4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring som går over to dager/12 timer. Da vi som frivillig organisasjon med ulønnede instruktører ikke har midler til å avholde så omfattende kurs, har vi, i likhet med andre arrangører, bestemt oss for å tilby et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring over 4 timer. At antall timer til rådighet er 1/3 av det kurset var beregnet til av NKF gjør at våre deltakere har mindre tid til å øve inn viktig sikringsteknikk og til å få viktig sikkerhetsinformasjon. Disse klatrerne er, med mindre de kommer på kurs med gode forkunnskaper, ikke klare for å få brattkort. De er sjelden gode sikrere etter endt kurs. Det er derfor også viktig at instruktørene utviser skjønn i løpet av kurset og ikke lar deltakere som ikke mestrer noen av kursets deler gå videre og utsette seg selv eller andre for fare. Instruktører kan pålegge enkelte deltakere f.eks kun å sikre/klatre på topptau. For å gi deltakerne mulighet til å innøve gode rutiner før de tar brattkorttesten og blir autonome klatrere tilbyr OSI-klatring sine medlemmer å klatre 2x3 timer i uken i vårt klatreanlegg på Centrum Athletica med instruktør til stede. Instruktøren er der for å veilede og ivareta sikkerheten under klatring. Hovedinstruktør er ansvarlig for progresjonen i kurset. Instruktørene har ansvar for å sjekke at alt utstyr som deles ut er i god stand. Del 1 (ca. 1,5 t) I denne delen er fokuset at deltagerne skal bli trygge på å klatre og sikre på topptau. Hovedsakelig krever dette at de får klatre mest mulig og får god tilbakemelding fra instruktørene. Innledning (10 min) Start kurset med å presentere instruktørene. Hold en kort innledning om hva kurset tar opp, legger vekt på og hvordan progresjonen i kurset er. - Presenter dere som instruktører. - Ta en rask navnerunde. Spør også her om klatreerfaring. Om det er mange med tidligere erfaring kan disse deles inn i samme gruppe senere i økten. - Gå kjapt gjennom hva som skal skje. - Introduser risiko ved klatring og ansvar. - Deltagerne er ikke forsikret. 1
Presentasjon av utstyr (10 min) Etter denne runden kan alle få tildelt utstyr. 1. Instruktør presenterer klatreselen, de ulike delene, virkemåte, og korrekt valg av størrelse. 2. Deltagerne får hver sin sele og øver på å ta den på seg korrekt. Instruktører hjelper til og sørger for at alle har fått på seg selen riktig. 3. Instruktør presenterer kort klatretauet. 4. Instruktør viser tydelig hvordan man knyter en åttetallsknute og viser korrekt innbinding. 5. Deltagerne binder seg inn. Dette må det øves på, hver deltager bør binde seg inn korrekt 3-4 ganger før denne delen avsluttes. Vær konkret og pirkete. 6. Presentasjon av karabinere og taubrems. Forklar virkemåte, innfesting til sele i sentralløkke osv. Vi anbefaler at dette gjøres av to instruktører mens tauet henger oppe i veggen det vil da være lettere å forstå sikringskjeden for en nybegynner. Avslutt denne delen med praktisk illustrasjon av sikring se neste punkt Klatring på topptau (ca 1-1,25 time time) I denne delen av kurset skal man gjøre deltagerne i stand til å klatre sikkert på topptau. Det å lære deltagerne korrekt bruk av taubrems er et av de viktigste emnene i et innføringskurs. De fleste trenger en del øvelse før de er i stand til å sikre sikkert. Det er derfor viktig at du legger opp dette på en måte som er trygg for deltagerne, og at du hele tiden følger med på hvordan deltagerne sikrer og gir klare tilbakemeldinger på hvordan de kan sikre på en tryggere måte. Det skisserte opplegget under bygger på den erfaring at det er en stor fordel om deltagerne har forstått grunnprinsippene ved bruk av taubrems før de får sikre hverandre på topptau. Derfor skal man aldri utelate barmarkstreningen som er skissert i dette opplegget. Følgende rekkefølge og fremgangsmåte brukes av OSI-klatring. 1. Praktisk illustrasjon. Både klatrer og sikrer er instruktør og illustrerer følgende på topptau i klatreveggen: a. Innbinding, og innfesting av taubrems repeteres. b. Forklar at det utstyret som nå er presentert til sammen utgjør sikringskjeden. Det er sikringskjeden som helhet som gjør at vi kan klatre sikkert i klatrevegger inne og ute. Sikringskjeden er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. c. Introduser kameratsjekk. (seler, innbindingspunkt, knute, taubrems, skrukarabin, sikring av tauende) Vis anbefalt kontrollmåte og understrek hvor viktig dette er. d. Illustrer sikring på topptau. Vis også hvordan taubremsen låser i praksis. e. Vis nedfiring. Her bør man også klart illustrere kommunikasjon mellom klatrer og sikrer, praktisk utførelse av de ulike momentene og understreke 2
rekkefølgen dette skal skje i. Stikkord: Klatrere ber om stramt tau, sikrere strammer inn, klatrer belaster tauet, sikrer firer ned. f. Vis et kort fall på topptau. 2. Barmarksøvelse: Følgende «sikringslek» brukes her: To personer knyter seg inn som sikrer på hver sin «ende» av et tau festet i nederste slynge i veggen. Begge står da klare som sikrere med et stramt tau mellom seg. De skal nå bytte på å stramme inn og gi ut tau. Mens person 1 gir ut skal person stramme inn det slakke tauet. Fokus her er på å stramme inn tau, altså sikre, sikkert. Ha også litt fokus på at den som gir ut lærer seg å gi ut riktig. Bytte på gi ut/ta inn kan styres av gruppen selv ikke stress deltagerne her. I denne fasen er det utrolig viktig at instruktørene pirker veldig. Teknikken de lærer seg nå vil henge med de gjennom resten av kurset. Sørg for at alle har kontroll på dette før dere går videre til neste punkt. 3. Introduser regel: I det øyeblikket man slipper deltagerne løs på topptauing er det lett å miste kontrollen på hva som skjer. For å unngå dette bør man på dette tidspunktet etablere følgende grunnregel for hele kurset: Ingen deltagere får lov til å forlate bakken uten at både sikrer og klatrer først er kontrollert av en instruktør. Med dette oppnår man a) full kontroll over at deltagerne har etablert sikringskjeden korrekt b) full kontroll over antall taulag som er i veggen. 4. Øvelse på topptauing Etter hvert som noen av deltagerne har fått øvd seg på begge rollene får de slippe til i en vegg med topptau. I mellomtiden fortsetter de andre deltagerne på øvelsen. Man kan med fordel her plukke ut de taulagene som har forstått grunnprinsippene best. På dette stadiet må man i starten være en instruktør pr. taulag. Ofte kan det være nødvendig å holde på tauet bak sikrer. Deltagerne bør få beskjed om og først teste systemet ved at klatrer kun klatrer 2-3 m opp før nedfiring skjer. Dette gjør deltagerne trygge på at systemet fungerer og du som instruktør har full kontroll. Samtidig blir det mulig å ta en runde med tilbakemeldinger når klatreren er tilbake på bakken, noe som er pedagogisk gunstig. Hvert taulag må få god tilbakemelding på kameratsjekk, kommunikasjon og ikke minst sikring Når alle i taulaget har fått prøvd å sikre og behersker dette såpass at man ikke lenger trenger å holde på tauet bak sikreren kan man slippe til neste taulag. Etter hvert vil alle deltagerne altså klatre under overvåking av instruktørene. Dersom du går for fort frem i denne prosessen mister du oversikt. Det er vanskelig for en instruktør å ha oversikt og gi tilbakemeldinger til mer enn 2 taulag samtidig. Derfor bør du ikke gå for fort fram her. Deltagerne bør nå klatre på topptau til de tydelig behersker og har forstått de læringsemnene som er gjennomgått til nå. Det er viktig at de får tilbakemeldinger på det 3
de gjør. Ofte kan det fungere bra å bryte av denne øvelsen for å gi felles tilbakemeldinger til alle deltagerne på ting som mange gjør feil. Stikkord for ting som ofte må repeteres: Korrekt bruk av taubrems, kommunikasjon mellom klatrer og sikrer ved nedfiring, problemer som oppstår når sikrer ikke klare å ta inn slakk fort nok. Det er også viktig at instruktørene sørger for at regelen om at de skal kontrolleres av instruktør før de begynner å klatre blir fulgt. Om mulig bør hovedinstruktør kun ha 1 taulag under denne delen. På den måten kan hovedinstruktør ha mulighet til å dobbeltsjekke litt og også være tilgjengelig for spørsmål fra de andre instruktørene. Hovedinstruktør er ansvarlig for progresjonen i kurset. Pause (10-15 min) Grunnleggende teori (10 min) I denne bolken bør du forklare en del grunnleggende teori som deltagerne bør kunne. Hovedpoenget er å bedre deltagernes forståelse for hva det er de driver med, slik at de ikke bare følger et sett med regler helt mekanisk. Ting som bør tas opp er: - Forskjell på skrukarabin og vanlig karabin. - Topptaufeste. Stikkord: to uavhengige fester, bruk av skrukarabin, to vanlige karabinere erstatter skrukarabin, topptauing etter at man har ledet en rute. - Klatretau. Stikkord: konstruksjon, statiske- og dynamiske tau. - Sikringskjeden, dynamiske og statiske elementer. - Hva skjer når man faller, tauet som dynamisk element i sikringskjeden, forskjell på topptauing og leding, fallfaktor begrepet. - Andre spørsmål som man har fått i løpet av dagen. Del 2 (1-1,5 time) I del 2 er fokuset at alle skal forstå prinsippet med leding innendørs. Dette inkluderer både å sikre en som leder og klatre som leder. Alle som vil kan få prøve å lede uten backup. Dagen avsluttes med fokus på sikkerhetsrutiner, en gjennomgang av pratiske ting knyttet til kjøp og vedlikehold av utstyr og informasjon om turprogram etc. Leding (1,5-2 timer) Praktisk illustrasjon: Man bør på samme måte som ved topptauing starte med en praktisk illustrasjon av leding. Både klatrer og sikrer er instruktør. Start alltid med fokus 4
på klatrer, da det er mer spennende for deltakerne å ha fokus på klatrer først. Instruktørene bør legge vekt på følgende momenter. - Klatrer: Usikret opp til første bolt, fare for bakkefall de 3 første boltene, riktig innklipping av tau i karabin, plassering av kropp i forhold til slynge man skal klippe, i tillegg til at man ikke bør gripe etter tauet ved fall dette kan føre til brannsår etc. - Sikrer: Nye momenter ved bruk av taubrems, hvordan gi ut tau, regulering av slakk, avstand fra vegg og plassering i forhold til klatrer. - Vis også tre typiske nybegynnerfeil: Tau bak fot/legg, klippe tauet fra under forrige slynge opp i den som er over, klipping av slynger langt oppe med mye tau ute. - På bakken: Vis hvordan tauet kan klippe seg ut dersom man klipper feil, illustrer på nært hold ulike metoder for hvordan man klipper tauet effektivt innpå slynger, forklar hvorfor man bør klippe når man har slyngen mellom hode og innbindingspunkt. - Fall på led: Dynamisk fall instruktører gjennomfører. Etter denne gjennomgangen bør deltagerne øve seg litt på barmark på bruk av taubrems ved leding, og korrekt innklipping av tau i karabiner. Gi tilbakemelding til deltagerne. Følgende «sikringslek» brukes her: To personer knyter seg inn som sikrer på hver sin «ende av et topptau. Begge står da klare som sikrere med et stramt tau mellom seg. De skal nå bytte på å stramme inn og gi ut tau. Mens person 1 gir ut skal person stramme inn det slakke tauet. Fokus her er på å gi ut tau riktig og sikkert, og ikke minst at de raskt klarer å omstille fra å gi ut og stramme inn tau. Instruktør skal gi beskjed om når bytte skal foregå. Ved gode sikrere kan man gjerne prøve å stresse de. Sørg for at de har kontroll på dette før vi går videre til neste punkt. Øvelse: Deltagerne skal nå øve seg på leding. Dette skjer ved at de går sammen i taulag på tre personer og leder med topptau som backup. Presiser at topptauet kun er backup, og at det er den som sikrer tauet som det ledes på som har hovedansvaret. Backupsikrer bør være en annen deltaker på kurset. Den som leder må ikke bruke karabinene på toppen om disse er brukt til topptau. Unngå da heller å klippe i toppen. Det er en fordel dersom du kort viser hvordan dette skal gjøres. Fortell dem at de bør hvile på forrige sikringspunkt fremfor å støte vilt. Ruten som det skal øves på bør være så lette som overhodet mulig, og helst de samme som deltagerne nå har gått en del ganger på topptau. Du må gi tilbakemeldinger til hvert taulag på hva de gjør galt og riktig. Både sikrer og klatrer bør ha fokus på riktig klipping dette er et felles ansvar. Stikkord: Ofte klipper klatrer slyngen galt dersom åpningen på karabineren vender mot kroppen. Sikrer sliter ofte med å gi ut tau kjapt nok til den som klatrer. Gi tips. Alle skal lede med backup første gang også svært gode klatrere kan få «noia» ved klatring på led. Om de som skal lede uten backup: Gang nr. to kan deltagerne selv få velge om de ønsker å sikre uten backup. Dette bør helst være gode klatrere som fortsatt har overskudd. Instruktør skal være sikrer eller holde tauende til sikrer. Her er det svært 5
viktig at vi har fokus på de taulagene, da mange ulykker/nestenulykker skjer i denne fasen. Det er viktig at du som instruktør passer på at deltagerne fremdeles velger lette ruter. Du bør oppfordre deltagerne til å ta pauser fremfor å falle. Noen deltagere som fint ledet opp en rute med backup psyker ut når de nå skal lede på ordentlig. Falløvelse De som vil kan øve på fall på overhengsveggen. Fall må gjøres fra minst 4 bolt. Ta en vurdering på om sikrer skal være instruktør. Om ikke skal backup-sikrer være instruktør. Bruk overhengsveggen. 6
Avslutning (10 min) Sikkerhet Her er det meningen at du skal minne deltagerne på at klatring er farlig. Målet er å få dem til å opprettholde de gode sikkerhetsrutinene de har tilegnet seg så langt på kurset. Stikkord: - Klatring er farlig referer til statistikk - Hva går galt? Kameratsjekk, nedfiring og bakkefall fra tredjebolt. - Rutine kan være farlig fordi man føler seg trygg uten grunn det er like høyt ned uansett hvor god man blir. - Mange klatrere bryter med de rutinene som deltagerne har lært på kurset, men det betyr ikke at deltagerne skal lære være å følge disse rutinene. Generell informasjon - Informer om fellesøkter hver tirsdag og torsdag - Utstyr: Behandling, levetid, valg og priser på utstyr - Informasjon om SIO/OSI turer, brattkort. - Sluttevaluering av kurset. 7