PS2.3 Avløpssikring. Fareområde PS2 Settefisk Vekst



Like dokumenter
PS 2.2 Siler i kar. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

Erfaringer fra kontroll av settefiskanlegg

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

NS-9416 Standarden som forsvant?

Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region. Dykkar referanse: Vår dato: Dykkar dato:

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav

Sikring av landbaserte akvakulturanlegg mot rømming Forslag til manual

Tilsynskampanje med brønnbåter 2018

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Kurs i rømmingssikring Vestlandet

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

Pragma overvannsrør. Dimensjonert for framtiden

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Gjennomgang og kommentarer til de foreslåtte forskriftsendringene

PRAGMA - overvannsrør og drensrør

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Tanker rundt drift og vedlikehold av fôringsanlegg. Aqua Training Settefisk 2017

VTF regionmøte Øst-Norge september NYTT FRA NVE. JN Thom Seksjon for damsikkerhet, NVE

Uanmeldte kontroller av Ytterøykylling AS

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Forkortet prosjektplan rehabilitering overvanns-, kloakk- og drikkevannsrør Tromsnesvegen, Fåvang

Brønnbåtenes ansvar for fisk og utslipp Servicebåtenes ansvar for fisk og anlegg. Advokatene Lars S Alsaker og Halfdan Mellbye

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Inspeksjon ved Ringsaker kommune/moelv RA Endelig rapport.

Driftsoptimalisering PS er

Kontroll av Verdal kommune mht. drift av kommunalt avløpsnett

Smoltoffensiven Rapport fra arbeidsgruppen

Akvakultur og biologiske belastninger

Revidert håndbok N200

Fiskeridirektoratet sine tiltak

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

ACO vei og anlegg Tilbakeslagsventiler 13

NØDBOLIGER RODENESET

VAO-anlegg i laveste sone

Haugen VVA-prosjektering FABRIKKGT. 7B 5059 BERGEN TLF

System. Vann vann isvannsaggregat

Systematisk IK Akvakulturarbeid. hos. NRS Finnmark AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting SalMar Settefisk AS avd. Senja, Tranøy kommune

Rømmingssikringskurs FHL

Høring - Forslag til forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

INNREGULERINGSVENTILER

Systematisk IK Akvakulturarbeid. hos. NRS Finnmark AS

MARINE HARVEST NORWAY AS - SØKNAD OM KONSESJON PÅ 7,5 MILL SETTEFISK I STONGFJORDEN ASKVOLL KOMMUNE - UTTALE

Nytt regelverk for landbaserte anlegg betydning for fremtidens smoltproduksjon?

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Sirkulasjonspumpe for svømmebasseng Installasjons- og brukermanual

Stillasbyggerfaget Stillas for bygg og anlegg

Søndag 23. november 2014 kl

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Revisjon av NS 9415 og NYTEKforskriften, perspektiv. Erlend H. Skjetne Værnes Livet i havet vårt felles ansvar

Systematisk HMS-arbeid

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

IK system for Fredikstad Seafood

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

Driftsassistansen Møre og Romsdal

Prev1 automatiske lavtrykk vanntåke dyser

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

SYSTEMREVISJON på Nortura Rakkestad

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Kontroll av vask på settefiskanlegg

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

INSPEKSJON VED Os renseanlegg

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Rapport fra tilsyn ved Haldorsen AS, Sorreisa

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Produktinformasjon WAD. FluidSep Partikkelavskillende overløp. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

Rapport etter kontroll ved Veso Vikan

FluidHose SDn. Produktinformasjon. Slangestruper - våtoppstilt. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 8. Føringsveier

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

Produktinformasjon Tilbakeslagsventil WaStop. 4.1 ws. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler

Transkript:

Fareområde PS2 Settefisk Vekst PS2.3 Avløpssikring Eksempler på fareområder Fisk kan rømme via avløpet. Faren forsterkes ved eldre og uoversiktlige avløp uten sikring. Årsaker til at faren oppstår - Eksempler Mangelfulle rutiner og kompetanse for vurdering av lokalitet, prosjektering og bygging. Mangelfull oversikt over hvilke deler som er gamle og nye, hva de tåler av belastning etc. En unngår å ta hensyn til rømmingssikring i prosjektering og byggefasen. Virksomheten velger mangelfulle tekniske innretninger i forhold til rømmingssikring. Kapasiteten i renseanlegg/fi ltreringssystemer er ofte for liten til å ta store vannmengder i forbindelse med nedtapping av kar. Da kjøres vannstrømmen utenom, og disse bypassløsningene kan gå rett ut i sjø dersom det ikke er montert sikring. Fisk kan rømme i forbindelse med dødfi skoppsamlingssystemet, da dette er nært knytt opp til avløpssystemet. Rørkoblinger mellom kar, leveringsslanger, og/eller avløp gjør det mulig å styre fi sk rett i avløp dersom man vrir en hendel feil. Koblingsstusser i koblingskummer kan løsne og fi sk havner direkte i avløpet i kummen. Dersom det ikke er en sikker sil i kummen vil fi sken gå i avløp. Fiskesperren i avløpet har for stor lysåpningt til å fange opp den minste fi sken. Eksempler på tiltak Arbeid systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av de ansatte). Ha spesielt fokus på risikokartlegging og kontroll over kritiske punkter. Ha god beredskap. Ved prosjektering og bygging av anlegg er det viktig å ha fokus på risikokartlegging og ha kontroll over kritiske punkter. Velg løsninger og utstyr som gir sikkerhet tilknyttet rømming. God merking av rør, koblinger etc er viktig. Ved gamle anlegg er det viktig å få oversikt over eksisterende rørgater, koblingspunkt etc. Ha oppdaterte oversikter over avløpssystemet med tilhørende primær- og sekundærsikringer. Dobbelsikring. Eksempler på sjekkpunkt: Er det utført risikokartlegging og innført systematiske tiltak? Er det samsvar mellom risikokartlegging og beredskap? Er det installert dobbelsikring? Er det god merking av rørsystem? Gis det god opplæring av de ansatte? Eksempler på dokumentasjonskrav At virksomheten arbeider systematisk med internkontroll. At virksomheten har kartlagt risiko og utarbeidet systematiske tiltak. At virksomheten har montert dobbelsikring. Aktuelt regelverk: Akvakulturdriftsforskriften ( 5, 6, 7, 37, 38 og 39) og IK Akvakultur ( 4, 5). Kildehenvisning Fiskeridirektoratets smoltoffensiv og grovkartlegging 2007

Fareområde PS2 Settefisk Vekst PS2.3 Avløpssikring Bilde 1: Uoversiktlige avløp øker faren for rømming (anlegget er per dato ikke i drift). Bilde 2: Skisse som illustrerer at dødfiskoppsamling er nært knytt opp til avløpssystemet. Dette kan øke faren for at fisk går direkte ut i avløp. Bilde 3: Uoversiktlig rørkoblinger hvor en med et enkelt feilgrep kan styre fisk i avløp.

Bilde 4: Intern transport under vaksinering kan føre til ukontrollert hevert. Bilde 5: I dette tilfellet medførte heverten at fisken i karet forsvant i en grov rist og et usikret avløp.

Bilde 6: Fisk kan unnslippe kar eller håndteringsutstyr og komme via sluk eller kanal ut i avløpet. Det er viktig å sikre hullåpninger med rister/siler som har lysåpninger tilpasset den minste fisken. Bilde 7: Denne risten har for stor lysåpning (i forhold til fisken som var på avdelingen). Bilde 9: Nytt eksempel på en kum med for stor lysåpning. Bilde 8: Her har risten stoppet en fisk i å forsvinne i avløp. Bilde 10: Filter/duk kan bli overbelastet av store mengder fisk. Dersom det benyttes bypass er det viktig at denne også er sikret.

Bilde 11. Ved bruk av sorteringskummer er det viktig å sikre at fisk ikke forsvinner i avløpet. I denne kummer er det sikret to mulige rømmingsveier. Bilde 12: Det er viktig at riståpninger i dobbelsikringene stopper den minste fisken i anlegget. Bilde 13: Dobbelsikringen må ha kapasitet til å ta i mot større mengder fisk og vann. I dette tilfellet vil vann og fisk gå direkte i bypassene og i sjø. Bilde 14: Denne dobbelsikringen er dimensjonert for å ta opp større mengder vann og fisk. Det er store silflater, stor kum og sikring av overløp. Bilde 15: Denne dobbelsikringen har ikke kapasitet til å ta i mot større mengder fisk og vann. Bilde 16: Ved større mengder fisk og vann vil denne sikringen bryte sammen og fisk vil gå rett i avløp og i sjø.

Bilde 17: Her er det fi sk i avløpet fordi en primærsikring ikke har virket. Bilde 18: Dersom det kommer større mengder fi sk og vann vil disse plankene fl yte opp. Bilde 19: Her monteres det inn en sikring som kan transportere bort fi sk.