Fellesprosjektet E6-Dovrebanen



Like dokumenter
Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm april 2014

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning

Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen

Erfaringer med kontaktstøp med membran som V/F-sikring. Sivilingeniør Morten Knudsmoen, Norconsult AS Teknologidagene, Trondheim 2015.

Erfaringer med støpt løsning, Ulvin-tunnelen

Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet. Av: Erik Frogner Dato:

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Beregning av sikringsmengder

Sammenligning mellom vann og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

AN INTERNATIONAL JOINT VENTURE BETWEEN NORWAY, SWEDEN AND GERMANY

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

Byggherrens erfaring med BIM-modeller

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Kontaktstøp med membran som vann- og frostsikringskonsept. Sivilingeniør Morten Knudsmoen, Norconsult AS Teknologidagene, Trondheim 2015.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

BETONGUTSTØPING. METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Samhandlingsprosessen

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

Byggherrens krav til siltgardiner

ALPINEs konkurs på Fellesprosjektet En praktisk orientering

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Ny tunnel. ett skritt til b. Krass kritikk mot Statens vegvesen: BYGG OG ANLEGG FOKUS

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Varige konstruksjoner

Follobanen. Fremtidens jernbane

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Geologiske forhold og bolting

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

Prosjektering av Vestfoldbanen og Dovrebanen: Erfaringer ved bruk av Novapoint og Virtual Map. Anders Holen Rom og Jørn Arild Sæther

Byggherrens halvtime

Statens vegvesen. E6 utbedring ventilasjonssjakt i Øyertunnelen - tilbudskonferanse med befaring

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner


Bergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet. Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet

HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?

Samordningsmodell i praksis

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Detalj- og reguleringsplan

KONKURRANSEGRUNNLAG. Oppgradering fv. 17 Svartistunnelen - Anleggsentreprise TILBUDSTEGNINGER. Meløy kommune

Moderne vegtunneler Etatsprogram

Kostnadsoverslag for ulike tiltak i Bæla

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Temaer for innlegget

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Områderegulering Søberg vest

Slik bygges jernbanetunneler

Etter at en salve er skutt og steinmassene fraktet ut, må tunnelen renskes for små og store steinblokker. Etter rensk må det velges arbeids-

Mer veg for pengene ved bruk av BIM? Plan, prosjektering & bygging. Heidi Berg & Merete Tøndel

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

HENSIKT OG OMFANG...2

M O N T E R I N G S A N V I SN I N G

Geomatikk dagene 2017, Byggeleder Kjell Sture Trymbo

Statens vegvesen. SVV: May Bente Hiim Sindre, Lars Lund, John Kjeken, Anna Dalsøren Berg Andre: Se vedlagt navneliste

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

HÆHRE ENTREPRENØR AS. - Vi bygger fremtiden. Rv. 7 Sokna - Ørgenvika

Fellesprosjektet RINGERIKSBANEN og E16. Åpent møte Skui grendehus 21. november 2016 Knut Sørgaard, leder planprosesser og samfunnskontakt

Styring av store prosjekt

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

frf1ljfldhfrug NOTAT ALTERNATIV la - KOSTNADSENDRINGER 1. Innledning

Status for arbeidene Tunnelgjennomslag Veg og bane tatt i bruk. Desember 2013

Transkript:

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Erfaringer med helstøpt tunnelhvelv som vann- og frostsikring i jernbanetunnelene Elin Hermanstad Havik, byggeleder Statens vegvesen Region Øst Tunneldagene 2015 16. April 2015

Agenda Kort om Fellesprosjektet Valg av løsning for vann- og frostsikring Helstøpt tunnelhvelv løsning Erfaringer

Fakta Medvirkning Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Langs søndre del av Mjøsa i Eidsvoll og Stange kommuner. 4 felts E6, 100 km/t, 21,6 km, 19 km åpnet 13 desember 2014, resten åpnes 26 juni 2015. Dobbeltspor på Dovrebanen, 200 km/t, 17 km, åpnes 19 oktober 2015. Felles kommunedelplan og reguleringsplaner 2005-2010. Felles utbygging av veg og jernbane i ett prosjekt, kostnadsramme 11,5 mrd.kr (2014): Status: E6 Dovrebanen Sum Kostnadsramme 6168 5308 11475 Sluttprognose 6118 3841 9958

Kontraktsinndeling Fag FP1 FP2 FP3 Grunnarbeid veg/bane Vianova Plan og Trafikk Hæhre Entreprenør Norconsult Veidekke Hochtief Cowi Hæhre Entreprenør SRO veg Elektro veg Spor/KL bane Elkraft/tele bane Eks.signal bane Signal bane Byggherreleveranser Vianova/Norconsult/Cowi Aventi Technology Vianova/Norconsult/Cowi Oneco Samferdsel JBV egenregi Infranord Norge JBV egenregi Eltel Networks JBV egenregi Veidekke Bane Totalentreprise Thales Veg (for å få samme type på hele prosjektet): rekkverk, lys, vifter Bane (rammeavtaler): signal, spor, kontaktledning

Organisering av et stort prosjekt 130 personer hos byggherre Årlig omsetning kr 25.000.000 «pr hode» Ca 2500 personer totalt, dog ikke alle samtidig.

Valg av løsning Bakgrunn/behov for å vurdere ny løsning i Norge: En del uheldige erfaringer med utførte V/F-løsninger Behov for å renovere tunneler etter kun få tiår Økende fokus på tverrfaglig helhetstenkning Moderne vegtunneler, FOU-prosjekt i regi av SVV Ønske om økt kvalitet Ønske om økt levetid Levetidskostnader Krav om økt oppetid SHA-aspekter Ønske om å unngå inspeksjon bak V/F-hvelv Nytenkning hos JBV

Valg av løsning Godkjente metoder i dag (Norge) Jernbaneverket: Ref.: Jernbaneverkets tekniske regelverk, JD521 Tunneler, 24.01.2014

Alternativ Alternativ 4 Helstøpt tunnelhvelv, vanntett membran Alternativ 2 Hvelv av betongelementer Alternativ 1 Hvelv av PE-skum brannbeskyttet med armert sprøytebetong Alternativ 3 Hvelv av sprøytemembran dekket med sprøytebetong Overall score 311 272 211 175 Valg av løsning Vekting Kriterium 6 Kvalitet 6 Vedlikehold 6 Oppetid 6 Vanntetthet 6 Levetid 6 Brann 6 SHA/YM 4 Byggekostnad 5 Driftskostnader 3 Byggetid 6 Drenerende egenskaper

Begrunnelse for valg av kontaktstøp Konstruksjonen er fortsatt berg samme krav til sikring som for tradisjonell løsning med elementer. Kontaktstøpen er egentlig bare beskyttelse av membran. For jernbanedrift er lang levetid og lite vedlikehold av konstruksjonen viktig. Konstruksjonen er 10-15% dyrere, men har dobbelt så lang levetid. Foto: Hilde Lillejord, JBV

Kontaktstøp med membran Ny løsning for vann- og frostsikring etter europeisk modell helstøpt betonghvelv. Avretting med sprøytebetong Fiberduk og fleksibel plast-membran 30 cm betongutstøping mot membran Løsning

Fare for ras Fare for nedfall Bergsikring utføres som tidligere: NMT - "Norwegian method of tunnelling" Q-metoden, kartlegging, dokumentasjon Håndbok 021 for vegtunneler, tabell 7.1 100 års levetid Minimum 8 cm sprøytebetong Bolter, varmforsinking +epoxy pulverlakk Bergmass e klasse A/B C D Beskrivelse av bergmassen Lite oppsprukket bergmasse. RQD = 75-100 / J v = 1-3 sprekker/m 3. For det meste kun sprekker langs foliasjonen. (Q = 10 100) Moderat oppsprukket bergmasse. RQD = 50-75 / J v = 3-10 sprekker/m 3. Flere sprekker krysser foliasjonssprekkene. (Q = 4 10) Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt/skifrig bergmasse. RQD = 25-50 / J v > 10 sprekker/m 3, blokkstørrelse < 30 dm 3. Sprekker med og uten leirbelegg (ikke svelleleire). (Q = 1 4) E Svært dårlig bergmasse / liten til moderat svakhetssone. RQD = 10-25. Grovfragmentert knusningssone, sprekker med og uten leirbelegg. (Q = 0,1 1) F Ekstremt dårlig bergmasse / moderat til stor svakhetssone. RQD 10. Finfragmentert knusningssone, tett oppsprukket berg, evt. med tynne leirslepper. (Q = 0,01 0,1) G Eksepsjonelt dårlig bergmasse / stor svakhetssone. RQD 10. Leirinfisert knusningssone oppknust berg med flere markerte leirslepper. Evt. leirsone. Stort sett løsmasse. Sikringsklasse Permanent sikring Sikringsklasse I - Spredt bolting. - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle. Sikringsklasse II - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle. - Systematisk bolting (c/c 2 m), fullt innstøpte. Sikringsklasse III - Sprøytebetong B35 E700,tykkelse 100 mm eller mer. - Systematisk bolting (c/c 1,5 m), fullt innstøpte. Sikringsklasse IV - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150 mm. - Systematisk bolting, c/c 1,5 m, fullt innstøpte. - Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,2 samt vurderes ved opptreden av svelleleire, buedimensjon E30/6 ø20 mm, c/c 2-3 m, buene boltes systematisk, c. 1,5 m, boltelengde 3-4 m. - Sålestøp vurderes. Sikringsklasse V - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150-250 mm. - Systematisk bolting, c/c 1,0-1,5 m, fullt innstøpte. - Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+4, ø20 mm, c/c 1,5-2 m, buene boltes systematisk c. 1,0 m, boltelengde 3-6 m. Alternativt gitterbuer. - Armert sålestøp, pilhøyde min. 10 % av tunnelbredden. - Ved opptreden av svelleleire vurderes sikringen spesielt. Sikringsklasse VI - Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt. (Q < 0,01 )

FP 1 og 2 Tunnelprofil

Prinsipp for helstøpt tunnelhvelv

Fokus på konturkvalitet på grunn av kontaktstøpt betonghvelv: Krav til nøyaktig og tettere boring i kontur og innerkontur. 0,5m/0,6m Redusert ladning i kontur, utføres med strengladning Skanning med høy tetthet etter hver salve for dokumentasjon Prinsipp for helstøpt tunnelhvelv

Tverrsnitt. Teoretisk sprengningsprofil er 125,1 m². Teknisk spesifikasjon for betong Bergavretting med sprøytebetong. Betongkvalitet ihht prosesskoden B35 M45. Avrettingen skal tilfredsstille krav ihht membranleverandørens anvisning og krav. Det må påregnes at krumningsradien for svanker eller høyder i avrettet overflate ikke skal være mindre enn 200mm, og at avstanden mellom høy- og lavpunkter minst må være 5:1. Bolteender og annet stål skal, i forbindelse med montering av membran, være dekket av min 50mm sprøytebetong. Ferdig avrettet flate skal ligge utenfor det volum som dekkes av kontaktstøpen (min teoretisk tykkelse 300mm).

Teknisk spesifikasjon for betong Kontaktstøp. Betong: Betongsammensetning skal være ihht prosess 84.4, og tilfredsstille kravene til B35 MF 40. Betongen skal tilsettes min 2kg/m3 pp-fiber. Arbeidene utføres ihht utførelsesklasse 3 (utvidet kontroll). Tykkelse kontaktstøp min 300mm. Armering: Kontaktstøpen er uarmert med unntak av nisjer og andre tverrsnittsendringer. Armering benyttes også avhengig av fjellkvalitet. Etterinjeksjon: Det er beskrevet injeksjon i slanger etter 28 døgn. Dette for å fylle hulrom etter setninger under støp samt svinn.

Montering av membran

Montering av membran Sveising av membran utføres med doble sveisesømmer (automatic hot wedge welding). Alle sveiser trykktestes for tetthet

Montering av armering

Fremdrift støping i Ulvintunnelen (jan 2014) Støpehastighet/fremdrift

Instrumentering/dokumentasjon Instrumentering Målinger vil bli utført for: Poretrykk Tøyning Temperatur Tre tverrsnitt instrumenteres for dokumentasjon av løsning

Instrumentering/dokumentasjon

Erfaringer Støping - Gjennomsnittlig betongstøpproduksjon på 64 m per uke - Beste uke med betongstøpproduksjon på 132 m (to former a 12 m)

Erfaringer Kontur og konturkvalitet Kontur beskrevet med rørladninger og elektroniske tennere. Senere fraviket i fra beskrivelse. Slurry og Nonel er i stor grad benyttet Borenøyaktighet var ikke god nok men bedret seg! Konturbonus på 4 000 kr per salve for overmasse mindre enn 35 cm Konturbonus på 10 000 kr per salve for overmasse mindre enn 30 cm Konturbonus på ca 1 mill. kr er utbetalt per april 2014 Gjennomsnittlig teoretisk tverrsnitt på tunnelen er 128,2 m 2 utført 139,8 m 2 Ca. 40 cm gjennomsnittlig overmasse (store variasjoner/ujevnheter i salver) Pågående diskusjoner omkring geologisk betinget utfall vs. sprengning

Erfaringer Kontur og konturkvalitet Tilfeldig profil som viser gjennomsnitt av Ulvin tunnelen. 39 cm overmasse, og Variasjoner på 76 9 cm Variasjoner bør reduseres, og inngå i mål på konturkvalitet

Erfaringer Fundamenter og grøfter Grøft er i hovedsak skutt samtidig med tunnelsalve, forsøk med å skyte grøft i egen salve Sprengning av såle og grøft var beskrevet som Spesiell kontursprengning i egen prosess Gjenstående berg for fundament er gjennomsatt av riss pga. sprengning - Etablering av underfundamenter - Økt betongforbruk og armering

Erfaringer Betong og armering Justering av betongresept: Beskrevet B35 MF40. Endret til B35 MF45. Høy dosering av FA. Endret med bakgrunn i ønske om å finne et kompromiss mellom rissfrihet og bestandighet Ved armering av hvelv: Benyttes gitterdragere, prefabrikert av kamstål, fiksert med BA-anker. Ved armering av nisjer: Armering monteres mot membran på BA-anker, avstandsholdere mot forskaling. Forskaling monteres etter at det er armert.

Erfaringer Oppgjørsformer og kontrakt Konturbonus Bør utbetales til stufflag slik at drivere får et insentiv for å oppnå god konturkvalitet Oppfølging av kontur fra første salve Teoretisk betongstøptykkelse (30 cm) avregnet pr m 3 Betong utover teoretisk tykkelse avregnes pr m 2 Pågående diskusjon omkring konturkvalitet i såle og rundt grøft. Hvem skal betale merforbruk av betong i fundament? Pågående diskusjon om geologisk utfall (må enes fortløpende)

Erfaringer Kostnader forskjellige vann- og frostsikringsløsninger: Priser på vann- og frostsikring Pris Ulvintunnelen, inkl. tillegg/endringer Tilbudspris Farriseidet-Porsgrunn Jernbanetunnel (betongelementer) Element/XP/PE-skum for vegtunnel (veggelementer) Element/XP/PE-skum for vegtunnel (vegg og takelement) Pris per løpemeter tunnel, inkl. rigg Kr 61 300,- Kr 52 000,- Kr 15 000-25 000,- Kr 20 000-35 000,-

Erfaringer Kostnader: Pris Ulvintunnelen (per mars 2015): Fag Driving, sikring, injeksjon, føringsveier og underballast Lining m(membran og full utstøpning Jernbanetekniske anlegg, inkl. forberedende arbeider Total løpemeterpris, alle fag Kr 90 800,- Kr 61 300,- Kr 36 100,- Kr 188 200,- Kostnader er ikke endelige, og inkluderer ikke byggherrekostnad og prosjektering.