EØS-forelesninger høst 2014 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten 6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 1
1. Innledning til EØS-retten EØS-avtalen som norsk rettslig integrasjon i (deler av) EU EØS-retten og den underliggende EU-retten likhet og særtrekk EØS-retten og vanlig norsk rett gjennomføring og skranker Oversikt over avtalen den største folkerettsavtale Norge har inngått Materielt innhold institusjonelt apparat prosedyrer EØS-avtalens historikk og utvikling 1992-2014 EØS-retten som fag mellom folkerett og nasjonal rett Forbindelsen til resten av 2. avd. særlig første semester (folkerett, statsrett), men også neste semester (forvaltningsrett, miljørett, velferdsrett). Pensum og læringskrav Oversikt over forelesningene og kurset 2. Oversikt over EØS-avtalen 2.1 EØS-avtalens oppbygning Elementene i avtalen: (i) Hoveddelen (ii) Protokoller og vedlegg (iii) Sekundærlovgivningen Gjennomgang av hoveddelen (129 artikler) de grunnleggende reglene Protokollene særlige bestemmelser for EØS (ulikt EU-retten) Vedleggene lange lister over rettsakter som er del av avtalen Sekundærlovgivningen (rettsaktene) forordninger, direktiver, beslutninger, soft law m.m. Partene i EØS-avtalen: EFTA-statene og EU-statene (og EU som sådan) Avtaler mellom de tre EFTA-statene: ODA-avtalen om EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen Avtalene om EFTAs faste komité og parlamentarikerkomité 2.2 EØS-avtalens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs tidligere første søyle Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranserett, statsstøtte og offentlige anskaffelser Andre tilgrensende rettsområder (mange, i større/mindre grad) Hvordan avtalen griper inn i norsk rett på tvers av vanlige rettsområder 2
2.3 Institusjonelt apparat Topillarsystemet EU-institusjoner, EFTA-institusjoner og felles EØS-organer for samarbeidet (tverrbjelken) EØS-avtalen i EU: De vanlige EU-institusjonene EØS-avtalen i EFTA: Egne EFTA-institusjoner for å følge opp og kontrollere at avtalen utvikler seg og blir respektert Felles EØS-organer: EØS-rådet, EØS-komiteen m.m. Norsk intern institusjonell tilpasning til EØS: Gjennom de vanlige statsorganene Stortinget gjennomfører EØS-retten som norsk lov Regjering, forvaltning og kommuner gjennomfører og håndhever Norske domstoler dømmer i saker anlagt av private om EØS-spørsmål 2.4. EØS-avtalen og annen norsk rettslig integrasjon i EU EØS-avtalen utviklet seg og vokst gjennom 20 års praksis Men hovedprinsipper og ytre rammer endret seg lite siden 1994 Ytterligere norsk rettslig integrasjon i EU utenfor EØS vokst frem Samarbeidsavtaler om utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUs tidligere annen søyle) Samarbeidsavtaler om justis og innenriks (EUs tidligere tredje søyle) Schengen-avtalen m.fl. Politisamarbeid, asyl, innvandring, strafferett, prosess, m.m. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3.1 Prinsippet om et dynamisk og ensartet EØS Uttrykket dynamisk og ensartet i fortalen som nøkkel til EØS-retten To elementer som henger nært sammen ensartethet krever dynamikk Ensartethet (homogenitet, regellikhet) med EU som det sentrale 3.2 Avtalens dynamiske karakter EØS-avtalen opprinnelig lik EF-samarbeidet anno 1992 EU (EF) som regelskapende samarbeid stadig ny lovgivning Behovet for løpende å innta nye EF-rettsakter i EØS-avtalen Grunnleggende forutsetning, men formelt fritt for hver rettsakt 3
Prosedyrene for å innta nye EF-rettsakter som del av EØS-avtalen Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedleggene til EØS-avtalen EØS-komiteen regulert i EØS art 92-94 prosessen i art 98-104 Enstemmighetskravet i EØS art 93 nr 2 Den såkalte «reservasjonsretten» virkning: EØS art 102 Prosessen etter art 102 forhandlinger frister den «berørte delen» av vedlegget «Reservasjonsretten» i praksis formelt fortsatt ikke brukt etter 20 år Avtalen utvidet fra ca 1.500 rettsakter i 1992 til over 10.000 i dag Diskusjoner om reservasjon datalagring, tredje postdirektiv, vikarbyrå m.fl. Forbehold om nasjonalt samtykke EØS art 103 jf grl 26 annet ledd 3.3 Kravet til ensartet tolkning og praktisering av EØS-retten Lik ordlyd ikke nok også like regler lik tolkning og praktisering som i EU EU-rettens (EFDs) rettskildelære også for tolkning av EØS-retten Likheter og forskjeller med norsk rettskildelære Ordlyd fortaler rettspraksis formål sammenheng reelle hensyn Særlig om betydningen av EF-domstolens rettspraksis EØS art 6, ODA art 3 EFTA-domstolens bruk av EF-domstolens rettspraksis Norske domstolers bruk av rettspraksis fra EF-domstolen og EFTA-domstolen Hovedprinsipp: Lik tolkning av materielt like bestemmelser i EU og EØS Informasjon og evt korreksjon EØS art 105 og 106 3.4 Unntak fra ensartetheten Ulikhet fordi EØS-rettens dekningsområde går kortere enn EU-retten EØS ikke tollunion eks: Vannscooter, Rt. 2004 s. 834 EØS ikke landbruk (og vin) eks: Pedicel, REC 2005 s. 1 (E-4/04) Ulikhet fordi EØS-avtalen er noe annet og mindre enn EU-medlemskap Ulik tolkning fordi EØS har et annet formål, annen kontekst, andre hensyn? I prinsippet mulig dersom specific circumstances, men svært snevert tolket Ulikhet pga forsinkelser i EØS-komiteen med nye rettsakter Eks: Jæger, REC 1998 s. 1 Ulikhet ved endringer i EU-traktatene, men ikke i EØS-avtalens hoveddel Eks: Einarsson, REC 2002 s. 1(islandske bokavgifter kulturhensyn) 4
Ulikhet pga andre prinsipper for gjennomføring og virkning i nasjonal rett EØS-retten ikke direkte virkning dersom ikke gjennomført EØS-retten noe annerledes forrang EØS-rettslig erstatningsansvar ved feil gjennomføring noe annerledes? 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 4.1 Kravet om nasjonal gjennomføring EØS-retten formelt en folkerettslig forpliktelse norsk rett dualistisk EØS-retten må gjennomføres av norsk lovgiver for å bli norsk rett Ikke én gjennomføringsakt, men mange, og løpende hoveddel og rettsakter EØS-avtalen egne krav til hvordan den skal gjennomføres EØS art 7 Utover dette er det opp til nasjonal lovgiver å velge form og teknikk Formell gjennomføring kontra påfølgende løpende etterlevelse 4.2 Den formelle gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett EØS-avtalens hoveddel som norsk lov EØS-loven 1 Gjennomføring av de enkelte forordninger og direktiver EØS art 7 Eksempler på gjennomføring av forordninger (noen få) Eksempler på gjennomføring av direktiver (massevis) Valget mellom gjennomføring i lov (Stortinget) eller forskrift (regjeringen) (1) Gjennomføring ved ny særskilt lov eller forskrift (2) Gjennomføring ved nye bestemmelser i eksisterende lov eller forskrift (3) Gjennomføring ved konstatering av at regelen allerede finnes i norsk rett Krav til nøyaktighet og detaljgrad ved gjennomføring av EØS-regler 4.3 Hvor og hvordan finner man gjennomført EØS-rett i norsk rett? EØS-retten gjennomført på tvers av tradisjonelle norske rettsområder Vellykket gjennomføring av direktiver tilnærmet usynlig (sjekk fotnotene) Betydningen av å identifisere hvilke deler av en lov/forskrift som er EØS-rett 5
4.4 Gjennomførte EØS-reglers status og forrang i norsk rett Prinsippet i EU om EF-rettens forrang fremfor nasjonal rett Forrang også i EØS? Drakamp om dette. Resultat: Protokoll 35. Gjennomført ved EØS-loven 2 EØS-regler foran ved motstrid Kun for gjennomførte EØS-regler Ikke forrang fremfor norsk grunnlov EØS-lov foran tidligere norsk lov (greit) EØS-lov foran senere norsk lov hva med lex posterior? EØS-forskrift foran senere norsk lov hva med lex superior? Unntaket: EØS-basert forskrift ikke foran tidligere norsk lov Hva slags forrangsregel er egentlig EØS-loven 2? Forrangen i praksis 4.5 Konsekvenser av manglende eller mangelfull gjennomføring Manglende gjennomføring vil være et traktatbrudd (avtalebrudd) Kan dømmes for brudd av EFTA-domstolen ODA art 31 Ikke-gjennomførte EØS-rettsakter har ikke direkte virkning i norsk rett Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 (E-9/97) Karlsson, REC 2002 s. 245 (E-4/01) Presumsjon for tolkning av norsk rett i samsvar med EØS-retten Presumsjonsprinsippet i folkeretten og for EØS-retten Prinsippet om direktivkonform tolkning fra EU-retten Høyesterett i Finanger I, Rt. 2000 s. 1811 Statlig erstatningsansvar for privates tap pga manglende gjennomføring 4.6 Om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen Staten erstatningsansvarlig (på nærmere vilkår) for tap pga: Manglende eller mangelfull gjennomføring av EØS-regler i norsk rett Ukorrekt praktisering av gjennomført EØS-rett i norsk rett Mulige erstatningsgrunnlag: Offentlig erstatningsansvar etter alminnelig norsk erstatningsrett (skl 2-1 m.m.) Det særlige EØS-rettslige erstatningsansvaret, som fastlagt av EFTA-domstolen i Sveinbjørnsdottir-saken (1998) og Karlsson-saken (2002), og anvendt av Høyesterett i Finanger II (2005) Opprinnelig debatt om eksistensen av et ulovfestet erstatningsprinsipp i EØS-retten Fantes i EU-retten (Francovich m.fl.) men hva med EØS? 6
Argumenter for og imot å innfortolke dette som ulovfestet EØS-prinsipp EFTA-domstolens veivalg i Sveinbjørnsdottir-saken i 1998 Nærmere om sak E-9/97 Sveinbjørnsdottir REC 1998 s. 95 EFTA-domstolens argumentasjon for prinsippet Forankret i EØS-avtalens eget formål og struktur (ikke EU-retten) EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for erstatning Nærmere om sak E-4/01 Karlsson REC 2002 s. 245 Bekreftelse og utvidelse av Sveinbjørnsdottir, også erstatningsansvar for gal håndhevelse av EØS-regler som er gjennomført Ansvaret ikke nødvendigvis det samme som i EF-retten (men nært) Nærmere om kriteriene for statlig erstatningsansvar etter EØS-retten Sveinbjørnsdottir (64) tre grunnleggende vilkår EØS-regelen må ta sikte på å gi private rettigheter Årsakssammenheng mellom EØS-brudd og privat tap Bruddet må være tilstrekkelig kvalifisert (sufficiently serious) Vanskelig helhetsvurdering mange elementer hvor er terskelen? Høyesterett flertall/mindretall i Finanger II, Rt. 2005 s. 1365 Prinsipiell og praktisk betydning av det ulovfestede EØS-rettslige prinsippet om statlig erstatningsansvar 5. Kort om overvåkning og domstolskontroll med EØS-retten 5.1 Nasjonal forvaltnings kontroll med EØS-retten i nasjonal rett Norsk forvaltnings med borgernes etterlevelse av EØS-retten Administrative tilsynsorganer, ombudsmannen m.m. 5.2 Nasjonale domstolskontroll med EØS-retten Norske domstolers kontroll med EØS-retten: Søksmål mellom private om EØS-rettslige spørsmål Søksmål fra private mot myndighetene basert på EØS-retten, anførsler om ugyldighet eller erstatning Brudd på EØS-retten som forvaltningsrettslig ugyldighetsgrunn Brudd på EØS-retten som grunnlag for tilsidesettelse av Stortingets lov Etter vanlig norsk sivilprosess (noen særskilte krav) 7
Adgangen for norske domstoler til å spørre EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse domstl 51a, ODA art 34 Rett, men ikke plikt til å spørre Rådgivende uttalelse, men stor vekt Kun råd om tolkning av EØS-retten, ikke bevisvurdering og subsumsjon (men gråsone mer/mindre detaljerte tolkningsråd) Kort om praksis EU/EØS-retten for norske domstoler de første 20 årene 1 5.3 ESAs kontroll med nasjonale myndigheter i EFTA-statene En overnasjonal kontroll med norsk lovgiver og myndigheter ESA samme kontrollprosedyrer som Kommisjonen har i EU ESAs alminnelige kontroll av nasjonal etterlevelse av EØS-avtalen Alle sider av EØS-retten på eget initiativ eller etter klage Prosess i flere trinn: (i) uformell undersøkelse, (ii) formelt åpningsbrev, (iii) begrunnet uttalelse, og evt (iv) stevning etter ODA art 31 ESA særlig kontrollkompetanse på: Konkurranseretten direkte kontroll med foretak EØS art 56 Offentlige anskaffelser EØS art 65, ODA art 23 og protokoll 2 Statsstøtte EØS art 61-62, ODA art 24 og protokoll 3 5.4 Søksmålsformer for EFTA-domstolen Prosedyrene for EFTA-domstolen kopiert fra EF-domstolen ODA art 34 rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler ODA art 31 traktatbruddssøksmål anlagt av ESA mot nasjonale myndigheter i en av EFTA-statene (eks: spilleautomater, hjemfall) ODA art 36 søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av ESA anlagt av (i) nasjonale myndigheter, eller (ii) private, dog strenge krav til rettslig interesse, se f eks Snøhvit-saken (Bellona), E-2/02 ODA art 32 EFTA-statene mot hverandre brukes ikke i praksis (Merk: Det er ikke adgang for private til å saksøke nasjonale myndigheter direkte for EFTA-domstolen) 1 For særlig interesserte, se studien av dette, Halvard Haukeland Fredriksen, EU/EØS-rett i norske domstoler, Rapport nr. 3 til Europautredningen (2011) i pdf på: http://www.europautredningen.no/eksterne-utredninger/ 8
6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs tidligere første søyle Handelsrett i videste forstand vokst utover men kjernen er markedet Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranseretten i vid forstand: Tradisjonell konkurranserett (forbud mot karteller og misbruk av dominerende stilling EØS art 53, 54 m.m.) Regulering av statsstøtte forbud og unntak EØS art 61 m.m. Regulering av offentlige anskaffelser EØS art 65 (direktiver) Andre rettsområder som er (delvis) omfattet og regulert: Sosialpolitikk EØS art 66-71 m.m. Forbrukervern EØS art 72 m.m. Miljørett EØS art 73-75 m.m. Selskapsrett EØS art 77 m.m. EØS art 78 om samarbeid utenfor de fire friheter (diverse) Samt mer indirekte etter hvert en lang rekke andre rettsområder 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 7.1. Reguleringen av de fire friheter Varer og tjenester (produktene), og arbeid og kapital (innsatsfaktorene) Samme grunnleggende form for regulering, med noen variasjoner Generelle traktatbestemmelser og sekundærlovgivning De generelle traktatbestemmelsene: (i) Vidtrekkende forbud mot restriksjoner på fri flyt over grensene (ii) Mer/mindre vidtrekkende unntak fra forbudet, som likevel tillater nasjonale restriksjoner på visse nærmere bestemte vilkår samme grunnleggende mal for prøving begrunnelse, egnethet, nødvendighet Sekundærlovgivningen (direktiver) bare på noen områder: (i) Totalharmonisering (uttømmende regulering) (ii) Minimumsharmonisering (felles minstestandarder) Utfordringen: Å finne treffpunktet mellom overnasjonal styring og gjenværende nasjonalt handlingsrom kompetansefordelingen 9
7.2. Det grunnleggende prinsippet om ikke-diskriminering (EØS art 4) Generelt forbud mot diskriminering i EØS art 4 Spesifiserte forbud for hver av de fire friheter Diskrimineringsbegrepet (i) Direkte diskriminering nasjonale regler som viser til opprinnelse (ii) Indirekte diskriminering opprinnelsesnøytrale regler som likevel kan ha en markedsvridende effekt (iii) Restriksjoner som verken er direkte/indirekte diskriminerende, men likevel kan utgjøre en restriksjon Betydningen av sondringen særlig mellom (i) og de to andre Saklig forskjellsbehandling er ikke diskriminering 7.3. Likheter i forskjeller i reguleringen av de fire friheter Samme grunnleggende reguleringsform forbud/unntak, hovedregler/direktiver Variasjoner i utforming av ordlyd og innhold av hovedprinsippene Variasjoner i utforming av sekundærlovgivningen Variasjoner i utviklingsgrad varer kommet lengst, de andre nå etter Har man lært seg ett område, kan man alltid lære seg de andre 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 8.1. Oversikt over regelverket om fri flyt av varer Grunnleggende bestemmelser EØS art 8 til 16 Dekker forskjellige sider ved vareflyten: Forbud mot toll og lignende EØS art 10 Forbud mot interne avgifter som i realiteten hindrer import EØS art 14 Forbud mot kvantitative importrestriksjoner og lignende EØS art 11 Forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner og lignende EØS art 12 Særlig om statlige handelsmonopoler EØS art 16 Omfattende sekundærlovgivning (harmonisering) på enkeltområder men her om de alminnelige grunnreglene det viktigste 10
8.2. Hvilke varer er omfattet EØS art 8 (3) med protokoller dekker alle industrivarer og de fleste bearbeidete landbruksprodukter Landbruk og fisk utenfor. Eks: Pedicel-saken 2005 øl innenfor, vin utenfor Varer fra utenfor EØS utenfor egne opprinnelsesregler (art 9). Eks: Vannscootersaken, Rt. 2004 s. 834. Avlshingstsaken Oslo tingrett 4.1.2013. 8.3. Forbudet mot tollavgifter m.m. EØS art 10 Toll og avgifter med tilsvarende virkning Enhver avgift som pålegges pga grensepasseringen Et visst unntak: Betaling for tjenester og utgifter ifb grensepasseringen 8.4. Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter EØS art 14 Utgangspunkt: Kan ha interne avgifter. Men må ikke fungere proteksjonistisk. Art 14 første ledd forbud mot høyere direkte/indirekte avgifter på utenlandske varer enn på tilsvarende innenlandske Spørsmålet: Når er en innenlandsk vare tilsvarende? Eks: Dansk snaps og utenlandsk brennevin sak 171/78 Art 14 annet ledd avgifter utover dette som indirekte beskytter innenlandske varer (selv om ikke tilsvarende ) Eks: Høy britisk avgift på vin beskyttet øl sak 179/78 8.5. Forbudet mot importrestriksjoner EØS art 11 (det viktigste) EØS art 11: Forbud mot tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon hva er det? Vidtrekkende forbud fastslått i EFDs rettspraksis: Sak 8/74 Dassonville direkte/indirekte og aktuelt/potensielt Sak 120/78 Cassis de Dijon også ikke-diskriminerende restriksjoner Videre utviklet. Til sammen svært vidtrekkende forbud. For vidt? Modifikasjoner i forbudets rekkevidde: Særlig bestemte former for salg sak 268/91 Keck Andre modifikasjoner (adekvansforbehold m.m.) 11
8.6. Unntak fra forbudet i artikkel 11 To grunnlag for mulige unntak: (i) EØS art 13 snevert lovfestet unntak dekker direkte diskriminerende nasjonale restriksjoner (ii) Læren om tvingende allmenne hensyn rettspraksis sak 120/78 Cassis de Dijon videre unntak, men bare for nasjonale restriksjoner som er opprinnelsesnøytrale (ikke direkte diskriminerende) Betydningen av forskjellen: Videre unntaksadgang dersom den nasjonale restriksjonen ikke er direkte diskriminerende flere legitime hensyn Legitim begrunnelse bare første skritt. Må også være proporsjonal som vil si (i) egnet og (ii) nødvendig. Samme kriterier for begge kategorier unntak. Men langt strengere vurdering dersom direkte diskriminerende Nærmere om unntaket i art 13 Lovlig begrunnelse bare de hensyn som er nevnt (uttømmende) Streng tolkning av begrunnelsen Videre streng vurdering av proporsjonalitet (egnet og nødvendig?) Nærmere om unntaket etter læren om tvingende allmenne hensyn Bakgrunn: Cassis-saken fra 1979 utvidet forbudet behov også for å utvide unntaket Behov for å beskytte også andre hensyn enn nevnt i art 13 De fleste fornuftige hensyn legitime, men ikke nasjonal økonomi, arbeidsplasser m.m. Behov for noe videre nasjonalt handlingsrom (skjønnsmargin) Fortsatt vurdering av proporsjonalitet (egnethet og nødvendighet, men ikke like strengt som ved diskriminerende nasjonale tiltak) 8.7. Oversikt vurderingen av en importrestriksjon etter art 11 Utgangspunkt: En nasjonal regel eller tiltak som berører varehandelen Første spørsmål: Er dette omfattet av forbudet i art 11? Vil det direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt påvirke samhandelen over grensene (Dassonville-formelen)? Gjelder det bestemte former for salg som påvirker innenlandske og utenlandske varer likt (Keck-formelen)? Andre spørsmål: Er restriksjonen opprinnelsesnøytral? Hvis nei diskriminerende videre til art 13 Hvis ja enten ikke-diskriminerende eller kun indirekte diskriminerende videre til læren om tvingende allmenne hensyn 12
Tredje spørsmål: Er restriksjonen begrunnet i legitime nasjonale hensyn? Hvis diskriminerende: Streng vurdering etter art 13 uttømmende liste Hvis ikke-diskriminerende: vanlig vurdering ut fra læren om tvingende allmenne hensyn de fleste ikke-økonomiske hensyn kan godtas men ikke nasjonal økonomi Fjerde spørsmål: Er restriksjonen proporsjonal? Samme utgangspunkt for diskriminerende og ikke diskriminerende restriksjoner, men ulik strenghetsgrad (terskel) Proporsjonalitetsvurderingen lik egnethet og nødvendighet. Er restriksjonen egnet til å oppnå de anførte legitime hensyn? Er restriksjonen nødvendig for å oppnå de anførte legitime hensyn, i den forstand at de samme hensyn ikke kan oppnås like effektivt med mindre inngripende virkemidler? Svært sjeldent vurdering av proporsjonalitet i snever forstand (avveining av forholdsmessighet) Sammenfatning av vurderingen EØS-rettens beskyttelse av den frie vareflyt og den nasjonale skjønnsmargin 8.8. Svært kort om forbudet mot eksportrestriksjoner i art 12 8.9. Svært kort om statlige handelsmonopoler etter art 16 EØS art 16 forbyr ikke statlige handelsmonopoler men må ikke virke forskjellsbehandlende 8.10. Sammenfatningen reglene om fri flyt av varer 13
Fredrik Sejersted 2014 Norges viktigste avtaler med EU EØS-avtalen (1992) En hoveddel (129 artikler), 49 protokoller, 22 vedlegg, 30 felleserklæringer, 39 ensidige erklæringer inntatt til sammen ca. 10.000 rettsakter fra EU, hvorav ca. 5000 aktive Schengen-avtalen (1996, 2000) En hoveddel, og videre inntatt ca 300 rettsakter fra EU Andre avtaler om samarbeid på området for EUs justis- og innenrikspolitikk Avtale om Europol (2001) politisamarbeid Avtale om gjensidig bistand i straffesaker (2003) Avtale om Eurojust (2005) påtalesamarbeid Avtale om den europeiske arrestordren (2006) Cepol-avtalen (2006) utdanning av politifolk Prüm-avtalen (2009) utvidet politisamarbeid Dublin-avtalene (2001, 2003) om hvor asylsøknader skal behandles (inkl bl a Eurodac) Lugano-konvensjonen (2007) domstoler, verneting, gjensidig anerkjennelse m.m. Avtale om EUs asylbyrå (EASO) (2014) Avtaler om samarbeid på området for EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk: Avtalte prosedyrer for politisk dialog (brevvekslinger 1988, 1995 m.m.) Rammeavtale om deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner (2004) Avtale om deltagelse i EUs innsatsstyrker (Nordic Battle Group ) (2005) Avtale om deltagelse i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) (2006) Andre avtaler (ikke uttømmende): Avtaler om deltagelse i EUs programsamarbeid (dels innenfor EØS, dels i tillegg) om forskningssamarbeid, utdanning, regionalt samarbeid (Interreg) m.m. Avtaler om tilknytning til EU-byråer (til nå ca. 30 slike senest finanstilsyn høsten 2014) Avtaler på fiskerisektoren om kvoter, overvåkning, havnekontroll, markedsadgang m.m. Avtaler på landbrukssektoren om handel og markedsadgang Avtalene om EØS-midlene (senest for 2009-2014) 14
Reservasjonssaker 1994-2014 Etter EØS-avtalen er det en forutsetning at den skal utvikle seg dynamisk og ensartet med den underliggende EU-retten, og det sikres blant annet ved at alle nye rettsakter fra EU som anses EØS-relevante tas inn løpende i EØS-avtalen. Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 inneholdt den over 1500 rettsakter. Senere er det tatt inn over 9000 ytterligere rettsakter. Dette må skje gjennom nytt vedtak hver gang, i EØS-komiteen. Ettersom EFTA-statene formelt sett ikke har avgitt lovgivningssuverenitet, står de folkerettslig fritt til å nekte å stemme for enhver ny rettsakt (dette vil utløse prosess etter EØS art 102). Det er dette som noe upresist gjerne kalles vetoretten eller reservasjonsretten. Så langt har ingen av de tre EFTA-statene brukt reservasjonsretten. I 2011 varslet Norge at man vurderte veto mot tredje postdirektiv, men saken ble lagt på is, og etter regjeringsskiftet 2013 ble direktivet tatt inn i avtalen. Gjennom årene har det også vært en del andre saker der det har vært forslag om reservasjon. Listen viser de sakene der dette har vært fremme i Stortingets Europautvalg i perioden 1994-2012. Dette må anses å gi et dekkende bilde av de tilfellene der spørsmålet om å overta nye enkeltrettsakter kan sies å ha skapt en viss grad av politisk debatt. Sak Stortingssesjon Konsesjonsdirektivet (1994-1995) Emballasjedirektivet (1995-1996) Jernbanedirektivet (1995-1996) Tilsetningsstoffer til fôrvarer (1995-1996) Miljømerking (1995-1996) Plantevernmidler (1995-1996) Infrastruktur og telefoni (1996-1997) Miljødirektivene (1996-1997) Matsminkedirektivene (1998-1999) Barnematdirektivet (1998-1999) Gassdirektivet (1998-1999) Opphavsrettsdirektivet (1998-1999) Patentdirektivet (1999-2000) Personopplysningsutveksling (2001-2002) Tjenestedirektivet (2005-2006) Datalagringsdirektivet (2009-2010) Vikarbyrådirektivet (2011-2012) Tredje postdirektiv (2011-2013) 15
Noen nyttige internett-sider http://efta.int/ EFTAs «hovedside» gir tilgang til bl.a. EFTA-domstolen (http://www.eftacourt.int/ ), med dens avgjørelser, og til EFTAs overvåkningsorgan (http://www.eftasurv.int/) http://europa.eu/ EUs hovedside med tilgang videre til alle EU-institusjonene m.m. (alle språk) http://curia.europa.eu/ EU-domstolens hjemmeside. Gir tilgang til alle dommer, på alle språk. Kan søke på navn, saksnummer, m.m. http://eur-lex.europa.eu/ Eur-lex er EUs «Lovdata». Gratis og enkelt. Velg språk. Deretter kan du søke etter lovgivning, rettspraksis m.m. http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen.html?id=279683 Regjeringens inngangsportal til informasjon om Norges forhold til EU/EØS, med linker videre, blant annet til den norske delegasjonen (ambassaden) til EU. Ganske informativ om hva som løpende skjer i forholdet mellom Norge og EU. http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos-notatbasen.html?id=522696 EØS-notatbasen. Notater fra norske myndigheter om EU-rettsakter m.m. av betydning for Norge. http://europalov.no/ Siden: Europalov.no. Følger EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge. Oversiktelig og nyttig for løpende oppdatering på aktuelle EU/EØS-saker. http://europautredningen.no/ Hjemmesiden til det regjeringsoppnevnte utvalget som i 2010-11 utredet EØS og Norges andre avtaler med EU. Mye materiale knyttet til utredningen, som endte i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Rapporten ligger på nettet (i word og pdf), og i oktober 2012 la regjeringen frem en stortingsmelding der den (i noen grad) følges opp se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2.html?id=669368 og http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-5-- 20122013.html?id=704518 16
Rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen til norske domstoler 1994 2013: TV 3 1995 tjenester fjernsynsreklame rettet mot barn Markedsrådet Ulstein, Langeland, Eidesund og Ask 1996/97 fire saker om arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Inderøy, Stavanger og Gulating (2) Wilhelmsen 1997 fri flyt av varer sterkøl på Polet Oslo byrett Gundersen 1997 fri flyt av varer salg av alkohol Oslo byrett Nille 1997 fri flyt av varer (videokassetter) Borgarting Maglite 1997 fri flyt av varer (parallellimport av lommelykter) Fredrikstad Astra 1998 fri flyt av varer (opphavsrett på preparatbeskrivelse) Borgarting TV 1000 1998 fri flyt av tjenester (svensk porno på norsk kabel) Oslo byrett Opel Norge 1998 konkurranserett Nedre Romerrike Finanger 1999 tjenester forsikring (fyllekjøring passasjeren) Høyesterett Allied Colloids 2000 varer (merking av polyakrylamid) Oslo tingrett KLP 2002 konkurranserett, kommunal forsikring Oslo tingrett Allied Colloids II 2002 EØS-komiteens kompetanse Oslo tingrett Paranova 2003 parallellimport, varemerke Høyesterett Fokus Bank 2004 kapital skattefritak aksjeutbytte Frostating Rasmussen m.fl. 2004 arbeidstakere virksomhetsoverdragelse Gulating Athanasios m.fl. 2004 arbeidstakere trygderettigheter sjøfolk Gulating Vinforum (Pedicel) 2005 tjenester alkoholreklame Markedsrådet Ladbrokes 2007 tjenester og etablering pengespill Oslo tingrett Seabrokers 2008 etablering dobbelbeskatning Stavanger tingrett Nguyen 2008 statlig erstatningsansvar «Finanger III» Oslo tingrett L Oréal 2008 varemerkerettigheter Follo tingrett og Oslo tingrett Rindal og Slinning 2008 helsetjenester i utlandet Borgarting og Oslo tingrett Periscopus mot Oslo Børs 2010 prising av pliktig overtakelsestilbud Oslo tingrett Philip Morris 2010 forbud mot oppstilling av tobakk Oslo tingrett Bulgarsk helsepersonell 2011 godkjenning av kvalifikasjon Statens helsepersonellnemnd Allmenngjøring av tariffavtale 2012 verftsindustrien Borgarting lagmannsrett Arcade Drilling 2012 skatterett Oslo tingrett Johnsson 2013 rett til dagpenger for arbeidstaker bosatt i Sverige Borgarting lagmannsrett Fred Olsen 2013 stiftelser etablering, skatt m.m. Oslo tingrett 17
EFTA-DOMSTOLEN MATERIELLE TRAKTATBRUDDSSAKER MOT NORGE Kelloggs 2001 ESA mot Norge jernberiket corn flakes (Norge tapte, egentlig uavgjort) Rusbrus 2002 ESA mot Norge salg av rusbrus i butikkene (Norge tapte) Postdoc 2003 ESA mot Norge stillinger ved UiO øremerket kvinner (Norge tapte) Forsikringsavtalekostnader 2005 ESA mot Norge (Norge tapte) Finnmarkstillegget 2006 ESA mot Norge sosiale rettigheter til lokale (Norge vant) Spilleautomatene 2007 ESA mot Norge offentlig monopol på automater (Norge vant) Hjemfall 2007 ESA mot Norge offentlig eierskap til vannkraften (Norge tapte, men vant) Gullenkene I 2007 ESA mot Norge diskriminering av enkemenn (Norge tapte) Gullenkene II 2011 manglende etterlevelse av Gullenkene I (Norge tapte) Oslo Børs 2012 begrensinger på eierskap til Oslo Børs (Norge tapte) ANDRE VIKTIGE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN Restamark 1994 finsk importmonopol på alkohol rådgivende uttalelse Husbanken 1999 statsstøtte (prosessuelt) gyldigheten av statsstøttevedtak Sveinbjörnsdottir 1998 Island erstatning for mangl. gjennomføring rådgivende uttalelse Differensiert arbeidsgiveravgift 1999 ESA mot Norge gyldigheten av statsstøttevedtak Karlsson 2002 Island erstatning for manglende gjennomføring rådgivende uttalelse Snøhvit 2003 ESA mot Bellona rettslig interesse statsstøttesak El-avgift 2005 ESA mot Norge (og private) statsstøtte gyldigheten av statsstøttevedtak Barnehagesaken 2008 statsstøtte ESA og Norge, mot private barnehagers landsforbund Hurtigruta 2012 statsstøtte deler av ekstratilskudd til Hurtigruta ulovlig statsstøtte VERSERENDE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN (OKTOBER 2014) Til sammen 17 saker, som er mye men mange små. 5 av sakene tilknytning til Norge, hvorav to foreleggelser fra norske domstoler, en formell traktatbruddsak for sen gjennomføring, og to om statsstøtte og konkurranserett. FULL OVERSIKT OVER EU/EØS-RETTEN FOR NORSKE DOMSTOLER 1994-2011 Se NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU s. 205-212 og vedlegg 7 (s. 903-909). Se nærmere: Halvard Haukeland Fredriksen, EU/EØS-rett i norske domstoler, Rapport nr. 3 (2011), som identifiserer 716 saker, hvorav 262 saker der EU/EØS-retten har hatt betydning for det materielle resultatet hvorav 52 i Høyesterett, 125 i lagmannsrettene og 175 i første instans (tingretten), samt 9 som ble trukket etter uttalelse fra EFTA-domstolen. 18
Oversikt over EU/EØS-rettslige saker for norske domstoler 1995-2010: Eksempler på saker fra de senere år der Høyesterett har behandlet EU/EØS-rettslige spørsmål: Tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte (Rt. 2013 s. 1665) Arbeidsrett allmenngjøring av tariffavtaler (STX) (Rt. 2013 s. 258) Statlig erstatningsansvar oppreisning etter bilansvarsloven (Rt. 2012 s. 1793) Aldersdiskriminering helikopterpiloter 60-års grensen (Rt. 2012 s. 219) Konkurranserett TINE misbruk av dominerende stilling (Rt. 2011 s. 910) Aldersdiskriminering oppsigelse av flyvere i SAS (Rt. 2011 s. 609) Angrerett kjøp av bil på FINN (Rt. 2010 s. 1580) Ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Bardufoss lufthavn (Rt. 2010 s. 330) Statlig erstatningsansvar Edquist (Rt. 2010 s. 1500) Aldersdiskriminering grense etter sjømannsloven (Rt. 2010 s. 202) Merverdiavgift for finansforetak (Rt. 2009 s. 1632) Alkoholreklameforbudet Vinforumsaken (Rt. 2009 s. 839) Utvisning av borger fra EØS-land etter utlendingloven (Rt. 2009 s. 705) Miljøkonsekvensutredning Husebyskogen (Rt. 2009 s. 661) Slakting av reinsdyr Giettadit (Rt. 2008 s. 1789) Anskaffelsesrett Trafikk & Anlegg (Rt. 2008 s. 1705) Varemerke Søtt + Salt (Rt. 2008 s. 1268) Konkurranserett, strafferett Lemminkäinen (Rt. 2008 s. 1202) Flyseteavgift Royal Dutch Airlines (Rt. 2008 s. 738) Spilleautomatsaken forbud mot private automater (Rt. 2007 s. 1003) 19
Av til sammen ca 600 gjeldende norske lover inneholder over 170 i dag i større eller mindre grad EU-regler Norsk europapolitikk etter november 1994 (karikatur fra Klassekampen 13.12.94 like aktuell i dag ) 20
KURSOPPGAVER EØS-RETT HØST 2014 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de to første oppgavene er forberedt til første kursdag. Til de neste kursdagene forutsettes det at studentene selv skriver ut og tar med de relevante dommene som skal drøftes. Oppgave 1 Finanger I Les Høyesteretts dom i Rt. 2000. s. 1811 (Finanger I). Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling. 1. Forklar Høyesteretts bruk av praksis fra EF- og EFTA-domstolen 2. Hvorfor er ikke EØS-loven 2 anvendelig? 3. Hva sier dommen om direktivkonform tolkning hva er forholdet til presumsjonsprinsippet i norsk rett, og gir EØS-avtalen grunnlag for et tilsvarende prinsipp som det vi finner i fellesskapsretten? 4. Hvilke hensyn tror du er utslagsgivende for Høyesterett når Storebrand frifinnes? 5. Motorvognforsikringsdirektivene stiller krav til reguleringen av forholdet mellom forsikringsselskap og forsikringstaker. Gir dommen indikasjoner på at gjennomslagsspørsmålet kan stille seg annerledes ved direktiver som stiller krav til forholdet mellom det offentlige og private? 6. Er du enig med Høyesteretts flertall? Grunngi standpunktet. Oppgave 2, Finanger II, statlig erstatningsansvar Les Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II. Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling. 1. Hva sier dommen om statlig erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse? 2. Hva kan vi lese ut av dommen om betydningen av EF- og EFTA-domstolens avgjørelser for norske domstolers rettsanvendelse? 3. Hvilke feil finner Høyesterett at er begått, og hvordan vurderes de? 4. Hva skyldes dissensen? 5. Hvordan vurderer du feilene er du enig med flertallet, mindretallet eller har du et eget standpunkt? 6. Finnes det situasjoner der det vil ble erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen, men hvor det ikke ville blitt det om vurderingen skulle skje på grunnlag av fellesskapsretten? 7. Stusser du over at EØS-avtalen og EFTA-domstolen siteres på dansk? 21
Oppgave 3, malerikjøp, eksportrestriksjon, gebyr På et loppemarked fant Peder Ås et maleri han antok var malt av August Cappelen (1827-52), det var i det minste gammelt nok. Ås kjente til 23 i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 og den relevante forskriften (FOR 2007-01-01 nr 01), og søkte Riksantikvaren om tillatelse til å ta med maleriet til London, hvor han bodde. Ås måtte betale et behandlingsgebyr på kr. 2000, som var ment å dekke utgiftene forbundet med undersøkelse og vurdering av bildet. Det ble konstatert at bildet virkelig var malt av Cappelen, og siden Cappelens produksjon var liten, ga departementet ikke samtykke til at bildet ble ført ut av Norge. Peder Ås syntes dette var urimelig. Ikke bare ble han nektet å ta bildet sitt med seg hjem, han må til og med betale for nektelsen. Hans faste advokatforbindelse Lars Holm mente at både behandlingsgebyret og vedtaket måtte være i strid med EØS-avtalen. Riksantikvaren på sin side erkjente at malerier var omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men avviste likevel Holms påstand. (1) Er nektelsen av eksport av bildet forenlig med EØS art 12? (2) Er gebyret Ås må betale forenlig med EØS art 10? Oppgave 4 Nillesaken vareflyt videokassetter Les EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Nille-saken, av 14. mai 1997. Uttalelsen finner du her: http://www.eftacourt.int/images/uploads/05_96_advisory_opinion_n.pdf (1) Hva var Nilles argument for at det kommunale forbudet mot salg av videokassetter andre steder enn i spesialforretninger var en restriksjon i strid med EØS art 11 om fru flyt av varer? (2) Hvorfor kom EFTA-domstolen til at dette antagelig likevel ikke var en restriksjon etter EØS art 11? (3) Hvilken betydning får det for den EØS-rettslige vurderingen dersom det viser seg at det kommunale forbudet rettslig eller faktisk virker direkte eller indirekte diskriminerende? Oppgave 5, Lillevik fotball, alkoholreklameforbudet Lillevik fotballklubb nøt stor popularitet i byen, men økonomien var dårlig. Gleden var derfor stor da det danske bryggeriet Faxe, som nettopp hadde lansert sine produkter i Lillevikområdet, tilbød seg å kjøpe nesten all reklameplass på Lillevik stadion og på fotballklubbens drakter. Faxe brygger øl som inneholder over fire volumprosent alkohol, og 22
mineralvann. Både på øl- og mineralvannetikettene står ordet «Faxe» sentralt. Den reklamen Faxe ville ha plass til lød slik: «Når tørsten er størst Faxe først» Dette var det samme reklamebudskapet Faxe brukte i Norden for øvrig. Alle var ikke like glade for tilbudet. Avholdslaget i byen mente eksempelvis at reklamen var i strid med reklameforbudet i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) 9 2, jfr. alkoholforskriften 14 1. Alkoholforskriften 14 1 lyder slik: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Avholdslaget mente at reklamen var straffbar, jfr. alkoholloven 10 1, og at idrettslaget ikke burde takke ja til tilbudet. Idrettslaget var uenig og påpekte at riktignok ble navnet Faxe først og fremst forbundet med øl av folk flest, men dette kunne ikke være avgjørende når bryggeriet også produserte mineralvann. Idrettslaget hevdet videre at dersom reklamen var i strid med alkoholloven, var alkoholloven i strid med EØS-avtalen art. 11. Dette fordi reklameforbudet gjør det vanskelig for nye som regel utenlandske bryggerier å komme inn på det norske markedet. Avholdslaget var uenig i at forbudet var et tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon, og subsidiært mente det at forbudet kunne begrunnes i hensynet til folkehelsen, jfr. EØS art. 13. Idrettslaget hevdet også at reklameforbudet, om det rammet reklamen for Faxe, var i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser, EØS-avtalen art. 36 flg., fordi det hindrer idrettslaget i å tilby reklameplass, blant annet til annonsører hjemmehørende i andre land enn Norge. Drøft og avgjør: om reklamen rammes av reklameforbudet, om reklameforbudet rammes av EØS-avtalen artikkel 11, om reklameforbudet, dersom det rammes av EØS-avtalen art. 11, likevel kan opprettholdes, om reklameforbudet i alkoholloven, dersom det er i strid med EØS-avtalen, må stå tilbake for EØS-avtalens regler. Du kan forsøke å løse oppgaven ut fra hva du har lært av alminnelig EØS-rett. Dersom du ønsker å se på rettspraksis er følgende dommer særlig sentrale: 23
(1) EF-domstolens avgjørelse i sak C-405/98, Gourmet International, som du finner ved å gå til http://curia.europa.eu/jcms/jcms/j_6/ og så fylle ut rubrikken for saksnummer (velg språk øverst i høyre hjørne). (2) Den norske Pedicel-saken (Vinforum). De to sentrale avgjørelsene her er EFTAdomstolens tolkningsuttalelse i sak E-4/04, Pedicel: http://www.eftacourt.int/images/uploads/e-4-04_judgment_no.pdf og Høyesteretts dom av 24. juni 2009 (Rt. 2009 s. 839) i samme sak. Oppgave 6, regulering av elsykler Etter at en ny type italienske elsykler i 2011 ble lansert på det norske markedet grep dette om seg som en farsott, og på kort tid ble det solgt mange tusen. Elsyklene så ut som vanlige sykler, men hadde en liten batteridrevet motor, som gjorde at de kunne komme opp i 25 km/t med bare beskjedent pedaltråkk. Etter et par stygge ulykker der råkjørere på elsykler meide ned fotgjengere på fortau og i fotgjengerfelt, reagerte Fotgjengerforbundet i Lillevik. Forbundet henvendte seg til Miljøverndepartementet (MD), og ba om at det måtte innføres strenge tiltak mot bruk av elsykler av hensyn til trafikksikkerheten. Det fikk støtte av Foreningen Sykkelsportens Venner, som mente at utstrakt bruk av elsykler ville gå ut over folkehelsen, fordi folk ville sykle mindre på vanlige sykler. Organisasjonene foreslo tre tiltak registreringsplikt på elsykler, krav til førerkort, og forbud mot elsykler i bygater og på sykkelstier. Miljøvernminister Marte Kirkerud fra partiet De Grønne syntes at dette hørtes ut som en god ide, men mente at den måtte utredes nærmere. I den forbindelse innhentet MD en uttalelse fra Elsykkelgrossisten AS, som sto for importen av elsyklene. Elsykkelgrossisten AS mente at de tiltakene som var foreslått ville stride mot EØS-avtalens regler om fri flyt av varer, og derfor ikke kunne innføres. Dette ble bestridt av Fotgjengerforbundet og Sykkelsportens Venner, som mente at det måtte være adgang til å innføre slike tiltak ved lov, uten at EØS-avtalen stenger for det. Identifiser og drøft de EØS-rettslige spørsmål som saken reiser. 24