Resipientundersøkelser

Ecofact rapport 312 Resipientundersøkelser i Ørevatn Miljøundersøkelser, Åseral kommune Ole K. Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-310-0

Resipientundersøkelser i Ørevatn Miljøundersøkelser, Åseral kommune Ecofact rapport: 312 www.ecofact.no

Referansetil rapporten: Nøkkelord: Larsen,O.K. & Ledje,U. 2013.Resipientundersøkels ei Ørevatn.Miljøundersøkelser,Åseralkommune.Ecofact rapport312,19 s. Renseanlegg,merbelastning,tilstandsklasser,vannprøver. ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-310-0 Oppdragsgiver: Prosjektleder hosecofact: Åseralkommunev/Hilde StuestølBerg Ole Kristian Larsen Samarbeidspartnere: Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Forside: Ulla Ledje Renseanlegget i ÅseralFoto:Åseralkommune www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Nord AS Postboks 402 Postboks 402 9254 TROMSØ 9254 TROMSØ

INNHOLD 1 FORORD... 1 2 SAMMENDRAG... 2 3 INNLEDNING... 3 3.1 KORT OM KYRKJEBYGD RENSEANLEGG OG PLANLAGT UTVIDELSE... 3 3.2 KORT BESKRIVELSE AV RESIPIENTEN... 3 4 MATERIAL OG METODE... 5 5 RESULTATER... 9 5.1 DAGENS TILSTAND I RESIPIENTEN... 9 5.2 FREMTIDIG BELASTNING FRA RENSEANLEGGET... 10 6 REFERANSER... 12

1 FORORD Åseralkommuneønskerå byggeet nytt renseanleggog hari denforbindelseengasjert Ecofacttil å biståmedundersøkelser i Ørevatn.Innsjøener resipientfor renseanlegget. Ved oppstart av prosjektet hadde Ecofact et møte med kommunen hvor problemstillinger ble lagt frem og hvor prøvetakingsrutiner ble gjennomgått.de praktiskeundersøkelsener gjennomførtav kommunenselv. Kontaktpersoni Åseral kommunehar værthilde StuestølBerg. Eurofins har bistått medanalyseav prøvene. Ecofacttakkeralle deinvolvertefor et godtsamarbeid. November2013 Ole Kristian Larsen Side 1

2 SAMMENDRAG Beskrivelse av oppdraget Bakgrunnen for resipientundersøkelsen er Åseral kommune sitt ønske om å oppgradere renseanlegget i Kyrkjebygda og samtidig øke kapasiteten fra 500 pe til 800 pe. Basert på fosformengden som tilføres anlegget er det beregnet at dagens belasting tilsvarer 433 pe. Resipientundersøkelsen omfatter fire prøvetakingsstasjoner, to i Logna (oppstrøms og nedstrøms renseanlegget), én i nordre basseng i Ørevatn og én ved Mjåland i Mandalselva nedstrøms Ørevatn. Vannprøvene ble analysert på parametere som belyser påvirkning av næringsstoffer og organisk belastning. For å vurdere tilstanden i resipienten er resultatene fra vannprøvetaking sammenholdt med gjeldene kriterier for tilstandsklassifisering. Det er vanndirektivets veileder 01:2009 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» som er førende, men for de parameterne vanndirektivet enda ikke har klassegrenser brukes miljødirektoratets veileder TA-1468 «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». For å beregne hvordan et økt utslipp av fosfor vil påvirke vannkvaliteten og tilstandsklassen i vassdraget er det gjort en fortynningsberegning basert på maksimal utslippsøkning, dvs. forskjellen mellom beregnet maksimalt utslipp for 800 pe og dagens utslipp, og vannføring ved utslippspunktet. Resultater Innholdet av næringssalter (fosfor og nitrogen) tilsvarer forventet naturtilstand eller tilstandsklasse svært god/god. Resultatene viste ingen målbare virkninger nedstrøms utslippspunktet. Det samme gjelder for suspendert stoff og turbiditet. Prøver tatt nær bunnen i Ørevatnet indikerte ikke at sedimentene lekker fosfor, jern eller mangan, og det antas derfor at oksygenforholdene er gode også her. Temperaturprofilen indikerte en sjikting av vannmassene ved prøvetakingen i juni. Klorofyllkonsentrasjonene er lave, med høyest verdi i juni. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av termotolerante koliforme bakterier i Logna og Ørevatn blir trukket opp av høye konsentrasjoner registrert ved prøvetakingen i juni. Ettersom det da også ble registrert høye bakteriekonsentrasjoner oppstrøms renseanlegget, antas dette å ha sammenheng med gjødsling av jordbruksområdene som grenser til Logna ved prøvetakingsstasjonene. Gjennomsnittstall (2010-2012) for fosfor ut av anlegget er 5,6 kg per år. En økning til 800pe med 90% rensning (kun kjemisk rensning) vil gi en merbelastning på 42 kg fosfor per år. Dette tilsvarer en merbelastning på 0,06 µg fosfor per liter, og vil ikke medføre en endret tilstandsklassifisering av resipienten med tanke på eutrofiering. Basert på fosforutslippene så vil resipienten ikke få endret tilstandsklassifisering med et renseanlegg med kun kjemisk rensning så lenge anlegget overholder kravet om 90% fosforfjerning. Side 2

3 INNLEDNING Åseral kommuneplanleggerå byggeet nytt renseanlegg ved Kyrkjebygda.Anlegget vil erstatteeksisterenderenseanlegg.med tankepå å møteeventuellfremtidig vekst ønsker kommunen samtidig å utvide kapasitetenfra dagens anlegg på 500 pe (personekvivalenter) til 800pe. Gjeldende utslippstillatelse stiller krav til kjemisk/biologisk rensing. Kommunen ønskerlikevel at en gjør en vurdering av om det er tilfredsstillendemed kjemisk rensing,dvs. en vurdering av resipientkapasiteteni Ørevatn.I den anledninger det gjennomførten enkel resipientundersøkelsesom inkluderer stasjoneroppstrømsog nedstrømsdagensutslippspunktsamtenstasjoni Ørevatnet. 3.1 Kort om Kyrkjebygd renseanlegg og planlagt utvi delse Kyrkjebygd renseanlegger et kjemisk/biologiskanlegg som ble satt i drift i 1977. Renseanleggetligger like sør for bygda og har en kapasitet på 500 pe (personekvivalenter).det er i dag 184 abonnenter(husholdningerog næring)samt2 fritidsboliger som er knyttet til anlegget.basertpå fosformengdensom årlig tilføres anleggeter det beregnetat dettetilsvarer en belastning på 433 pe (Åseral kommune 2013). Avløpetfra anleggetføresut i elvalogna,ca.800m oppstrømsørevatn. De sisteårenehar kommunenarbeidetfor å hindre innlekkingav vann på nettet,noe som har ført til redusertvolum av avløpsvanntil behandling.vannmengdeneinn til anlegget er relativt stabilt fordelt over året. Kravet om 90 % fosforfjerning er overholdtmedgodmargin,og renseprosentendesiste tre åreneharaldri værtunder94 %. I 1998 var rensegradenpå 98 %. Rensekravetil løst organiskkarbon blir også overholdt.tabell1 gir en oversiktover gjennomsni ttlig utslipp fra anleggeti perioden 2010-2012(Åseralkommune2013). Tabell 1. Mengderinn og ut fra Kyrkjebygdrenseanlegg, 2012. Vannmengd er oppgitt for 2012,mensmengdefosforog løstorganiskkarboner gitt somgjennomsnittfor perioden2010-2012(åseralkommune2013) Kyrkjebygd renseanlegg Vannmengde,2012 (m 3 /år) Total-fosfor (kg P/år) Mengdeinn 32 632 329 2 643 Mengdeut 5,7 817 Løst organisk karbon (kg C/år) Ettersomdet eksisterendeanleggeter gammeltog bestårav ståltankermedrustskader vil det bli bygget et nytt anlegg.utslippspunktetfor det nye anleggetvil ligge på sammestedsomdagens,menrørledningenvil bli forlengetnoenedi elva. 3.2 Kort beskrivelse av resipienten Ørevatnligger like sørfor Kyrkjebygda,somer kommunesenteret i Åseralkommune. Side 3

Ørevatnet(260 moh.) ligger i øvredel av Mandalsvassdraget.Innsjøener langstrakti nord-sørligretning,målerca. 9 km og har et arealpå 4,2 km 2. Vatnet er inndelt i to hovedbasseng, nordre-og søndreørevatn.størstedyp i detsøndrebassengeter 49 m. Til ØrevatnrennerMonn i Vesterdalenog Logna i Østerdalen,beggemed kilder i Setesdalsheiene, i grensetraktenemellom Valle og Byglandkommuneri Aust-Agder. Ved Kyrkebygdarennerelvenesammeni et fellesløp (Logna)inn til Ørevatn.Avløpet fra deteksisterenderenseanlegget i Kyrkebygdaslippesut nedstrøm samløpetmellom Monn og Logna(fig. 1). Deler av nedbørfeltetoppstrømskyrkebygdaer regulert. I Lognagreinenligger to kraftverk, Logna og Smelandkraftverk. Den nedersteav disse, Smelandkraftverk ligger drøyt 5 km oppstrømskyrkebygda.storedeler av tilsiget til Monn utnyttesi Skjerkakraftverk,somhar avløptil søndrebassengi Ørevatn.I tillegg overføresøvre del av Monn til Smelandkraftverk. Det foreligger videre planer om utvidelse og opprustningskjerkakraftverk. Dersomdisseplanenblir realisertvil vannføringved Lognasinnløptil Ørevatnbli redusertmedi størrelsesorden4%. Ørevatner regulert og det slippeskun minstevannføring ned det naturlige elveleiet. Vannet går i rør fra søndrebassengog slippesut i Mandalselvaved Mjåland. Fra Ørevatnet heter vannstrengenmandalselva og renner ut i havet ved Mandal. Nedbørfeltetvedutløpeti haveter ca.2000km 2. Figur 1. Oversiktskart Mandalsvassdraget er påvirket av forsuring, og for å bedre forholdenefor fisk og ferskvannsorganismer ble det satt i gangomfattendekalking av vassdrageti 1997 og framover. En kalkdoserer er plassert i ved Smeland ved Logna, og denne vassdragsgreinenhar dermedph-verdierover 6. Monn er ikke kalket, og selv om ph Side 4

har stegetde siste10 åreneer dennevassdragsgrei enefortsattpåvirketav forsuring.i 2012ble gjennomsnittligph-verdii Monn målt til 5,41(DN 2013). I følge NVE Atlas (www.nve.no) utgjør snaufjell mer enn 40 % av nedslagsfeltet (beregnetmed utgangspunkti utslippspunktet).skog utgjør i underkantav 40 %. Dyrket mark utgjør mindre enn 1 %. En må derfor forvente at Ørevatnen naturlig næringsfattiginnsjø. 4 MATERIAL OG METODE Vannprøvetaking Resipientundersøkelsen omfatterfire prøvetakingsst asjoner,to i Logna(oppstrømsog nedstrømsrenseanlegget),én i nordre bassengi Ørevatn og én ved Mjåland i Mandalselva nedstrøms Ørevatn. I Ørevatn ble det tatt prøver på 5 dyp/ dybdeintervaller. I samråd med kommunen valgte en å redusereprøvetakingsfrekvensenog heller økeantall stasjoneri forhold til de opprinneligeplanene.det ble derfor kun tatt prøver ved tre tilfeller, i 28. mai, 25. juni og 15. oktober. Prøvetakingsstasjonene er vist i figur 2. Figur 2. Lokaliseringav prøvetakingsstasjoner Vannprøveneble analysertpåparameteresombelyserpåvirkningav næringsstofferog organiskbelastning.tabell 2 gir en oversiktover hvilke parameteresomble analysert pådeulike stasjonene. Påelvestasjoneneble vannprøventatt direktei prøvetakingsflasken.flaskenble først skylt tre gangermed elvevann,deretterholdt under vann mot strømretningenfor å fylles helt opp. Side 5

Tabell2. Parameteresomble analysertpå deforskjellige prøvetakingsstasjonene. Logna, Logna Mandalselva Ørevatn prøvetakingsdyp(m) ved Parameter oppstrøms nedstrøms utslipp utslipp Mjåland 0-7,5 15 20 25 27,5 Total-fosfor X X X X X X X X Total-nitrogen X X X X X X X X Totalt organisk karbon X X X X X X X X Turbiditet X X X X X X X X Suspendertstoff X X X X X X X X Farge X X X X X X X X Termotolerante koliforme bakterier X X X X X X X X Jern X X X X X Mangan X X X X X Klorofyll a X Siktedyp X Oksygen* X X X X X Temperatur X X X X X * Oksygenprøveneble tatt på1.5. 10.15og 20 m dyp I Ørevatnetble vannprøvenetatt ved hjelp av en Ruttnerhenter.Henterensenkesåpen ned til ønsket dyp, og lukkes så ved hjelp av et lodd som senkes ned. For dybdeintervallet0-7,5 m ble det tatt en blandprøve. Vannprøvertatt på dypene0 m, 1,5 m, 3 m, 4,5 m, 6 m og 7,5 m ble slått sammenfør de ble slått opp på prøvetakingsflaskene. Siktedypble målt vha.ensecchiskive.detteer en hvit skivesomsenkesnedtil et dyp hvor en ikke lenger kan se den. Den trekkeså sakteopp igjen, og dypet der skiven kommertil synekallesfor siktedyp. Oksygen(og temperatur)ble målt vha. en YSI-sonde. Ved de siste målingenei oktobervar det problemermedoksygenmåleren.pågrunn av at sondenkun rekker20 m, og en dermedikke kunnemåle oksygeninnholdeti bunnvannet(27,5 m), ble det også gjort analyser av jern og mangan for vannprøvene. Ved oksygenmangeli bunnvannet kan sedimentet lekke fosfat, jern og mangan, og forhøyede konsentrasjonerav disse stoffene i bunnvannetvil være en god indikasjon på oksygenmangel.for sammenligningenskyld ble derfor jern og mangananalysertpå samtligedyp. Alle vannprøverble sendt til Eurofins laboratoriumi Klepp kommune.rogaland. Eurofinser akkreditertfor samtligeanalyser.med unntakav prøvetakingeni mai, hvor personell fra Ecofact også deltok, er alle prøvene tatt av personell fra Åseral kommune. Resultatvurdering Tilstandsvurdering For å vurderetilstandeni resipientener resultatene fra vannprøvetakingsammenholdt med gjeldene kriterier for tilstandsklassifisering.det er vanndirektivets veileder 01:2009 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» som er førende, men for de parameternevanndirektivet enda ikke har klassegrenser brukes miljødirektoratets Side 6

veileder TA-1468 «Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann». I vanndirektivets veileder legges informasjon om bl.a. beliggenhet og berggrunn til grunn for fastsettelseav forventedenormale bakgrunnskonsent rasjoner av næringsstofferog andre parametere.ørevatn vurderestil å falle i kategori LN6, som er kalkfattige, humøse vannforekomster i høyderegion skog. Det er denne vanntypen tilstandsklasseneer vurdert etter. Tabell 3 viser gjeldende klassegrenserfor de parameteresominngåri resipientundersøkelsene og somdetfinnesklassegrenser for. Tabell 3. Klassegrenserfor vannkvalitetfor ferskvann etter vanndirektivetsveileder01:2009 (*) og miljødirektoratetsveilederta-1468(**).i=i nnsjø,e=elv, angitt hvisforskjell Forventet Svært Dårlig/svært Parameter bakgrunnsverdi* God/moderat* Middels/dårlig* god/god* dårlig* Total-fosfor(µg P/l) 5 (I) 8 (E) 9 (I) 14 (E) 13 (I) 20 (E) 24 (I) 36 (E) 45 (I) 68 (E) Total-nitrogen (µg N/l) 275 350 450 675 1100 Klorofyll a (µg/l) 2 4 6 12 25 Siktedyp(m) 7 5 3,5 1,7 0,8 Oksygen(mg O 2 /l) 9 5 2 1 0,5 I** Meget god II** God III** Mindre god IV** Dårlig V** Meget dårlig Tot.org.karbon (mg C/l) <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Farge(mg Pt/l) <15 15-25 25-40 40-80 >80 Turbiditet (FTU) >0,5 0,5-1 1-2 2,5 >5 Suspendert stoff (mg/l) <1,5 1,5-3 3-5 5-10 >10 Jern(µg Fe/l) <50 50-100 100-300 300-600 >600 Mangan(µg Mn/l) <20 20-50 50-100 100-150 >150 Termotol.koli. bakt.(ant./100 ml) <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 Beregningav merbelastningvedfremtidig utvidelse For å beregnehvor stor merbelastningen økning fra 500 til 800 pe vil utgjøre for resipienten er det tatt utgangspunkti antatt økt fosfortilførsel til vassdraget.i næringsfattigevassdragog innsjøerer fosfor somregeldetbegrensendenæringsstoffet medtankepåeutrofiering. Åseralkommuneopererermedenpe-faktorpå0,584for beregningav fosforbelastning inn til renseanlegget.dersomen leggerdettetil grunn for å beregnebelastningav 800 pe gir det en total mengdeav fosfor til anleggetpå 467 kg/år,dvs.drøyt en dobling av belastningeni 2012.Et nytt anleggmå overholdekravetom 90 % fosforfjerning,og vi da ved full drift kunneslippe ut 46,7 kg fosfor. Detteer en stor mengdei forhold til dagensutslipp (i gjennomsnitt5,6 kg/år for perioden 2010-2012,se kap. 3.1). Det er imidlertid ikke sikkert at en kan oppnå sammehøye rensegrad(som 98 %) på et anleggmedkun kjemisk rensning.et kjemisk renseanlegghartypisk en rensekapasitet på 85-95 % fosforrensning.denne rapportenlegger til grunn at om kommunen vurdererå installereet renseanleggsom kun renserkjemisk, må likevel kommunen Side 7

påseat anleggetrenser med en effektivitet på minimum 90 %. Det er derfor et minimumskravpå 90 % fosforfjerning som er lagt til grunn for vurderingene.det gjøresoppmerksomat vurderingeneer basertpå fosforberegningerog ikke organisk belastning. For å beregne hvordan et økt utslipp av fosfor vil påvirke vannkvaliteten og tilstandsklasseni vassdrageter det gjort en fortynningsberegningbasertpå maksimal utslippsøkning,dvs. forskjellen mellom beregnetmaksimalt utslipp for 800 pe og dagensutslipp,og vannføringvedutslippspunktet. Gjennomsnittligvannføringi Logna ved utslippspunktet er beregnetpå bakgrunnav data om gjennomsnittlig vannføring nedstrømssmeland kraftverk i Logna og nedstrøminntaket til Smelandkraftverk i Monn (Magnell & Rudolph-Lund2011). Videre er vannføringenfor restfeltetnedstrømsdisse punkteneberegnetved hjelp av dataom spesifikkavrenninghentetfra NVE Atlas (www.nve.no) og arealpå restfeltet målt på digitalt kart. Som en kontroll er det ogsågjort en vannføringsberegningved utslippspunktetved hjelp av NVEs lavvannsapplikasj on (www.nve.no), som kan benyttesfor å beregnegjennomsnittligvannføring på et punkt som brukerenselv velger. Begge metodene resulterte i en gjennomsnittlig vannføring i Logna ved utslippspunktetpå22-23m 3 /s. Side 8

5 RESULTATER 5.1 Dagens tilstand i resipienten Tabell 4, 5 og 6 viser gjennomsnittverdierfor prøvenetatt på de enkeltestasjonene. Resultateneer sammenstilt med fargekodedefor tilstandsklasserfor respektive parameter(setab.3). Verdienefor enkeltmålingenefinnesi vedlegg1 og 2. Tabell4. Sammenstillingav prøvenetatt på elvestasjonene.det er snittverdiergjennom prøvetakingsperiodensomer sammenstilt.klassegrenserfor fosforog nitrogener oppgitt ettervanndirektivetsveileder01:2009,mensresterendeklassegrenserer oppgittetter miljødirektoratetsveilederta-1468. Logna oppstrøms utslipp Logna nedstrøms utslipp Suspendertstoff, mg/l <1,5 <1,6 <1,6 Tot-fosfor,µg/l 6,0 4,6 4,3 Tot-nitrogen,µg/l 217 210 200 TOC, mg C/l 4,2 4 3,8 Farge(410nm),mg pt/l Termotol.koli.bakt, ant/100ml Mandalselvav. Mjåland 41 43 35 50 62 11 Turbiditet,NTU 0,57 0,73 0,75 Tabell5.Sammenstillingav prøvenetatt av vannsøyleni Ørevatn.Det er snittverdiergjennom prøvetakingsperiodensomer sammenstilt.klassegrenserfor fosfor,klorofyll-a og siktedyper oppgittettervanndirektivetsveileder01:2009,mens resterendeklassegrenserer oppgittetter miljødirektoratetsveilederta-1468. 0-7,5meter 15 meter 20 meter 25 meter 27,5meter Suspendertstoff, mg/l 2,2 <1,5 <1,7 <1,5 <1,6 Tot-fosfor,µg/l 9,1 7,7 4,7 5,1 5,0 Tot-nitrogen,µg/l 340 253 200 200 223 TOC, mg C/l 4,7 4,1 3,9 3,8 3,9 Jern,µg Fe/l 180 163 173 183 187 Mangan,µg Mn/l 7,5 6,8 6,6 7,1 6,5 Farge(410nm),mg pt/l 42 39 38 39 40 Termotol.koli.bakt, ant/100ml 23 4,7 5,7 4,0 4,3 Turbiditet,NTU 1,18 0,88 0,83 0,68 0,75 Klorofyll-a, µg/l 0,92 - - - - Siktedyp,m 3,2 - - - - Tabell6. Gjennomsnittstallfor oksygenmålinger i Ørevatn.Disseer tatt på andre dybdeintervallerennøvrigemålinger. 1 meter 5 meter 10 meter 15 meter 20 meter O 2 mg/l 11,43 11,45 11,38 11,30 11,56 Side 9

Genereltfor bådeelvestasjoneneog Ørevatner at fargeverdieneligger over30 mg Pt/l. Det er et kriterium for at vannet skal kunne klassifiseres som naturlig humøst (Direktoratsgruppen2009). For dennevanntypenkan en ogsåforventeet innhold av totalt organisk karbon på mellom 5-15 mg C/l. Analyseresultateneviser at TOC verdieneligger noe lavere. Jern forekommersom regel i kompleksbindingermed humus,og dette er trolig årsakentil de relativt høye jernkonsentrasjonenesom ble registrerti Ørevatn.Tilstandsklassifiseringav TOC, farge og jern er dermedikke et uttrykk for moderat-dårligtilstand,menen bekreftelseav at innsjøenskal klassifiseres somhumøs. Innholdet av næringssalter(fosfor og nitrogen) til svarerforventet naturtilstandeller tilstandsklassesværtgod/god.resultateneviste ingen målbarevirkninger nedstrøms utslippspunktet.det sammegjelderfor suspendertstoff og turbiditet. Prøvertatt nær bunneni Ørevatnetindikerte ikke at sedimentenelekker fosfor, jern eller mangan, og det antas derfor at oksygenforholdene er gode også her. Temperaturprofilen (vedlegg 2) indikerte en sjikting av vannmasseneved prøvetakingeni juni. Klorofyllkonsentrasjonener lave,medhøyestverdi i juni. Den gjennomsnittligekonsentrasjonenav termotolerante koliforme bakterieri Logna og Ørevatnblir trukket opp av høye konsentrasjoneregistrertved prøvetakingeni juni. Ettersom det da også ble registrert høye bakteriekonsentrasjoneroppstrøms renseanlegget, antasdetteå hasammenhengmedgjødsling av jordbruksområdenesom grensertil Lognavedprøvetakingsstasjonene. Konklusjon Resultatenetyder på at utslippet fra renseanleggethar ubetydelig påvirkning på vannkvaliteten. 5.2 Fremtidig belastning fra renseanlegget For å vurdere hvordan et økt utslipp av fosfor vil kunne påvirke vannkvaliteteni resipientener det gjort en enkelberegningbasertpå antattmaksimalårlig tilførsel og forventetfortynning.inngangsparametere og resultater er vist i tabell7. Tabell7. Beregningav forventetvannkvalitetsendri ng vedøktefosforutslipp Beregningsgrunnlag Gjennomsnittligutslippav fosfor 2010-2012(setab.1) 5,7 kg/år Beregnetmaksimaltutslippav fosfor for 800peog med90% fosforfjerning 47,6kg/år (sekap.4 «Beregningav merbelastningvedfremtidig utvidelse) Økt årlig fosfortilførsel:47,6kg 5,6 kg = 42 kg/år Gjennomsnittligvannføringvedutslippspunktet 22,5m 3 /s (sekap.4 «Beregningav merbelastningvedfremtidig utvidelse) Vannvolumsomutslippetskalfortynnesi: (22,5m 3 709560000m 3 /år /s x 365døgnx 24 timer x 60 minutterx 60 sekunder ) Økt fosforkonsentrasjonper liter vann (47,6kg / 709560000m 3 0,06µg P/l ) Side 10

Beregningeneindikererat en selv medøkt belastning og redusertrensegrad(90 %) av fosfor ikke vil få målbarevannkvalitetsendringerved gjennomsnittligevannføringer. Selv ved lave vannføringer(10 % av middelvannføring) bør en ikke kunneforvente vesentligvannkvalitetsendringer. Resipientvurderingener basertpå et lite antall prøvetakinger,og dette gir en viss usikkerheti resultatene.datafra renseanlegget visertimidlertid at konsentrasjoneneav fosfor ut fra anleggetvariererlite overåret(åseral kommune2012). Basertpå de resultatersom foreliggerer det god marginalfør fosforkonsentrasjonene vil stigetil et nivå somligger over tilstandsklase sværtgod/godi elv. Grenseverdien for tilstandsklassegod/moderati elv ligger på20 µg P/l. Den nordre delen av Ørevatn er noe mer sårbar for økt fosfortilførsel ettersom grenseverdienfor tilstandsklassegod/moderater lavere, og ligger på 13 µg P/l. Gjennomsnittverdifor de øverstevannmassene(0-7,5 m) lå på 9,1 µg P/l. Hvordan utslippetvil påvirkefosforkonsentrasjoneni Ørevatn er vanskeligå si. En konservativ tilnærminger å ta utgangspunkti vannvolumeti de øverste7,5 meterneav vannet.i forbindelsemed en opplodding av det søndrebassenget i vanneti 1955 utarbeidet NVE enareal/volum-kurveangittfra øvrereguleringsgrense(nve 1955).I henholdtil denne,er vannvolumetde øverste7,5 meternei søndre Ørevatn10 millioner m 3. Det nordre bassengeter noe større,og har færre grunneområder,og vannvolumeti de øverste7,5 meternehervil minstværedetsamme. Dersom en fortynner det totale maksimale økte fosforutslippet på 42 kg i et vannvolumpå 20 millioner m 3 vil en få en økningav fosforkonsentrasjonenpå ca. 2 µg P/l. Denneøkningenforutsetterat vanneti bassengethar en oppholdstidpå ett år. Faktisk oppholdstider betydeligkortere ettersomårlig tilsig langt overskriderantatt volum på minst 60 millioner m 3 (basertpå oppgitt vannvolumpå 30 millioner m 3 for søndrebasseng,nve 1955). Basertpådennetilnærmingantasdetat resipientkapasiteteni Ørevatnogsåer godmed tankepåeutrofiering. Konklusjon Resultatene fra resipientundersøkelsenmed tilhørende belastningsberegninger indikerer at fosforutslipp fra et anlegg med en kapasitet på 800 pe og 90 % fosforfjerningikke vil føretil endrettilstandsklassifiseringav vassdragetmedtankepå eutrofiering. Basert på fosforutslippene så vil resipienten ikke få endret tilstandsklassifiseringmed et renseanlegganleggmed kun kjemisk rensningså lenge anleggetoverholderkravetom 90 % fosforfjerning. En eventuellvannføringsreduksjonpå rundt 4 % som følge av en evt. utvidelseav Skjerkakraftverkvil ikke væreav et slikt omfangat detpåvirkerresipientvurderingen. Side 11

6 REFERANSER Direktoratsgruppen2009.Klassifiseringav miljøtil standi vannøkologiskog kjemisk klassifiseringssystemfor kystvann,innsjøerog elver i henholdtil vannforskriften.veileder 01:2009. MagnellJ.-P.& Rudolph-Lund,K. 2011.Åseralprosjektene.Fagrapporthydrologi.SWECO, rapportnr.: 145601-1 NVE. 1955.DybdekartoverYtre Ørevatn.Hentesfra NVE Atlas (www.nve.no) Statensforurensningstilsyn.1997.Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann.veileder97:04. MiljødirektoratetsTA- 1468. Åseralkommune.2013.Kyrkjebygdrenseanlegg årsrapport2012. Side 12

Vedlegg1 analyseresultaterelvestasjoner Logn oppstrømsutslipp 28.05.2013 25.06.2013 15.10.2013 Suspendertstoff <1,5 <1,5 <1,5 Tot-fosfor 8,1 6,1 3,8 Tot-nitrogen 230 210 210 TOC 3,8 5,8 3,9 Farge(410nm) 35 56 33 Termotol.koli.bakt <1 150 <1 Turbiditet 0,67 0,56 0,49 Logn nedstrømsutslipp 28.05.2013 25.06.2013 15.10.2013 Suspendertstoff <1,5 <1,5 1,8 Tot-fosfor 3,7 5,7 4,5 Tot-nitrogen 190 230 210 TOC 3,8 5,7 3,5 Farge(410nm) 36 57 35 Termotol.koli.bakt 24 160 <1 Turbiditet 0,68 0,61 0,89 Mandalselvaved Mjåland 28.05.2013 25.06.2013 15.10.2013 Suspendertstoff 1,8 <1,5 <1,5 Tot-fosfor 4,5 3,7 4,8 Tot-nitrogen 210 190 200 TOC 3,5 3,8 4,0 Farge(410nm) 35 36 33 Termotol.koli.bakt <1 24 9 Turbiditet 0,89 0,68 0,68 Side 13

Vedlegg2 AnalyseresultaterØrevatn Suspendertstoff Tot-fosfor Tot-nitrogen TOC Jern Mangan Farge(410nm) Termotol.koli.bakt Turbiditet Klorofyll A Siktedyp 0-7,5meter 15 meter 20 meter 25 meter 27,5meter Mai 2,6 <1,5 <1,5 <1,5 1,8 Juni 2,4 <1,5 2,1 <1,5 <1,5 Oktober 1,7 <1,5 <1,5 <1,5 <1,5 Mai 10 9,8 5 5 4,7 Juni 7,2 7,1 5,2 5,3 4,7 Oktober 10 6,3 4,0 4,9 5,7 Mai 420 280 190 190 220 Juni 280 220 210 200 200 Oktober 320 260 200 210 250 Mai 4,1 3,9 3,8 3,9 3,8 Juni 5,4 4,1 3,7 3,7 3,8 Oktober 4,6 4,4 4,3 3,8 4,0 Mai 160 200 180 180 170 Juni 180 130 160 160 180 Oktober 200 160 180 210 210 Mai 6,6 6,5 5,38 6,6 6,2 Juni 6,9 6,4 7,0 6,7 7,0 Oktober 9 7,5 7,4 7,9 6,2 Mai 38 39 39 40 40 Juni 47 40 37 38 38 Oktober 40 37 37 40 42 Mai 6 <1 2 1 <1 Juni 60 10 10 10 <10 Oktober 3 3 5 <1 2 Mai 1,1 1,1 0,90 0,92 0,98 Juni 0,93 0,70 0,90 0,51 0,60 Oktober 1,5 0,84 0,70 0,60 0,67 Mai 0,57 - - - - Juni 1,6 - - - - Oktober 0,58 - - - - Mai 3,0 - - - - Juni 3,25 - - - - Oktober 3,35 - - - - O 2 mg/l 1 meter 5 meter 10 meter 15 meter 20 meter Mai 12,44 12,38 12,38 12,10 12,30 Juni 10,41 10,51 10,38 10,49 10,81 Oktober - - - - - Side 14

Temp C 1 meter 5 meter 10 meter 15 meter 20 meter 25 meter 27,5 meter Mai 5,7 6,0 5,6 5,0 4,9 - - Juni 13,9 12,3 11,4 8,8 7,1 6,1 5,6 Oktober 10,0 10,2 10,1 10,0 9,8 6,4 6,2 Side 15