«Det gode ungdomstreningsmiljøet» Hvordan ta vare på ungdommene våre slik at de fortsetter med orientering gjennom junior- og senioralder?

Hvem er vi? Gunvor Hov Høydal 21 år Klubb: Fossum IF Studerer til siv.ing. Bygg Meritter: Jr.VM: 1 gull og 1 sølv Ungdoms EM: 2 sølv Euromeeting: 3. plass Jr. European Cup: 2 gull Jr.NM: 8 gull Andre idretter: Skiskyting: Jr.NM sølvmedalje Langrenn Leif Størmer 48 år Klubb: Fossum IF Vokste opp i et fantastisk ungdomsmiljø i IL Heming med orientering og langrenn Meritter: Sr.NM lang: 1 bronse Jr.NM: 3 gull Jr.VM: stafett sølv Jr.Nordisk: 2 sølv Årets trener 2013 Andre idretter Langrenn HL gull stafett Trener i 13 år i orientering og langrenn for barn, ungdom, junior og senior

Det gode ungdomstreningsmiljøet Plan for dagen 1. Utfordringen 2. Viktigheten av å bygge miljø 3. Den krevende pubertetsperioden 4. Treningsopplegg og oppfølging 5. Flytte-hjemmenfra-fasen

Utfordringen Litt om Fossum IF Inntil 6-7 år siden O-gruppa typisk «familieklubb»: barn, ungdom og foreldre praktisk talt ingen mellom 18-38 De fleste barn/ungdom gikk langrenn og/eller skiskyting om vinteren. Svært lite o-aktivitet høst/vinter Bra jobbing med rekruttering og ungdommene gjorde at vi fikk opp en stor ungdomsgruppe 27 utøvere på HL/OLL i 2010 Fra 2009 Bestemte oss i 2008/09 for å bli en av Norges beste juniorklubber innen 2013 og besluttet i 2013 at vi skal bli en av Norges beste seniorklubber innen 2016 og samtidig fortsette det gode arbeidet på rekruttering og i ungdomsklassene. I 2016 kommer vi til å ha rundt 30 aktive løpere i alderen 17-25

Utfordringen

Utfordringen - nivåstigen Habilt NC deltaker junior Nasjonalt Internasjonalt Nasjonalt Internasjonalt ungdomsnivå toppnivå junior toppnivå junior toppnivå senior toppnivå senior 150 100 20 3 2 0,33 Opp-eller-ut-modell? Eller klarer vi å ta vare på de som ikke tar neste trinn?

Utfordringen Antall som er med på HL/NC/NM per årskull Alder: 14-16 17-18 19-20 21-23 24-38 Antall: 155 75 45 20 7

Utfordringen aldersfordeling på O-festivalen Hvis vi klarer å få 1 av 4 som i dag slutter til å fortsette blir det totalt nesten 25% flere o-løpere totalt. Deltakere i klassene DH17 X, DH21 X og DH35 er plassert i aldersgruppen 21-39. Direkteklasser ikke med. Hvis vi klarer å få 1 av 3 som i dag slutter til å fortsette blir det totalt 30% flere o- løpere.

Utfordringen for norsk orientering Vi må klare å beholde flere løpere opp gjennom ungdom junior senior Nøkkelpunkter: 1. Viktigheten av å bygge miljø 2. Den krevende pubertetsperioden 3. Treningsopplegg og oppfølging 4. Flytte-hjemmenfra-fasen

Plan for dagen 1. Utfordringen 2. Viktigheten av å bygge miljø 3. Den krevende pubertetsperioden 4. Treningsopplegg og oppfølging 5. Flytte-hjemmenfra-fasen

Viktigheten av å bygge miljø Godt miljø er grunnmuren for alt Observasjon 1: Alle de store, gode og bærekraftige miljøene i ungdom, junior og senioralder består av både: Noen «propeller» / «lokomotiver» som trener for å bli så god som mulig, og alltid er på treningene, samlingene og konkurranser Noen miljøskapere som er med primært fordi de synes det er gøy, og som er flinke til å skape liv og moro rundt seg Og noen veldig engasjerte trenere/ledere Observasjon 2: I barne og ungdomsårene er det aller viktigste: Å lære å like å trene og konkurrere Å få sine beste venner på o-treningen og o-løpene

Viktigheten av å bygge miljø Ungdommene er stort sett veldig flinke til å bygge miljø selv, men må gis rom for sosial aktivitet på: Treninger Samlinger og turer Konkurranser Felles opplevelser

Viktigheten av å bygge miljø Treninger Det tradisjonelle treningsløpet, med en lang løype hvor utøverne ikke ser hverandre fra start til mål, er en skikkelig miljødreper for de yngste. En god klubbtrening for barn og ungdom: Jogge ut til «samlingsplass» for treningen Opp til 14-15 år: 10-15 minutter med leking (10-trekkslek med ball, klypesisten, etc.) 30-40 minutter med o-teknikk i 3-4 sløyfer ut fra «samlingsplassen». Differensiere vanskelighetsgraden med manipulering av kartet (vanlig kart, kart uten stier og veier, kurvekart) Oppsamlingsaktivitet i 10 minutter: stafett, stigningsløp, spretten skigang, etc. Jogge tilbake.

Viktigheten av å bygge miljø - turer

Viktigheten av å bygge miljø Samlinger og turer Tsjekkia 1, 2 og 3 Kretssamlinger

10-mila

Viktigheten av å bygge miljø Kartgjennomganger med sosialt først

Viktigheten av å bygge miljø Turer og samlinger er viktig og kan gjøres enkelt, Rune Scheele og Jo Wiklund

Viktigheten av å bygge miljø Diskusjonsoppgave Rundt om i Norge har vi store forskjeller i rammebetingelsene ift det å utvikle o-løpere og bygge et godt ungdoms-o-miljø. Det viktigste er imidlertid ikke HVA som blir gjort, men AT NOE blir gjort. Aktivitet og engasjement! Hva kan vi gjøre hjemme hos oss for å bygge et godt ungdomsmiljø?

Pubertetsperioden Mange utøvere mister motivasjonen til å trene og konkurrere i 15-18 årsalderen For første gang i sitt liv opplever de lange perioder hvor det er: Tungt å trene Lite fremgang eller absolutt tilbakegang

Pubertetsperioden Fremgang Motivasjon Både absolutt fremgang, og fremgang ift treningskamerater og konkurrenter er viktigste kilde til motivasjon for de aller fleste I pubertetsperioden har utøverne en veldig forskjellig utvikling Mange jenter og en del gutter opplever absolutt tilbakegang over lengre perioder Noen (særlig gutter) får veldig stor fremgang en periode, og andre føler dermed en relativ tilbakegang Mye av tilbakegangen skyldes skader. Skader gjør i tillegg at utøverne ikke får vært med på treninger og konkurranser sammen med venner.

Pubertetsperioden Jenter Øker typisk vekten med ca 20 kg i løpet av et par år Fettprosenten øker Øker i snitt mengden fett med 11 kg i løpet av puberteten 1) Muskelstyrken utvikler seg ikke like fort Gutter Øker typisk vekten med ca 20 kg i løpet av et par år Kraftig økning i muskelmasse Resten av «karosseriet» henger etter Konsekvenser: Tyngre å løpe, særlig i motbakke og tungt terreng Stagnasjon eller dårligere resultater på fysiske tester Typiske skader: pakkede legger, tunge lår (overbelastet muskulatur) Konsekvenser: Betydelig sterkere Bedre resultater på de fleste fysiske tester Typiske skader: belastningsskader i senefester, benhinnebetennelse 1) Ref. From girl to woman: Becoming an adult; puberty, the menstrual cycle and the effects on physical performance, Angelica Lindén Hirschberg

Pubertetsperioden Mine tider(gunvor) 3000-meter

Pubertetsperioden Hva kan vi gjøre? Fysisk trening og testing O-teknisk trening og testing Kunnskap og motivasjon

Pubertetsperioden Fysisk trening og testing I pubertetsperioden opplever mange langvarige problemer med muskulær overbelastning og andre belastningsskader Er det så rart? Ta på deg en 5-10kg ryggsekk og begynn å tren med den! Både jentene og guttene vokser veldig raskt i denne perioden. Jentene utvikler ikke styrke like raskt som vekten øker. Gutta utvikler ikke koordinasjon og soliditeten i senefester og ledd i takt med at vekt og styrke øker. Vi må selvsagt trene, men veldig viktig å trene variert både med hensyn på bevegelsesform og intensitet!

Tungt og tregt eller lett og kjapt? Når det gjelder utholdenhet så fungerer det gjennomgående bedre med lett og kjapp takt enn tung og treg takt For dårlig teknikk lav frekvens statisk belastning melkesyre og høy belastning på muskulaturen For dårlig styrke ift oppgaven lav frekvens statisk belastning melkesyre og høy belastning på muskulaturen Bedre teknikk og styrke høyere frekvens mindre belastning på muskulaturen NB! 14-16-års alderen er en høy-risiko periode for belastningsskader og overtrent/feiltrent muskulatur. Man vokser mye og raskt høyde og vekt øker muskler, sener og koordinasjon henger ofte ikke med i utviklingen

Få til variasjon både i bevegelsesform og intensitet I6-I8 I5 1 I4 I3 1 1 I2 I1 1 1 1 1 Lette, raske bevegelser Bane løping Løping på sti i lett terreng Sykling lette gir Løping i lett skogsterreng Klassisk langrenn Løping i vanlig skogsterreng Sykling tunge gir Skøyting og løping i tungt terreng Tunge, trege bevegelser Bevegelsesformer sortert fra lett/kjapp til tung/treg

Fare!!! Ensformig trening på tunge bevegelsesformer med jevnt over litt for høy intensitet veldig høy risiko for overbelastning og tunge lår I6-I8 I5 I4 I3 I2 I1 Lette, raske bevegelser Bane løping Løping på sti i lett terreng Sykling lette gir Løping i lett skogsterreng Klassisk langrenn Løping i vanlig skogsterreng Sykling tunge gir Skøyting og løping i tungt terreng Tunge, trege bevegelser Bevegelsesformer sortert fra lett/kjapp til tung/treg

Pubertetsperioden Fysisk testing Fysisk testing skal fungere som en statusmåling på kroppen Man kan ikke forvente alltid å ha fremgang Snakke med jentene om at de over noen år ikke kan forvente fremgang på løpstester. Men hvis de får vesentlig tilbakegang så må man sjekke hva som er galt (sannsynligvis muskulær overbelastning). Småkupert terrengløype kanskje aller best, bane OK, men kan godt droppe motbakketestene for jentene. (De vil sannsynligvis aldri løpe fortere enn da de var 13-14 år gamle) Finnes det relevante fysiske tester hvor kroppstyngde ikke spiller inn? Benpress Hengende situps Flat sykkeltest / Ergometersykkel med watt-måling

Spurt-trøye

Pubertetsperioden O-teknisk trening Løping i vanlig norsk o-terreng er i utgangspunktet en «tung bevegelsesform», spesielt for jenter i pubertetsperioden. Tiltak: Gå i motbakkene Ha start på toppen «Downhill intervaller»

O-teknisk trening Vanskeligere enn i konkurranser la det o-tekniske bli den største utfordringen Snakk med utøverne om at dette er vanskeligere enn de egentlig skal klare. Løypelegger: Yngve Skogstad

Pubertetsperioden O-teknisk testing I en periode med lite eller ingen fysisk fremgang er det veldig bra og motiverende om vi klarer å måle fremgang på det tekniske Utfordring: Jeg vet ikke om noen enkelt o-teknisk test som er sammenlignbar over tid og sted (men Jan Kocbach og Kenneth Buch er i ferd med å teste ut en test som i hvertfall kan si en del) Det nærmeste jeg kommer er logging av: Treff-% Tapt tid per bom

Pubertetsperioden O-teknisk testing Analyseskjema NAVN : Her skriver du navnet ditt TREFF % # DATO TRENING/KONKURRANSE KONK. POSTER ANTALL POSTER UTEN TIDSTAP TAPT TID PÅ BOM MINUTTER PER BOM TOTALT I SESONGEN: 2 53 44 0:12:00 01:20 83 % KOMMENTAR 1 1. april Eksempel1: Trening fra Veritas 11 10 0:01:30 01:30 Rett i alle postene, men feil veivalg på ett strekk 2 4. april Eksempel2: Påskeløp i Danmark x 13 11 0:01:30 00:45 En liten bom og en stor fordi jeg ikke sjekket retning 3 14. april Eksempel3: Kretssamling 12 10 0:03:30 01:45 En liten og en stor bom i dag også. Leste ikke kartet. 4 15. april Eksempel4: Kretssamling - "samlingsmesterskap" x 17 13 0:05:30 01:23 Litt ukonsentrert 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Måling av treff-% og tapt tid per bom vil over tid vise om du blir en bedre o-tekniker. En habil ungdomsløper: Treff-% = 85% Gj.sn.bom = 2:00 Eliteløper: Treff-% = 90% Gj.sn.bom = 0:20

Pubertetsperioden Kunnskap og motivasjon Snakk med ungdommene om hvordan den helt naturlige kroppslige utviklingen virker inn på trening, fysisk fremgang og skaderisiko Fortell om viktigheten av variert trening, og hva dette i praksis er. Fortell jentene at fremgangen kommer tilbake når muskulaturen har blitt sterk nok til å håndtere den nye kroppen. Fortell gutta at de må være tålmodige og bruke tid på å forbedre koordinasjonen, styrke ledd og senefester før treningsbelastningen økes.

Pubertetsperioden Kunnskap og motivasjon Fokuser på det som kan forbedres uavhengig av fysisk utvikling O-tekniske ferdigheter Treff-% og gjennomsnittsbom Løpstekniske ferdigheter Styrketester med øvelser hvor kroppstyngde/-størrelse ikke er vesentlig Gi oppmerksomhet til alle spesielt de som sliter Og husk: Godt sosialt miljø og mye moro kompenserer veldig bra for litt sportslig motgang!

Pubertetsperioden - Diskusjonsoppgave Hvordan snakke med våre tenåringer om disse utfordringene? Er treningene våre og treningsopplegget godt nok tilpasset pubertetsutfordringene? Hvordan motivere våre tenåringer som er i denne perioden?

Treningsopplegg og -oppfølging Sandnes

Treningsopplegg og -oppfølging Utøvere prioriterer å være med der de finner det beste tilbudet Sportslig Sosialt Administrativt og hvor de blir sett! Istedenfor å klage på at vi mister utøvere til andre idretter, så vær bedre enn langrennsgruppa, fotballgruppa, etc. på dette!

Treningsopplegg og -oppfølging For treningsgruppa: Gode planer År Måned Uke Økter Involver utøverne Informasjon, informasjon, informasjon

Treningsopplegg og -oppfølging Informasjon, informasjon, informasjon

Treningsopplegg og -oppfølging Utøveroppfølging Det viktigste er å se alle, og vise at du vil utøvernes beste Utøverne ønsker å bli tatt seriøst Hjelpe hver enkelt utøver til å avklare hvor mye man ønsker å satse Sesongevaluering Målsettinger Årsplaner Periodeplaner Oppfølging av treningsdagbok Kartgjennomganger forberedelser til viktige løp Vær på start og støtt utøverne i de aller viktigste løpene

Forberedelser til viktige konkurranser Studerer gamle kart Eksempel løyper Veivalgsutfordringer Gjennomføringsstrategi

Kartgjennomganger analyser

Treningsopplegg og -oppfølging Junior/seniorløpere er trenere Borger, Emil, Sindre og jeg har siste to sesonger vært trenere for 13-16 Mye hjelp fra foreldretrenere Mål å gjøre eliteløperne i klubben til heltene for de yngre Ingen elitesatsing i orientering er selvfinansierende Resten av klubben må være villig til å jobbe dugnad/finansiere elitesatsingen

Treningsopplegg og oppfølging - treningsteori Opplæring i treningsteori fra 15-årsalderen

Treningsopplegg og -oppfølging Reiser og overnatting En juniorløper som er med på NM- og Norgescup-sirkuset En del samlinger i klubb- og kretsregi Havner fort på 70-80 overnattingsdøgn i året ifm dette Jobben med å planlegge og bestille reiser og overnatting er omfattende og må gjøres skikkelig for å få rimelige og gode løsninger

Treningsopplegg og -oppfølging Diskusjonsoppgave Utøvere prioriterer å være med der de finner det beste opplegget Sportslig Sosialt Administrativt Hvordan skal vi være bedre enn langrennsklubben, skiskytterklubben, fotballklubben, etc. på dette?

Flytte-hjemmenfra-fasen Det å flytte hjemmenfra er spiker n i kista for mange o-karrierer Man reiser fra gode gamle rutiner, miljøer, støtteapparat og nettverk Veldig mange kommer ikke i gang igjen.

Flytte-hjemmenfra-fasen NTNUI har 1/3 av alle løperne som har tatt poeng i U23-cupen

Flytte-hjemmenfra-fasen Snakk med utøverne om hvor mye de ønsker å satse på orientering Og hvilke konsekvenser dette har Tenke gjennom Studiested Klubb og treningsmiljø Hvor skal man bo (logistikk/reise) Totalbelastning Må ordne alt selv Studiebelastning (toppidrettsstatus?) Blir treningen annerledes? Reisebelastning Nytt støtteapparat Trener, lege, fysioterapeut, etc

Studier, bosted og toppidrett Klubb Fellestreninger og samlinger Treningsmiljø og treningskultur Treneroppfølging Organisering, planlegging og bestilling av reiser m.m. Nettverk Venner og familie Lege Fysioterapeut Rådgivere av forskjellig slag Bosted og boforhold Reisebelastning både i det daglige og til konkurranser og samlinger Bil (det er ikke lett å bli god i orientering uten tilgang på bil) Boforhold og hvem du bor sammen med Kosthold Døgnrytme og nok søvn Økonomi Studielån Stipendier Deltidsjobb (studier + deltidsjobb + trening + reiser/samlinger/konkurranser kan bli mye)

Flytte-hjemmenfra-fasen Diskusjonsoppgave Hva kan vi gjøre ift utøverne hjemme som snart skal flytte hjemmenfra? Bli bevisst hvor mye man ønsker å satse Planlegging ift Studiested Klubb/treningsmiljø Studiebelastning Etc. En utfordring til klubbene på studiestedene Er vi flinke nok til å spore opp og ta i mot de løperne som kommer til byen vår for å studere?

Oppsummering Målet er å redusere frafallet Vi har fortalt om Hva vi mener er viktig Og hva vi har gjort i Fossum Men du må ta tak i aktiviteter som passer for din klubb eller region, og som du synes er morsomt å holde på med Viktigere enn HVA, er at det skjer noe AKTIVITET og ENGASJEMENT