Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin



Like dokumenter
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Smittemåter og smittespredning

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Forebygging av smitte

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Forebygging av smitte

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Bekledning for personalet

Smittevern og Renhold

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

EbolaVirusDisease EVD

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Personlig verneutstyr krav og testing

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Smittevernseminar 3. mars 2010

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Introduksjon til dekontaminering

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Personlig verneutstyr Europeiske standarder

Norovirus i helseinstitusjoner

Til slutt vil jeg minne om at smittefare ikke er noe man kan måle ved å se folk an.

Tema Hygiene. Urene hender regnes for å være blant de viktigste årsakene til infeksjoner i helsevesenet.

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Introduksjon til dekontaminering

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Smittevern 11. Nasjonal. veileder for håndhygiene. Om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak)

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Introduksjontildekontaminering

Lover og forskrifter om smittevern

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

Transkript:

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER

2011-12-06 nr 1357: Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav www.lovdata.no Formål: Sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført påforsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse.

2011-12-06 nr.1358: Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Formål: Beskytte arbeidstakere mot farer pågrunn av fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer i virksomheten ved åangi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper

Basale smittevernrutiner Hindre smitteoverføring fra kjente og ukjente smittekilder i helseinstitusjoner Rettes mot allepasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand

Viktigste enkelttiltak for åforebygge smittespredning i helsetjenesten Håndhygiene

Viktige faktorer for håndhygiene Hendene er uten; Ringer Korte rene negler, ikke kunstige negler Uten neglelakk Piercing Armbånd Armbåndsur

Mer enn 80 bakteriekolonier Hvite Stafylokokker Finnes i : normalhudflora, Forårsaker: dype postoperative sårinfeksjoner, innen 1 år Bacillus species Støvbakterie Kan gi matforgitning Biologisk krigføring Iblandet hudflora Armbåndsur

Ring Ikke telt bakteriekolonier Resultat:Acinetobacter species Gram negativ stavbakterie Ofte meget resistent Ismaskin, tørre flater 10 måneder eller mer. De meste resistente er import

Øredobber Mer enn 200 bakteriekolonier Ikke dyrket Mulig Gule stafylokokker Forårsaker: postoperative sårinfeksjoner fra 2dager- 30dager. Finnes: normalflora av og til.

Er det mer enn bare en ring???

Arbeidsstøy Rent hver dag Vaskes ved 85ºC Skiftes hvis tilsølt Ikke private klær Ikke smykker Sko rene/egne

Standarder EN13795:Europeisk standard for operasjonsdekking, frakker og clean air suit(renluftsdress) (gjelder ikke bomull) EN14683:Europeisk standard for munnbind definerte ytelseskrav - bakteriefiltereffektivitet -pustemotstand -splash resistence NS-EN 149:2001:norsk og europeisk standard for åndedrettsvern.filtrerende halvmasker tilbeskyttelse mot partikler,krav prøving, merking Se mer/kjøpes hos www.pronorm.no

Påkledning ved rentromsarbeid:kontroll,pakking og sterilisering Kirurgisk lue/hette obs.håravfall Bakterietett tøy Benklær tette ved anklene (alt personale) Unngååbli våt: øker gjennomvekst Bruk væsketett frakk

Hudavskalling 5-10% av hudavskalling bærer bakterier. Hver person skaller av millioner av småpartikler/dag og mer ved fysisk aktivitet og svette. Bomullsbekledning 80 um porestørrelse: hudavskalling går igjennom-bevegelse øker frigjøring

Åpningene mellom trådene i tekstile arbeidsklær har en dimensjon på 100µ. En hudpartikkel som bærer mikroorganismer har en dimensjon på 15-30µ og kan derfor med letthet gå gjennom tekstile arbeidsklær.

Dekk til ørene med hette! LAF stue-artroplastisk kirurgi Påkledning:tett frakk,hette og munnbind Høyebakteriekons. I luft-fra pannen til en kirurg 20operasjonspersonell ble testet fra ansikt og hode ikke tildekkede partier:panne, øyebryn og ører Signifikant mest bakterier fra ørene enn fra panne og øyebryn. Anbefalt: bruk av avtrekkshjelmer eller dekke til ører med hette Generelt sett: -dekk til ørene! (Owerset al JHI 2004: 58:230-232).

Hansker og håndhygiene

Engangs usterile latekshansker Latekshansker brukes i kontakt med blod/kroppsvæsker brukes ved langvarige arbeidsoppgaver hvor det er kontakt med kroppsvæsker kan brukes i kontakt med kjemiske desinfeksjonsmidler, cytostatika og cytostatikaavfall

Engangs usterile lateksfrie(syntetiske)hansker Vinylhansker brukes til vanlig rutineoppgaver som fjerning av søl, rydding av brukte instrumenter og utstyr Mathåndtering brukes ved håndtering av antibiotika Nitrilhansker Som latekshansker brukes i kontakt med kjemiske stoffer, slik som kjemiske desinfeksjonsmidler og cytostatika Begge :lateksallergi

Påkledning ved rengjøring og Kirurgisk lue/hette Briller /visir Kirurgisk munnbind(evt.med skjerm) Plastforkle Beskyttelsesfrakk Hansker desinfeksjon

Stellefrakk/beskyttelsesfrakk Beskytte huden og forebygge forurensning av klærne ved prosedyrer der det kan oppståsprut av blod, kroppsvæske, sekret Fjern en tilsølt frakk snarest mulig Er arbeidsuniformen blitt fuktig skal den skiftes

Beskyttelsesfrakk/ Smittefrakk infiserte pasienter infisert materiale forurenset utstyr Krav: Lange ermer som slutter tett omkring håndleddet. Bakknappet Gå nedenfor knærne

Munnbind, øyebeskyttelse, visir Beskytte slimhinner i øye, nese og munn ved prosedyrer hvor det kan bli; sprut av blod, kroppsvæsker eller ekskreter aerosoldannelse forurensing av kjemiske midler

Munnbind Den beskyttende effekten er avhengig av filtreringsevne og grad av lekkasje langs kanten. Beregnet pååhindre smitteoverføring fra bruker, spredning av større dråper Beskytte bruker mot dråpesmitte; nærkontakt med pas som hoster/nyser.

Munnbind Beskytte slimhinnene i nesen og munnen ved prosedyrer der det kan oppstå Dråpesmitte Sprut av blod, kroppsvæske, sekret Dekke nese og munn Festes slik at det blir minst mulig lekkasje langs kantene

Kirurgisk munnbind Blir forurenset under bruk avevt mikroorgi luften og fra bærerens nese- og svelg Brukes en gang og kastes som umiddelbart etter bruk hånddesinfeksjon

Kirurgisk munnbind, mikrober og skjegg Munnbindi bevegelse slipper mest bakterier fra menn med skjegg p=0,03 og minst fra kvinner og nybarberte menn Munnbind i ro: mest bakterier fra menn med skjegg p=0,01 og minst fra kvinner og nybarberte menn p=0,001 Ikke bruk munnbindet som en mikrofon,skal sitte fast Skjeggete menn bør vurdere åfjerne skjegg

Åndedrettsvern Beskyttelse mot inhalasjon av dråpekjerner v/ smitteførende lungetuberkulose og vannkopper.influensauvaksinerte Filtrerende halvmaske, P3

Ta av brukt munnbind!

Autoklavehansker For håndtering av varmt gods Flergangs Vaskbar

Smitteuhell Perforasjon av inntakt hud som følge av stikk/skjæreskade eller bitt. Eller direkte kontakt med slimhinner(øyne,nese munn)eller defekt hud(åpne sår,eksem) Rask igangsatt lokalbehandling er viktig Blodprøve innen 24 timer

Søl av blod i åpent sår eller Vask øyeblikkelig med rikelig vann og såpe Desinfiser med desinfeksjonsmiddel i 4-10 min.sprit(etanol 70%)Klorhexidin. Kloramin og Perasafe(kun nød) Ha evt.desinfeksjons - middelet i en bolle. La det bløned i des.middelet. Sett påplaster stikk/skjæreskade

Skyll med rikelig fysiologisk saltvann/vann i 3-4 minutter Blodsprut i øynene

Blodsprut i munnen Skyll gjentatte ganger med vann og hydrogenperoksyd3% i 3-4minutter(vanlig munnskyllevann med hydrogenperoksyd)

Brannskade 1.grad Rød,tørr og smertefull hud Behandling,hurtigst mulig: Brannspray e.lign. Minst 5 min under rennende kaldt vann eller 20-30 min i lunkent vann(20-30min)