Elverum kommune Energi- og klimaplan for Elverum Vedlegg til Del 1 - Status og fakta
Vedlegg 11.1 Kriterier for lokalt klimafond i Elverum kommune 2. april 28 1. KAPITAL Avsetningen er kr 1.5.,- i henhold til kommunestyresak KS-44/7. Avsetningen kan økes gjennom vedtak i kommunestyret. Avsetningens avkastning er renter, som årlig tillegges avsetningen. Avsetningen er ikke urørlig. 2. FORMÅL Tildeling fra avsetningen fra Lokalt klimafond er rettet mot bruk av energi til oppvarming. Formålet med fondet er å stimulere til omlegging fra forurensende energibruk til ren energi som gir (maksimal klimaeffekt) betydelig reduksjon av klimagassen karbondioksid (CO 2 ). Fondet forutsettes benyttet til å stimulere og forsere omlegging fra fossilt brensel til biobrensel i boliger i Elverum kommune. Det kan søkes om støtte til kjøp og installasjon av rentbrennende ildsted fyrt med ved, trepellets eller trebriketter og installasjon av varmepumpe. Fondets prioriteringer: 1. overgang fra fossilt brensel, til biobrensel/varmepumpe. 2. overgang fra elektrisk kraft, til biobrensel/varmepumpe. 3. oppgradering av gammelt ildsted til rent brennende ildsted. 3. DEFINISJONER Klimagasser: Klimagasser er menneskeskapte utslipp av kunstige eller naturlige gasser, som kan føre til at klimaet på jorda blir varmere. De "vanligste" klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass og fluorider. Fossilt brensel: Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning. Utnyttelsen av fossilt brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull. Biobrensel: Biobrensel er en fornybar energikilde. Med begrepet biobrensel menes i dette dokumentet ved, flis og trepellets eller trebriketter. Ren forbrenning: Ren forbrenning betyr at ildstedet har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner opptil 9 % av gassene og partiklene i røyken til varme. Dette gir minimale røykutslipp, fordi ildstedet utnytter energien til å gi varme i stedet for røyk. Ildsted: Med ildsted menes i dette dokumentet peis, kamin eller ovner benyttet til oppvarming hvor energikilden er biobrensel eller fossilt brensel. 2
Rentbrennende ildsted: Rentbrennende ildsted er et ildsted som tilfredsstiller Norske utslippskrav beskrevet i NS 359. Disse krav er basert på målinger av partikkelmengden i røykgassene i henhold til NS 358. Varmepumpe: Med varmepumpe menes i dette dokumentet en maskin som kan flytte termisk energi fra en kilde med lav temperatur til en mottaker med høy temperatur. Det finnes i hovedsak tre typer varmepumper, avhengig av hvor de henter og leverer varmen; luft/luft, luft/vann og vann/vann. 4 KRAV TIL SØKNAD 1. Søknad sendes Elverum kommune før arbeidet settes i gang og skal inneholde følgende dokumentasjon: 2. Enkel beskrivelse tidligere energikilde(r) til oppvarming med årlig energiforbruk og planlagt ny energikilde. 3. Kostnadsoverslag underskrevet av leverandør eller ansvarlig utførende. 4. Kopi av søknad om rehabilitering/montering av skorsteiner, fyringsanlegg og oljetanker, eller melding av ildsteder. 5. Søknad sendes Elverum kommune årlig innen 1.juli. 5 RAMMER FOR TILDELING 1. Overgang fossilt brensel til biobrensel/varmepumpe. Omlegging støttes med 2 % av kostnadsoverslag, maksimalt tildeles kr 1,- 2. Overgang elektrisk kraft til biobrensel/varmepumpe. Omlegging støttes med 2 % av kostnadsoverslag, maksimalt tildeles kr 5,- 3. Oppgradering til rentbrennende ildsteder. Tilskudd gis til utskifting av gammelt ildsted til rentbrennende ildsted med kr 3, pr husstand. 6 BUDSJETT OG REGNSKAP Budsjett og regnskap inngår i det system som kommunen til en hver tid bruker i sin Økonomistyring 7. DISPONENTER Rådmannen kan selv ta beslutning i tilskuddsaker for inntil kr. 15.,- pr. sak, innenfor en ramme på kr 1.,- pr. år. For tildeling over kr 15,- pr sak er Rådmannen ansvarlig for å fremme forslag til bruk av midlene. 3
11.2 ENOVA, Tilskuddsordning for husholdningene Tilskuddsordningen for husholdninger hadde ved utgangen av 28 formidlet tilskudd til 8.9 norske husstander fra lansering av ordningen i oktober 26. I 28 mottok Enova 8.684 søknader om tilskudd og totalt 3.317 saker ble sluttført med utbetaling av tilskudd. Den 21. februar 29 passerte ordningen 31. registrerte søknader. Dette er kriteriene som må oppfylles for at du skal være berettiget til å motta tilskudd. Med forbehold om feil og endringer. Gjeldende kriterier følger av de til enhver tid utsendte tilsagnsbrev. Generelle kriterier Tilsagn gis kun til husholdninger. En husholdning/boenhet kan til enhver tid bare ha registrert en søknad om tilsagn Tilsagnet kan kun benyttes til den type tiltak det er gitt tilsagn om Kjøper av tilskuddsberettiget utstyr og mottaker av tilskudd må være medlem av husholdningen. All fakturadokumentasjon må kunne knyttes til husstanden Det utbetales ikke tilskudd for tiltak som er påbegynt eller fullført ved innsending av søknad. Det skal heller ikke ha påløpt kostnader til tiltaket det søkes om tilskudd til, før registrering av søknad Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket. Pelletskamin Støttes med inntil 2 % av dokumenterte kostnader, maksimalt kr 4.,- Kriterier for tildeling: Kaminen skal ha virkningsgrad på minst 8 % og et styringssystem med mulighet for ukeprogram Det skal fremlegges kopi av erklæring til lokalt brann-/feiervesen om at kaminen er installert av person/firma med nødvendig godkjenning og i tråd med forskrift Kaminen skal ha nominell effekt og tankstørrelse for pellets som gjør at den kan operere i minimum 24 timer ved normalt bruksmønster Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato Det skal kunne dokumenteres at produktet tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift, med blant annet skandinavisk bruksanvisning og monteringsanvisning tilpasset norsk byggeskikk. Dokumentasjon kan være en SINTEF produkt - dokumentasjon eller tilsvarende. Årlig serviceavtale bør inngå som en del av leveransen. Pelletskjele Støttes med inntil 2 % av dokumenterte kostnader, maksimalt kr 1.,- Kriterier for tildeling: 4
Tilskudd gis til komplette kjelsystemer med ny kjele, brenner, matesystem og lagertank for pellets Kjelsystemet skal som minimum ha 15 kw effekt til vannoppvarming Det skal fremlegges kopi av erklæring til lokalt brann-/feiervesen som viser at kjelsystemet er installert av firma med nødvendig godkjenning og i tråd med forskrift. Kjelsystemet skal være installert i lokale som tilfredsstiller krav til kjelsystem. Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Det skal være dokumentert at produktet tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Dokumentasjonen kan være en SINTEF produktdokumentasjon, eller tilsvarende. Årlig serviceavtale bør inngå som en del av leveransen. Væske/vann-varmepumpe Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN 14511-4 om brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse Tilsagnet må benyttes innen 12 måneder fra tilsagnsdato Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN 14511-4. Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium. Luft/vann-varmepumpe Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier. Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN 14511-4 med brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse Varmepumper som henter varme fra ventilasjonsluft og er tilkoblet et vannbårent oppvarmingssystem, inkluderes i ordningen. Avtrekks-luftvarmepumper uten mulighet for annet enn tappevannsoppvarming, er ikke inkludert i ordningen Det gis ikke tilskudd til rene luft-til-luft varmepumper Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN 14511-4. Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium. Sentralt varmestyringssystem Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 4.,- Kriterier for tildeling: Det skal være et sentralt varmestyringssystem for strøm eller vannbaserte oppvarmingsløsninger Styringssystemet må kunne håndtere minst tre temperatursoner uavhengig av hverandre 5
Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato Separate tilleggsenheter nødvendig for kommunikasjon med det sentrale styresystemet anses som en del av styringssystemet, men refunderes ikke alene. Panelovner eller andre varmekilder ses ikke på som en del av et styringssystem og får dermed ikke inngå i refusjonsgrunnlaget. Solfanger Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Solfangerløsningen skal være integrert med boligens løsning for oppvarming av tappevann og eventuelt løsning for romoppvarming Det gis tilskudd til solfangerløsninger i kombinasjon med andre fornybare energikilder. Kombinasjonsløsninger ses på som ett tiltak i forhold til bestemmelse om at det ikke kan gis flere offentlige tilskudd til samme tiltak Installert solfangerløsning skal dokumenteres med fotografi av utvendige paneler slik de er montert og spesifikasjon for forventet energiutbytte Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Søkere bes om å kontakte egen kommune for å få avklart lokale krav til melding av utvendige løsninger. Det anbefales at man ved plassering av utvendige paneler vektlegger det visuelle uttrykket sammen med energi- og byggtekniske forhold. Bioenergiprogrammet Bioenergiprogrammet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder. Programmet har to satsingsområder: Bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Flisproduksjon er et nytt satsingsområde fra 29. Bioenergiprogrammet har tidligere kun hatt som mål å stimulere bønder og skogeiere til å bruke mer fornybare energikilder. I 29 er programmet blitt utvidet, og har også som mål å stimulere til flisproduksjon blant alle målgrupper innen bransjen. Nedenfor vil du finne mer informasjon om de to satsingsområdene bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Bioenergi i landbruket Formålet med denne satsningsdelen er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping, skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Målgruppen til denne satsingsdelen er kun bønder og skogeiere. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Tilskuddsordningen er fordelt til følgende hovedområder: Gårdsvarmeanlegg Veksthus Anlegg for varmesalg Kompetanse og utredning 6
Biogass og biodrivstoff Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 5 prosent utrednings- og kompetansetiltak. Flisproduksjon Formålet med satsingen innen flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne bransjen. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat og lignende. Det gis ikke støtte til transportutstyr, bil, container, traktor eller kjøp av tomt. Det gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte. Det gis støtte til Utviklings- og kompetansetiltak som prosjekter, kurs og tiltak innen informasjon, opplæring, logistikkforbedring, utprøving av utstyr, målemetoder for energimengde og arbeidsmetoder for høsting og uttak av brensel og lignende. Det gis inntil 5 prosent støtte til utviklings- og kompetansetiltak. Tildeling av støtte fra bioenergiprogrammet vurderes ut fra EØS regelverket med de muligheter og begrensninger som derav følger. 11.3 Fremtidsscenarier Innledning KRAM (Kommunbaserad Regional energi/miljøplanlegging) er et analyseprogram for varme- og energibruk på kommunalt nivå. Programmet ble utviklet i Sverige ved Chalmers Tekniske Högskola i 1992-1994. Programmet er et verktøy som kan brukes til å sette opp relativt enkle fremskrivninger av energi- og varmebruken for en kommune eller en region. KRAM kan ikke benyttes til å beregne fremtidig energiforbruk, men kan benyttes til å estimere sammensetningen av energiforsyningen. Løsningsmetoden baserer seg på at et angitt energibehov skal tilfredsstilles til minst mulig kostnad. I denne beregningen angis tilgjengelige sluttbrukerteknologer i den aktuelle kommunen. Eksempler på sluttbrukerteknologier er fjernvarme, vedovner, panelovner og varmepumper. For hver teknologi må alle kostnader angis i tillegg til virkningsgrad og teknisk levealder. Videre må det legges beskrankninger for hvor stor andel av det totale energiforbruket som kan leveres fra de forskjellige sluttbrukerteknologiene. Resultatene fra KRAM-beregningene må sees i lys av antagelsen om et perfekt marked. Det betyr at fremskrivningene representerer et mulig fremtidsscenario dersom alle aktører i markedet kun handler på grunnlag av pris. Det tas dermed ikke hensyn til andre faktorer som komfort, idealisme, moter osv. Fremskrivningene fra KRAM er derfor best egnet til å vise trender i utviklingen. KRAM er derimot svært godt egnet til å se på virkninger av mulige tiltak for å snu utviklingen man har i dag. I 7
KRAM kan man for eksempel studere virkningen av økonomiske støtteordninger, avgiftsendringer eller endringer i råvarekostnader. For å være mest mulig i tråd med de øvrige energi- og klimaplanene fra region Sør-Østerdal Feil! Fant ikke referansekilden., har vi valgt å bruke KRAM på de samme scenarioene som det ble gjort for Trysil kommune. Et av scenarioene tar for seg en business as usual utvikling i kommunen, og er kalt Referansescenarioet. Det andre scenarioet tar for seg en mer styrt utvikling, med større satsning på fornybar energi. Dette scenarioet kalles Grønn Utvikling. Begge scenarioene modelleres frem til 22. I begge scenarioene beregnes kun stasjonært forbruk og det skilles mellom energi til oppvarming og driftselektrisitet. Begrepet driftselektrisitet benyttes for å understreke at dette er energiforbruk som ikke kan erstattes av andre energikilder. Inndata og forutsetninger KRAM krever en relativt stor mengde inndata for å kunne beregne utviklingen i energibruk over tid. Man legger inn data for forbruk, priser og utslippsmengder for ulike energikilder. Siden programmet lager en prognose for fremtiden, må man legge inn forventet prisdata for de ulike energikildene. For elektrisitet har vi valgt å benytte prisdata for fremtidskontrakter på strøm levert i Norden (Nordpool). Disse kontraktene strekker seg kun frem til 212, mens scenarioene beregnes frem til 22. For strømprisene fra 212 til 22 har vi antatt at prisen øker med 2 % per år. SSB har prognosert en befolkningsøkning i Elverum kommune på,6 % per år for perioden 25-214 (Elverum Energiverk Nett AS). Det er antatt at energiforbruket øker med samme faktor i årene frem til 22. For ved brukte vi data fra Norsk Ved 1 som ble prisjustert fremover i tid, med 2 prosent inflasjon i året. Det ble antatt at 2 % av veden kommer fra egen hogst, og dermed er gratis. Det ble antatt at det er 1 % kullkraft i norsk kraftforsyning, og at CO 2 -utslippet fra kullkraftverk er,95 kg/kwh Det ble antatt at 1 % av varmen fra elektrisitet i husholdningene kommer fra luft/luft varmepumper For fjernvarme i kommunen ble det antatt at 8 % av varmebehovet kommer fra forbrenning av returvirke/flis, og 2 % fra oljekjelen. Teknisk levetid av alle anlegg ble satt til 15 år. Det antas at 8 % av alle industrikunder og kunder i tjenesteytende sektor allerede har installert vannbåren varme. 25 26 Husholdninger 12 15 Industri 25 2 Tjenesteytende sektor 63 65 Primærnæringer Tabell: Fordeling på bruken av fjernvarme i kommunen Feil! Fant ikke referansekilden. 1 Bransjeorganisasjon for norske vedforhandlere. 8
Fordeling av fjernvarme på de ulike kundegruppene ble gjort i henhold til 26-tallene fra listen over. Grønn utvikling I scenarioet Grønn utvikling har man antatt følgende (i tillegg til eller som erstatning til antakelsene ovenfor): Oljebrennere og kjeler blir faset ut tidligere, ved hjelp av skranker på utviklingen En investeringsstøtte for pelletskaminer og luft/luft varmepumper til husholdninger, på 2 % av investeringsbeløpet. En generell miljøbevissthet blant innbyggerne gjør at utfasingen av oljefyring og innfasing av fjernvarme og varmepumper går raskere Varmeproduksjonen fra fjernvarmeproduksjonen produseres i større grad fra biomasse. Dette oppnås ved å etablere et kombikraftverk hvor energiproduksjonen kan veksles mellom elektrisitet og varme. Generell utvikling Referansescenarioet I referansescenarioet modelleres utviklingen i kommunen i perioden 24 til 22, gitt antakelsene ovenfor. 25 2 GWh 15 1 Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -1: Utvikling av varmeforbruket, referansescenariet Figur 8-1 viser hvordan utviklingen i varmeforbruket i kommunen, perioden 24-22 er fordelt på de ulike sektorene. Som vi ser er det en generell økning i varmeforbruket i perioden. Vi ser også at primærnæringen utgjør en forsvinnende del av det totale forbruket, og at det er husholdningene som forbruker mest. 9
GWh 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Pellets (småsekk) Pellets (bulk) Ved Elektrisitet Flis Fyringsolje Drift-el Figur -2: Utvikling av brenseltilførsel, referansescenarioet Figur 8-2 viser hvordan utviklingene i brenseltilførsel til hele kommunen vil kunne bli i perioden. Merk at det kun er brensel til stasjonær forbrenning som er med i simuleringene. Drift-el er kun tatt med for å vise størrelsen på det totale forbruket. Forandringen over perioden består primært i at flis erstatter fyringsolje og elektrisitet til oppvarming. Dette er et resultat av at fjernvarmen får større utbredelse. Samtidig viser beregningene at det ikke er lønnsomt med pellets, verken i bulk eller småsekk. Dette må imidlertid sees i lys av at KRAM ikke kan ta hensyn til geografisk utstrekning av fjernvarmenettet. Det er dermed rimelig å anta at noe av veksten for flis i realiteten vil være pellets, etter som små nærvarmenett er aktuelt i områder som ikke dekkes av fjernvarmenettet. Videre ser vi at ved er og fortsetter å være en dominerende kilde til varmeproduksjon. 1
25 2 kt CO2 15 1 Fjernvarme Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -3: Utvikling i CO2-utslipp fra stasjonær forbrenning, referansescenarioet Figur 8-3 viser utviklingen i CO 2 -utslipp fra stasjonær forbrenning i kommunen. Som vi ser er CO 2 -utslippene stabilisert over perioden. CO 2 -utslipp fra oljefyring i husholdningene blir redusert kraftig, mens utslippene fra fjernvarmeproduksjonen øker, med økt produksjon. 4 35 3 Tonn NOx 25 2 15 1 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -4: Utvikling i NOx-utslipp fra stasjonær forbrenning, referansescenarioet Figuren ovenfor viser at NO x -utslippene øker frem til 216, for deretter å reduseres noe. Mesteparten av økningen kommer fra tjenesteytende sektor. Årsaken til dette er at sektoren 11
benytter stadig mer fjernvarme, som har relativt store NO x -utslipp. Senere blir denne økningen balansert av at oljefyring delvis fases ut i alle sektorer. Grønn utvikling I scenarioet for Grønn utvikling er det ikke gjort endringer i varmeforbruket og figuren er ikke vist her, ettersom den er identisk med referansescenarioet. 5 45 4 35 3 GWh 25 2 15 1 Pellets (småsekk) Pellets (bulk) Ved Elektrisitet Flis Fyringsolje Drift-el 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -5: Utvikling av brenseltilførsel, Grønn utvikling Figuren viser hvordan utviklingen av brenseltilførsel i scenarioet Grønn utvikling. Forskjellen i forhold til referansescenarioet er at flis får en vesentlig større betydning. Som for referansescenarioet er det rimelig å anta at noe av denne veksten i realiteten vil være i form av pellets for de områdene som ikke dekkes av fjernvarmenettet. Som i referansescenarioet erstatter flisen fyringsolje og elektrisitet, men i dette scenarioet blir også ved delvis erstattet som brensel. Årsaken er at fjernvarmen etter hvert utkonkurrerer ved. 12
25 2 kt CO2 15 1 Fjernvarme Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -6: Utvikling i CO2-utslipp fra stasjonær forbrenning, Grønn utvikling Figur 8-7 viser klart at scenarioet for Grønn utvikling fører til vesentlig lavere CO 2 -utslipp en for referansescenarioet. Referansescenarioet viste en stabilisering av CO 2 -utslippene, mens det for Grønn utvikling skjer en utslippsreduksjon på nesten 25 %. En stor del av årsaken er at økningen av fjernvarmen skjer med flis som råvare. Videre vil varmepumper i husholdningssektoren få større utbredelse i dette scenarioet. 35 3 25 Tonn NOx 2 15 1 Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -7: Utvikling i NOx-utslipp fra stasjonær forbrenning, Grønn utvikling Også NO x -utslippene blir redusert i dette scenarioet. Toppen for utslippene nås i 212, fire år før tiden i referansescenariet. Det er spesielt innen husholdningene at NO x -utslippene blir 13
redusert. Årsaken til dette er at varmepumper erstatter noe av vedforbruket i husholdningssektoren. Primærnæring Referansescenariet 3 25 MWh 2 15 1 Varmepumpe (v/v) Oljekjel Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -8: Utvikling i varmeforbruket for primærnæringen, referansescenariet Vi ser at luft/luft varmepumper fases inn i primærnæringene. Årsaken til at varmepumper virkelig begynner sitt inntog først i 212, er at strømprisene øker etter dette året. Frem til 212 har vi benyttet future -priser for kraft, mens det etter 212 er antatt en 2 % prisøkning hvert år. Kraftprisen i Norge kan variere mye, og avhenger blant annet av nedbør over året og prisen på CO 2 -kvoter i det europeiske kvotehandelssystemet. Det er derfor veldig vanskelig å si noe sikkert om strømprisene i årene frem mot 22. Dermed er det en kraftig usikkerhet i figur 8-9, hvis strømprisen blir lavere, blir lønnsomheten ved å installere en varmpumpe mindre, og teknologien vil fases inn saktere. En annen ting verdt å merke seg er at ved ikke er med i figuren over. Årsaken til dette er at ved ikke er med i statistikkene for primærnæringer fra den lokale energiutredningen. Det brukes ved også i primærnæringene, men det er naturlig å anta at dette i stor grad kommer fra egen skog, og dermed ikke registreres i statistikken. 14
Grønn utvikling 3 25 MWh 2 15 1 Varmepumpe (v/v) Oljekjel Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -9: Utvikling i varmeforbruket for primærnæringen, Grønn utvikling Forskjellen mellom referansescenarioet og Grønn utvikling for primærnæringen er først og fremst at luft/luft-varmepumper får en større utbredelse. En annen effekt er at oljebrenning fases ut noe raskere. 15
Industri Referansescenariet 45 4 35 3 GWh 25 2 15 1 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Oljekjel Elkjel Varmepumpe v/v Fjernvarme Figur -1: Utvikling i varmeforbruket for industri, referansescenarioet I referansescenarioet fases oljefyring gradvis ut. Siden det totale varmeforbruket går opp, må det fases inn en erstatning for oljefyring, og for industrien er dette fjernvarme. Fjernvarme er det klart billigste alternativet for industrien, så den rasjonelle handlingen vil være å bytte om til fjernvarme så raskt som mulig. Samtidig er det mange som ikke vil gjøre dette, av ulike årsaker, samt at det vil være begrensninger i kapasiteten til fjernvarmenettet. Det er derfor usikkert om man noen gang vil se en så stor andel fjernvarme som i figuren over. 16
Grønn utvikling 45 4 35 GWh 3 25 2 15 1 5 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Oljekjel Elkjel Varmepumpe v/v Fjernvarme Figur -11: Utvikling i varmeforbruket for industri, Grønn utvikling Grønn utvikling for industri er ganske lik den som er beskrevet under referansescenarioet. Forskjellen er at oljefyring fases ut enda raskere, og at fjernvarmeandelen er enda litt høyere. For begge scenarioene ser vi at vann/vann varmepumpe er for dyrt i forhold til alternativene. 17
Tjenesteyting Referansescenarioet 6 5 GWh 4 3 2 Oljekjel Pelletskjel Varmepumpe v/v Panelovner Fjernvarme 1 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -12: Utvikling i varmeforbruket for tjenesteytende sektor, referansescenarioet Referansescenarioet for tjenesteytende sektor viser en ganske lik utvikling som for industrien. Oljefyring fases ut, og fjernvarme fases i stor grad inn. Det er antatt at tjenesteytende sektor vil ta i bruk noe pellets og vann/vann varmepumpe. Men også for tjenesteytende sektor er fjernvarme helt klart billigst. Det vil være aktørenes villighet til å bytte (til tross for lønnsomheten) samt systemets kapasitet som vil sette begrensning på hvor stor den totale fjernvarmeandelen kan bli. 18
Grønn utvikling 6 5 GWh 4 3 2 Oljekjel Pelletskjel Varmepumpe v/v Panelovner Fjernvarme 1 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -13: Utvikling i varmeforbruket for tjenesteytende sektor, Grønn utvikling For sektoren tjenesteyting i scenarioet Grønn utvikling vil utfasingen av oljekjeler skje enda raskere enn i referansescenarioet. Fjernvarme tar over som energileverandør når oljen fases ut. Det er også realistisk etter som det er billigere å introdusere fjernvarme i bygninger som har et etablert vannbåren varme. Ellers ser vi at bruken av panelovner ikke er forskjellig mellom de to scenarioene. 19
Husholdninger Referansescenarioet 14 12 GWh 1 8 6 4 2 Varmepumpe (v/v) Oljebrenner Fjernvarme Pelletskamin Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -14: Utvikling i varmeforbruket for husholdninger, referansescenarioet Referansescenarioet viser at oljefyring fases helt ut innen 22. Noe fjernvarme kommer inn, men mye mindre enn for de andre sektorene. Årsaken til dette er at kostnadene for en husholdning for å bytte til vannbåren varme vil være store, slik at dette vil være mest aktuelt for nye bygg. Oppvarming fra panelovner reduseres kraftig, og det som erstatter denne oppvarmingen er luft/luft varmepumpe. Særlig etter 212 blir denne teknologien faset inn. Årsaken er at strømmen blir dyrere fra dette året. Vi ser også at vann/vann varmepumper er for dyrt for husholdningene. Ved er populært som oppvarmingskilde i Elverum. Det er også billig, spesielt hvis veden kommer fra egen skog. Det er sannsynlig at mange i Elverum har tilgang til billig ved. De innledende simuleringene i KRAM viste at ved dominerte fullstendig som oppvarmingskilde, men dette er ikke sannsynlig etter som moderne eneboliger sjelden er bygget slik at ved alene kan varme opp hele boligen og vedfyring krever mye manuell innsats. Det vil alltid være behov for panelovner i tillegg til peiser og vedovner, og det ble derfor lagt beskrankninger på forbruk av ved. 2
Grønn utvikling 14 12 GWh 1 8 6 4 2 Oljebrenner Varmepumpe (v/v) Fjernvarme Pelletskamin Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Figur -15: Utvikling i varmeforbruket for husholdninger, Grønn utvikling Grønn utvikling for husholdninger viser at luft/luft varmepumper får en kraftig vekst. I følge simuleringene vil oppvarming fra slike varmepumper utgjøre mer enn halvparten innen 22. Dette er et meget høyt tall, og det er trolig lite sannsynlig at så mange husholdninger vil installere varmepumper, selv om det er lønnsomt. Det er støtten fra kommunen på 3 kr som gjør forskjellen, så dette vil sannsynligvis være et effektivt tiltak. I det grønne scenarioet er det også lagt inn støtte til nye rentbrennende vedovner, og en skulle forventet at vedforbruket i det minste holdt seg stabilt fremover. Derimot ser vi at vedforbruket synker som en følge av økt lønnsomhet for varmepumper. Oppsummering KRAM-beregningene viser at det med stor sannsynlighet vil skje en endring i sammensetningen av energiforbruket i Elverum i fremtiden. Dette forutsetter selvfølgelig at antagelsene om fremtidig prisutvikling er realistiske. Den største endringen er at både fjernvarme og varmepumper vil få større utbredelse. Fjernvarmen viser seg å være svært lønnsom, spesielt for industri og tjenesteytende sektor. I realiteten vil nok bildet være noe mer nyansert, etter som kostnadene for overgang til fjernvarme kan variere kraftig mellom forskjellige bygninger. Men sett i lys av at det er planlagt større industriområder som ligger nært opp til fjernvarmenettet og at det er rimeligere med vannbåren varme i nybygg enn i eksisterende bygg, er det sannsynlig at fjernvarmen vil ha stor betydning i Elverum i fremtiden. Videre vil økt bruk av fjernvarme medvirke til reduserte klimautslipp, noe som vises spesielt godt i scenarioet for Grønn utvikling. KRAM-beregningene viser også at bruk av klimafondets midler til investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer og nye vedovner, bidrar til økte investeringer i varmepumper. Dette bidrar igjen til at utslippene fra husholdningssektoren reduseres. 21
Et interessant element i beregningene er at pellets viser seg å være lite lønnsomt. Som nevnt tidligere mener vi at dette bildet nok er noe mer nyansert i virkeligheten. Dette begrunnes med at KRAM alltid prioriterer det billigste alternativet og ikke det alternativet som er teknisk gjennomførbart. Således kan man anta at noe av potensialet til fjernvarmen i virkeligheten er pellets. Årsaken til dette er at pellets ofte er det nest billigste alternativet og at denne energiformen kan benyttes på steder som ikke dekkes av fjernvarmenettet. 22