Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg



Like dokumenter
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Legionella i VVS-anlegg

Legionellaveilederen:

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

Regelverk om legionella

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

SMITTEKILDER Legionella

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Hvordan spres legionellabakterier?

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Biofilmdannelse i. i drikkevannsledninger.

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Legionella risiko og tiltak for

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Desinfeksjon med klor

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Legionellaveilederen:

Legionella sykehjem prosjekt 2013

i^kapjõqb kñp OMMV 1

Svartediket 8.april 2008.

Rent vann i Tankene? Presentasjon for Driftskonferansen 2012

BIOCIDBEHANDLING I KJØLETÅRN OG KJØLEKRETSER

Legionellaveilederen:

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

TermoRens Offshore Service as. Rens av Drikkevann system og Legionella kontroll med Anodix 2015

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.


SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Firma Presentasjon 2015

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Lukt fra ledningsnettet Tor Håkonsen, Ph.D

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Reservedesinfeksjon og nødklor

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Teta Vannrensing AS Biokatalysator. Driftsassistansen for vann og avløp Møre og Romsdal, Stine Bendigtsen,

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Modellering av vannkvalitet i

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

SKJEMA: Melding og tilsyn badeanlegg, bassengbad og badstu

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

KARTLEGGING AV LEGIONELLASIKRINGSSYSTEMER

MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Vannkvalitet i ledningsnettet

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Grunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Legionella - prosjekt v/storbyene. Gunnar Slinning Østad Seniorrådgiver IK / FDV Undervisningsbygg Oslo KF

MELDESKJEMA. for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende. Virksomhetens navn:

Inneklima og legionella Temaveiledning

Transkript:

1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

2 Innhold Generelt om innomhus begroing og legionella Behandlingsmetoder Eksempel fra komplekse system Anbefalinger

3 Mikrobielle problem: ikke bare Legionella legionella Legionellose: legionærsyke eller pontiac feber Smitter ved innånding av aerosoler Høy dødelighet for legionærsyke (opptil 5-30%) L. pneunophilia serogruppe 1-6 er viktigst for human sykdom, men også andre mindre vanlige Legionella arter kan gi sykdom Finnes overalt i naturen i små konsentrasjoner Trives best (og kan blomstre opp) ved 20-50 C Andre opportunistiske patogener F.eks. Pseudomonas aruginosa F.eks. protozoer og amøber (Acanthamoeba og Naegleria) Skjul og rugekasse for legionella Biofilm vekst Gir bl.a. dårlig vannkvalitet og slam

4 Vannkvalitet og slam innomhus Prosesser som gir vannkvalitetsproblemer og slam innomhus Vann fra distribusjonssystem Partikler / slam Mikro-organismer Løste forbindelser Utfelling Føde for mikroorganismer Uorganiske f or bin delser Uorganiske f or bin delser k orrosjons produkter Av - riving Organiske forbindelser Mikroorganismer Mikrobielle produkt Utlekking a v stoff Korrosjon B elegg Slimlag Korrosjon S edimentering a v partikler Av - riving

5 Biofilm

6 Amøber som «rugekasse» for legionella

7 Faktorer som gir økt biofilmdannelse innomhus Tilgang på næringsstoff Primært biologisk nedbrytbart organisk stoff (BDOC, AOC) Lang oppholdstid, lav strømningshastighet, stagnasjon Økning i temperatur Fravær av desinfeksjonsmidler Slam, belegg, utlekkings-/korrosjonsprodukter, osv Interaksjon: biofilmdannelse beskyttelse av mikro-organismer slam

8

9 Faktorer som reduserer legionella risiko Kaldtvann forblir kaldt (4-20 C) i hele rørsystemet fram til tappested Varmtvannet holder >60 C i hele rørsystemet (inklusive tanker og retur i sirkulasjonssystem) Lange oppholdstider må unngås Blindsoner og endeledninger med lite forbruk må unngås Regelmessig rengjøring av rørsystem Ikke tilfellet i større komplekse bygg!

10 Periodevis forebyggende behandling Risikovurdering legges til grunn Rengjøring av rør, armatur, dusjer, osv Sjokk klorering F.eks. 20-50 mg/l fritt tilgjengelig klor i 1-2 timer Sjokk temperaturbehandling F.eks. minimum 70 C i 5 min. i alle deler av rørsystemet Ofte foretrukne og eneste metoder Tilfredsstillende effekt er ikke mulig i komplekse system

11 Kontinuerlig forebyggende behandling Delvis langtidsvirkende: Fritt klor Kloramin Klordioksid Anodisk oksidasjon Stabilisert hydrogenperoksid Sølv- og kobberion Andre metoder eller kombinasjoner Kun øyeblikksvirkende: UV Ozon Membranfiltrering

12 Behandlingsutfordringer i komplekse system Vanskelig (umulig) å opprettholde en temperatur som hindrer begroing på alle steder Desinfeksjonsmidler/biocider skal ikke gi lukt/smak til vannet Desinfeksjonsmidler og oksiderende biocider er ikke stabile og brytes ned over tid (eller transportavstand) De ulike desinfeksjonsmidler/biocider har forskjellig stabilitet De ulike desinfeksjonsmidlene/biocidene er ikke like potente Utfordrende å finne metoder som både er tilstrekkelig potente og stabile til å være effektive i hele systemet

13 Komplekse rørsystem Eksempel: idrettsanlegg Svært lange rørstrekninger Mange tanker Lave temperaturer (30-50 C)

14 Store komplekse bygg og rørsystem Mange og lange rørstrekninger Kompliserte rør- og sirkulasjonssystem Mange sekundære, tertiære,. sirkulasjonssløyfer Mellom bygninger Mellom etasjer Innen etasjer

15 Komplekse system, borettslag Mange tanker, lav temperatur (30-50 C)

16 Komplekse system, skole: rør-/sirkulasjonssystem 1. etg fordeling/sirkulasjon mellom etasjer + i hver etasje og fløy

17 Økende problem? Store mørketall manglende prøvetaking og analyser, store variasjoner over tid, osv Store bygninger med kompliserte sirkulasjonssystem på varmtvannet Lange oppholdstider i rørsystemet Det tas lite hensyn til begroing/legionella i design Kaldtvannssystemet holder ofte for høy temperatur (som gir økte problemer) pga dårlig isolerte rør, lang oppholdstid, kontakt med varmtvannsrør Materialbruk Ikke optimale tiltak?

18 Sær-Norsk problem? Ledningsnett utomhus i Norge: Biologisk nedbrytbart organisk stoff Ingen restklor Kaldt vann «Lite» biologisk vekst Innomhus Oppvarming Kraftig biologisk vekst Rikelig med mat, ingen inhibitor optimal veksttemperatur

19 Sær-Norsk problem? Ledningsnett utomhus i Utlandet: Lite biologisk nedbrytbart organisk stoff eller Restklor «Lite» biologisk vekst Varmere vann Innomhus Oppvarming Lite biologisk vekst Lite mat eller inhibitor til stede optimal veksttemperatur

20 Hva bør gjøres/velges? Ta mer hensyn til begroing/legionella i design av bygning Gode rutiner for vedlikehold og rengjøring Benytte kontinuerlig forebyggende behandling Velge metode som er egnet for det aktuelle bygningskomplekset Viktig å benytte metode som anvender forbindelser som er tilstrekkelig stabile til å nå hele systemet med virksomme konsentrasjoner Kombinasjon av metoder kan være aktuelt Ulike metoder på ulike deler av systemet kan være aktuelt Gode fagfolk bør konsulteres

21 Stabilitet vs potent For komplekse system: Stabilt mye viktigere enn potent Mest potent Mest stabil Klordioksid Stabilisert hydrogenperoksid Sølv- og kobberion Fritt klor Anodisk oksidasjon Klordioksid Stabilisert hydrogenperoksid Kloramin Kloramin Sølv- og kobberion Fritt klor Anodisk oksidasjon

22 Klordioksid Produseres på stedet Krever kjemikalier Kraftig desinfeksjonsmiddel Middels stabilt Generelt sett egnet for middels komplekse system Egnet for «rengjøring» av nedgrodd system

23 Sølv- og kobberioner Produseres på stedet fra fast metall Ingen kjemikalier Lite potent desinfeksjonsmiddel Svært stabilt Generelt sett godt egnet for komplekse system

24 Celle bibliotek: Andre mulige prosess kombinasjoner Celle kombinasjoner:

25 Konklusjon/anbefaling GENERELT Risikovurdering grunnlag for: Rutiner for drift og vedlikehold Valg av behandlingsmetode Dokumentasjon og internkontroll

26 Konklusjon/anbefaling Problemer med begroing og legionella er antagelig økende (pga flere store bygninger, komplekse rørsystem, lange oppholdstider, ugunstige temperaturer, andre materialvalg, osv.) Det bør tas mer hensyn til begroing/legionella i forbindelse med design av større bygningskompleks Det bør alltid vurderes kontinuerlig forebyggende behandling for store komplekse system Valg av behandlingsmetode må tilpasses og være egnet for det aktuelle bygningskomplekset Viktig å benytte metode som anvender forbindelser som er tilstrekkelig stabile til å nå hele systemet med virksomme konsentrasjoner

27 Takk for oppmerksomheten!