Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.



Like dokumenter
FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Novemberkonferansen 2014 Narvik Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fiskerikyndiges erfaringer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Mineralstrategi for Finnmark

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

Hva kan tang og tare brukes til?

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

VÆRØY FISKARLAG. Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

KrFs næringspolitikk

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Fiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging. Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Norges ressurser. Vår felles fremtid. Ja til konsekvensutredning!

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte : Sak 39/08 - NOU 2008:5 RETTEN TIL Å FISKE I HAVET UTENFOR FINNMARK - HØRING.

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen

Deres ref.: 17/ november 2017

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

Fisk og seismikk seminar

Hva skjer når eierskapet eksporteres bort fra kysten? Ola H Grytten NHH/NTNU/HSM/NB

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Holdninger til Europa og EU

Fiskeindustriutvalget

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

økt verdiskaping og lønnsomhet.

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund,

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

Nasjonal merkevarebygging

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

TV\ Tromsø 26. mai Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Transkript:

ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med eldgamle tradisjoner, og som har overlevd de fleste kriger og kriser gjennom tidene, Og vi kan med sikkerhet si at fisken har vært grunnlaget for dette. Og selv ikke de verste børskrakk, Oslo eller New York, hindrer lofot skreien fra å finne Lofoten når stunden er der. I det følgende skal jeg gi et lite tilbakeblikk som viser hva norsk fiskerinæring representerer. Deretter skal jeg si noe om de rammevilkårene vi arbeider under, før jeg avslutter med noen ord om miljøutfordringer. Selv om det var på et annet hav en Lofothavet, så kan vi gjennom historien vise til at vi, for litt over to tusen år sia, var med å metta inntil 5000 mennesker bare med 5 fisker og litt loff. Vel er det mange som sier at det måtte være da fiskejukset startet, men vi var i alle fall tilstede. Og slik kan en trekke paraleller til dagens situasjon. Lofoten, og kysten for øvrig ville ikke hatt den bosetningen den har i dag om det ikke var for fiskeriene. 1

NORGE. Norge er en av verdens største fiskerinasjoner, og som dere er kjent med, forvalter et havområde 6-7 ganger fastlands- Norge. Vi har Europas lengste kyst, og Europas største havområde. Stort forvalteransvar. Økt fokus fra internasjonale samfunn. Formidable muligheter. NÆRINGA. Norges nest største eksportnæring i verdi. En utpreget distriktsnæring. En næring med store og sterke tradisjoner. En framtidsrettet næring, med store muligheter, og med et evighetsperspektiv om vi forvalter rett. HOVEDTALL. Sysselsetter om lag 35000 direkte, og 40000 indirekte. Antallet helårs drevne båter over 8m, er 2205 fartøy. I dag ca. 14000 fiskere hovedyrke. KVANTUM. Norske fiskere bringer på land ca. 2,8 mill. tonn årlig. Hver fisker brakte i land 13 tonn i 1950, 15o tonn i 2003. Kapasitetstilpasningen er en utfordring i forhold til den økte og raske teknologiutviklingen. EKSPORTNÆRINGA. Eksporterer om lag 93% av all fisk vi tar opp av havet. 2

Eksporterer sjømat til over 160 land, og over 2000 produkter. FORVENTNINGER. Økt vekst i tradisjonell fiske. Økt beskatning av sjøpattedyra. VIKTIG. Råderetten over ressursene. Akseptere hverandres behov. Fornuftig fordeling av ressursene. INTERNASJONALT FOKUS. Næringa har et globalt søkelys rettet mot seg. Næringa er avhengig av et godt omdømme. DISTRIKTSPERSPEKTIVET. Vi vil også ha fokus på hvordan vi best kan bidra til å utvikle kysten på en slik måte at dette blir et attraktivt område å drive næring og en god plass å bo. Og det vil være vanskelig å frikoble fiskerinæringa fra distriktspolitikken. MULIGHETENE. Fortida ligge bak oss, den vil alltid være interessant å Debattere. Den ligger der uten at vi kan gjøre annet enn å Ta lærdom av den. 3

Fiskerinæringa har en god framtid hvis vi tar de rette valgene. Det er mange muligheter for morgendagens arbeidskraft. Det er vår oppgave å legge til rette for det. RAMMEVILKÅR. De tre næringene som har vært å etablere utstillingen er ikke spesielt ulike i forhold til de hovedrammevilkår som gjelder. De er alle tre underlagt en konsesjonspolitikk og høster av naturressurser. Fiskeriforvaltningen har de siste årene blitt sterkt påvirket av prinsippet om føre-vâr. Vi føler at dette prinsippet er langt mer framtredende i utformingen av rammevilkårene for den tradisjonelle fiskerinæringen enn hva som er tilfellet for de andre næringene. Vår næring er pålagt å høste av de fornybare ressursene på en slik måte at det fortsatt vil være store og gode bestander også for våre etterkommere, til forskjell fra oljeindustrien som høster av ikke-fornybare ressurser i det tempoet de selv bestemmer. Tiden for fritt fiske er som følge av dette historie. Dette krever at i vår del av fiskerinæringen må vi prioritere de som driver fiske som hovedyrke. Strukturering av flåte er blitt aktualisert som følge av strengere kvotehåndhevelse og økt krav til inntjening. Mange vil inn på de samme havområder som benyttes av fiskeren. Samspill er mulig, men som oftest fører det til at en part må vike. Spørsmålet blir da hvem skal vike og på hvilke premisser? I sør har fiskerinæringen måttet vike for oljevirksomheten. Den første tiden førte dette til at mange av de viktigste fiskeriområdene ble tatt fra flåten og den ble tvunget til å fiske på andre områder og med 4

en høyere kostnad. I tillegg ble fiskerne også forstyrret i sitt arbeid som følge av annen aktivitet som eks. transport til og fra oljeplattformer og seismikkskyting. I løpet av de vel 30 årene som er gått, har fiskerne måtte leve i en form for sameksistens med oljevirksomheten. På sett og vis har dette latt seg gjennomføre så lenge det var større områder tilgjengelig. I dag er dette blitt vanskeligere ettersom stort sett alle fiskeriområder er opptatt, samtidig som det settes større krav til flåten om å holde avstand til plattformer. Det arealet som blir tilgjengelig for fiskeriene blir på denne måten stadig redusert. Det blir selvsagt ikke rett å vise til de siste 30 års aktivitet i Nordsjøen og samtidig uttrykke glede over at dette har foregått i fred og fordragelighet. Denne freden har kommet først de siste årene når selskapene var villig til å lytte til fiskerne. Ved å lytte til det fiskerne sa ble det skapt forståelse for fiskernes hverdag og etter hvert medførte det endringer i rutiner og holdning. Denne holdningsendringen sprer om seg, noe som kan føre til et enda bedre samarbeidsklima. Enkelte i det politiske miljøet har (kanskje bevisst) gått på beskrivelsen om at det har hersket full fordragelighet mellom fisk og olje siden starten i Nordsjøen og at dette også borger for en fortsatt mulighet for sameksistens i andre områder. Denne retorikken er et bevis på manglende kunnskap om både tidligere tider og dagens forhold. Dette vil kunne være ødeleggende for en næringsutvikling som må baseres på felleseie av et område. Her kan det gis honnør til OLF som på vegne av industrien har vært villig til å samarbeide med fiskarlaget 5

om å etablere noen enkle kjøreregler for framtidig sameksistens i nye områder, bl.a. ved å sette krav om null utslipp til sjø og legge forholdene til rette for at fiskerne ikke blir påført operasjonelle problemer. Utstillingen viser hvem som var først og hvem som helt sikker vil være de siste. Dette krever at vi forvalter alle ressurser fornuftig. Det er ikke nok å forvalte fisken riktig hvis man neglisjerer dens behov for miljø. MILJØ ARBEID OG UTFORDRINGER. I likhet med havbruk er vi produsenter av mat og må forholde oss til forbrukeren som er skeptisk til alt som kan være fremmedstoffer. De utfordringer vi i fiskerinæringen står overfor er først og fremst å få aksept for at høsting av naturressursene skal kunne foregå. Dernest at vi som mennesker er en del av økosystemet og har vår rettmessige plass i dette. Miljøet er et sammensatt begrep som lett kan bli misbrukt. I vår forståelse vil da begrepet ha en todelt betydning. For det første er det miljøet som fisken lever i; dernest selve økosystemet med alle dets påvirkningsfaktorer og prosesser. Når det gelder økosystemet, blir vårt arbeid framover viktig i den forstand at det må bringes større forståelse av at fiskeri er en nødvendig del av det å skaffe sunn og proteinrikt mat til verdens folk. Det må da skapes forståelse for at fiskeri ikke er som å gå i en frysedisk. Høsting medfører en del ubehagelige synsinntrykk for de som aldri har opplevd høsting. I så må kan utstillingen være et bidrag til å vise hva høsting egentlig er og derigjennom kanskje skape mulighet for å 6

bringe mer kunnskap om høstingskultur og høstingsmetoder ut til opinionen. De tre næringene som er representert her er landets viktigste eksportnæringer. Basis for verdiskapningen er kompetanse og teknologi knyttet til uttak av naturressursene i kyst og havområdene. Åpningen av dette akvariet skal på mange måter vise til at det er mulig med sameksistens mellom de ulike partene på havet. Og selv om det i oljealderens korte historie har vært mange uheldige episoder, så lever vi på sett og vis sammen på havet hver dag, og kommunikasjon gjør hverdagen lettere. Jeg vil allikevel tillate meg selv på en dag som denne å minne om at styrkeforholdet mellom fisk og olje er på en slik måte at fiskeriene neppe kan ødelegge oljeindustrien, men at det er fullt mulig for oljeindustrien å ødelegge fiskeriene,i alle fall på kort sikt, om det gjøres feilgrep. Takk for oppmerksomheten. 7