DELRAPPORT OPPVEKST SØR

DELRAPPORT OPPVEKST SØR Pedagogiske vurderingar av ulike strukturforslag

INNHALDSLISTE 1 OM RAPPORTEN...3 2 BAKGRUNN...3 3 FØRESETNADAR OG PREMISSAR...3 4 MÅL...4 5 FORSKING OM SKULESTORLEIK OG SKULESTRUKTUR...4 6 FORSKING OM BARNEHAGESTORLEIK OG KVALITET...9 7 STRUKTURFORSLAG MED FAGLEGE OG PEDAGOGISKE VURDERINGAR...11 7.1 Modell 1: Behalde strukturen vi har idag...11 7.1.1 Prognoser barnetal...11 7.1.2 Faglege/pedagogiske vurderingar...12 7.2 Modell 2: Stort Oppvekst Sør...14 7.2.1 Prognose barnetal...14 7.2.2 Faglege/pedagogiske vurderingar...14 7.3 Modell 3: Oppvekstsenter Sør...16 7.3.1 Prognose barnetal...16 7.3.2 Faglege/pedagogiske vurderingar...16 7.4 Modell 4: Grunnskule 1-10 og SFO i Måndalen...18 7.4.1 Prognose barnetal...18 7.4.2 Faglege/pedagogiske vurderingar...18 8 ANDRE MODELLFORSLAG SOM KOM FRAM I MØTA...19 side 2 av 19

1 OM RAPPORTEN Denne delrapporten er utarbeidd av einingsleiarar ved Måndalen og Vågstranda oppvekstsenter. Rapporten syner faglege/pedagogiske vurderingar av ulike strukturforslag for oppvekstsektoren på Sørsida. Medverknad har vore sikra på følgjande måte: Elevar Informasjon i elevråd på Vågstranda 04.09.15 og 15.09.15. Informasjon i elevråd i Måndalen. Føresette Invitasjon til informasjonsmøte i Måndalen 24.08.15 utsendt til alle føresette ved oppvekstsentra. Info om prosess på felles foreldremøte for Vågstranda oppvekstsenter 27.08.15. Oppmoding om engasjement og tilbakemelding gjennom rådsorgana. Informasjon om prosess i FAU-møte på Vågstranda 08.09.15 og deretter drøfting av ulike modellar i FAU-møte 17.09.15. Måndalen oppvekstsenter: Informasjon i SU-møte 17.08.15. Tilsette Informasjon om prosessen til heile personalet på planleggingsdag 11.08.15. Vågstranda: Drøfting i personalmøte i skulen med lærarane 15.09.15, assistentane 22.09.15 og personalmøte i barnehagen 22.09.15. Måndalen: drøfta i fellestid 14. 15. september og gjennom møte i SU 17.08.15. Drøfting av oppsummert delrapport med styrar, tillitsvalgte og verneombod på Vågstranda 28.09.15. 2 BAKGRUNN Prosjektet bygg på følgjande politiske vedtak: Det er sett av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skule i økonomiplanen for 2015-2017. Kommunestyret vedtok i budsjettsaka k-sak 119/2014 den 16. desember: «Kommunestyret tar ikke reell stilling til Vågstranda oppvekstsenter nå. I forbindelse med forprosjektet som avklarer behov for den fysiske oppgraderinga ved Måndalen oppvekstsenter lages også utredning om de økonomiske, faglige og brukerkonsekvenser ved eventuelt å legg ned/opprettholde Vågstranda oppvekstsenter som enhet». Rådmannen orienterte kommunestyret 3. februar at han ville utgreie endringar i intern organisasjonsstruktur i Oppvekst Nord og Oppvekst Sør. Vidare drøfta rådmannen med formannskapet 2. juni framdriftsplanen for oppgradering av Måndalen oppvekstsenter med konklusjon at det var ønskjeleg at oppvekstsenteret stod ferdig til skulestart 2017. 3 FØRESETNADAR OG PREMISSAR 1. Det leggast til grunn at oppgradering av Måndalen oppvekstsenter kan skje innafor rammene av allereie etablert reguleringsplan. 2. Det leggast til grunn at kommunestyret i budsjettmøte desember 2015 må ta stilling til forprosjektet for at eit oppgradert oppvekstanlegg skal kunne stå ferdig hausten 2017. side 3 av 19

4 MÅL Effektmål (kva samfunnsmål ein ønskjer å oppnå ved å gjennomføre tiltaket) Sørsida skal ha eit godt og effektivt tenestetilbod til barn/unge innafor barnehage, SFO og grunnskule. Tenestane skal ha gode og føremålsmessige bygg og uteområde. Tenestane innafor oppvekstområdet skal framstå attraktive for busetting og næringsutvikling på Sørsida. Resultatmål (kva forprosjektet skal bidra til) 1. Forprosjektet skal utgreie førerdelar og ulemper ved å satse på eitt oppvekstsenter på Sørsida vs å fortsette med den strukturen vi har idag. I dette arbeidet skal både faglege/pedagogiske, økonomiske og brukarmessige konsekvensar vurderast. 2. Forprosjektet skal gjere separate vurderingar for framtidig løysing og struktur innafor områda barnehage, barneskule/sfo og ungdomsskule. 3. Med bakgrunn i alternative løysingar for barnehage- og skulestrukturen, skal forprosjektet på eit første grovt nivå vise a) Bygningsmessig skisseprosjekt for eit oppgradert Måndalen oppvekstsenter. b) Situasjonsplan for utforming av tomt og uteområde til oppvekstsenteret. c) Eit første kostnadsestimat for valde utbyggingsalternativ. 4. Vidare organisering og framdrift av byggeprosessen. 5 FORSKING OM SKULESTORLEIK OG SKULESTRUKTUR I samband med vurdering av endringar i skolestrukturen vil det ofte vere ei sentral oppgåve å utgreie konsekvensar av skulesamannslåingar og etablering av større skulemiljø. Når vi skal undersøkje samanhengen mellom kvalitet og skulestorleik, er det viktig å sjå på fleire kvalitetsdimensjonar: Elevprestasjonar Elevane sin gjennomføringsgrad Elevane sin sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Tilpassa opplæring og like mulegheiter Samarbeid med heimane og lokalsamfunnet Fagleg kompetanse i personalet Forskingsresultata er ikkje eintydige når ein samanliknar kvaliteten på små og store skular. Det synes og som det vert brukt ein temmeleg upresis bruk av betegnelsen «stor» og «liten». Vi må difor starte med å talfeste ei forståing av kva som er ein stor og liten skule. Skulestorleiker og skuletypar Det eksisterer ikkje ei absolutt grense for kor store skulane skal vere, men når elevtalet på ein skule overstig 450 (råd frå Opplæringslova) bør ein ha tenkt gjennom kor store skuler ein vil ha. Dette vil ikkje vere aktuelt for Sørsida, men seier noko om kva som er store skular i nasjonal samanheng. side 4 av 19

Vurderingane bør gjerast opp mot det pedagogiske og organisatoriske tilbodet kommunen ønskjer å gje, samtidig som ein må vurdere kostnadane ved dei ulike alternativa opp mot kvarandre. Kunnskapsløftet rår kommunane til i størst muleg grad å etablere fulldelte barneskular (1-7), reine kombinertskoler (1-10) og ungdomsskular (8-10). Men enkelte kommunar har valgt å etablere skular for 1. 4. trinn, 5. 7. trinn og 8. 10. trinn. Kva kjenneteiknar ein stor og ein liten skule? I internasjonal sammenheng er skular med 300-900 elever skular av middels storleik (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), medan ein i Norge kallar dette for store skular. Det er berre vidaregåande skular som har meir enn 1000 elever i Norge, men dette er relativt nytt og ein kan framleis telje på fingrane skular av denne storleiken. Vurderinga av skulestorleik, og kva som er «stort» og kva som er «lite», varierer sterkt frå land til land og region til region. Statistisk Sentralbyrå si (SSB) inndeling av den offisielle statistikken etter skulestorleik gir ein peikepinn om kva som blir vurdert som stort eller lite i Norge. Dersom ein legg definisjonen av små, middels og store skular til grunn, vil alle kommunen sine barneskular i dag vere små. Små skular < 100 elever Middels skular 100-300 elever Store skular > 300 elever Skulestorleik og elevprestasjonar Forsking viser at det er noko forskingsmessig belegg for å seie at det faglege utbyttet aukar med skulestorleik (Arntzen 2013). Det er imidlertid ikkje grunnlag for å seie at storleik i seg sjølv åleine skapar auka fagleg utbytte for elevane. At samanhengen mellom skulestorleik og kvalitet varierer etter kva sider av skulen si verksemd ein ser på, blir og stadfesta av eit engelsk forskingssenter (Sollien 2008) som har vurdert all føreliggjande forsking om samanhengen mellom skulestorleik og kvalitet i «secondary schools» (ungdomstrinn og vidaregåande skular). Forskarane understrekar her at ein skal vere forsiktig med å trekkje bastante konklusjonar ut fra den føreliggjande forskinga, men funna peikar i retning av at stor skulestorleik er betre i høve til å nå nokon av skulen sine mål, medan mindre skuler er betre med omsyn til å oppnå andre av skulen sine mål. Det er relativt få studiar som undersøkjer samanhengen mellom skulestorleik og lærarar sine oppfattinger av skulemiljøet, men i studia som fins er det ein tendens til at lærarane følte noko mindre tilfredsheit med læringsmiljøet i dei større skulane enn i dei mindre skulane (Sollien 2008). Sollien (2008) peikar på at sjølv om forskinga slår fast samanhengar, er det vanskelegare å finne forsking som kan seie noko sikkert om årsakar. Ein grunn til at ein gjennomgåande finn betre faglege resultat på større skular kan for eksempel vere at desse skulane i større grad har lærarar med meir spesifikk fagleg fordjuping i ulike fag, men dette kan ifølge Sollien ikkje slåast fast ut fra den føreliggjande forskinga. side 5 av 19

Det er ikkje forskningsmessig belegg for å seie at skulestorleik har betydning for elevane sin motivasjon for læring (Sollien 2008). Det er ikkje forskningsmessig belegg for å seie at skulestorleik har betydning for mulegheitene for elevmedverknad i skulen. Thomas Nordahl gjer statistisk betraktning omkring store og små skular. Viss vi tenkjer oss vurderingar av skular etter ulike kvalitetskriterier, vil små skular ha større variasjonsbredde enn store skular. Ein vil i større grad finne små skularr i normalkurva sine ytterkantar enn større skular i forhold til alle variabler. Vi forventar å finne fleire små skular blant dei klart gode og dei klart dårlege skolene. Slik er det med statistisk nødvendighet. Eksemplifisert: Er det to lærarar ved ein skule og den eine er knakende god og den andre er middels, kjem skulen samla sett ut som meget god. Er det ein middels og en meget svakt fungerande, kjem skulen ut som svak. I ein større skule vil ikke slike ekstremiteter slå merkbart ut. Det er grunnlag for å seie at små skular er meir sårbare. Sosiale og faglege miljø for elevar og lærarar Det er grunn til å trekkje opp eit skilje mellom sosialt og fagleg miljø for både elevar og lærarar. Det er også vesentleg å understreke at ein stor skule ikkje automatisk gir eit stort fagmiljø. Eksempelvis vil ein 1-10 skole med mindre enn 2 parallelle klasser på kvart trinn ha eit relativt lite fagmiljø på ungdomstrinnet samanlikna med store ungdomsskular. Både pedagogisk og sosiologisk forskning har blitt gjennomført knytta til sosialisering ved små skular. Dei fleste studia i norsk samanheng har vore knytt til grunnskular. Den nasjonale debatten om betydninga av skulestorleik for kvaliteten i skulen blussar opp frå tid til anna, også i forskingsmiljøa. Forskingsdebatten oppstod på ny i 2007 då professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark offentleggjorde resultata frå ein av sine undersøkingar. Undersøkinga hentar sitt materiale frå ein enkelt kommune. Resultata i undersøkinga viser at elevar i ungdomsskulen som kom frå små bygdebarneskular i mindre grad enn dei andre elevane utviste sjølvkontroll, trivdes dårlegare på ungdomsskulen og hadde eit meir negativt syn på skulegang. Undersøkinga seier ikkje noko om effektar av skulestorleik i seg sjølv. Han peikar berre på at det er samanhengar mellom skulestorleik og elevane sitt sosiale og faglege utbytte i akkurat dette forskingsmaterialet. Det er generelt lite empirisk forskning i Norge om betydninga av skulestorleik. Eit forskingsmiljø knytt til Nordlandsforskning har i nokon grad forska på temaet. Denne forskinga har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre samanhengar enn det Nordahl har gjort i studiet over, som samanhengen mellom skulestorleik på den eine sida og omsynet til å bevare levande bygder og akademiske arbeidsplassar i mindre sentrumsnære strøk på den andre sida. Dei har og vurdert små bygdeskular ut frå mulegheita til å følgje opp læreplanen sitt mål om å integrere lokalmiljøet på ein god måte i opplæringa i skulen (Sollien 2008). Forsking frå Nordland (Solstad 2006) og ei doktorgradsavhandling frå Høgskolen i Volda (Kvalsund 1995) konkluderer med at små skular er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktivitetar knytt til skulen. Små skular i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktivitetar som er godt forankra i lokalbefolkninga, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringa på ein god måte. side 6 av 19

Det er ikkje eintydig forsking som dokumenterer samanheng mellom skulestorleiken si betydning for læringsutbytte og elevane sin sosiale kompetanse. Kvalsund dokumenterer i si doktoravhandling fra 1995 rikdommen i mangfaldet av sosialisering ved små skular, og peikte på fordelar i sosial læring. Det er generell tilfredsheit med dei små skulane si evne til å bidra til elevane si sosialisering. Det kan imidlertid ligge ei sårbarheit i et lite miljø. Einsame barn og vaksne finn ein både i tettbygde og i spredtbygde strøk, men i tettbygde strøk har ein som regel mulegheit for å finne ei erstatning om ein skulle kome i ein konfliktsituasjon med det etablerte miljøet sitt. Tilpassa opplæring og behova for varierte pedagogiske arbeidsmåtar Forskinga gir noko støtte for at mindre skular kan vere betre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å hugse på at «mindre skular» i internasjonal forskning er betydeleg større enn kva ein i Norge definerer som mindre skular. Det er lite eller inga forsking på tilpassa opplæring og skulestorleik, med unntak av forsking som ser på mulegheita for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Denne forskinga er særlig oppteken av den positive rolla dei små bygdeskulane (ofte skular med under 50 elevar) kan spele i bygdesamfunn og mulegheita elevane får til sosial læring gjennom bruk av aldersblanda grupper i fådelte skular. Fagleg kompetanse Skulane sine fagmiljø bør vere robuste i forhold til fagleg kompetanse, evne til utvikling og endring og attraktivitet i forhold til rekruttering av ønska, nytt personale. Korleis vil desse tilhøva bli påverka av ulike strukturvalg? Kva kjenneteiknar eit «robust fagmiljø»? Eit høgt kompetent fagmiljø vil bere preg av både spissa og brei fagkompetanse. Ein lærande organisasjon vil i tillegg ha høg kompetanse i forhold til å analysere eigen praksis i forhold til skiftande rammeføresetnader, klargjere nødvendige endringstiltak, og evne til å setje desse ut i livet (David A. Garwin, «Building a Learning Organization», Harvard Business Review 1993). I kor stor grad er slik robustheit avhengig av skulestorleik? Dette blir drøfta av Tone H. Sollien, Asplan Viak, i ein artikkel (2008) til utgreiing av skulestruktur i Kongsberg kommune. Her heiter det mellom anna: «Krav til skolestørrelse for optimal faglig sammensetting av lærerstaben i ein del fag er timetallet så lavt at en trenger å ha en skole av en viss størrelse for at skolen kan ha lærere med høy, men snever kompetanse i fag. Dette gjelder fag som Kunst & Håndverk, Mat & Helse, Naturfag og Musikk på barnetrinnet og spesielt på ungdomstrinnet. Det er vanskelig å finne den optimale størrelsen for en skole for at fagmiljøet skal være godt, men en må forvente at en må ha minst en annen lærer å samarbeide med for å få et fagmiljø. De kritiske fagene vil da være de med få uketimer. I andre fag vil oftest lærere undervise i flere fag, men særlig i ungdomsskolen er det en del lærere som bare har matematikk og naturfag som undervisningsfag. Om en tenker to faglærere i Kunst & Håndverk, må en ungdomsskole ha fire til fem klasser på hvert trinn for å kunne gi undervisning til to faglærere. Dette gir en ungdomsskole på ca 350 elever og vil i de fleste tilfeller gi et godt fagmiljø også i de andre fagene. På barneskolene brukes det i mindre grad faglærere og det vanligste er allmennlærere som har en sammensatt fagportefølje. Om en tenker seg at tre lærere har halvdelen av sine undervisningstimer i faget Kunst & Håndverk i storskolen, trenger en barneskole å ha to til tre klasser på hvert trinn for at disse lærerne skal få sin undervisning i faget. Det vil gi en barneskole med omtrent 430 elever. Konklusjon: For å få et tilstrekkelig godt fagmiljø og mulighet til å utnytte en faglærers kompetanse i 100% stilling bør en barneskole ha minimum 430 elever og en ungdomsskole ha minimum 350 elever». side 7 av 19

Kjelder: 1. Lov om grunnskolen og vidaregående opplæring (opplæringslova). (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19980717-061.html&emne=oppl%c6ringslova*&&) 2. Sollien, Tone H. (2008). Asplan Viak (www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027) 3. Thomas Nordahl, m. a. i forskning.no 4. David A. Garwin, «Building a Learning Organization», Harvard Business Review 1993). 5. Pettersen, L.T., Sollund, M, Solstad, K.J. og Øines, T. (2001) Skolestrukturen i Skaun. Sentralisert eller desentralisert? Bodø: Nordlandsforskning. NF-rapport 11/2001 6. Kvalsund, R. (2009) Centralized decentralization or decentralized centralization? A review of newer Norwegian research on schools and their communities. International Journal of Educational Research, Volume. 48, Issue 2, 2009, Pages 89 99 side 8 av 19

6 FORSKING OM BARNEHAGESTORLEIK OG KVALITET Nyare forsking om barnehagestorleik slår fast at mellomstore barnehagar kjem best ut. I dei minste barnehagane kan det skorte på fagleg utvikling. Dei største kan streve med uklar organisering. Forskarane meiner at barnehagar med rundt 60 barn kombinerer det beste frå dei små og store barnehagane. IRIS (International Research Institute of Stavanger) gjennomførte hausten 2010 ei kartlegging av barnehagane i dag. Instituttet såg på 1) organiseringa av barnehagane og 2) korleis kvaliteten på dei ulike barnehagane vert opplevd av foreldre, tilsette og styrarar. Bakgrunnen for oppdraget var den store utbygginga dei siste åra. Kunnskapsdepartementet, som var oppdragsgivar, ønska eit overblikk over barnehagesituasjonen. Flest tradisjonelle Kartlegginga viste at 56 prosent av barnehagane er organiserte som tradisjonelle avdelingsbarnehagar, 13 prosent består av berre éi gruppe og seks prosent er avdelingsfrie. Den siste fjerdedelen av barnehagane er organiserte som ein kombinasjon av tradisjonell avdelingsbarnehage og avdelingsfri barnehage. Det betyr gjerne at dei yngste barna høyrer til ulike avdelingar, medan barnehagen er avdelingsfri for dei eldste barna. I ein norsk barnehage er det gjennomsnittleg 47 barn. Få barnehagar har meir enn 80 barn, men det fins ein del veldig store barnehagar. Dette gjer at ein fjerdedel av barnehagebarna går i ein barnehage med over 80 barn. Dette inneber at mange barn i dag forheld seg til store, og ofte nye, barnehagar. Gjennomsnittleg gruppestorleik for barn under tre år er 12,4 barn. For barn over tre år er gjennomsnittsgruppa 18,6 barn. Kartlegginga viser og at barnegruppene blir større i takt med at barnehagen blir større. I dei minste barnehagane er talet på barn i småbarnsgruppene i gjennomsnitt 9,2 barn. I dei største barnehagane med over 100 barn er talet 13,2. Gylden og midt i mellom I dei kvalitative intervjua blir barnehagane fordelte i tre grupper: små toavdelingsbarnehagar med rundt 40 barn, mellomstore avdelingsbarnehagar med rundt 60 barn og store avdelingsfrie barnehagar med meir enn 100 barn. Dei minste barnehagane er kjenneteikna av stabilitet og forutsigbarheit. Barna har færre andre barn og vaksne å forholde seg til, og dei kjenner kvarandre. Dette skaper tryggleik for barna. Men i dei små barnehagane er det lite fagleg utvikling, og pedagogikken er lite oppdatert. Dette skuldast både at personalgruppa er mindre, og at det ofte er færre av personalet som har ei pedagogisk utdanning i desse barnehagene. Dei største barnehagane oppfyller oftare enn dei andre barnehagane kravet til pedagogisk utdanning hos styrar og pedagogiske leiarar. Det vil seie at det ofte er ei større gruppe som har pedagogisk fagleg bakgrunn i desse barnehagane. I tillegg er personalgruppa i desse barnehagane større enn i mindre barnehagar. Mulegheitene for faglege diskusjonar og utvikling er difor gode. Dette kjem til utrykk i barnehagen sin pedagogiske praksis, som ofte gjenspeglar ein oppdatert og fagleg basert pedagogikk. Problemet med dei store barnehagane er derimot uoversiktlegheit og mangel på gode rutiner. side 9 av 19

I sluttrapporten konkluderer IRIS med at dei mellomstore barnehagane med rundt 60 barn kombinerer det beste frå dei små og store barnehagane, men slepp unna problema. Desse barnehagane er godt etablert med gode rutiner og kjent organisering. Dette skapar tillit og forutsigbarheit. Samtidig har dei ei stor personalgruppe der mange har pedagogisk bakgrunn. Dermed er det rom for eit godt fagleg miljø og fagleg utvikling. Kjelder: Vassenden, A et al (2011): Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet IRIS rapport 2011 side 10 av 19

7 STRUKTURFORSLAG MED FAGLEGE OG PEDAGOGISKE VURDERINGAR 7.1 Modell 1: Behalde strukturen vi har idag Modellen inneber følgjande tilbod: Barnehage, SFO og grunnskule 1-7 på Vågstranda. Barnehage, SFO og grunnskule 1-10 i Måndalen. 7.1.1 Prognoser barnetal 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 Vågstranda oppvekstsenter 66 barnehage 18 Vågstranda skule 48 40 42 40 38 36 1. klasse 8 2 8 5 3 3 2. klasse 7 8 2 8 5 3 3. klasse 5 7 8 2 8 5 4. klasse 5 5 7 8 2 8 5. klasse 7 5 5 7 8 2 6. klasse 6 7 5 5 7 8 7. klasse 10 6 7 5 5 7 Innfjorden, 7. klasse 6 4 7 4 3 5 Måndalen oppvekstsenter 144 barnehage 46 Måndalen skule 1-10 98 102 98 104 108 114 Måndalen barneskule 46 51 49 49 53 59 Måndalen ungdomsskule 52 51 49 55 55 55 1. klasse 5 5 7 6 11 17 2. klasse 8 5 5 7 6 11 3. klasse 11 8 5 5 7 6 4. klasse 7 11 8 5 5 7 5. klasse 6 7 11 8 5 5 6. klasse 9 6 7 11 8 5 7. klasse 0 9 6 7 11 8 8. klasse 14 16 19 20 16 19 9. klasse 21 14 16 19 20 16 10. klasse 17 21 14 16 19 20 side 11 av 19

7.1.2 Faglege/pedagogiske vurderingar Læringsutbytte (prøver, kartleggingar, utbytte av ordinær opplæring, omfang spesialundervisning m.m. Læringsmiljø trivsel, motivasjon, mobbing, Utvikling Samarbeid med heimen Personal Styrker notid Små grupper lærar tett på elevane/barna. Godt læringstrykk. Tilhørighet til lokalsamfunnet Identitet nærmiljø. Vi ser kvar enkelt elev. Tett fagleg oppfølging av elevar små klassar. Lettare å fange opp utfordringar eller ekstra behov. Små miljø er bra for barn med spesielle behov (fått tilbakemelding frå PPT i fleire høve om at det er bra for enkelte barn å vere del av eit lite miljø). Godt sosialt miljø Tette relasjonar. Ser kvart enkelt barn. Meir vaksenkontakt relasjon lærarelev. Godt læringsmiljø høg trivsel, nullmobbetal i elevundersøkinga 4 år på rad for Vågstranda. Trygge omgjevnader Oversikteleg. Blir godt kjent. Godt innarbeidd. Lett å dra i samme retning. God dugnadsånd God struktur på samarbeid, utviklingsarbeid m.m. Tett samarbeid mellom oppvekstsenteret og heimen. God kjennskap til familiar godt og tett samarbeid med heimane. Lav terskel for at føresette tek kontakt. Lett å spørre om hjelp i personalet. Felles plandagar for tilsette på tvers. Fleksibel personalbruk i eininga. Samordning sfo-bhg. Godt organisert oppvekstsenter stabilitet, stabile vaksne. Godt/samla kollegium skule-sfo. Eigartilhøve til arbeidsplassen sin. Lavt sjukefråver gir stabilitet i lærarkreftene. Kompetanse er på plass Godt samansveisa kollegium. Svakheiter notid Få elevar sosiale utfordringar. Små klassar kan gi uvanar, puter under armane. Vanskeleg å få nok delingstimar. Delt fokus i gjennomgong i fellestimar i norsk, matematikk og engelsk. Fådeltproblematikk Lite sosialt miljø få valg av vener. Få team Få å diskutere med på klasse-/trinnivå Lite miljø kan vere vanskeleg å skille roller Sårbar lite fagmiljø. Einsamt lærararbeid. Fagkompetanse få samarbeidspartar. Oppvekstsentermodellen overgongar, Tett samarbeid barnehage/skule Spesielt god og mjuk overgong barnehage skule på Vågstranda, med til dømes fadderordning på tvers (bhg- Sårbare overgongar dersom ein er få i aldersgruppa. Omfattande med 0-16 år i ei eining (Måndalen). side 12 av 19

samarbeid, fleksibel personalbruk, kompetanse Læringsutbytte Læringsmiljø Utvikling Samarbeid med heimen Personal Oppvekstsentermodellen skule), omfattande førskuleopplegg, besøksordning bhg-skule Relasjonar barn-barn på tvers av alder. Barnehagen har god tilgang på læringsarena på skulen, t.d. kjøkken, gymsal, verkstadrom, smartboard, bibliotek, uteområde m.m. Fellessamlingar og alderblanding heile oppvekstsenteret (adventssamlingar, trivselsveka, aktivitetsdagar, manifest mot mobbing, felles måltid heile oppvekstsenteret, positiv skule- og barnehagestart osv.) Samarbeid/læring på tvers av aldersgrupper i oppvekstsenteret. Godt med brudd/miljøskifte barneskule ungdomsskule. Moglegheiter framtid Oppretthalde styrkene til oppvekstsenteret, oppsummert lenger opp. Gjeld alle områda nedover. Tilhørighet til lokalsamfunnet Identitet og kunnskap om lokal natur, kultur m.m. Vidareutvikle pedagogisk arbeid. Vidareutvikle skulen er i godt driv. Vidareutvikle tilknytting og kjennskap til nærmiljøet. Ytterlegare fleksibel personalbruk. Styrke oppvekstsentermodellen. Trening/fysisk aktiv: kan gå/sykle til skulen Logistikken for føresette er praktisk det vil framleis vere mogleg å bu på Vågstranda og arbeide ein anna plass og likevel rekke sfo/barnehage. Manglande samlokalisering i Måndalen utfordrar oppvekstsentermodellen. Små barnehagar kan ha eit lite fagmiljø vil kunne bli lite utvikling Truslar framtid Kvalitet i norsk, matematikk og engelsk pga lite delingstimar. Redusert barnetal mindre miljø sosialt og fagleg. Mindre miljø. Venskap, sosiale relasjonar. Utrygt miljø for barn og vaksne om ein lever med nedleggingstrussel. Mindre fagmiljø dersom elevtal og ressursar går ned. Kan vere utfordrande å rekruttere god kompetanse. side 13 av 19

7.2 Modell 2: Stort Oppvekst Sør Modellen inneber følgjande tilbod: Barnehage, SFO og grunnskule 1-10 i Måndalen. Vågstranda oppvekstsenter leggast ned. 7.2.1 Prognose barnetal 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 Oppvekst sør 210 barnehage 64 Oppvekst Sør 1-10 146 142 140 144 146 150 Oppvekst Sør 1-7 94 91 91 89 91 95 Oppvekst Sør 8-10 52 51 49 55 55 55 1. klasse 13 7 15 11 14 20 2. klasse 15 13 7 15 11 14 3. klasse 16 15 13 7 15 11 4. klasse 12 16 15 13 7 15 5. klasse 13 12 16 15 13 7 6. klasse 15 13 12 16 15 13 7. klasse 10 15 13 12 16 15 8. klasse 14 16 19 20 16 19 9. klasse 21 14 16 19 20 16 10. klasse 17 21 14 16 19 20 7.2.2 Faglege/pedagogiske vurderingar Læringsutbytte (prøver, kartleggingar, utbytte av ordinær opplæring, omfang spesialundervisning m.m. Læringsmiljø trivsel, motivasjon, mobbing, elevundersøki nga Moglegheiter framtid Fulldelte klassar på barneskulen. Lik start på ungdomsskulen. Fulldelt skule fin klassestorleik. Barnehage kan delast i rein små- og storbarnsavd. Trygt å gå alle skuleåra i Måndalen. Fleire valgmoglegheiter sosialt Truslar framtid Mindre kjennskap til nærmiljø og lokalkultur. Mindre tid til kvar elev ser kvar elev mindre dårlegare vilkår for tilpassa opplæring? Dårlegare vilkår for å sjå kvart enkelt barn. Samla 0-16 år. Utrygt/stort/tøft miljø. Ungdomskultur flyttast nedover i barneskulen eldste i barneskulen leikar mindre. Mistar ein arena for gode fritidsaktivitetar, private arrangement, møte, samlingsplass m.m. på Vågstranda. Utrygt miljø på bussen? Delte bygder i Innfjorden og Vågstranda? side 14 av 19

Samarbeid med heimen Personal Oppvekstsentermodellen overgongar, samarbeid, fleksibel personalbruk, kompetanse Samarbeid oppvekst heim. Høgare terskel for å ta kontakt? Må betale for å hente barn, foreldremøte, konferansetime og andre arrangement Koordinere fagkompetanse utnytte på tvers. Større fagmiljø som kan nyttast betre. Større team fleire å samarbeide med på team/klassenivå Større fagmiljø i både skule og barnehage. Nytte personale på tvers. Mindre eigartilhøve til arbeidsplassen sin. Mindre «våre barn»-tenking og meir «mine barn»-tenking? Dårlegare/meir utrygg overgong barnehage skule. Ingen ny start når dei begynner på ungdomsskulen vanskelegare å bryte uheldige roller. Modellen vil krevje lengre opningstid i barnehage og sfo for at tilbodet skal v ere reelt for Vågstranda Krevjande for leiar å ha fokus 0-16 år. side 15 av 19

7.3 Modell 3: Oppvekstsenter Sør Modellen inneber følgjande tilbod: Barnehage, SFO, grunnskule 1-7 i Måndalen. Ungdomsskulen i Måndalen leggast ned. Elevane flyttast til Åndalsnes. Vågstranda oppvekstsenter leggast ned. 7.3.1 Prognose barnetal 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 Oppvekst sør 158 barnehage 64 Oppvekst Sør 1-7 94 91 91 89 91 95 1. klasse 13 7 15 11 14 20 2. klasse 15 13 7 15 11 14 3. klasse 16 15 13 7 15 11 4. klasse 12 16 15 13 7 15 5. klasse 13 12 16 15 13 7 6. klasse 15 13 12 16 15 13 7. klasse 10 15 13 12 16 15 7.3.2 Faglege/pedagogiske vurderingar Læringsutbytte (prøver, kartleggingar, utbytte av ordinær opplæring, omfang spesialundervisning m.m. Moglegheiter framtid Fulldelte klassar. Like moglegheiter i ungdomsskulen. Brudd/overgong barneskule ungdomsskule. Større fagmiljø på ungdomsskulen på Åndalsnes fleire val i språk- og valfag. Truslar framtid Lang reiseveg og lange dagar for ungdomsskuleelevane kan påverke skuleprestasjonar. Ulik start på ungdomsskule ulikt utgangspunkt. Meir framandgjort for nærmiljø og lokalkultur. Større klassar, mindre merksemd pr barn Læringsmiljø trivsel, motivasjon, mobbing, elevundersøki nga Utvikling Ny start på ungdomsskulen. Godt både for barn og vaksne. Ungdomskultur flyttast ikkje ned i mellomtrinnet. Fleire valgmoglegheiter sosialt Ikkje så stort og uoversiktleg miljø som i modell 2. Heile Sørsida samla på ungdomsskulen. Betre samarbeid mellom barnehage og barneskule i Måndalen. Større småskole- og storskoleteam Fleire å samarbeide med på klasse/trinn nivå Mistar ein arena for gode fritidsaktivitetar, private arrangement, møte, samlingsplass på Vågstranda. Utrygt på bussen? Delt bygd på Vågstranda? side 16 av 19

Samarbeid med heimen Personal Oppvekstsentermodellen Avstand skule-heim for u-skule. - tidkrevjande med møte og anna samarbeid m.m. Må betale for å hente barn, foreldremøte, konferansetime og andre arrangement Større fagmiljø både på barne- og ungdomsskulen. Ny start i ungdomsskulen. Betre samarbeid mellom barnehage og barneskule i Måndalen. Svekka kompetanse i Måndalen? Modellen vil krevje lengre opningstid i barnehage og sfo for at tilbodet skal v ere reelt for Vågstranda side 17 av 19

7.4 Modell 4: Grunnskule 1-10 og SFO i Måndalen Modellen inneber følgjande tilbod: Vågstranda skule leggast ned. Barnehage og SFO på Vågstranda. Barnehagen i Måndalen og på Vågstranda blir oppretta som eiga eining, evt. i lag med fleire barnehagar i Rauma, og lagt under felles leiing. Grunnskule 1-10 i Måndalen. 7.4.1 Prognose barnetal 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 Oppvekst sør 1-10 146 142 140 144 146 150 Oppvekst Sør 1-7 94 91 91 89 91 95 Oppvekst Sør 8-10 52 51 49 55 55 55 1. klasse 13 7 15 11 14 20 2. klasse 15 13 7 15 11 14 3. klasse 16 15 13 7 15 11 4. klasse 12 16 15 13 7 15 5. klasse 13 12 16 15 13 7 6. klasse 15 13 12 16 15 13 7. klasse 10 15 13 12 16 15 8. klasse 14 16 19 20 16 19 9. klasse 21 14 16 19 20 16 10. klasse 17 21 14 16 19 20 Barnehage (Sør) 64 Måndalen barnehage 46 Vågstranda barnehage 18 7.4.2 Faglege/pedagogiske vurderingar Læringsutbytte (prøver, kartleggingar, utbytte av ordinær opplæring, omfang spesialundervisning m.m. Læringsmiljø trivsel, motivasjon, mobbing, elevundersøki nga Moglegheiter framtid Einingsleiar barnehage med barnehagefagleg kompetanse. Barnehagane i Rauma blir meir like. Barnehagen ikkje lenger i skyggen av skulen. Godt og roleg barnehagetilbod. Kommunalt barnehage- og SFO-tilbud på Vågstranda. SFO-barna kan få meir tilknytting til lokalmiljøet og dei yngre barna. Truslar framtid Stor eining om det blir alle barnehagar i Rauma? Dårlegare SFO-tilbod. Brukar tid på køyring. Mange avbrot for SFO (pga skyssing av elevar til Vågstranda i SFO-tida). Reisetid i SFO tid: betalt SFO tid må utløyse ein vaksen på bussen. Oppstykka dag Lite miljø i barnehagen både fagleg og sosialt, både barn og vaksne. side 18 av 19

Utvikling Samarbeid med heimen Personal Oppvekstsentermodellen overgongar, samarbeid, fleksibel personalbruk, kompetanse Anna Felles leiing innanfor barnehage vil kunne sette større fokus på kvalitet i barnehagen Lettare med tett samarbeid bhg/sfo og heimen når tenestene er i nærmiljøet. Meir barnehagefagleg kompetanse i leiinga. Lettare å dra nytte av kompetansen i barnehagane i kommunen på tvers. Større fagmiljø i barnehagen At SFO er i barnehagen kan lette overgong bhg-skule. Reellt tilbod om barnehage og SFO i eigen kommune kan kombinerast med jobb. Kortare dagar for barnehage- og SFObarna. Einingsleiar vanskelegare tilgjengeleg. Redusert fleksibel personalbruk i eininga. Lite fagmiljø i barnehagen. Leiinga fysisk langt unna. Overgong barnehage skule blir tøffare. Redusert samarbeid og samorganisering skule-bhg-sfo. Barnehagetilbodet på Vågstranda vil «dø ut». 8 ANDRE MODELLFORSLAG SOM KOM FRAM I MØTA Modell 5: Vågstranda skule leggast ned. Barnehage og SFO på Vågstranda. Barnehagen i Måndalen og på Vågstranda blir oppretta som eiga eining, evt. i lag med fleire barnehagar i Rauma, og lagt under felles leiing. Grunnskule 1-7 i Måndalen. Ungdomsskule på Åndalsnes. Modell 6: Vågstranda skule leggast ned. Grunnskule 1-10 i Måndalen. Felles barnehage (og evt SFO?) for Sørsida på Vågstranda i bygga til noverande Vågstranda oppvekstsenter. Oppvekstsentermodellen oppheva. Einingsleiar barnehage. side 19 av 19