C-kurs elv Kurskompendie

C-kurs elv Kurskompendie Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 1

Forord Dette kurskompendie er laget som et verktøy for de som går c-kurs elv eller har gjort dette tidligere. Kun de som har deltatt på c-kurs elv har fått opplæring i metodene og kjenner til risikoene ved bruk av disse metodene som er beskrevet. Å prøve ut metoder som er beskrevet i dette kurskompendiet uten å ha deltatt på c-kurs elv kan medføre alvorlig personskade, og i verst tenkelige tilfelle død. Metoden for strandsøk er kun sikker når tauet benyttes som sikkerhet og ikke på noen måte belastes av de som søker. Søkemetoden er til fots og sikkerhetstauet skal forhindre et fall ned i elva. Kun personer som er godkjente fagledere/sikkerhetsansvarlige for c-kurs elv kan inneha denne funksjonen ved gjennomføring av c-kurs elv. Oppdatert oversikt over godkjente fagledere/sikkerhetsansvarlige for kurs på elv finnes hos ressursgruppe vann. Sjoa, september 2015 Norges Røde Kors, Bjørn Midtskog Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 2

Innholdsfortegnelse: Redningstjenesten Side 4 Ressurser innen søk og redning i elv 4 Regelverk for hjelpekorps 6 Personlig utstyr 10 Hydrologi 14 Hypotermi 18 Egensikkerhet i elv 19 Risikovurdering og gradering av elv 23 Tau og knuter 28 Kasteline 34 Strandsøk 37 Forebyggende 40 Forfattet av Jonas Johnsgård og Bjørn Midtskog fra. Fotobidrag: side 27 fotograf Greig McColm, padler Martin Vollen Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 3

Redningstjenesten Den norske redningstjenesten er underlagt justisdepartementet og håndteres til daglig av politiet. Hjelp til skadet person på kjent lokasjon håndteres og ledes av AMK. Søk etter savnet person, eller skadet person på ukjent lokasjon håndteres av politiet. HRS leder og «eier» alle søk og redningsoppdrag (da de betaler regningen). HRS Sør (Sola) og HRS Nord (Bodø) deler Norge ved 65 grader nord. (Nord-Trøndelag Nordland fylke). Ressurser innen søk og redning i elv Det finnes i dag veldig få ressurser innen søk og redning i og ved elv. De ressursene som finnes i dag er: Brannvesen: noen meget få har litt utstyr og noe kunnskap om søk og redning i strømmende vann. Mange brannvesen har kompetanse på søk og redning på flatt vann men dette kan ikke sammenlignes kompetanse på elv. Elv er også mer utstyrskrevende når det gjelder søk og redning sammenlignet med flatt vann. Politiet har ansvar for alle søk etter savnede personer, men kun meget få personer i politiet har noen form for kompetanse på elv. De har ikke utstyr med seg i tjeneste som egner seg i elv. Luftambulansen/330Skv sin redningsmann har noe opplæring innen elv og kan medbringe personlig utrusting for arbeid i elv. Med kun èn kompetanseperson alene er det begrensninger på hva denne får utrettet. Ofte blir det derfor valgt underhengende redning fremfor svømming i elv. Rescue3 Norge og HodeOverVann er 2 kommersielle selskaper som tilbyr opplæring innen søk og redning i elv. De kan også bistå med kompetanse og utstyr for søk og redning i elv. Dessverre består disse selskapene kun av 3-5 personer, og sjelden kan alle disse stille samtidig. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 4

Raftingselskaper finnes i noen områder av landet. Disse har ofte meget god kompetanse og godt utstyr for søk og redning i elv, da dette er en del av den beredskapen de har opp mot egne ulykker. En utfordring er at disse ikke er operative hele året men følger lokale sesonger. Lokale elvepadlere og elvekajakklubber finnes i de fleste fylker. De har hovedtyngde i befolkningsrike områder eller i de regioner det er naturlig med stor kajakkpadling på elv. Disse har ofte god kunnskap om elv men veldig varierede utstyr for redning i elv. Kan ofte gjennomføre gode søk på overflaten av elva ved å padle den. Norske Redningshunder har kurset og trent mye mot elv de siste årene. Mange hundeførere har god kompetanse og godt utstyr for å gjennomføre søk og redning i elv. Røde Kors elveredningsgrupper og Røde Kors vannredningsgrupper finnes det noen få av. De fleste er under etablering og mangler trening og erfaring. Den personlige kompetansen er ofte varierende og tilpasset de lokale elvene en normalt dekker og det samme vil gjelde utstyret de disponerer. Forsvaret har noe utstyr og personell som er godt trent på elv, men disse er få og ofte ikke lett å finne frem til. Det er viktig å kjenne forskjellen på det å ha kunnskap om flattvann og det å ha kunnskap om elv, selv om mye av utstyret kan benyttes om hverandre. Det er krevende å bygge opp en elveredningsgruppe, årsakene er mange men de viktigste er: - Dyrt utstyr og kostbare kurs. - Få aksjoner. - Krever mye trening/vedlikehold av kompetanse for at metoder skal fungere. - Få personer med vilje til å satse aktivt over flere år. - Fysisk og psykisk krevende tjeneste. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 5

Regelverk for hjelpekorps 27. Krav til utførelse av tjeneste på, i og ved vann sjø/elv (Sist revidert av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 27.-28. april 2013) Generelt: Dette kapittelet omfatter minstekrav til kompetanse og sikkerhetsbestemmelser for utøvelse av søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette. Kurs og opplæring følger sikkerhetsbestemmelsene i gjeldene kursplaner for vannredningskurs. 27.1 Defininsjoner 27.1.1 Enkelt strandsøk - Strandsøk som kan gjennomføres uten risiko for å falle i vannet, selv ved et uhell. - Strandsøk hvor mannskaper kan søke der det er tilrettelagt for allmenn ferdsel (vei, gangvei eller brygge). 27.1.2 Definisjon av elv: - Vann som beveger seg raskere enn 2 meter i sekundet, og som beveger seg fra en fast høyde i terrenget til en lavere høyde i terrenget. 27.2 Minimumskrav til mannskaper som skal delta i søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette. 27.2.1 Gjennomført og bestått, eller inneha tilsvarende kompetanse som: - C-kurs sjø for operasjoner i og ved sjø og innlandsvann. - C-kurs elv for operasjoner ved elv. - B-kurs elv for operasjoner i elv. 27.2.2 Lagledere - Lagleder skal ha B-Kurs sjø eller B-kurs elv, avhengig av hvor operasjonen foregår. 27.2.3 Båtførere - For båtfører kreves det minimum båtførerbevis. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 6

27.2.3 Unntak fra bestemmelsene om minimumskrav. - En kan avvike fra kravet til opplæring av mannskaper ved enkelt strandsøk. 27.3 Opplæringstige All opplæring innen vannredning utføres etter den til enhver tid gjeldene opplæringsplan. 27.3.1 Sjø, Vann og Strand For fagområde Sjø/Vann/Strand skal følgende utdanningsstige følges i stigende rekkefølge: - Røde Kors hjelpekorps grunnopplæring - Vannredning C-kurs Sjø - Vannredning B-kurs Sjø (forutsetter godkjent Båtførerprøve) - Vannredning A-kurs Sjø (forutsetter godkjent Maritim VHF før kursstart) 27.3.2 Elv For fagområde elv skal følgende utdanningsstige følges i stigende rekkefølge: - Røde Kors hjelpekorps grunnopplæring - Vannredning C-Kurs Elv - Vannredning B-Kurs Elv - Vannredning A-Kurs Elv 27.3.3 Isredning For fagområde isredning skal følgende utdanningsstige følges i stigende rekkefølge: - Røde Kors hjelpekorps grunnopplæring - Vannredning C-kurs Sjø eller Vannredning C-Kurs Elv - Isredningskurs 27.4 Krav til sikkerhetsutstyr 27.4.1 Følgende utstyr skal være minimum for mannskaper som skal delta i søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette. - Flytedrakt, flytevest eller redningsvest, med minimum 80N oppdrift. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 7

27.4.2 Følgende utstyr skal være minimum for mannskaper ved strandsøk: - Flytevest, ikke oppblåsbar, med minimum 80N oppdrift. - Hjelm - Kasteline - Kniv - Fløyte 27.4.3 Følgende utstyr skal være minimum for mannskaper ved operasjoner i og ved elv: - Våt/tørrdrakt - Flytevest, ikke oppblåsbar, med minimum 80N oppdrift. - Hjelm - Kasteline - Kniv - Fløyte 27.4.4 Lagsutstyr Følgende utstyr skal være minimum for lag ved strandsøk sjø/innlandsvann og aktivitet ved/i elv: - Sikringsutstyr for sikring av mannskaper skal være tilpasset oppgaven og benyttes. - Samband 27.4.5 Unntak fra bestemmelsene om sikkerhetsutstyr - En kan avvike fra kravene til bruk av sikkerhetsutstyr ved enkelt strandsøk. - Oppblåsbar redningsvest kan benyttes utover punkter 27.4.2 og 27.4.3. 27.5 Krav ved bruk av båt som skal delta i søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette. 27.5.1 Krav til båt med motor - Utstyr for propellbeskyttelse (der dette kan monteres). - Fungerende nødstoppbryter. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 8

27.5.2 Krav til bemanning på båt - Båtfører skal inneha båtførerprøven - For båt på sjø og innlandsvann skal alle mannskaper ha minimum C-Kurs sjø. - For båt på elv skal alle mannskaper ha minimum B-kurs elv. - Båt med motor skal bemannes med minimum 1 båtfører og 1 båtmannskap eller det skal være minimum 2 båter i følge. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 9

Personlig utstyr Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige. Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv. Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor en med hard såle. Dette er fordi en hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle. Flytevest: Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Flytevesten du benytter må være godkjent for bruk i elv. Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein. Flytevest er en god livsforsikring! Husk at alle flytevester skal ha en minimum oppdrift på 80N. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 10

Hjelm : Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader og bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet. Fløyte: For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjonssignaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er: 1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp. Fløyta skal henge fast i redningsvesten. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 11

Kniv : Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau. Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen. En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien. Kasteline : Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kastelina kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet, eller på noen måte risikere din egen sikkerhet. Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kastelina over hele elva, line med krok kan da kastes i møte. Aktivitet i elv uten at kastelina er med, er mangel på kunnskap. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 12

Drakt : Vannet i norske elver holder 10-15 gr C på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10gr C vil ikke være i live etter 1,5 time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22-23 min. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 min. Drakter kan deles inn i to kategorier: våtdrakt og tørrdrakt. Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, de er lettere å svømme i og er raskere å ta på. Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid. Tørrdrakt Isolerende tørrdrakt Våtdrakt Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 13

Hydrologi - Læren om vannets bevegelse og egenskaper. Grunnleggende forståelse om hvordan vann beveger seg i en elv er viktig kunnskap for å kunne forstå hva som skjer og hvorfor. Vannets bevegelse er konstant så lenge ikke vannmengden eller vannets vei endres. Viktig å huske på under kurset: - Vann er tyngre enn luft og vil søke nedover. - Vann vil alltid forsøke å bli flatt. - Vann kan ikke komprimeres. - Vann veier ca. 1 kg pr liter. Hva er hvor når vi skal orientere oss i eller ved en elv: Nedover elva er «Nedstrøms» fra punktet vi angir. Oppover elva er «Oppstrøms» fra punktet vi angir. Høyre side er «høyre side av elva sett nedstrøms» Venstre side er «venstre side av elva sett nedstrøms» Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 14

Strømskille: Oppstår der vann i bevegelse møter vann som står stille eller har en annen bevegelse, enten i retning eller fart. Strømskille oppstår på begge sider i bakkant av en stein som stikker opp ute i elva. Om det stikker en klippe ut i elva dannes et strømskille ut fra dennes ytterpunkt i elva. Strømskille ses ofte i elva som områder med «kokende» vann og er kileformet, smalt øverst og bredere jo lengre nedover du ser før det forsvinner. Skal en krysse et strømskille for å svømme inn bak f.eks. en stein, så er det best å krysse dette så nære toppen som mulig. Der er bredden på det kokende vannet smalest og slikt kokende vann er veldig tungt å svømme gjennom. Bakevje beskriver det rolige området som skapes på nedsiden av en hindring. Hindringen gjør at vannet må ta en omvei, slik at området som ligger i skyggen for det rennende vannet får en vesentlig roligere bevegelse enn vannet som ikke blir hindret. Bakevja skapes på nedsiden av hindringen, i le for strømmen. Bakevja finner du da mellom strømskiller bak en stein ute i elva, eller mellom strømskille og en del av land som stikker ut i elva. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 15

Lagdeling: En elv beveger seg med forskjellig hastighet. Noen deler går raskere og andre går saktere. Luftmotstand bremser det øverste laget, samt at elvebunnen bremser det nederste laget. Elvekanten bremser også sidene av elva. En elv kan ha mange lag og som oftest er det størst hastighet i de øvre lagene. Man finner større hastighet i yttersving enn i innersving av en elv. En båt med flat bunn vil drive saktere nedover en elv enn en person som ligger med kroppen i vannet. Dette resulterer i at personer som faller ut av en båt i elv som regel driver raskere enn båten nedover elva. Av samme grunn kaster vi alltid kasteline og annet redningsutstyr nedstrøms de vi skal bistå, slik at disse får lettere tak i dette. Lag 4 = raskest Lag 1 = Roligst pga motstand mot lufta over elva, og bunn/sider i elva. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 16

Bølger, hull og valser: Alt som ikke er helt rett på elvebunnen og langs sidene vil skape bevegelser/endringer i elva. En stein på bunnen vil presse vannet opp og over, eller ut og til side. Dette skaper bølger og hull, alt avhengig av hvordan hindringen ligger i forhold til vannets hastighet og størrelsen på hindringen. Valse er en større bølge som står og ruller vannet rundt. Øverst en valse, nederst bølge Hull Hovedstrøm: Hovedstrømmen er det området av elven der det går mest vann, og der er også normalt elven dypest. Hovedstrømmen er det området i elva med mest kraft. Den røde streken markerer hovedstrømmen, elva renne mot deg. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 17

Hypotermi Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp en liter vann kontra 1 liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling. Alle personer som blir reddet ut av elv skal behandles som om de er nedkjølte inntil det motsatte er konstatert. Rennende kaldt vann er den mest effektive metoden for nedkjøling, glem aldri dette. Kilde: ukjent / Internett Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 18

Egensikkerhet i elv For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet, uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under en søk/redningsaksjon. Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner pga. risikoen redningspersonellet utsettes for. Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarioer under øvelser, og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk. Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover, og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt. Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se eget avsnitt om sikkerhetsutstyr). Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det store bildet, slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den. I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at har noen falt i elva så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse. Kraften i elva Vann i bevegelse har stor energi. 1 liter vann veier ca. 1 kg En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t. Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 19

Flytestilling: Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i en retning, er det viktig at du inntar flytestilling : - Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen. - Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva. På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer. Fotfelle: Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. 2 steiner eller en sprekk i fjell under vann. Kraften i elva (se eget avsnitt) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner. Fotfeller er det svært vanskelig å redde noen ut av fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for ferdsel i/på elv. Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann! Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 20

Svømmeteknikker i elv: Svømming i elv krever ca 90% teknikk og 10% styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv. Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt. Man svømmer i elva med en vinkel på ca 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal. God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på. Drivgods (strainer): Trær og busker kan falle helt eller delvis ned i elva. Skulle vi ikke ha nok plass til å komme gjennom vil vi kunne bli sittende fast, noe som er livsfarlig. Husk at vannet på overflaten beveger seg med noe mindre kraft enn det som er dypere. Dette medfører risiko for at du dras ned under hindringer i elva. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 21

Underspyling (undercut): Elva lager sin egen vei i terrenget, våre vakre daler er formet av elver gjennom millioner av år. Noen ganger passerer elva delvis eller helt under fjell eller steiner. På lik linje med «strainere» drar vannet oss den veien kreftene er sterkest. Det å kjenne igjen underspylte steiner og fjell er meget viktig, men dette tar det noe tid å lære seg. Dimple Rock, 9 døde...så langt. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 22

Risikovurdering og gradering av elv All aktivitet i tilknytning til vann har en risiko. All risiko kan begrenses helt eller delvis ved riktig opplæring og korrekt utstyr. Egne mannskapers sikkerhet er viktigere enn alt annet. Mission first, safety always! Lave dammer: Det finnes i Norge noen få slike lave dammer, som blir kalt for drukningsmaskiner innen elveredning. Selv flere meter etter selve damkanten blir vann ført tilbake og ned igjen, dette virker som en evig vaskemaskin for det som havner der. Vannet går over kanten og ned, så kommer det opp og går tilbake og møter vann som kommer ned kanten. Det skapes da en vaskemaskin effekt ved at ting som havner her roterer om og om igjen. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 23

Foss: Fosser dannes når vann renner over en bratt kant og de varierer fra noen cm høye og opp til flere hundre meter. I dag padles det fosser på over 40 meter, men dette er ekstremsport og krever lang planlegging og ikke mist ekstremt dyktige padlere. Stryk: Stryk er betegnelsen på det området i en elv som ikke er stilleflytende, men med bølger og områder med hvitt vann. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 24

Gradering av elv Alle områder av en elv kan graderes i en skala fra 1 til 6 Graderingen er stigende med 1 som rolig og 6 som meget farlig. Graderingen endrer seg ofte med vannmengden i elva. Graderingen er laget utfra risiko for skade ved svømming i elva. Grad 1: Flatt med minimale bølger og enkle hindringer. Her svømmer du lett i land på egen hånd. Grad 2: Små bølger som bryter, ingen eller kun små hindringer. Disse er ikke farlige å svømme gjennom. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 25

Grad 3: Brytende bølger, og en må manøvrere vekk fra enkeltstående hindringer. Sjelden skader om du må svømme her. Grad 4: Lengre stryk og store bølger, og større hindringer som er vanskelige å unngå. Å svømme her innebærer en viss risiko for skader. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 26

Grad 5: Bare for de godt trente, med riktig utstyr og kompetanse. Lange stryk med farlige bølger, hull og valser. Egenredning er meget vanskelig, og en svømmetur gir stor risiko for skade. Grad 6: Her er grensen for hva en kan overleve selv i en kajakk med alle de riktige forberedelsene. Svømmer du her kan resultatet være alvorlig skade eller død. Denne ulykken (bilde) tok i 2010 livet av 4 personer. Kun 2 overlevde turen ned under steinene. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 27

Tau og Knuter Innen industriklatring, profesjonell klatring og sportsklatring brukes det flere forskjellige begreper. De fleste av disse er like på alle fagområder, men noen kan vi oppleve at brukes litt om hverandre. Spesielt gjelder dette når en omtaler tauklemmer og taubremser. For vårt bruk har disse helt klare forskjeller: en brems kan gli på tauet om vi ønsker det, mens en klemme låser seg fast og flytter seg ikke selv om vi prøver. Noen defenisjoner: Aktivt tau: Den delen av tauet som er i bruk. Passivt tau: Den delen av tauet/tauene som ikke er aktivt. Det passive tauet kan brukes som backup tau. Bånd/slyngebånd: Bånd som har stor slitasjestyrke og uendelige bruksområder. Leveres i lengder opp til 100 meter. Anvendes i lengder opp til 30 meter av ressurssenteret. CE: Merkeordning som viser at utstyr er godkjent etter europeisk industristandard. KN: Kilo Newton, angir hvor mange kilo belasting utstyret tåler. 25KN = bruddstyrke på 2.500 kg. Design: Ikke alt utstyr kan med like stort hell brukes om hverandre. Det er viktig å tenke på når en setter opp tausystemer, tykkelse på tau, type tau, trinsetype, knuter etc. Dynamisk tau: Klatretau, konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Dette er det vanligste tauet blant sportsklatrere. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 28

Statisk tau: Tau laget for tilkomstteknikk, redning og heising. Er ikke elastisk nok til å ta opp fangrykk. Taubeskytter: Plast eller sterkt stoff som legges rundt et tau for å beskytte det mot slitasje når det ligger over en kant. Masse forskjellig kan brukes her. Forankring: Ethvert festepunkt som kobler tausystemet til fjell/klatrevegg, terreng eller konstruksjon. Selvforankring: Forankring ved at tauet knytes fast til deg selv. Sittesele: Klatresele som sitter rundt hofte og lår (den vanlige klatreselen). Innfestingspunkt: Der vi fester tauet, enten på oss selv eller et annet sted. Kuhale: Tau eller båndslynge med karabiner som er festet til selen på redningsvesten og brukes til innfestning. Tauklemme: Anretning som klemmer seg fast på tau, kan som oftest beveges en vei, og låser motsatt vei. Kameratredning: Redning basert på kun bruk av de ressurser som er tilstede når hendelsen inntreffer, dette gjelder både ressurser i personell og i utstyr. Kameratsjekk: Kameratsjekken er et virkemiddel for å fange opp feil før det er for sent. Det er det viktigste virkemiddelet vi har mot rutinebrudd, forstyrrelser og konsentrasjonssvikt. Går ut på å sjekke hverandres utstyr og at dette er korrekt montert. Kameratsjekken er livsviktig! Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 29

Tau- / Sikringsbrems: Mekanisk innretning som kan bremse tauet, også under belastning. Designet for sikringsarbeid. (STOP, ID osv.) Karabiner: Karabiner med skru- eller vrilås som hindrer den i å åpne seg utilsiktet. Friksjonsvarme i tau Tau er veldig sterkt når det brukes på rett måte. Men brukes det feil ryker det raskt. Tauene er designet til å bevege seg over glatte flater for eksempel karabinkroker. Når tau beveger seg over grovere overflate oppstår friksjon. Ved friksjon oppstår varme. Ved varme smelter tauet. Her er noen eksempler på smeltetemperaturer: ca. 250 grc Nylon og polyester. ca. 165 grc Polypropylene. ca. 140 grc Spectra, Dyneema og Polyethylene. Ressurssenter Sjoa bruker i all hovedsak Dyneema tau til vannredning. De Dyneema tau ressurssenteret benytter har en strømpe utenpå kjernen av Dyneema delen. Slik at det tåler noe høyere temperatur, men ta alltid hensyn til det svakeste punkt i tauet, ofte er det kjernen i tauet. Tau mot tau skaper friksjon (varme). Et tau som gnis mot et annet tau vil smelte og dermed kappes tauet raskt. Dette betyr at vi må ha friksjonsvarme i tankene når vi jobber med tau. Kan litt våte tau redusere risikoen for friksjon? Ja, men våte tau reduserer kun risikoen for friksjonsvarme minimalt. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 30

Knuter: Alle knuter svekker tauet. Under er det oppgitt noen prosenter for hvor mye tauet holder ved bruk av de forskjellige knutene i forhold til tauets bruddstyrke. Hvor mye knuten svekker tauet varierer fra tau type til tau type. Vi forutsetter at knutene er lagd uten at det er kryss på tauene i knuten. Jo finere knuten er, jo mer vil den tåle. Alle knuter skal ha en resterende ende på minimum 10 x diameteren på tauet. Åttetallsknuten er den vanligste knuten vi bruker. Feste tausett, innfestning til selen, heising av utstyr el. Åttetallsknuten holder mellom 66% og 77% av tauets styrke. Førerløkke skaper en løkke midt på tauet. Til forskjell fra åttetallsknuten vil denne ikke deformeres ved belastninger i tre retninger. Brukes til innbinding/avbinding midt på tauet, eller for å isolere en skadd del på tauet. Førerløkken holder mellom 61% og 75% av tauets bruddstyrke. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 31

Dobbel fiskeknute er en knute hvor to ender legges mot hverandre og man setter en knute på hver ende. Disse vil låse mot hverandre når tauet dras fra hverandre. Knuten er vanskelig å få opp etter at den er belastet. Dobbel fiskeknute holder ca 75% av tauets bruddstyrke. No Knot er en friksjonsknute som er veldig snill mot tauet og dras rundt ankeret 4-5 ganger før den avlåses med karabin. Minsker IKKE bruddstyrken på tauet. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 32

Båndknute Ankerfeste og vinkler: Med økning over 90 grader på et ankerfeste stiger belastningen på ankerpunktet opptil det tredobbelte. Planlegg og jobb aktivt for å unngå vinkler på over 60gr. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 33

Kasteline Kastelinen er et av de viktigste redskapene innen redning i elv og vann. Den gir deg muligheten til å nå personer i elva uten å utsette deg selv for risikoen ved å hoppe i vannet. Plassering Når du skal kaste kasteline til noen er det en del ting du må tenke på før du kaster. - For det første må du finne et område der du står trygt. - Når kastelina blir belastet med vekten av en person vil det bli et rykk i lina. - Da er det viktig å stå stødig med et lavt tyngdepunkt for å kunne fange opp rykket uten å miste balansen. Planlegg hvor du skal ta personen i land. Se etter store bakevjer med mulighet til å klatre i land. Pass også på hvor du drar personen som er i elva. Det er for eksempel bedre å dra personen nedstrøms for en valse i stedet for rett igjennom den. Det kan være nødvendig å flytte seg nedstrøms langs land. Ikke lås deg i den ene posisjonen du har, men tenk fremover og ha en plan på hvor og hvordan du kan forflytte deg trygt. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 34

Før du kaster: Før du kaster er det viktig å få kontakt med personen i vannet. Hvis den som skal reddes med kastelina ikke vet at den kommer, kan kastet være bortkastet. Kontakt oppnås ved å blåse i fløyta, rope høyt og tydelig KASTELINE! eller begge deler i kombinasjon. Teknikker Det finnes flere teknikker for å kaste kasteline. Hvilken som passer deg må du finne ut ved å trene mye. Her skal vi ta for oss den vanligste teknikken: Underarmskast. Begynn ved å ta ut 1-2 meter med line fra posen. Dette er for å ha litt line til overs slik at du kan slippe ut litt slakk for å begrense rykket når den som skal reddes får tak i tauet. Hold posen i kastearmen og linen i den andre. Sikt litt nedenfor personen i vannet (hvis personen ligger i korrekt flyteposisjon skal du sikte på tærne) og kast med underarmskast. Vær klar til rykket som kommer når personen i vannet får tak i tauet og det strammes. Og ikke minst TREN! TREN! TREN! Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 35

Mottak av line Liggestillingen når du skal ta i mot kastelinen er viktig. Ligg på rygg i flytestilling. Ta tak i linen med et enkelt grep. Det er veldig viktig at du IKKE snurrer lina rundt hånda (eller andre lemmer). Selv en runde med tau rundt hånda kan føre til at du ikke klarer å slippe lina hvis du trenger det. Dessuten er det veldig vondt. Når du har fått tak i lina ligger du på rygg med hodet oppstrøms og legger lina over den skuldra som er ytterst i forhold til den siden du skal i land på. Dette vil pendle deg over mot land. Vannet som presser mot hjelmen vil bli dyttet til siden og skape en luftlomme foran ansiktet ditt. Vedlikehold: Vedlikehold av kasteliner er ganske enkelt. Pass på at de: Vaskes ren for sand og møkk Tørkes utenfor posen Pakkes riktig når de er tørket. Kasteliner skal pakkes ved å stappe tauet inn i posen i motsatt rekkefølge som det kommer ut når du kaster den. Hold tak i posen med en hånd. Legg lina over skuldra og begynn å stappe lina inn i posen med den andre hånda. Det er viktig at kastelinene blir pakket når de er tørket slik at de er klar for bruk med en gang de trengs. Hvis ikke kaster en bort mye unødvendig tid når kastelina faktisk trengs. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 36

Strandsøk Søk i strandsonen er en av de mest risikofylte arbeidsoppgavene hjelpekorpset i dag har som naturlige arbeidsoppgaver ved søk etter savnede. For å gjennomføre et grundig strandsøk kreves det rett utstyr og mannskaper som kjenner til metoden for strandsøk. Trening, trening og atter trening er oppskriften for å gjennomføre gode strandsøk. Forskjellen mellom sjø, innsjø, innlandsvann og elv er ikke større enn at samme metode for strandsøk fungerer godt på alle områder. Strandsøk langs elv krever noe mer utstyr enn tilsvarende terreng mot sjø, innsjø og innlandsvann. Om en person faller i en elv vil den raskt kunne bli utsatt for hypotermi, i tillegg til andre mekaniske skader når en treffer f.eks. steiner i elva. Ved planlegging av søket er det viktig å ikke sette seg for store mål. Mange små søksområder er mye bedre en ett stort. Strandsøk langs elv i vanskelig terreng løses best ved at en kun søker av et lite område av elvebredden fra et forankringspunkt, så flytter en seg til nytt forankringspunkt for å søke neste del av søksområdet. Strandsøk med sikringsutstyr er ofte meget tidkrevende så husk dette under planleggingen. Ved søk på steder der personell kan utsettes for fare om de faller i vannet (sjø/innsjø/innlandsvann/elv) skal det i tillegg til personlig sikkerhetsutstyr benyttes sikringsutstyr for å unngå fall i vannet. Anbefalt sikringsutstyr består av lagsett for søkelag på 5 personer. (tau, sikringsseler, karabiner, taubrems og båndslynger). 3 personer utgjør selve søkekjeden, samt lagleder og sambands operatør. Lagleder og sambands operatør skal aldri bevege seg slik i terrenget at de utsettes for risiko for å falle i vannet. Søkekjeden skal være sammenbundet med tau. Personen som går nederst (nærmest vann) er søkeren. De 2 andre i søkekjeden har som oppgave å forankre tauet og sikre søker, samt sørge for at tauet til enhver tid ikke har for mye slakk. Tauet skal ikke være stramt, dette for å unngå at søker støtter seg på tauet. Disse har også som oppgave å sørge for god kommunikasjon og oppsyn med søkeren. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 37

Kommunikasjon mellom de enkelte deltakerne i søkelaget er viktig, og løsning for dette må avpasses til situasjonen. Men som hovedregel bør det være radiosamband mellom lagleder og søkeren. I situasjoner hvor det er vanskelig terreng eller mye støy kan det også være nødvendig med radiosamband også mellom de tre i selve søkekjeden. Selve søket gjennomføres på en slik måte at søkeren hele tiden har den trygghet og sikkerhet som denne mener er nødvendig. Laglederen er den naturlige sjefen i laget, men det er opp til hver enkelt person i søkelaget å gi beskjed om noe anses som utrygt. Alle i søkelaget har ansvar og rett til å gi beskjed om søket skal stoppes, lagleder plikter å ta dette til følge. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 38

Oppsett av forankringen til fast punkt, og montering av taubremsen. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 39

Forebyggende arbeid Etter dette kurset vil dere ha kunnskaper om elv som de fleste andre innen hjelpekorpsene ikke innehar i dag. Nær 550 personer har tatt C-kurs elv, og ca 200 personer har tatt B-kurs elv. Så langt i 2015 har 73 personer druknet (01.09.2015), siden år 2000 har mellom 61 og 141 personer druknet årlig. Ca. 10% av disse er i elv, men antallet er økende siden år 2000. Beste forebygging av nye ulykker er: Bruk alltid redningsvest når du er i nærheten av vann. Norges Røde Kors C-kurs elv 2015.2 Page 40