Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015



Like dokumenter
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Små sikringssoner har liten effekt

Patogener hos ville laksefisker

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Hva er bærekraftig havbruk?

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Screening, rett for noen hvem har rett?

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011

Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/ ).

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Er dette også et godt

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

ILA-påvisninger i Norge

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Biologi virus, bakterier og sånn

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Vi antar derfor at en lav sannsynlighet for bestandsregulerende effekt iht. målene i. havbruksnæring er at < 10 % av bestan-

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Appendiks. til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017

ILA-virus i villfisk og oppdrettsfisk i Troms

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Fiskehelserapporten 2014

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Sammendrag. Innledning

Prosent oppdrettslaks

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Transkript:

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015

Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett

Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring 300-400 mill. ca. 400 000 ILAV PRV SAV? PMCV? IPNV? Hyppighet? Sykdom? Bestandsreduserende effekt Skaffe mer kunnskap

Smittespredning fra Oppdrettslaks Patogen smitteoverføring Rømt laks Sjøørret Courtesy of the Atlantic Salmon Trust and Robin Ade

Patogensovervåking i vill laksefisk Sammenligne patogenprevalensen i vill laksefisk fra områder med forskjellige oppdrettsintensitet og/eller sykdomsprofil. Screening av patogen i: Sjøørret Tilbakevandrende og gytelaks Utvandrende smolt Ungfisk i elvene Rømt laks Screeningsarbeidet: Fisk innsamling Prøvetaking (3 vev) Sanntids PCR metoden (akkreditert) Sekvensering av virusisolatene Biobank

Virussykdommer i Lakseoppdrett! Antall årlig sykdomsutbrudd i oppdrett Sykdom 2010 2011 2012 2013 2014 PD 88 89 137 99 142 HSMB 131 162 142 134 181 ILA 7 1 2 10 10 IPN 198 154 119 56 48 CMS 53 74 89 100 107 Fiskehelserapporten 2014, Veterinærinstituttet.

Fiske innsamling

Patogen-prevalens i Sjøørret 2011-2013 Sjøørret fra Finnmark, Sogn og Fjordene, Hordaland og Rogaland (N=833) SAV: Ingen påvisning PRV: 1,3% Finnmark: Ingen påvisning Sogn og fjordene: Ingen påvisning Hordaland: Ingen påvisning Rogaland : 6% Sjøørret fra Rogaland (N=67) IPNV, PMCV, VHSV, Falvobacteria: ingen påvisning Parvicapsula: 45% Paranucleospora: 17% Det var ingen sammenheng mellom smitte i ørret og oppdrettsintensitet eller sykdomsutbrudd

Virus-forekomst i Tilbakevandrende Sjølaks 2012 Nord Norge 2012 (N=422, 10 % rømte): SAV: Ingen påvisning PRV: Villaks: 8 % o Sjøalder og/eller smolt utvandringsår o Det var ingen sammenheng mellom PRV og oppdrettsintensitet eller HSMB utbrudd ILAV Virulent (HPR-Δ): ingen påvisning Avirulent ILAV (HPR-0): 7%

Smittestatus i Tilbakevandrende Laks fra Osterfjorden 2012-2013 Osterfjorden (N=461): SAV: Ingen påvisning PRV:10 % Vosso: 10 % Dale: 12 % -Alder -Kjønn -Utvandringsår (smolt) Partall år, 2010, 2012 Gytelaks fra Dale SAV: Ingen påvisning PRV(N=47): 6% 20% 10% 28% Smolt utvandringsår 30% 4% 0% 2009 8% 5% 2010 2011 PRV+ 2012

Patogen-prevalens i Utvandrende Smolt Utvandrende Smolt Vestlandet (N=476) SAV: Ingen påvisning PRV: 6% Sognefjorden (N=148): 6% Osterfjorden (N=199): 7% Hardangerfjorden (N=129): 2% Vill > Kultivert smolt Hardangerfjorden (N=32) ILAV: Ingen påvisning Paramoeba perurans (AGD): Ingen påvisning Parvicapsula: Ingen påvisning Paranucleospora : Ingen påvisning

Virus-forekomst i Parr (Presmolt) 2014 Parr Vestlandet (N=145) SAV: Ingen påvisning PRV: Oselva laks (N=109): 8% Etneelva ørret (N=36): Ingen påvisning ILAV: Ingen påvisning IPNV: ingen påvisning

Nord Norge 2012 (41) SAV: Ingen påvisning PRV: 85% ILAV Virulent (HPR-Δ): Ingen påvisning Avirulent (HPR-0): 5% Rømt laks Hardangerfjorden 2012 (N=58, 21 i Steinsdalselva): SAV: 98% PRV: 100 PMCV: Ingen påvisning Rømt laks fra Etnefellen mainovember 2014 (N=132): SAV:12% PRV: 77% ILAV: Virulent (HPR-Δ): Ingen påvisning Avirulent (HPR-0): <1% Smittestatus i Rømt Laks

Etnefellen: Smittestatus i rømt laks 40 PRV SAV Nylig rømt 0 10 20 30 Tidlig rømt 0.00 5.00 10.00 18:2 (n-6) SAV_CT PRV_CT 15.00

Virussmitte Sammendrag SAV Svært vanlig forekommende i oppdrettslaks på Vestlandet (SAV-3) og Midt-Norge (SAV-2) Ikke påvist hos villaks. Hvorfor? Ikke påvist hos sjøørret (kan være lite mottagelig for SAV) Vanlig i nylig rømt laks fra Vestlandet (12-98%) PRV Uvanlig hos sjøørret (1%). Forekommer hos villaks (5-14%) -Presmolt, utvandrende smolt, tilbakevandrende laks -variabel: Geografisk, Fiskealder, Kjønn, Utvandringsår. Svært vanlig hos rømt laks (>75%) Ingen klar sammenheng mellom forekomsten i villaks og oppdrettsintensitet eller antall HSMB utbrudd i området. ILAV ILA er uvanlig hos oppdrettslaks (1-10 utbrudd/år) og er ikke påvist hos vill laksefisk. ILAV (HPR-0, avirulent) er vanlig i oppdrettslaks og kan forekomme i rømt laks. ILAV (HPR-0) kan forekomme hos tilbakevandrende villaks. Resultatene tyder på at det ikke er sammenheng mellom ILAV (HPR0) prevalens i villaks og oppdrettsintensitet.

Konklusjoner Så langt, tyder overvåkingsdata på lite virussmitte fra oppdrett til vill laksefisk i sjøen. Stor andel rømt laks er virus-smittet Kan representere smittefare for ungfisk (parr) i elver Kartlegge smittestatus i ungfisk i utvalgte elver med varierende andel rømt laks

Takk til. Egil Karlsbakk Ann Cathrine Einen Ingrid Fiksdal Cecilie Helen Isachsen Linn Maren Omdal Ove Skilbrei Vidar Wennevik Stig Mæhle Pål Arne Bjørn Rune Nilsen Kevin Glover Øystein Skaala Terje Svåsand Bjørn Torgeir Barlaup (UniMiljø) Kurt Urdal (Rådgivende Biologer) Eero Niemela (RKTL, Finland)