26,7 7 20 20 9,7 11,3 0 fisk 2500 fisk 5000 fisk 8000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad Benzoak Metacain e

CO 2 + H 2 O H + + HCO 3 - Metacaine er en syre Vannets bufferevne (bikarbonar/karbonat) bestemmer hvor mye CO 2 som dannes ved Wlsecng av metacaine Metacaine badet blir i Wllegg ph justert ved å Wlføre ymerligere Na- bikarbonat Så lenge det er bikarbonat Wlstede vil økende dose metacaine produsere mer CO 2

Eksempel 1 CO 2 i metacaine/bikarbonat bedøvelsesbad før tilførsel av fisk CO 2 mg/l 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 84,40 64,13 45,44 28,21 16,49 3,58 0 0,8 1,5 2,5 3,5 4,5 g metacaine/bikarbonat pr 10 liter vann CO2 mg/l gj.snitt av 3 måleserier

Eksempel 2 2,5 CO 2 mg/ml 2 Endring av ph og CO2 (mg/l) ved tilsetting av Benzoak i råvann 4,5 4 3,5 3 1,5 1 0,5 0 4 3 4 4 Råvann 2,5 ml 5 ml 7,5 ml 10 ml ml Benzoak/10 liter vann 3 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 ph CO2 ph

Hvilken betydning har CO 2 på adferd og stress hos laks?

Adferd ved CO 2 25-30 mg/l 0-50 s CO 2 nivå tilsvarer ubrukt 1,5-2 g metacaine/ 10 liter bedøvelsesvann Evt gammelt benzocaine bad

Adferd ved CO 2 25-30 mg/l 50-70 s

Kontroll CO 2 : 4 mg/liter

Adferd ved CO 2 80 mg/l Tilsvarer 4,5 g metacaine/ 10 liter vann

CO 2 og adferd Fisken har de første 15 sek en urolig adferd knymet Wl ubehag fra CO 2 DereMer inntrer en økende grad av sedasjon Wlstand eller mer korrekt kvelnings)lstand EMer vårt syn er det ewsk uakseptabelt å gi fisk denne type vann

Physiology and anaesthewcs Lactate (mm) 12 10 8 6 4 200 mg/l Benzoak (w/ 30 mg/l CO 2 ) 200 mg/l Benzoak 200 mg/l Finquel (30 3,083 mg/l 1,026 CO 2 ) 200 mg/l Finquel (< 6 mg/l CO2) 400 mg/l Finquel (60 mg/l CO 2 ) 400 mg/l Finquel (< 6 mg/l CO 2 ) "High stress" 2 0 Controll 0 h 2 h 6 h 12 h 24 h Time after treatment (hours)

Physiology and anaesthewcs

Andre referanser Sleeping disease hos fisk er beskrevet i sammenheng med CO 2 produksjon fra alger når det er nam, og oppvåkning med O 2 produksjon fra alger når det er dag AkuM toksiske verdier for CO 2 er mellom 20 100 mg/l (Rosseland; 1999: Fiskehelse & fiskesykdommer, s 243-44) Brå svingninger i CO 2 nivå kombinert med stress er mer problemawsk enn gradvis økning CO 2 mest toksisk ved lave temperaturer (Stefansson; 2007: Vannkvalitet og smoltproduksjon, s 110-11) Respirasjon styres av blodets O 2 verdier. Høy CO 2 kombinert med superoksygenering reduserer respirasjon og blodets innhold av CO 2 øker. (Rosseland; 1999. Stefansson; 2003) CO 2 skaper acidose som påvirker hemoglobinets evne Wl å binde O 2 negawvt (Root- og Bohr effekt).(stefansson; 2003) CO 2 benymes som bedøvelse før slakwng. Bruken vil forbys i nær framwd pga dyreewske forhold (Maclsynet)

Effekt av lu`ing

Total Ammonium TAN (NH 4 + og NH 3 )

TAN fordeling av NH 4 + og NH 3 i forhold til ph Vurdering av mengde NH 3 /l vann for laksefisk Art Op5mum Tålbart Be5nget Ikke akseptabelt Laksefisk <2 µ/l 2-25 µ/l 25-70 µ/l >70 µ/l Ref. Mattilsynet/KPMG;2004. Vannkvalitet og dyrevelferd

TAN i benzocaine anestesibad, med og uten bruk av lufter 1,60 1,40 TAN mg/l 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Benzocain e bad Luftet benzocaine bad 0,00 0 fisk 2300 fisk 4600 fisk 7000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad

NH 3 µg/l ved endring av ph og vanntemperatur, ved 1,9 mg/l TAN, i luftet benzocaine anestesibad NH3 µg/l 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 6 7 7,5 8 ph 2 ºC 8 ºC 14 ºC 20 ºC

Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Metacaine Bedøvelsesvann med metacaine bør lu`es før bruk pga høye CO2 nivå. (15-20 min ved 2 g/10 liter vann), lengre ved høyere doser. Vær oppmerksom på bikarbonat i badet. Dersom badet blir buffret Wl ph 7 emer WlsaM metacaine, vil lu`ing gi ph > 7,5. I kombinasjon med høy TAN/temp kan det dannes NH3 av betydning Reduser bruken av bikarbonat slik at ph 6,2. Ved lu`ig vil da ph ende på ca 7 Lavest mulig stressnivå på fisken før bedøvelsesbad.

Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Benzocaine Koble Wl lu`eren og start opp bedøvingen Ingen behov for bikarbonat buffer

Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Begge bedøvelsestyper Lu`ing er en utmerket måte sikre lav CO 2, O 2 på rundt 95 % gjennom hele bedøvelsesprosessen Lu`ing sikrer en forutsigbar vannkvalitet, opwmalisert fiskevelferd og lavere biologisk risiko. Prak5sk 5lnærming ved bruk av lurer Plugg i lu`eren Mål O 2, CO 2 og ph i bedøvelsesbadet noen ganger, kombinert med vanlig utski`ningswd av bedøvelsesbadet. O 2, CO 2 og ph skal være innenfor definert god vannkvalitet. Justering om nødvendig. Etablere SOP

Best pracwce bedøvelse Ø God vannkvalitet i bedøvelsesbadet før du har fisk i det Ø Dose Wtrering. Bruk lavest mulig dose bedøvelse. Vinter og sommervaksinering gir forskjellig dosebehov Ø Skyll fisken før du lar den gå inn på vaksinasjonsbordet Ø OppreMhold god vannkvalitet gjennom bedøvelsesprosessen (lu`ing) Ø 2 kg fisk/l bedøvelsesbad er veiledende anbefaling for å ski`e bad (40 g størrelse og <10 ºC). Ø Slange Wl kar emer vaksinasjon er oppvåkningsbad og fisken skal gjenvinne likevekt her

Takk for oppmerksomheten og husk å lufte bedøvelsesbadet!

Forutsetninger for god smoltkvalitet God vannkvalitet God fiskehelse God gruppedynamikk

Vannkvalitet

12 10 Thunder Storm temporarily disrupts life support systems of tanks being SS treated. Tanks with O2 disruption experience Na+K+ATPase crash. Subsequent 30 day transfer mortalities from left to right- 1%, 15%, 25% 8 6 4 Na+K+ATPase 2 0 Time 0 1 Week 3.5 Weeks 6 weeks Main Pool O2 OK O2 low O2 Very Low

Temperature v/s ATPase 14 19 12 17 Na+/K+ ATPase 10 8 6 4 2 ATPase Temp 15 13 11 9 0 7 24-nov 27-nov 30-nov 3-dic 6-dic 9-dic 12-dic 15-dic 18-dic 21-dic 24-dic 27-dic 30-dic 2-ene 5-ene 8-ene

ATPase og CO 2 Group 1 Weight vs Gill ATPase Activity AVG Na+K+ATPase Activity 20 20 25 18 18 16 in te 14 ro P g 12 m r/ 10 / h P D 8 l A o 6 M u 4 Initial 2 Weeks 4 Weeks 6 Weeks in 16 te 14 ro P g 12 m r* 10 / h P D 8 l A o 6 M u 4 20 15 10 5 2 O C m p Group 1 CO2 2 2 0 0 20 40 60 0 Initial 2 Weeks 4 Weeks 6 Weeks 0 grams Axis Title

Fiskehelse

Fiskehelse Fiskehelse SmolWfisering i kombinasjon med yersiniose utbrudd umol ADP/hr*mg Protein 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Gjeller Na+K+ATPase Aktivitet 0 Uker 2 Uker 3 Uker 4 Uker

Gruppedynamikk

Den største fisken smolwfiserer før den minste Den største fisken desmolwfiserer før den minste Ved overføring Wl sjø har fisken ulik smoltstatus - parr og smolt - parr, smolt og desmoltet fisk

God gruppedynamikk Reduser størrelsesspredning ved sortering OpWmalisere fôrwlgang Wl all fisk i karet Korte ned Wd mellom sortering/vaksinering og smolwfisering om mulig OpWmaliser temhet i kar og hvordan en bruker lys emer mørkeswmuli

Manglende smoltstatus i sjø - risiko Dødelighet NedsaM Wlvekst Langvarig stress Økt sykdomsrisiko for fiskegruppe og øvrig fisk på lokaliteten

Gjennomføring av smolwfisering

Mørke - lys Mørke skal være fullstendig, da selv små lyspåvirkninger kan forstyrre smolwfiseringen 12 Wmer mørke + 12 Wmer lys i 5 Wl 7 uker, deremer 24 Wmer lys i 4-6 uker, eller Wl fisken er klar. Mengde og plassering av lys påvirker smoltsignalet

MørkesWmuli påvirker vekst Handelan d (2003)

Tilvekst ved ulike lyssignal Handela nd et al (2002)

Tilvekst ved ulike lyssignal S W Handeland & Stefansson; 2001

SuperSmolt Ingen behov for mørkeswmuli ingen veksmap Synkroniseringsverktøy TilseMer salter i dri`svann morgen og kveld i 3-6 uker + spesialfôr DeMe gir mulighet for Wdligere levering eller større fisk levert, med synkron smoltstatus Programmet forutsemer god fiskehelse, god vannkvalitet og fisk som spiser normalt

UtsaM smoltvindu med SS Avg Gill Na+K+ATPase Activity AVG Gill ATPase & Cumulative Degree Days umol ADP/hr/mg Protein 30.00 25.00 20.00 15.00 10.00 5.00 Initial 2 Weeks 4 Weeks 5 Weeks 7 Weeks umol ADP/Hr/mg Protein 25 20 15 10 5 0 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Cumulative Degree Days AVG ATPase Cum. DD 0.00 Initial 2 Weeks 4 Weeks 5 Weeks 7 Weeks

Overvåkning ved lysstyring/supersmolt ATPase, smolwndeks, k- faktor (vekt/lengde), adferd, erfaring, generelle helseparameter/vannkvalitetstparametre Gir deme usikre svar, suppler med kloridmålinger fra sjøvannstest

PrøveuMak 0- prøve ved start på lys emer mørke 0- prøve emer vaksinering ved SS DereMer 2-3 prøveumak utover i smolwfiseringen Dersom uklare signal, suppler med kloridmålinger fra 4 dagers sjøvannstest (34 promille)

Klassisk smol5fisering Gjeller Na+K+ATPase Aktivitet Klassisk smol5fisering Vekt vs ATPase Aktivitet 18,00 30,0 umol ADP/hr*mg Protein 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 Gruppe 1 25,0 umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0 Uker 2 Uker 3 Uker Lineæ r (0 Uker) Lineæ r (2 Uker) 2,00 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 0,0 30 50 70 90 110 130 Vekt (g)

Klassisk smol5fisering 5,00 Smoltindeks Klassisk smol5fisering 30,0 Vekt vs ATPase Aktivitet 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 25,0 umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0 Uker 2 Uker 3 Uker Lineæ r (0 Uker) Lineæ r (2 Uker) 0,50 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 0,0 30 50 70 90 110 130 Vekt (g)

DesmolWfisering 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Smolt Indeks 20,00 18,00 umol ADP/hr/mg protein 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Vekt vs. Na+K +ATPase 10 210 410 610 Weight (g)

DesmolWfisering 4,00 3,50 Smoltindeks 30,0 25,0 ATPase vs smoltindeks 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0 Uker umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2,50 3,50 Smoltindeks

DesmolWfisering 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 Smoltindeks ATPase 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 ATPase vs Kfaktor 0 Uker 1,50 1,00 0,50 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 4,0 2,0 0,0 0,70 0,80 0,90 1,00 1,10 1,20 1,30 Kfaktor

Takk for oppmerksomheten!