Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Like dokumenter
Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Varslingsklasser for luftkvalitet

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Biodrivstoff og helse

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato:

Innlegg i Sikkerhetsforum , Halvor Erikstein

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober Erling Sæther

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Utslipp fra veitrafikk

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

Veitrafikk og luftforurensning

Fakta om svevestøv i uteluft og helse

LUFTKVALITET I BERGEN 2014

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

DEFA helse og utslipp

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvalitet i Bærum

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Skiparviken Panorama AS. Luftkvalitet Skiparviken august Utgave: 1 Dato:

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato:

Etat for helsetjenester

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU,

E39 Smiene - Harestad. Kommunedelplan med konsekvensutredning DELTEMARAPPORT LUFTKVALITET

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Innendørs luftkvalitet

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

LUFTKVALITET I BERGEN 2018

LUFTKVALITET I BERGEN 2017

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

NOEN FAKTA OM RØYKING

Helsevernetaten. Luftkvalitet i Bergen Bergen, mars Fig 1: Luftforurensning truer byluften

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Kornstøveksponering og helseeffekter

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

LUFTKVALITET I BERGEN 2016

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

NOTAT. 1. Utslipp til luft og lukt

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Reviderte anbefalte normer for inneklima

Vestaksen Sentrum AS v/ Pål Høylie. Luftkvalitet Bragernes kvartal i Drammen. Utgave: 1 Dato:

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Transkript:

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Befolkningsstudier viser sammenheng mellom luftforurensning og helseeffekter En rekke befolkningsstudier har de siste 15 årene vist en sammenheng mellom forholdsvis lave nivåer av luftforurensning og helseeffekter Kortidseksponering (episoder) Langtidseksponering Flere studier viser at tiltak for å redusere luftforurensningen reduserer også helseeffekter

Helseeffekter av luftforurensning Uspesifikke lidelser Hoste Hodepine Forkjølelse Plagethet Spesifikke effekter i luftveiene Sykehusinnleggelse og dødelighet av luftveissykdommer Forverring av astma Lungebetennelse Kronisk bronkitt Nedsatt lungefunksjonsutvikling

Helseeffekter av luftforurensning (forts.) Effekter via hjertekarsystemet Forverring av hjertekarlidelser Dødelighet som skyldes hjertekarlidelser

Forurensning fra veitrafikk som eventuelt kan påvirkes av ny teknologi og drivstofftyper Svevestøv Forbrenningspartikler (fra eksos) Bensin Diesel Biodiesel Gass Slitasjepartikler Veidekke Kjøretøyet (bildekk og bremser) Andre partikler Motoroljepartikler

Forurensning fra veitrafikk (forts) Nitrogenoksider NO NO 2 Karbonmonoksid (CO) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Flyktige organiske forbindelser (VOC) Aldehyder

Ny teknologi utslipp og drivstoff Ny utslippsteknologi Partikkelfilter System for å redusere NOx utslipp Forvarmede katalysatorer Drivstofftyper Økende bruk av diesel Biodiesel Gass

Endringer i utslipp med økende mengde biodiesel McCormick (2007) Inhal Tox 19, 1033

Utslipp fra diesel og biodiesel (B20) 8000 5500 3000 1000 750 500 250 * * 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 * Diesel B20 Emission (ng/kwh) Emission (mg/kwh) PAH nitro- PAH vapor phase PAH vapor phsae nitro-pah carbonyl compounds 0 0 light aromatics Turrio-Baldassarri et al (2004) 327,147

Ny teknologi og drivstoff kan føre til endret utslipp av svevstøv Massen av svevestøv i utslippet reduseres Partikkelstørrelse (PM0,1, PM2,5 og PM10)? Svevestøvstype og komponenter bundet Dieseleksospartikler (Kocbach 2004, FHI) Bensineksospartikler

Eksos fra biodiesel og helseeffekter I en befolkningsstudie hvor akutt helseeffekt av eksponering for biodieseleksos ble sammenlignet med vanlig diesel ble det ikke funnet noen forskjell mellom de to drivstoffene

Ultrafine partikler og helseeffekter Bruk av ny utslippsteknologi og annet drivstoff kan øke mengden av de ultrafine partiklene Eksperimentelle studier indikerer at ved samme partikkeltype er de minste partiklene, de med høyest overflateareal, de mest skadelige Det er gjort få befolkningsstudier med ultrafine partikler, men studiene viser ikke noen større risiko for helseeffekter enn for PM2,5 Kunnskapen om helseeffekter av de ultrafine partiklene er fortsatt liten, men økt utslipp av disse er ikke ønskelig

Slitasjepartikler og ny utslippsteknologi/ drivstoff Slitasjepartikler fra vei og kjøretøy påvirkes i liten grad av ny utslippsteknologi og drivstofftyper. Slitasjepartikler vil derfor dominere mer ved effektive tiltak for å redusere utslipp fra det enkelte kjøretøy, men manglende tiltak for å redusere antall kjøretøy Studier indikerer at grovfraksjonen av svevestøv, i Nordiske land ofte veistøv, kan forårsake sykdommer i lungene, mens finfraksjonen (PM2,5) gir høyere risiko for hjertekarsykdommer og død av dette

PAHer og helseeffekter En stor gruppe forbindelser som er strukturelt beslektede og noen er potente karsinogener PAH med størst helsemessig betydning er bundet til svevestøv Profilen og mengde PAH påvirkes av forbrenningsteknologi og drivstoff, noe som kan påvirker gentoksisitet Lungekreft Irritasjonseffekter

Mutagent potensial av diesel og biodiesel

NO 2 og helseeffekter NO 2 utslippene påvirkes både av drivstofftype og teknologi Befolkningsstudier tyder på en sammenheng mellom kortvarig eksponering for NO 2 og dødelighet av lunge- og hjertekarsykdom Økt mottaglighet for infeksjoner Kontrollerte studier av mennesker har vist at relevante konsentrasjoner av NO 2 (fra 200 μg/m 3 ) økte reaktiviteten i luftveiene hos astmatikere Det er vist nedsatt lungefunksjon hos pasienter med kroniske luftveissykdommer Forsterking av allergiske responser er rapportert

Aldehyder og helseeffekter Aldehyd utslipp påvirkes av drivstofftype, mer formaldehyd og akrolein fra biodiesel Luftveisirritanter Påvirkning av lungefunksjon Nesekreft ved høye konsentrasjoner

Toksisitet av biodiesel- og diesel eksos

Konklusjoner Ny utslippsteknologi og type drivstoff påvirker utslippet av en rekke komponenter Selv om massen av svevestøv og PAH reduseres, betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter reduseres tilsvarende Lite ønskelig med økte utslipp av NO 2 Hvilke helsemessig betydning økt utslipp av aldehyder har, er lite klarlagt Det er mer kunnskap om endringer i utslipp av komponenter ved bruk av ny teknologi og drivstoff enn kunnskap om den biologiske effekten av dette. Mer forskning på dette feltet er nødvendig