Knut Lindh Hvem drepte Jan Wiborg?
2014 Kagge Forlag AS Design: Bolt Designstudio / Anita Myhrvold Layout og ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1566-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Forfatteren har mottatt støtte fra stiftelsen Fritt Ord.
Amerikanerne har sitt Kennedymord. Svenskene sitt Palme-drap. Vi har Gardermoen. Dagbladet, 6.11.1999
Forord av Daniel Wiborg Lørdag morgen 25. september 1999 fikk jeg vite at min far, Jan Fredrik Wiborg, hadde dødd noen år tidligere. Han hadde falt fra rommet sitt i fjerde etasje på et hotell i København 21. juni 1994. Tilsynelatende døde han under mystiske omstendigheter. Før han gikk bort, hadde min far gjennomført en granskning av metodene som var blitt brukt for å måle vær- og siktforholdene på den prosjekterte flyplassen på Hurum. Hans analyser avslørte at det hadde vært feil ved kalibreringen av instrumentene, og at vedtak derfor var blitt fattet på sviktende grunnlag. I sin kamp for å få fram sannheten, ble han stemplet som en urostifter. For meg ble denne lørdagen den tristeste dagen i mitt liv. Jeg hadde alltid et håp om å få se far igjen etter mine foreldres dype konflikt om hvem som skulle ha omsorgen for meg. Jeg vet at det også var hans største ønske å få se meg igjen. Men nå følte jeg en smertefull frustrasjon over ikke å ha blitt informert om denne tragiske hendelsen da den skjedde, og jeg har spurte meg selv om hvordan det var mulig ikke å finne meg i 1994. På det tidspunktet studerte jeg jo i Brussel og hadde hatt oppholdstillatelse i Belgia i mange år. Jeg fikk ikke mer etter far enn det minimum loven
krever, men jeg har mange vakre minner fra barneårene sammen med ham. Jeg husker ham som en sjenerøs, intelligent, sterk og ærlig mann. Og jeg vet at alle hans slektninger og venner verdsatte ham for disse egenskapene. Far var utdannet sivilingeniør ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich, det verdensberømte sveitsiske universitetet for teknologi og naturvitenskap, hvor talentfulle mennesker som Albert Einstein, Wernher von Braun og John von Neumann studerte. Han hadde mer enn 20 års erfaring som ingeniør fra både norske og internasjonale selskaper. Han jobbet innen forskjellige fagområder, men hovedsakelig spesialiserte han seg på systemsikkerhet og kvalitetssikring. I dag, 20 år senere, sitter vi fortsatt igjen med mange ubesvarte spørsmål om hans død. Hvorfor skulle han reise til København for å møte meg, som han ikke hadde noen avtale med? Hva skjedde den natten? Hvorfor knuste han vinduet når det ville ha vært så mye enklere å frigjøre låsemekanismen? Hvordan ble klærne hans våte og skitne? Hvorfor ble det ikke foretatt obduksjon? Hvorfor ble han gravlagt så raskt uten at noen brydde seg med å bringe klarhet i de mystiske omstendighetene rundt hans død? Hvorfor var det så mange motstridende vitneutsagn? Etter mitt syn viser omstendighetene ved hans død at han ikke begikk selvmord eller var utsatt for noen ulykke. Jeg vet at far var deprimert til tider, slik mange av oss kan være. Men det er åpenbart for meg at teoriene om sinnssykdom og selvmord ble valgt for å få saken raskt og enkelt ut av verden. Dessuten er disse teoriene en krenkelse av min far. De føles også urettferdige mot meg, siden det ikke er slik jeg vil at folk skal huske ham. Det er takket være Knut Lindhs bok at vi er blitt gjort
kjent med alle de urimelige påstandene, uklarhetene og svakhetene ved den etterfølgende granskingen og rapportene og ikke minst granskernes tydelige mangel på objektivitet. Mitt håp er at denne boken vil bidra til å få fram sannheten om Jan Fredrik Wiborg gjennom en uavhengig og grundig utredning, og at rettferdigheten til slutt vil skje fyllest. Det fortjener en mann hvis eneste feilgrep var å hevde sannheten.
Innledning Den 4. april 2000 vedtok Stortinget å nedsette en granskningskommisjon som skulle foreta en bred gjennomgang av planleggingen og utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen, og jusprofessor Eivind Smith ble oppnevnt som kommisjonens leder. Ett av forholdene som skulle granskes var sivilingeniør Jan Fredrik Wiborgs 1 mystiske dødsfall i København seks år tidligere. I kommisjonens rapport, som ble overlevert Stortingets presidentskap 1. mars 2001, heter det: «Vårt samfunn og vårt demokrati kan vanskelig tåle at påstander om drap eller lignende forhold i statens eller andre maktsentras interesse får versere uten at noen forsøker å bringe sannheten for dagen.» 2 Forfatteren av denne boken hevder ikke at staten eller andre maktsentra har begått «drap eller lignende forhold». Boken handler om Jan Wiborgs tragiske dødsfall, bare noen dager etter at han hevdet å kunne bevise at politikerne ble ført bak lyset da Stortinget vedtok å legge Østlandets nye hovedflyplass til Gardermoen, og at han visste hvem som sto bak. 3 Beslutningen vakte oppsikt fordi Stortinget med dette omgjorde sitt opprinnelige vedtak om å legge flyplassen til Hurum. Årsaken til snuoperasjonen var at Meteorologisk institutts målinger viste at det var mer tåke på Hurum enn på Gardermoen. 4
Jan Wiborg falt ut av vinduet fra rommet sitt i fjerde etasje på Hotel Cabinn i sentrum av København 21. juni 1994. Dansk politi slo umiddelbart fast at han hadde begått selvmord. Det ble ikke foretatt noen teknisk etterforskning, verken på Wiborgs rom eller utenfor hotellet, og hotellets gjester ble ikke avhørt. Også legen som undersøkte Wiborg umiddelbart etter at han ble brakt til Fredriksberg Hospital, oppga selvmord som dødsårsak. Liket ble ikke obdusert, og dansk politi etterforsket aldri saken som et mistenkelig dødsfall. Nesten syv år senere slo også Smith-kommisjonen fast at Jan Wiborg begikk selvmord. Etter å ha lest rapporten og dens underlagsdokumenter, som har vært hemmeligstemplet i ti år, vil jeg hevde at påstanden om at Wiborg tok sitt eget liv er basert på spekulasjoner. Sakens fakta viser derimot at han ble drept. I kommisjonsrapportens innledning heter det: «Den såkalte «Wiborg-saken» er i det alt vesentlige et produkt av løse rykter og spekulasjoner. Nå bør Jan F. Wiborgs minne og Wiborgs familie få fred.» Kommisjonen skriver dette til tross for at Wiborgs familie gjentatte ganger oppfordret norske og danske myndigheter til å etterforske saken. Etter at kommisjonens rapport ble offentliggjort, skrev Jan Wiborgs eneste barn, Daniel Wiborg, et brev til «Whom it may concern»: «Jeg vil med dette informere alle berørte parter at deler av Kommisjonens rapport om min fars liv og død, etter min mening, i stor grad er subjektiv, urettferdig, til tider til og med ærekrenkende og høyst ufullstendige.» 5 Jan Wiborg var ikke politisk interessert, og han ønsket ikke å blande seg inn i striden om hvor den nye hovedflyplassen skulle ligge. Han skulle bare foreta en teknisk gjennomgang av tåkemålingene på Hurum. Da han