Haraldsen, Dillevig og Østerdal Nettopp norsk Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram BOKMÅL
Del 3 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.
160 Tekstsamling
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / bilder 161 Skateren Bilder er også tekster - de forteller en historie, og de bruker virkemidler for å understreke et poeng eller tydeliggjøre et budskap. Noen ganger er bildene så tydelige at de ikke er til å misforstå, andre ganger er de mer diffuse eller hemmelighetsfulle. Hva tror du skjuler seg i skyggen i bildets forkant, eller hva dukker opp bak første sving? Oppgaver 1 Les tabellen på side 42 43. Hvor mange virkemidler finner du igjen i bildet? 2 Tenk deg at bildet skal brukes i ei fotobok om ungdom i storbyen. Lag overskrift og skriv en kort følgetekst til bildet. 3 Bruk bildet som inspirasjon til å skrive enten en sangtekst, en rapp eller et dikt.
162 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster Dette er ikke et dikt for hjernen, men et dikt for kroppen. Du trenger altså ikke å lete etter en skjult mening, for meningen er det du leser. Men du må senke skuldrene og puste dypt og la rytmen og energien drive deg gjennom diktet. Det kan hende at ordflommen gjør deg svimmel, og at du gisper etter punktum mens du er i svevet, men du lander trygt; dikteren er tross alt erfaren skater. Bertrand Besigye (1972 ) Gateskateren I asfaltsvarte linjer mer langstrakte enn alle byens gater Skutt ut i alle byens retninger Helt frem til bygrensens ytterste fortauskanter Strekker gateskateren ut sine følere Mens han styrter nedover de bratteste bakker I stagediverdristig fart! Mens han hanggliderflyter gjennom lyskryssene Med dirrende bakkekontakt gjennom brettet Mens lyden av bretthjulene mot det ruglete asfaltunderlaget Spraker i ørene og brettet dirrer og nervene opplader seg optimalt Inntil brettet igjen flyter over et jevnt forfinet asfaltunderlag Og brettet dirrer ikke lenger og lyden fra bretthjulene Er klar og rein og susende og beroligende Mens han surfer over asfaltoseanet i lange livsnytersklidninger Der enhver asfaltforhøyning er en surfebølge Skulptert inn i asfaltskorpen. Ja gateskateren trikser seg bortover gatene Og han gjør de spenstigste rullebrettsprett Og kickflips så brettet spinner lik en mynt under føttene Og han hopper i høye svev utfor lange steintrapper i parkene Og han lander proffskaterstødig på den morderharde bakken Og han gjør boardslides med stor bravur Sklidende sidelengs med brettet over lange sverdblanke Trappegelendre av stål mens lynglimtglefsene flerrer og flerrer I det lumre sommernattsmørket der skaterdødsforakten alene Fordamper nattehimmelen til gull. Og han hekter seg bakpå biler i fart og ler Og får purken etter seg og skater ned i undergrunnsstasjonene Og løper med brettet under armen med purken i hælene Innover og innover i t-banetunnelene helt til purken Ikke gidder å følge ham lenger. Gateskaterens gud er nuet, er gatestrekningens glød Er adrenalinflammene som pumpehaglehardt Skyter engler og demoner gjennom årene
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 163 Inntil øynene ejakulerer gledestårer Og han krones til Kong Ultrakuul! Ja i asfaltsvarte linjer mer langstrakte enn alle byens gater Skutt ut i alle byens retninger Helt frem til bygrensens ytterste fortauskanter Strekker gateskateren ut sine følere Mens han styrter nedover de bratteste bakker I stagediverdristig fart! Fra: Krystallisert sollys (2003) Oppgaver 1 Bertrand Besigye er en mester i å finne opp nye ord han har bruk for i diktene sine. Når han skriver at «øynene ejakulerer gledestårer», betyr det at skateren gråter av fryd og glede. Studer diktet og forklar hva han mener når han skriver: I stagediverdristig fart! Mens han hanggliderflyter gjennom lyskryssene Og han lander proffskaterstødig på den morderharde bakken Og han krones til Kong Ultrakuul! Mens han surfer over asfaltoseanet i lange livsnytersklidninger 2 Sett musikk til diktet. Du kan for eksempel «syngesnakke» eller framføre diktet som en rapp. Du kan også velge ut bakgrunnsmusikk som du synes passer, eller bryte diktet opp i sekvenser (biter) som bindes sammen med lyder eller musikk. Framfør for dine medelever eller gjør et lydopptak / spill inn en musikkvideo som du kan vise fram. 3 Tenk deg at du er en pensjonist som bor i et strøk der skaterne utøver sine kunster. Du er rett og slett redd for dem, der de suser forbi deg når du er ute og går tur. Du skriver et høflig brev til kommunen der du spør om hvilke regler som gjelder; hvor det er lov / ikke lov å skate. Du ber også om at en representant fra kommunens ungdomsetat skal følge opp saken. Skriv det formelle brevet.
164 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster «Oi, hva skjedde nå?!» sa Bjarte Klakegg da Dagbladets fagjury fortalte ham at han var kåret til månedens poetikon. Han hadde nesten glemt at han hadde sendt diktet til konkurransen og var ikke forberedt på alle de gode ordene: «Gode råd» er et kostelig, humoristisk dikt med fenomenal framdrift og evne til å overraske», sto det i juryens begrunnelse. Er du enig? Bjarte Klakegg (1969 ) Gode råd MOR Hald deg unna jenter sa mor Med sitt bekymringsfulle blikk Dei samlar på uskuldige gutehjarter skjønar du Så gløymer dei deg utan å tenke noko nærare over det Ta det med ro mor eg likar best gutar sa eg Til mor sitt bekymringsfulle blikk II. FAR Hald deg unna jenter sa far Sånn heilt utan vidare Dei vil lokke deg inn i ulukka, skjønar du Få deg til å smelle dei på tjukken sa far Ta det med ro far sa eg Du er tjukk nok for oss begge III. STOREBROR Hald deg unna jenter sa storebror Litt sånn ut i lufta Dei grev hjartet ut av brystet ditt Og sluker det rått Så drit dei det ut att Medan du må sjå på Det stinker sa storebror Det gjer du òg sa eg IV. LISJEBROR Hald deg unna jenter sa lisjebror Med sitt krøllete hår Dei er stygge Og så luktar dei så rart
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 165 Og tar dei på deg må du vaske deg akkurat der du vart tatt på Elles må du gifte deg med dei sa lisjebror Hald kjeft lisjebror sa eg Hald kjeft V. KJÆRASTEN MIN Hald deg unna jenter sa kjærasten min Der han låg i mi seng Vi kan ikkje ha noko av det sa han og smilte Ta det med ro kjærasten min Ta det med ro sa eg Og drøymde om andre gutar Fra: Dagbladets nettavis (2000) Oppgaver 1 Nedenfor ser du fire forslag til andre titler på diktet. Hvilken tittel passer best hvis «Gode råd» skal byttes ut? Begrunn valget ditt. Overraskelsen Luringen, sa de alle Og jeg tenker mitt 2 Diktet er skrevet av en ung gutt. Hva er det ved diktet som tyder på at Klakegg har et litterært forbilde i Hal Sirowitz? (Du finner et dikt av Sirowitz på side 140). 3 Les siste strofe i hver av de fem delene. Hva avslører disse verselinjene om jeg-personens forhold til de andre medlemmene av familien? 4 Gjør diktet om til en historie. Fortell historien eller eventyret om gutten som fikk så mange gode råd. 5 Gå sammen i grupper og dramatiser diktet.
166 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster «Du mor, begynner alle dine dikt med «Mitt hjerte»? Inger Hagerup fikk spørsmålet fra eldstesønnen Helge, som syntes det ble vel mye kjærlighet i morens dikt. Det syntes Inger Hagerup selv noen ganger også, selv om hun mente at kjærligheten var det aller viktigste ved livet. Men det var ikke kjærlighetsdiktene hun satte høyest: «Jeg er forresten ikke særlig fornøyd med noen av mine dikt. Det måtte i så fall være barneversene. De er kanskje ikke så verst.» Inger Hagerup (1905 1985) Tomaten og løken Tomaten henger i solen og tenker fornøyd som så: Stappfull av vitaminer gleder jeg store og små. Men løken ligger i kjelleren og grubler stumt på sin gåte: Hva kan det være i veien med meg som bare får folk til å gråte? Fra: Maurtuas prøvenr. (1973) Oppgaver 1 Hvorfor er «tomatdiktet» et typisk barnevers? 2 Hvilket av disse fire stikkordene er mest betegnende for innholdet i diktet: Kjærlighet, uro, undring, sunnhet? Begrunn. 3 Hvilke språklige virkemidler finner vi i «Tomaten og løken«? Bruk side 153 159 som oppslagsverk.
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 167 Da Jan Bojer i 1970 utga dikt med titler som «Kjip høst», «Anarkisthymne 1967» og «Blomstermakt», var ingen i tvil om at de norske hippiene hadde fått sin forfatter. Bojer bodde i kollektiv og var redaktør av den anarkistiske avisen Gateavisa, der man blant annet kunne se slagord som «All makt til fantasien» på trykk. Jan Bojer (1945 ) Skuffa Peddlers klagesang til skreppa som tysta slik som han syngern andre gangen han slepper ut d er flott det, skreppe, at du husker helt til nå at vi satte n opp sammen og at vi tente på men da snuten spørteræ trengteru ikke fortellen at jeg visste du bare var fjorten år gammal den kvelden jeg likte ræ godt men nå kan jeg ikke forståræ hvorfor i helvete holdt dukke kjeften påræ det var flott det, skreppe, at du samla ståler inn (du tjente vel jamt litt sjæl, på den bisnessen din) men dare blei preik om kjiping og ståla igjen skurukke sendt dine kunder ti meg, lille venn jeg likte ræ godt men nå kan jeg ikke forståræ hvorfor i helvete holdt dukke kjeften påræ det er godt å få høre at synet a meg gjør æ gla når jeg slepper ut etter ni lange månter på «A«men da pinken tok tak i ræ trengte ru ikke ha sagt ti n at pipa var ny og mi og at jeg hadde lagt i n jeg likte ræ godt men nå kan jeg ikke fordra ræ i aller huleste, truru jeg virrem ska ta meg? Fra: Radiolys (1970) Oppgaver 1 Hva anklager jeg-personen jenta for? 2 Det var hippiene i 1970-årene som fant opp og innførte slanguttrykkene i det norske språket. Skriv ned og forklar slanguttrykkene i teksten. Hvilke av dem blir brukt i dag? 3 Teksten har et tydelig muntlig preg. Hvilken eller hvilke dialekter mener du teksten ligger nærmest? 4 Dette diktet egner seg bra for å synges. Hvorfor det? 5 Skriv om første strofe til vanlig rettskriving. Vurder forskjellen.
168 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster Du har kanskje følt det flere ganger: AVMAKT, følelsen av å ikke mestre en situasjon. Det er det Birger Emanuelsen opplever når han møter ordene i læreboka. Men så snur han det hele på hodet: I stedet for å føle seg maktesløs overfor ordene, tar han dem i sin egen makt. Karsten Emanuelsen Alt jeg ikke vet satt meg ned her om dagen. satt meg ned med en bok. marin hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk. bare navnet fikk det til å gå en engel gjennom rommet. jeg var fullstendig underlegen. boka knuste meg. jeg var ingenting i forhold. den hadde blått omslag og lag på lag med sider. sider jeg ikke kunne tyde. aldri har noen påpekt min ufullstendighet på en slik måte. skrikende. altoppslukende. jeg gikk ut og svingte litt før jeg gikk inn for å lese videre. som en ridder klar til kamp tok jeg boka opp og satt meg ned. pustet sikkert inn og ut. åpnet. leste. the shear force Q is equal to F, while M is given by F(Zi Zf). Bjørnar Pettersen og Jørgen Amdahl sier det rett ut. legger ingenting imellom. de er hard-core. tror egentlig de er sympatiske, men bare litt uheldige i formuleringen. det de mener å si er: kjære Birger Emanuelsen. greit at du ikke kan noen ting om det vi skriver om. mange gjør ikke det. av og til ikke vi heller. men, kjære Birger, jeg kan ta gift på at du kan ting vi ikke kan. du klarer det Birger. det er din dag. slik mente de det. de bare har litt formuleringsproblemer. folk er som regel sympatiske. har bare litt problemer med det orale. ingen er direkte slemme. naiv. det er det de kaller meg. jeg ber dem dra til helvete. Fra: dikt.no (2001) Oppgaver 1 Hva skiller denne teksten fra det vi vanligvis forbinder med sjangeren lyrikk? 2 Birger Emanuelsen bruker ikke stor bokstav etter punktum. Hva gjør det med teksten? 3 Hvorfor er dette en tekst som passer godt å lese i forbindelse med lærebokartikkelen om Språk og makt (side 136 141)? 4 Bla i norskboka og finn et foto eller en illustrasjon som du synes passer til Birger Emanuelsens tekst. 5 Skriv et dikt eller en sangtekst om det personen i denne teksten føler.
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 169 «Jeg kan ikke representere et helt folk, men jeg kan fortelle min historie som same, og dermed en del av det samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selvrespekten, men også om gleden ved det å ha fått lov til å vokse opp i en kultur med så nær tilknytning til naturen.» (Mari Boine) Mari Boine (1956 ) Guovssahasaid Ájagáttis GUOVSSAHASAID ÁJAGÁTTIS Sámis máilmme davit oasis bessen duolmmadit iežan luottaid bessen njamadit luonddu attáldagaid BY THE SOURCE OF AURORA B In Sápmi the northern part of the world I could walk my own walk I could indulge in the gifts of nature Sámis máilmme davit oasis bessen návddašit ivnniid gáktehearvvas In Sápmi the northern part of the world I could enjoy the colourful gákti clothing Sápmi sameland Biekka mielde jápmimis eret Biekka mielde jápmimis eret Hálidan biekka mielde jápmimis eret Sámis mailmme davit oasis bessen duolmmadit iežan luottaid bessen biepmadit beljiid iežan gielain Follow the wind away from death Follow the wind away from death I want to follow the wind away from death In Sápmi the northern part of the world I could walk my own walk I could rejoice in my own language Fra: Gávcci jahkejuogu/eight seasons (2001) Oppgaver 1 Hva handler diktet/sangteksten om? 2 Oversett én av tekstene til norsk. Gå fram på denne måten: oversett først ord for ord prøv å gjenskape rytmen og stemningen i den opprinnelige teksten. Du kan gjerne bytte ut enkelte ord.
170 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster Pablo Neruda var en av det forrige århundrets aller største kjærlighetsdiktere. Han kom fra Chile, men bodde mange år i eksil i Italia. Diktene i Kapteinens dikt ble skrevet mens han bodde på Capri. De ble utgitt anonymt, ettersom Nerudas kone bodde i Chile, og diktene var skrevet til en annen Pablo Neruda (1904 1973) Jorda i deg (En ti la tierra) Mi vesle rose, så lita og naken at av og til virkar det som om det var plass til heile deg i eine handa mi, og at eg kunne ta deg slik og kyssa deg. Men så rører brått mine føter ved dine og munnen min lippene dine, du har vakse, akslene dine reiser seg som to åsar brysta dine glir over brystet mitt og armen min rekk mest ikkje rundt den slanke nymånekurven som midja di teiknar: du er i kjærleiken som vatnet i havet: Augo dine umåtelege som himmelen og eg bøyer meg mot munnen din for å kyssa jorda. Fra: Kapteinens dikt (2003) Gjendiktet av Kjartan Fløgstad Oppgaver 1 Finn eksempler på språklige bilder i diktet. Bruk side 153 159 som oppslagsverk. 2 Begrunn hvorfor dette er et kjærlighetsdikt. 3 Skriv et kjærlighetsdikt.
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 171 Unni Lindell er en av våre mest kjente krimforfattere, men det er ikke så mange som vet at hun også har skrevet dikt. Men selv om diktene ikke er krim, så skjuler de mange hemmeligheter og rommer både skrekk og angst. Det kan hende at du ikke finner alle svarene, men du kommer nærmere de uoppklarte mysteriene hvis du leter bak ordenes overflate. Unni Lindell (1957 ) Ulvene dør Rødhette spiser ulven Halen putter hun i ørene For å slippe å høre angsten bråke Blomstene stapper hun i øynene For å se dem bedre Så vakker du er sa magesekken Så store tenner du har Rødhette biter seg fremover i pelsen Langs bakbeinets varme portal Rødhette har et trist blikk om munnen Kysser blodet ømt mens alle ulvene dør Fra: Min fars kjole er rød som reven (1995) Oppgaver 1 Hvilke klare forbindelseslinjer er det mellom diktet og eventyret om Rødhette? 2 Beskriv eventyrets Rødhette og diktets Rødhette. 3 Les de andre tekstene om ulv, side 203 204 og side 213. Hva skiller «Ulvene dør» fra de andre tekstene når det gjelder form og innhold? 4 Tittelen på diktsamlingen er Min fars kjole er rød som reven. Hva forventer du av innholdet i ei bok med denne tittelen? 5 I diktet tar «Rødhette» hevn. Hva eller hvem er det hun tar hevn over?
172 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster Vi tenkte at han var vår egen, for vi trodde at han var så norsk Alf Prøysen var jo den eneste nasjonalpoeten vi hadde. «Prøysen skriver om temaer som angår oss alle, i Latin-Amerika så vel som i Skandinavia,» sa Katia Cardenal og oversatte Prøysen til spansk. Og plutselig så vi ham som han var: en dikter for hele verden. Prøysen/Cardenal Jørgen Hattemaker Jørgen Hattemaker Ja fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn, je står og svarver hatter i Salomo sitt læinn. Sjøl bær je navnet Jørgen, så skilnaden er stor, men både je og Salomo kom nakne tel vår jord. Sola skinn på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille. Når liljene på marken i fager blomstring står, og alle himlens fugler sin glade trille slår, je nynne såmmå strofa i hattemakergrenn, og morgendagen, Salomo, hva vet vi vel om den? Sola skinn på deg Har Salomo sitt måltid med vin og fylte fat, je sug på harde skorper og kæille det for mat, men det vi gir ifrå øss dit vi i lønndom går blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får. Sola skinn på deg Svarve - dreie, snu rundt, forme Juan y Salomón Quisiera presentarles mi nombre y profesión confeccionar sombreros donde salomón vivió que grande es la distancia mi nombre es sólo Juan mas desnudo vino al mundo salomón igual que yo brilla el sol en ti la sombra sobre mi mas verde es la hierba de todos Cuando en la tierra crecen las flores de color las aves desde el cielo sus trinos quieren dar yo canto igual que siempre, trabajo en mi lugar del dõa de mañana Salomón, qué sabes de él? Brilla el sol en ti... Tu mesa está servida con vino, Salomón para mi cena tengo pan duro igual que ayer mas cuando nos marchemos seremos por igual el pasto que alimenta ovejas de cualquier color Brilla el sol en ti...
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 173 Når dronningen av Saba gjør Salomo visitt, je ser a «Lea Lettvint» og hu har tenkt seg hit. Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå, vi går mot såmmå paradis og hører harper slå. Sola skinn på deg Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind, så kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn, der blir je sjøl Kong Salomo og hæin blir kænskje den som står og svarver hatter uti hattemakergrenn. Sola skinn på meg så skuggen fell på deg, men graset er grønt for æille.. De saba era la reina que amaba Salomón yo voy donde Josefa que espera igual por mi tu lecho era de seda el mio es de algodón pero en la piel nos canta igual el arpa del amor Brilla en sol en ti... Detrás del gran palacio descansa siempre el sol la noche oscura en casa mis sueños tejerá quizás yo tenga un reino como el de Salomón y el rey haga sombreros ocupando mi lugar Brilla el sol en mi la sombra sobre ti mas verde es la hierba de todos Oppgaver 1 Prøysen har skrevet en rekke sanger for barn, men visa om Jørgen Hattemaker er først og fremst en sang for voksne. Hvorfor det? 2 Hvilke motsetninger og kontraster finner vi i teksten? 3 I det tredje verset står det men det vi gir ifrå øss / dit vi i lønndom går. Hva er det snakk om her? Hvor er det «vi» går? 4 Hva handler det fjerde verset om? Hva betyr det for eksempel når teksten sier at vi går mot såmmå paradis og hører harper slå? 5 Studer Katia Cardenal sin gjendiktning på spansk. Hvilke ord likner på norsk? Syng visa på spansk bruk eventuelt spansktalende medelever som uttaleeksperter.
174 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster Da eventyrene ble skrevet ned, ble den muntlige fortellertradisjonen avbrutt. Eventyrene fikk dermed en endelig form og forandret seg ikke lenger i takt med samfunnsutviklingen. Kanskje det var dette Roald Dahl ønsket å gjøre noe med da han skrev sin versjon av Askepott. Dahls Askepott tar et oppgjør med både klasseskiller og gammeldagse kjønnsrollemønstre. Roald Dahl (1916 1990) Askepott Jeg tror du tror du kan historien om Askepott med uskyldsglorien. Men det er fullt av løgner i den, godt skrønt ihop for lenge siden, så den ble søt som karameller i munnen på en god forteller. Ja, den begynner nokså riktig med stygge søstre som forsiktig stakk av og gikk på ball alene mens de fikk Askepott, den pene, trygt innelåst i husets kjeller i mørke, uten rottefeller, der altså rotter pillet på den lille stakkarns lilletå. Hun ropte: «Hjelp!» så rent på gråten at gudmorfeen hørte låten og kom som rene lysreklamen, slik blinkeblunket hele damen. Hun spurte: «Hva er du så lei av?«og Askepott sa: «Hele greia! Jeg sitter fanget som en rotte mens det er discodans på slottet. De andre er der! Søren klype! Dit vil jeg og, som råraff rype! Jeg vil ha vogn med kusk, lakeier, og klær og all slags smykkegreier, og sko av glass, men nette, lette, og nylonstrømper. Får jeg dette så skal jeg gjerne banne på at prinsen skal jeg også få!» Og feen sa: «Et øyeblikk!» Hun svingte staven så den fikk sendt Askepott i stas til slottet der søstrene med harme måtte se henne danse med en prins, og jeg skal si hun gikk i klinsj! Så prinsen snart ble myk som smør, ja, rent fortumlet, yr og ør. Da midnatt slo, sa Askepott: «Nå må jeg herfra, og det brått!» «Nei, bli!» skrek prinsen og grep til i kjolen hennes som en vill. «Fy, slipp meg!» ropte hun rent bøs. Han spjæret kjolen, hun kom løs, for riften gikk fra hals til falden, og Askepott løp gjennom hallen, nå nesten netto ut på trappa der venstreskoen hutsji glapp a! Fort prinsen grep den, og han svor med fyrstelige sverge-ord at ved sin faders høye trone så ville han fluks ta til kone det pikebarn hvis fot fikk plass i den lille sko av glass. Og dermed gikk han, uten krøll, fra skoen på en kasse øl. Da tok den ene søsterstygga (hun der med kvisemyr rundt tygga) rapt Askepottens venstresko og skylte den rett ned i do. Og i dens sted hun satte sin som langtifra var like fin. Åhå, det blir intrigespill når slik en luring slipper til, for neste dag hun ventet seier når prinsen søkte skoens eier. I hus for hus var alle spente,
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / lyriske tekster 175 det var så knapt de kunne vente til prinsen kom med prøveskoen (med plass til mer enn den i doen!) Den luktet litt av sure tær (for styggesøstra svettet der.) Men tusener fikk skoen prøvet til søstra ropte: «Slutt med tøvet! Nå er det min tur! Prøv på meg!» Forgjeves ropte prinsen «Nei!! «Hun hylte: «Jo! Se her! Det stemmer! Nå venter jeg på brudgomsklemmer!» Men prinsen stammet: «Slik forening var ikke akkurat min mening.» «Å, jo da,» sa hun. «Du har svoret. Du kan ke gå fra fyrsteordet!» «Hogg hodet av, og det litt fort!» røt prinsen. Dunk så var det gjort. Da smilte prinsen: Den der kroppen er penest uten no på toppen.» Men der kom søster nummer to og ville også prøve sko. «Prøv heller dette tingeling!» sa prinsen med en mektig sving av sverdet sitt. Og hodet rullet dunk-i-dunk bortetter gulvet. På kjøkkenet satt Askepott og renset erter, kort og godt. Hun slet med sitt i svarte grua, men hørte hodedunk fra stua. Hun stakk sitt eget hode inn og ropte høyt: «Du store min! Så mye bråk. Hva ser jeg! Fy deg!» Men prinsen brølte: «Ikke bry deg!» Hun måtte tenke: Huff, jeg fæler! Min prins! Han hugger legemsdeler av unge piker. Fy for skam! Jeg kan da aldri ekte ham! Men prinsen sa: «Hvem er den tøtta, så fæl og skitten? Av med nøtta!» Just da, i lys så sterkt som lynet kom gudmorfeen rapt til syne med tryllestav og ropte flott: «Si fort et ønske, Askepott! Ønsk hva som helst du bare vil og du skal se jeg får det til!» Og Askepott sa: «Snille fe! Nå må jeg tenke. La meg se! Ikke mer av prins og penger. Det er ke slikt jeg ønsker lenger. Nå vil jeg ha en stødig kar, om slike fins.» Med ett hun var blitt gift foruten ståk og støy med en som kokte syltetøy. Et ærlig håndverk, og en fyr som ble et livslangt eventyr, så lykkelig for Askepott, for syltetøyet hans var godt! Fra: Ramperim og ville vers (1990) Gjendiktet av Jo Tenfjord Oppgaver 1 Opplever du denne teksten som lyrikk eller som en historie? Finn argumenter som taler både for og imot synspunktet ditt. 2 Hva er forskjellen på eventyrets klassiske Askepott og Roald Dahls heltinne? Hvem av de to liker du best? 3 Hva slags «slektskap» er det mellom diktet på side 171 og dette diktet? 4 Gå i grupper. Les diktet høyt for hverandre.
176 nettopp norsk vg1 / tekstsamling / episke tekster Ahmadou Kourouma kommer fra Elfenbenskysten i Vest-Afrika. I dette området av Afrika er flere land i krig. Kourouma forteller om den brutale virkeligheten som menneskene i dette området opplever. Han er politisk engasjert og bruker skrivingen i frigjøringskampen. Så selv om det er humor i det han skriver, er det ingen kosetekst du nå skal lese. Dette er ord på ramme alvor. Ahmadou Kourouma (1927 ) Allah skylder ingen noe Jeg bestemmer at den endelige og fulle tittelen på mitt blabla skal være Allah skylder ikke noen å være rettferdig i alt det han foretar seg her nede på jorda. Det var det. Nå kan jeg begynne å fortelle om alt rotet mitt. Aller først... eller for det første... Jeg heter altså Birahima. Jeg er en liten svarting. Ikke fordi jeg er svart og barn. Å, nei! Jeg er en liten svarting fordi jeg snakker så dårlig fransk. Sånn er det nemlig. Sjøl om du er stor, eller gammal, eller om du er araber, kineser, hvit, russer, eller til og med amerikaner; hvis du snakker dårlig fransk så heter det at du snakker som en liten svarting, og da er og blir du en liten svarting. Det er sånn en vil ha det ifølge reglene for fransk dagligspråk.... For det andre... Jeg kom ikke særlig langt på skolen. Jeg kutta ut i annen klasse på folkeskolen. Jeg gikk fra pulten fordi alle sa at skolen ikke var verdt noe som helst mer, ikke så mye som en fis fra bestemora mi engang. (Det er det en sier på innfødt svart afrikansk negerspråk når noe er helt verdiløst. En sier at det ikke engang er så mye verdt som fisen til ei gammal bestemor, fordi fisen til ei utslitt og svakelig bestemor ikke låter noe særlig og heller ikke lukter altfor jævlig vondt.) Og skolen er ikke engang verdt en bestemorfis, for sjøl om du har universitetseksamen, klarer du aldri i livet å få deg jobb som sjukepleier eller lærer i noen av de korrupte bananrepublikkene i det fransktalende Afrika. (Bananrepublikk skal visst bety at de er demokratiske, men i virkeligheten regjeres de av privatinteresser, dvs. av korrupsjon.) Men om en går på skole til midt i annen klasse, så blir en ikke nødvendigvis verken særlig sjølhjulpen eller særlig framifrå. Du kan litt, men ikke nok. Du likner på det som innfødte svarte negre fra Afrika kaller ei pannekake som er stekt på begge sider. Ikke er du landsbyboer mer; du er ikke noen villmann, sånn som de andre innfødte svarte negrene fra Afrika; du hører og oppfatter hva de siviliserte svarte sier, såvel som de hvite toubabene (bortsett fra de som snakker engelsk da, sånn som de svarte amerikanerne i Liberia). Men ikke kan du noe geografi, eller grammatikk og bøyningsformer, og ikke kan du dividere eller skrive stil. Altså er du ikke i stand til å tjene noen raske penger som statsansatt i en kaputt og korrupt republikk som Guinea, eller Elfenbenskysten, etc., etc.... Og for det tredje... jeg er like uforskamma og frekk som skjegget
nettopp norsk vg1 / tekstsamling / episke tekster 177 på en geitebukk, og har et bedritent kjeftament. Jeg bruker ikke sånne ord som velopp dragne svarte negre fra Afrika med slips gjør. Jeg sier ikke dritt! faen! helvete! Nei, jeg tar til ord fra malinké. Sånne som faforo! (Faforo! det betyr dingsen til faren min, eller til faren din, eller til en hvilken som helst far.) Eller gnamokodé! (Gnamokodé! det betyr kjøter, eller horunge.) Eller Walahé! (Walahé! det betyr i Allahs navn.) Og malinkés, det er mitt folk, min egen stamme. Det er den slags innfødte svarte negre fra Afrika som det fins så mange av nord på Elfenbenskysten, og i Guinea og andre håpløse bananrepublikker som Gambia, Sierra Leone og der borte i Senegal, etc.... Og for det fjerde... Dere må nok unnskylde at jeg snakker til dere på denne måten. For jeg er bare et barn. Jeg er ti eller tolv år gammel (for to år siden sa bestemora mi ti og mora mi åtte) og jeg er fæl til å prate. En veloppdragen unge lytter, han babler ikke hele tida... Han plaprer ikke som en fugl som sitter på utkikk i et fikentre. Det er noe som passer seg for gamle folk med langt, hvitt skjegg. Som ordspråket sier: sett ikke hatten på kneet så lenge huet sitter på halsen. Sånn er landsbyskikken. Det er bare det at jeg forlengst har gitt blaffen i all landsbyskikk, for jeg har nemlig vært i Liberia og drept haugevis av folk med kalasjnikov (eller kalasj), og blitt skikkelig høy på kanif og andre harde stoffer.... Og for det femte... For å kunne fortelle om det bedritne rotet som livet mitt har vært på et tilnærma språk, et akseptabelt fransk, og for ikke å kjøre meg helt fast i alle viktige og vanskelige ord, så har jeg fire ordbøker. For det første ordbøkene Larousse og le Petit Robert, for det andre Ordliste over leksikalske særheter ved det franske språk i det svarte Afrika og for det tredje Harrap s ordbok. De ordbøkene bruker jeg til å finne fram til de vanskelige orda, å sjekke dem og framfor alt å forklare dem. Det trengs forklaringer, siden blablaet mitt skal leses av allslags folk: av toubab-plantasjeeiere (toubab betyr hvit), av innfødte svarte negre fra Afrika og allslags fransktalende folk. Larousse og Petit Robert gjør at jeg kan finne fram og sjekke og forklare alle de vanskelige orda på fransk-fransk for de innfødte svarte negrene i Afrika. Ordlista over leksikalske særheter ved det franske språk i det svarte Afrika forklarer de vanskelige afrikanske orda for de franske toubab ene i Frankrike. Harrap s ordbok forklarer alle de vanskelige orda på pidginengelsk for alle dem som ikke skjønner bæra av pidgin-engelsk. Hvordan jeg har fått tak i de ordbøkene? Ja, det er nok en lang historie som jeg ikke har lyst til å fortelle nå. Akkurat nå har jeg ikke tid, og jeg har ikke lyst til å fortape meg i blablabla. Slik er det. Faforo (ræva til far min)!... For det sjette... Jeg er verken liten eller søt, det er sant. Jeg bærer på en forbannelse, fordi jeg har gjort mora mi vondt. Det er sånn blant innfødte svarte negre fra Afrika: hvis du har gjort mora di forbanna, og