Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Aja Samisk senter, Manndalen Dato: 02.03.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 9 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen 20.02.09. Bjørn Inge Mo ordfører Side 1
Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/09 PS 2/09 Avtale mellom Kåfjord kommune og Birtavarre Røde Kors Etablering av undervisningshjemmetjenester i alle fylker 2009/2100 2009/424 PS 3/09 Sentrumsplan for Birtavarre - egengodkjenning 2009/754 PS 4/09 Prinsipper for tildeling av kommunale boligtomter 2009/1917 PS 5/09 Kjøp av eiendom 19/80/5 2009/2037 PS 6/09 Knutepunktstatus Riddu Ruddu - kommunens forpliktelser 2009/2606 PS 7/09 Søknad om tilskudd til ombygging av bolig X 2009/192 PS 8/09 Reguleringsplan Løkvoll 3- klage på vedtak om egengodkjenning av plan 2009/466 PS 9/09 Ny organisering av AJA 2009/2086 PS 10/09 Manndalen skole - søknad om bevilgning til videreføring av rehabilitering 2009/2675 PS 11/09 Samisk språk i Kåfjordskolen 2009/2807 PS 12/09 Søknad om fritak fra politisk verv - kommunestyrerepresentant 2009/2604 PS 13/09 Referatsak - Kontrollutvalgets årsrapport for 2008 2009/388 Side 2
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/2100-1 Arkiv: 614 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 06.02.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/09 Kåfjord Formannskap 13.02.2009 1/09 Kåfjord kommunestyre 02.03.2009 Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap - 13.02.2009 Behandling: Rådmannen forslo at punkt 5 i avtalen tas bort. Ordfører foreslo at det legges inn et nytt punkt 5 i vedtaket slik: Kåfjord kommune forsøker å legge til rette slik at treningsrommet kan benyttes til organisert trening. Endringsforslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune godkjenner at det inngås slik avtale mellom Kåfjord kommune og Birtavarre Røde Kors som det fremgår av saksutredningen men punkt 5 tas bort. 2. Kåfjord kommune kjøper treningsrommet fra Røde Kors for kr. 450.000,- 3. Kjøp av treningsrom finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 4. Øvrige økonomiske konsekvenser i forbindelse med avtaleinngåelsen tas ved regulering av driftsbudsjett for 2009. 5. Kåfjord kommune forsøker å legge til rette slik at treningsrommet kan benyttes til organisert trening. Avtale mellom Kåfjord kommune og Birtavarre Røde Kors Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune godkjenner at det inngås slik avtale mellom Kåfjord kommune og Birtavarre Røde Kors som det fremgår av saksutredningen. Side 3
2. Kåfjord kommune kjøper treningsrommet fra Røde Kors for kr. 450.000,- 3. Kjøp av treningsrom finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 4. Øvrige økonomiske konsekvenser i forbindelse med avtaleinngåelsen tas ved regulering av driftsbudsjett for 2009. Saksopplysninger Bakgrunn Røde Kors har etter avtale med Kåfjord kommune innredet og tatt i bruk et basseng lokalisert til Kåfjord Helsesenter. Det er etablert i et kommunalt bygg men eies av Røde Kors. Bassenget skal være et supplement til fysioterapeutenes behandlingstilbud og et tilbud til befolkningen i området for øvrig. Drift av basseng og fysioterapiavdeling skulle gjøres i samabeid mellom kommunen og Røde Kors. Forholdet mellom partene skulle reguleres ved ulike avtaler. Siden bassengtilbudet som gis er av stor betydning for allmenheten så vil det være mest riktig at kommunen går tyngere inn og dekker driftskostnader mot at bassenget kan nyttes av kommunale avdelinger mer fritt. På bakgrunn av dette har det vært gjennomført forhandlinger mellom Birtavarre Røde Kors og Kåfjord kommune ved ordfører og administrasjon. Forhandlingene har resultert i følgende forslag til avtale: 1. Kåfjord kommune kjøper ut treningsrommet for kr. 450.000,- og får dessuten tilbakeført disposisjonsrett over lokalene for fysioterapien. 2. Kåfjord kommune dekker strømutgiftene for bassenget. 3. Kåfjord kommune yter vaktmestertjenester for drift av bassenget og utfører renhold. Disse tjenestene gis fra mandag til fredag. 4. Kåfjord kommune får fri bruk av anlegget. Dette inkluderer også fysioterapeutenes bruk. All bruk koordineres av Røde Kors. 5. Det legges inn i leieavtalen med fysioterapeutene at treningsrommet, i samråd med dem, skal disponeres på kveldstid til organisert trening. 6. Alle økonomiske mellomværender mellom partene m.h.t. drift av basseng/fysioterapiavdeling nullstilles pr. 31/12-08. 7. Avtalen trer i kraft fra 1. feb. 2009. 8. Det forutsettes at Kåfjord kommune v/formannskapet godkjenner avtalen. Avtale forslaget er godkjent av Røde Kors og det er i punkt 8 forutsatt at Kåfjord formannskap godkjenner avtalen. Rådmannen mener imidlertid at avtalen vil innebære økte faste Side 4
driftskostnader for kommunen og at Kommunestyret dermed vil være det riktig organ for å godkjenne avtalen. De økte driftsutgiftene som kommunen vil få på bakgrunn av ny avtale er til en viss grad innarbeidet i budsjett til driftsavdelinga for 2009. Dette gjelder utgifter til strøm. Når det gjelder kostnadene til renhold så vil det måtte beregnes. Side 5
Kåfjord kommune Arkivsaknr: 2009/424-1 Arkiv: F20 Saksbehandler: Agnes Nilsen Dato: 14.01.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/09 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg 04.02.2009 2/09 Kåfjord kommunestyre 02.03.2009 Etablering av undervisningshjemmetjenester i alle fylker Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 17.02.2009 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Pleie og omsorgstjenesten har vurdert tilbudet om å søke som Undervisningshjemmetjeneste, men på grunn av pågående prosjekter og å få ny vedtatt samorganisering på plass har PRO-tjenesten dessverre ikke kapasitet til å være Undervisningshjemmetjeneste. HOO vedtar at Kåfjord kommune ikke sender søknad om å få være Undervisningshjemmetjeneste. Rådmannens innstilling Pleie og omsorgstjenesten har vurdert tilbudet om å søke som Undervisningshjemmetjeneste, men på grunn av pågående prosjekter og å få ny vedtatt samorganisering på plass har PROtjenesten dessverre ikke kapasitet til å være Undervisningshjemmetjeneste. HOO vedtar at Kåfjord kommune ikke sender søknad om å være få være Undervisningshjemmetjeneste. Side 6
Saksopplysninger Invitasjon fra Helsedirektoratet til kommunene å søke som undervisningshjemmetjenester med søknadsfrist 1. april 2009. Etablering av undervisningshjemmetjenester er et viktig tiltak for videre utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd med føringene i Omsorgsplan 2015. Etablering av undervisningshjemmetjenester er en nasjonal satsing på fagutvikling, praksisnær forskning og etablering av gode læringsmiljø innen hjemmetjenestene. Hjemmetjenestene er i vekst og kompleksiteten i tjenesten er stor. Som viktig del av primærhelsetjenesten er hjemmetjenesten med på å danne fundamentet for helse- og omsorgssektoren. Formålet med etablering av undervisningshjemmetjenester: Etablering av undervisningshjemmetjenester er en ny omfattende satsing innen helse og omsorgstjenesten hvor det gis tilskuddsmidler over stadsbudsjettet til særskilte utviklingstiltak. Tiltaket har som formål å stimulere til: Fagutvikling Praksisnær forskning Utvikling av læringsmiljøer Økt kunnskap om tjenestenes behov for kompetanseutvikling Gjennomføring av tiltaket skal samlet gi en styrket faglig kompetanse og bidra til kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten. Den skal samtidig legges vekt på utvikling av ny kunnskap om: Brukermedvirkning Organisering og bemanning Hjemmetjenesten er en voksende del av helse- og omsorgstjenestene, og behovet for helsetjenester i brukergruppen er økende. Hjemmetjenesten har en viktig rolle i omsorgstjenesten og en velfungerende, kompetent hjemmetjeneste vil bidra til effektiv ressursbruk. Når tjenestemottaker ønsker det, gi mulighet for oppfølging og behandling i hjemmet som alternativ til institusjon. Både planlegging av kompetansesammensetting og iverksetting av kompetansehevende tiltak er nødvendig for å kunne møte forventninger, krav og utfordringer og fremtidens hjemmetjenester. Økonomi. For 2009 gis det inntil kr 500 000 i etablerertilskudd. Under forutsetning av vedtak i statsbudsjettet for 2010, vil dette videreføres også i 2010 Vurdering PRO-tjenesten har de siste årene hatt og har pågående prosjekter for å øke kvaliteten og å utvikle en organisering, som er effektiv og fleksibel, til det beste for både brukere og de ansatte. Ved å ha et godt arbeidsmiljø styrkes også kvaliteten på tjenestene til brukerne. I prosjektene har det vært/er fokus både på kvalitet til brukerne og at de ansatte trives i arbeidet (godt Side 7
arbeidsmiljø) vil ikke si fravær av travle dager og frustrasjoner, men yte god kvalitet. Kompetanse innen tjenesten er også en viktig faktor til trygghet for brukerne. og bedre skal det bli, avsluttet desember 2008. Aktiv omsorg, planlagt avsluttet i løpet av høsten 2009 Kommunekvalitetsprosjektet Lagspill og fellesskap, pågår Det arbeides aktivt med å få ny samorganisering på plass innen tjenesten. Fordi vi har hatt og har fokus på området innen hjemmetjenestene ville Kåfjord PRO-tjeneste vært godt rustet til å være et Undervisningshjemmetjeneste. Kommunen kunne formidle kunnskap/erfaringer til andre kommuner og ikke minst hente ny kunnskap til kommunen. PRO-leder sammen med etatsleder helse og sosial har vurdert det slik, at PRO-tjenesten har mye pågang og at det er viktig å ha fokus på å gjennomføre pågående prosjekter og å få på plass samorganiseringen innen PRO-tjenesten. Side 8
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/754-1 Arkiv: L12 Saksbehandler: Pål Lyngstad Dato: 02.02.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/09 Kåfjord Formannskap 13.02.2009 3/09 Kåfjord kommunestyre 02.03.2009 Sentrumsplan for Birtavarre - andre gangs behandling i planutvalget Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven 27-2 Vedlegg 1 Reguleringsplan for Birtavarre sentrum - planbeskrivelse 2 Sentrumsplan for Birtavarre - plankart Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap - 13.02.2009 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedattt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 egengodkjenner Kåfjord kommune reguleringsplan for Birtavarre sentrum som fremlagt for offentlig ettersyn, med følgende endringer: Område for samfunnshus endres til kombinert formål samfunnshus/forretning, K3 Områdegrenser for F2, Gravlund, Torg justeres for å gi plass for busstopp på I1 Arealet til Park 2 reduseres Formål bensinstasjon føres tilbake til nåværende plassering, og reguleres til kombinert formål K2. Nåværende K2 endres til formål I1 Trafikkstasjon Punkt om atkomst til gravlund over torg innarbeides i bestemmelser Merknader om belysning, gangveg og busskapasitet innarbeides i planbeskrivelsen Atkomst over gnr. 19, bnr. 23 flyttes Utmarksatkomst fra gnr 19, bnr. 23 innarbeides i plan Kryss til boligområde og campingplass underordner seg E6, ved skilting og form Frisiktssoner justeres i kart Utbyggingsrekkefølge for gangveger, kryss med videre innarbeides i rekkefølgebestemmelser Endringer framkommer i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse som er vedlagt saken. Side 9
Kåfjord kommune ber Statens Vegvesen om å innarbeide fylkesveg 333 som forkjørsveg med 50 km/t fartsgrense gjennom tettstedet. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 egengodkjenner Kåfjord kommune reguleringsplan for Birtavarre sentrum som fremlagt for offentlig ettersyn, med følgende endringer: Område for samfunnshus endres til kombinert formål samfunnshus/forretning, K3 Områdegrenser for F2, Gravlund, Torg justeres for å gi plass for busstopp på I1 Arealet til Park 2 reduseres Formål bensinstasjon føres tilbake til nåværende plassering, og reguleres til kombinert formål K2. Nåværende K2 endres til formål I1 Trafikkstasjon Punkt om atkomst til gravlund over torg innarbeides i bestemmelser Merknader om belysning, gangveg og busskapasitet innarbeides i planbeskrivelsen Atkomst over gnr. 19, bnr. 23 flyttes Utmarksatkomst fra gnr 19, bnr. 23 innarbeides i plan Kryss til boligområde og campingplass underordner seg E6, ved skilting og form Frisiktssoner justeres i kart Utbyggingsrekkefølge for gangveger, kryss med videre innarbeides i rekkefølgebestemmelser Endringer framkommer i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse som er vedlagt saken. Kåfjord kommune ber Statens Vegvesen om å innarbeide fylkesveg 333 som forkjørsveg med 50 km/t fartsgrense gjennom tettstedet. Saksopplysninger I f.sak 184/08 vedtok planutvalget å legge ut reguleringsplan for Birtavarre sentrum ut for offentlig ettersyn, med 30 dagers frist for uttalelse. Saken ble utlagt med frist til 5. desember 2008 for innspill, med varsel i to aviser (Nordlys, Framtid i Nord), og brev til grunneiere, næringsdrivende i området samt offentlige høringsorganer. Ved fristens utløp ba COOP Birtavarre om forlenget frist til 18. desember, noe som ble innvilget. Statens Vegvesen har kommet med sine innspill lenge etter fristens utløp, men da vegomlegging er en vesentlig del av planendringen finner kommunen det riktig å tillate innspillet. Til planen er det kommet følgende innspill: Helge og Solbjørg Evanger: Foreslår mer parkering ved bedehus på grunn av kapasitet v/stevner og større kirkehelger. o o Kommunens merknad: Parkeringsarealet nordvest for bedehuset er doblet. Torget som er regulert inn skal også brukes til parkering, dette arealet er økt. Ved COOP er Side 10
parkeringsarealet doblet. Totalt vil Birtavarre sentrum ha over 200 regulerte parkeringsplasser, hvorav 140 av disse er nær bedehuset. Parkeringsbehovet anses å være tilstrekkelig dekket. Sametinget (kultur): Har ingen merknad, utover henvisning til krav om varsling ved funn. o Kommunens merknad: o Bestemmelse om varsel ved funn er innarbeidet i bestemmelsene. Birtavarre samfunnshus: Birtavarre samfunnshus ønsker at tomta også kan benyttes til kultur- og reiselivsrelaterte næringer, og ber om at formålet utvides. o o Kommunens merknad: Kommunen ser samfunnshusets behov for flere ben å stå på. Formålet endres til kombinert formål, med inntil 50% kultur- og reiselivsrelatert næringsvirksomhet. Bruksendring av bygget må søkes om på vanlig måte i hht. plan- og bygningslov. Merknad tas til følge. Birtavarre husflidslag: Husflidslaget foreslår flytting av grense for kirkegård, på grunn av at aktiviteter kan være forstyrrende for gravfreden. De foreslår videre at torg omgjøres til torg/parkering. Ellers synes de forslaget er meget bra. o o o Kommunens merknad: Kirkegårdsarealet er allerede knappet ned på sørsiden, den gikk tidligere til gammel E6. Ved planlegging av kirkegård følger man reglement for utforming av kirkegårder, der gravrekker, gjerder, hensyn til område utenfor etc. blir tatt hensyn til. Planlagt utvidelse av kirkegård vil gi cirka 100 nye graver og dekke behovet i 30 år. Første gravrekke vil plasseres minst 5 meter fra kirkegårdsgjerdet. Kirkegården justeres i bredde for å gi tilstrekkelig plass for busser på I1 (Trafikkområde), med fra 3-6 meter. Forslaget tas delvis til følge. Torg er et trafikkareal, og er i bestemmelsene satt av til både torg og parkering. Det vil ha cirka 60-80 parkeringsplasser, avhengig av utforming. Reindriftsforvaltingen Vest-Finnmark: Forslaget til reguleringsendring anses å ikke ha negative konsekvenser for Reinbeitedistrikt 36, og anses å ikke ha interesse for Reinbeitedistrikt 37. o Kommunens merknad: o Kommunen tar reindriftsforvaltingens merknad til etterretning. Torleif Larsen: Kartet må være tegnet speilvendt da baksiden av Birtavarre vender mot E6. Foreslår at kommunalteknisk område trekkes vekk fra veien, området fylles igjen og legges ut som forretningsområde. Kloakkrenseanlegget fjernes da det ikke virker. Park 2 er unødvendig, det tar plass fra forretningsområder. Kirkegården må ikke utvides mer, da det uansett må planlegges ny kirkegård om 20 år. Park 2 kan heller flyttes dit. Drivstoffanlegg tillates kun på K2. Dette ser ut som kommunen driver med planøkonomi. K2 må omgjøres til K1. o o Kommunens merknad: Kartet er ikke tegnet speilvendt, men forholder seg til eksisterende situasjon. Det er i arbeidet med revidert plan lagt opp til forskjønning og opparbeiding til Side 11
o o o o parkmessig standard, som også har vært et av hovedmålene med planen i forbindelse med omleggingen av E6. Avløpsrenseanlegget i området fungerer godt etter siste ombygging. Kostnadene forbundet med flytting av et slikt anlegg vil være store, samtidig som det ikke er tilgjengelige arealer pr. i dag. Det er heller ikke gitt signaler fra kommunens politiske ledelse om at man krever flytting av anlegget. Imidlertid er det ønskelig med endring i rutiner for slambehandling. Kostnader med ombygging til forretningsdrift vil også bli svært store og arealet som kan utnyttes vil bli begrenset av byggegrense mot riksveg (50 meter). Samtidig er det ønskelig å flytte andre deler av kommunalteknisk virksomhet, noe som vil bli fokusert på i forbindelse med regulering av sentrum sør. Merknad tas ikke til følge. Park 2 er en del av et planlagt sammenhengende parkbelte langs elva, inneholdende blant annet en populær ballbinge. Området er også påtenkt til annen lek. Det er imidlertid rom for å utvide K1 slik at byggegrense mot sør forlenges til den møter gammel E6. Merknad tas delvis til følge. Kirkegården slik den er skissert dobler arealet og sikrer graver i et 30-års perspektiv. Kirkegården i Birtavarre har et viktig sosialt aspekt for bygdas befolkning, og tiltak i forbindelse med den vil være et følelsesmessig følsomt tema. Kirkegården vil kunne knyttes til K2, og inngå som en del av parkarealer, noe som er vanlig mange steder. Se for øvrig vurdering til husflidslagets uttalelse. Merknad tas delvis til følge. I forhold til tankanlegg er det i dag så vidt økonomi til å drive bensinstasjon. Nåværende eier ønsket å flytte bensinstasjon nærmere E6. Dette har planen åpnet for. Imidlertid har eier endret disse planene, og fordi utskifting av tanker er søknadspliktig må det aktuelle området være regulert til formålet. Formål bensinstasjon føres til området der anlegget står i dag. Merknad tas til følge. Birtavarre bedehus: Bedehuset ber om at det fortsatt er atkomst og parkering til gravlund på torgområdet. o Kommunens merknad: o Atkomst og parkering på torgområdet er angitt i planbestemmelsene. Torg er også et trafikkområde i hht. reguleringsformål. Det presiseres i planbestemmelser at det skal være atkomst til gravlund over torgområdet. Merknad tas til følge. Funksjonshemmedes råd: Rådet støtter opp om planarbeidet. Det ber om at det beregnes plass til 3-4 busser på område K1, at arbeidet med gangveier prioriteres. Rådet ser behov for bedre belysning i forbindelse med opparbeiding av Birtavarre sentrum. o o Kommunens merknad: Vi takker for støtten til planarbeidet. Merknader om plass til busser, prioritering av gangveger samt behov for belysning innarbeides i planbeskrivelsen. Merknad tas til følge. Jarle Myrhaug: Privat atkomst til gnr. 19, bnr. 23 gir farlig kryss mot veg til barnehagen. Det bes om en omlegging av atkomst til mellom tomtene, tilnærmet slik den er i dag. Veg til utmark fra gnr. 19, bnr. 23 innarbeides for å rette opp feil i forbindelse med barnehageutbyggingen, da en utmarksatkomst ble fjernet uten forutgående prosesser. o Kommunens merknad: o o Atkomst legges om som foreslått. Merknad tas til følge. Utmarksatkomst innarbeides i plan, for øvrig vil atkomstveg til Bjørkholdt sikre solid tilgjengelighet til utmark. Merknad tas til følge. Side 12
DM Consult: Park 2 bør innskrenkes noe til fordel for forretning. Ved gravlund bør det etableres park mot forretningsområde. For fremtiden bør det planlegges ny gravlund. Kommunalteknisk virksomhet bør flyttes eller forskjønnes. o Kommunens merknad: o Viser til merknad til Torleif Larsen innspill vedrørende park 2. Tas delvis til følge. o Viser til merknad til Husfliden og Torleif Larsens innspill vedrørende kirkegård. Tas delvis til følge. o Viser til merknad til Torleif Larsens innspill vedrørende kommunalteknisk virksomhet. Deler av virksomheten ønskes flyttet. For øvrig skal området gis parkmessig opparbeiding. Troms fylkeskommune, kulturetaten: Kulturetaten opplyser at de ikke har merknader til planen. Birtavarre Røde Kors: Birtavarre Røde kors opplyser at de ikke har merknader til planen. COOP Birtavarre: COOP Birtavarre er positive til planen, og ser frem til å få bedre avkjørsel og færre små vegstubber. De mener gravlunden blir for dominerende i sentrum, og foreslår at den kan utvides andre vegen. o Kommunens merknad: o Det vises til øvrige vurderinger vedrørende kirkegård. Tas delvis til følge. Statens Vegvesen: Fv. 333 defineres som Sa2, samleveger, fartsgrense 50 km/t. Dagens fartsgrense er 60 km/t. Frisiktssoner skal reguleres som eget formål. Kryssløsninger framstiller ikke den overordnede funksjonen fylkesvegen har. Krysset mot campingplassen har en uheldig løsning. Vegvesenet ønsker ikke T-kryss, men ber om at den kommunale vegen får redusert kjørebredde, der fylkesvegen gjør en kurve. Vegvesenet ønsker å regulere krysset med vikepliktskilting fra den kommunale vegen som en løsning på problematikken rundt forkjørsrett. Ved krysset tegnet inn v/husfliden foreslår Vegvesenet å se på en løsning med rundkjøring, noe som vil opprettholde fylkesvegens overordnede funksjon. Vegvesenet ber om at gang- og sykkelveg bygges før område K2. Vegvesenet anbefaler videre å benytte gjeldende byggegrense i hht. veglovens 29 på 15 meter om det er mulig. De ber også om at gang- og sykkelveg holdes atskilt fra fylkesveg med rabatt, grøft eller rekkverk. Dimensjonerende kjøretype må minimum være lastebil, kjøremåte A i kryss. De anbefaler dimensjonering for vogntog (VT) basert på aktivitet i form av industri etc. i Kåfjorddalen. Vegvesenet anser at det er naturlig å omdefinere Birtavarre sentrum til tettbygd strøk som følge av sentrumsplanen. Veger i tettbygde strøk bør ha en generell fartsgrense på 50 km/t. Dette er en prosess som vegvesenet må gjennomføre uavhengig av reguleringsplanen, men kommunen kan i sin planlegging ta utgangspunkt i parametere for fartsgrense 50 km/t. Side 13
o o o o o o o o Kommunens merknader: Kommunen tar merknadene om dimensjonerende fartsgrenser til etteretning. Frisiktsoner justeres og innarbeides der de mangler. Merknad tatt til følge. Kryssløsning omarbeides i plan slik at kjørebane fra campingplass underordner seg fylkesveg. Kommunen ber om at Vegvesenet innarbeider fylkesveg som forkjørsveg gjennom hele Kåfjorddalen. Merknad tatt til følge. Kåfjord kommune vurderer at en rundkjøring ved Husfliden for å synliggjøre fylkesvegens overordnede funksjon vil bli problematisk i forhold til planlagte gang- og sykkelveger, samt avstand inn til Husflidslagets bygg. Kommunen ber om at Vegvesenet innarbeider fylkesveg som forkjørsveg og gjennomfører tydelig skilting i forhold til dette. Merknad tas ikke til følge. Kåfjord kommune kan ikke innarbeide rekkefølgebestemmelser der gang- og sykkelveg bygges før område K2, da kommunen har en finansiering av K2 som krever gjennomføring av K2 i 2009, samtidig som vi ikke har klar finansiering av gang- og sykkelveg. Det er imidlertid viktig å prioritere bygging av gang- og sykkelveg så raskt som mulig, og det innarbeides i rekkefølgebestemmelser at gang- og sykkelveg opparbeides samtidig med kryssløsninger. Det innarbeides også i bestemmelser for gang og sykkelveg at det skal bygges rabatter mot kjøreveg. Byggegrense mot veg holdes slik de er foreslått regulert (med 12.5 m), da forretningsarealet er knapt og fordi trafikkløsninger ellers, skilting, gang- og sykkelveger vil øke trafikksikkerheten i forhold til dagens situasjon. Merknader tas delvis til følge. Merknad om dimensjonerende kjøretøy tas til etterretning. Kåfjord kommune er positiv til å få fartsgrense 50 km/t gjennom Birtavarre sentrum, og ønsker at Statens vegvesen skal definere fylkesvegen som forkjørsveg gjennom hele Kåfjorddalen, da det i mange år har vært oppfattet som om fylkesvegen er forkjørsveg. Vurdering Merknadene som innarbeides i planen vil medføre en ytterligere oppstramming og foredling av sentrumsplanen. Ingen av endringene er så vesentlige at det er behov for en ny høringsrunde. De aller fleste som har gitt innspill er positive til planen som sådan, men har hatt merknader til enkelte deler av planen. Spesielt har det vært fokus på kirkegården, men den er vurdert til å ha en såpass viktig funksjon for sentrum og det sosiale at den bør være slik den er foreslått regulert, med en liten justering for å gi plass til tre busser på trafikkområdet. Det må imidlertid vurderes i forhold til arealplanen om det finnes andre områder som kan være aktuell til kirkegård. Side 14
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen REGULERINGSPLAN FOR BIRTAVARRE SENTRUM Planbeskrivelse Kåfjord kommune Kåfjord kommune, utviklingsavdelingen Medarbeidere: Planlegger Eirik Djupvik Prosjektleder Pål Lyngstad Dato: 29. september 2008 1 av 18 sider Side 15
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen 1. BAKGRUNN...3 HENSIKTEN MED PLANEN...3 2. PLANOMRÅDET...3 OVERSIKTSKART...3 DAGENS BRUK...4 PLANSTATUS...4 EIENDOMSFORHOLD...4 3. PLANFORSLAGET...4 PLANENS INTENSJON...4 PLANENS DOKUMENTER...4 PLANAVGRENSING...4 REGULERINGSFORMÅL...5 BYGGEOMRÅDE, BOLIGER...5 BYGGEOMRÅDE, FORRETNINGER...5 BYGGEOMRÅDE, OFFENTLIGE FORMÅL...6 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER...6 FRIOMRÅDER...7 FAREOMRÅDER, HØYSPENNINGSANLEGG...7 SPESIALOMRÅDER...7 FELLESOMRÅDER...7 KOMBINERTE FORMÅL...7 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING...8 OM PLANPROSESSEN...8 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET...9 STEDSUTVIKLING...9 BARNS INTERESSER...9 BYGGESKIKK OG ESTETIKK...9 NÆRINGSINTERESSER...9 VÆR OG KLIMA...9 LANDSKAP...10 RISIKO OG SÅRBARHET...10 TRAFIKKSIKKERHET...10 UNIVERSELL UTFORMING...10 6. VEDLEGG...10 VEDLEGG 1: FORENKLET ROS-ANALYSE...11 VEDLEGG 2: PLANBESTEMMELSER...13 Side 16 2 av 18 sider
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen 1. Bakgrunn Hensikten med planen Gjeldende reguleringsplan for Birtavarre har gått ut på dato, blant annet fordi riksvegen er lagt utenfor sentrum. Dette medfører at det må ryddes opp i vegstrukturen. Samtidig er det nødvendig å oppdatere planområdet i forhold til hvordan det faktisk har vært utbygd, og til hvordan man ser for seg utviklingen i sentrum. Trafikksikkerhet er også et viktig moment ved valg av løsninger. Planarbeidet ble igangsatt i forbindelse med omleggingen av riksvegen, da man så en mulighet i forbindelse med vegprosjektet til å få utformet et mer attraktivt sentrum. 2. Planområdet Oversiktskart Området er avgrenset av Badjánanjohka på sørsiden, nye Europaveg 6 på nordsiden, reguleringsplan for Bjørkholt boligområde på østsiden. Området inneholder kjernefunksjoner som butikker, bedehus, kirkegård og bensinstasjon, og er knyttet til boligområder og område med industri og helsetjenester. 3 av 18 sider Side 17
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen Dagens bruk Sentrumsområdet har hatt sin funksjon i over 40 år, og inneholder de basistilbud en levedyktig bygd har behov for. Store deler av området har i dag en overdekning av veger, og det er et behov for å få ryddet opp i vegstrukturen i området, ikke minst med tanke på trafikksikkerhet. Sentrumsområdet framstår i dag som uryddig og lite attraktivt som stoppested for forbipasserende. Inngangsporten til området preges av et kommunalt avløpsrenseanlegg som er nedgrodd og ustelt. Området brukes som lager for asfalt, kumdeler o.a. Planstatus Reguleringsplan for Birtavarre er stadfestet 23.12.1976, og omfatter i tillegg til sentrumsområdet også nærliggende bolig-, industri- og offentlige områder på sørsiden av Badjánanjohka. Området er i overordnet plan avsatt til boligformål og til landbruks, natur og friluftsområde (LNF-område). Forslag til nytt boligfelt med atkomst fra Bakkemovegen er inntegnet i vedtatt Kommunedelplan for Birtavarre. Gjeldende planer i området: - Kommunedelplan for Birtavarre Kåfjorddalen, 1991 - Reguleringsplan for Birtavarre, 1974 - Reguleringsplan for Birtavarre II, 1987 - Reguleringsplan for Birtavarre, omregulering Pellevegen, Jordmorvegen 1992 - Reguleringsplan E6 Hp17 Skardalen Birtavarre, 2001 - Reguleringsplan for Birtavarre, omregulering område K, 2006 Eiendomsforhold Området under regulering eies av Kåfjord kommune, Statens Vegvesen, private næringsdrivende og private boligeiere. Vedrørende hjemmelsforhold for direkte berørte eiendommer (innenfor plangrensen) og naboeiendommer (tilgrensende naboer og gjenboere), se vedlagt adresseliste. 3. Planforslaget Planens intensjon Planen skal legge til rette for et forenklet og sikkert trafikkmønster, gode arealer for næringsutvikling, attraktive felles parkarealer og offentlige anlegg. Planen skal gi en tidsmessig og framtidsrettet løsning for sentrumsområdet i Birtavarre. Planens dokumenter Planmaterialet består av følgende dokumenter, alle datert 14.08.2008 1. Plankart m/tegnforklaring 3. Bestemmelser og retningslinjer 4. Planbeskrivelse Dokumentene er utarbeidet i hht SOSI-standard. Planavgrensing Planen avgrenses i øst og nordøst av plangrense mot Bjørkholt boligfelt, i sør og sørvest av Badjánanjohka, og i vest-nordvest av formålsgrense mot Europaveg 6. I nord avgrenses Side 18 4 av 18 sider
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen planen mot eiendomsgrense mellom gnr. 19, bnr. 109 og gnr. 19, bnr. 4, samt plangrense mot Bjørkholt boligfelt. Reguleringsformål Byggeområde, boliger Antall boenheter Planen legger til rette for 36 boligtomter innenfor området, hvorav 27 er utbygd. Tomtene er ca. 1000 m2 store. Det tillates inntil to boenheter innenfor hver tomt, for eksempel sokkelleilighet i tillegg til hovedboligenhet. Høyder, volum og utnyttelsesgrad Det tillates forholdsvis store hus på inntil 300 m2 inklusiv garasje. Maks T-BRA i planen på 300 m2 pr. tomt, gir mulighet for samme størrelse hus uansett små variasjoner på tomtestørrelsen. Høyder reguleres gjennom fastsetting av gesims- og mønehøyde for de ulike byggeområdene. Plassering og utforming De fleste tomter har skrånende terreng, mens noen er plassert på flat mark. På tomter i skrått terreng er det for å ta opp nivåforskjellen i terrenget fastsatt i planen at husene skal ha sokkeletasje. På flat mark vil det tillates en loftsetasje, men ikke sokkel. Kjeller under terreng kan tillates. Hvert hus plasseres med garasje og 1. etasje så vidt mulig på nivå med tilstøtende atkomstveg. Uteoppholdsarealer Alle tomter er tilrettelagt med gode uteoppholdsarealer. Det er kort veg til utmarksområder og lekeplasser. Det bør ikke tillates opplagring av bilvrak og tilsvarene, eller annet forurensende avfall på eiendommene. Det bør likevel kunne gis anledning til å oppbevare en delebil på skjermet område. Atkomst og parkering Alle tomter har atkomst fra kommunal veg. Alle tomter har parkering på egen eiendom, med mulighet for garasje. Byggeområde, forretninger Formålet omfatter bygninger til forretninger og salgssteder. Det tillates ikke lett industri eller virksomhet av særlig støyende art. Det bør være et mål at området ikke bebygges med næring som ikke er utadrettet mot bygdas befolkning eller tilreisende. Høyder, volum og utnyttelsesgrad Høyder reguleres gjennom fastsetting av gesims- og mønehøyde for de ulike byggeområdene. Det tillates høyder tilsvarende bygg på to etasjer. Plassering og utforming Fasadekledning skal ha tre, den dominerende fasadekledningen i området, som hovedmateriale. Det tillates ikke flate tak (tak med mindre enn 10 grader takhelling). Saltak-, pulttaksløsning eller kombinasjon av disse tillates. For andre takformer må det søkes om dispensasjon fra plan i de enkelte tilfeller. I vurdering av eventuell Side 19 5 av 18 sider
GAIVUONA SUOHKAN-KÅFJORD KOMMUNE Utviklingsavdelingen dispensasjon skal det legges vekt på hvordan det berørte bygget vil gli inn i den øvrige bebyggelse. Utearealer Det stilles krav til opparbeiding og innhold på utearealer. Utendørs lagring tillates ikke, eller skal skje i avskjermede områder og containere. Nettinggjerder betraktes ikke som avskjerming i denne sammenheng. Sentrumsarealenes estetiske uttrykk skal løftes. Atkomst og parkering Det stilles krav til tilstrekkelig parkeringsareal i forhold til kunder og ansatte. Situasjonsplaner i forbindelse med byggetillatelse skal vise parkeringsløsning og antall plasser. Det stilles krav om minst en HC-plass ved hver forretning. Byggeområde, offentlige formål Byggeområder for offentlige formål inkluderer barnehage. Høyder, volum og utnyttelsesgrad Høyder reguleres gjennom fastsetting av gesims- og mønehøyde for de ulike byggeområdene. Plassering og utforming Bygninger plasseres med hovedfasade i byggegrense mot fylkesveg. Fasadekledning skal ha tre, den dominerende fasadekledningen i området, som hovedmateriale. Det tillates ikke flate tak (tak med mindre enn 10 grader takhelling). Saltak-, pulttaksløsning eller kombinasjon av disse tillates. For andre takformer må det søkes om dispensasjon fra plan i de enkelte tilfeller. I vurdering av eventuell dispensasjon skal det legges vekt på hvordan det berørte bygget vil gli inn i den øvrige bebyggelse. Utearealer Det stilles krav til opparbeiding og innhold på utearealer. Utendørs lagring av avfall, råvarer etc. tillates ikke, eller skal skje i avskjermede områder og containere. Nettinggjerder betraktes ikke som avskjerming i denne sammenheng. Sentrumsarealenes estetiske uttrykk skal løftes. Atkomst og parkering Det stilles krav til tilstrekkelig parkeringsareal i forhold til besøkende og ansatte. Parkering på tilstøtende regulert parkeringsarealer kan medtas i beregningen, dersom dette er parkering som er knyttet opp mot funksjonen. Situasjonsplaner i forbindelse med byggetillatelse skal vise parkeringsløsning og antall plasser. Det stilles krav om minst en HC-plass ved hver forretning. Offentlige trafikkområder Trafikkområder består av kjøreveg, gang- og sykkelveg og parkeringsarealer. Deler av riks-, fylkes- og kommunale veger legges om eller fjernes for å rydde opp i trafikkstruktur og gi økt trafikksikkerhet. Det reguleres inn gang- og sykkelsti langs fylkesveg. I forbindelse med parkering og busstopp skal det tilrettelegges for offentlige toaletter og turistinformasjon. Side 20 6 av 18 sider