Presentasjon av noen av funnene

Like dokumenter
Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland

Presentasjon av analysene på innvandrerbefolkningen. i Oppland. Kilde: Folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014 gjennomført av Østlandsforskning

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Folkehelse og levekår i Oppland

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelse og levekår i Oppland

Folkehelse og levekår i Oppland

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Folkehelse og levekår i Oppland

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Koordinatormøte

Program Mulighetenes Oppland

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

FYLKESSTATISTIKK 2017 OPPLAND

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Velkommen til Oppland

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

FOLKEHELSE - SOM GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV I REGIONAL PLANLEGGING OG PLANSTRATEGI

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

FYLKESSTATISTIKK Oppland

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Glåmdalsregionen i tall

Bruk av Ung Data i et systematisk folkehelsearbeid. Kristina Forsberg Folkehelserådgiver «Te ka slags nøtte» Narvik 10.oktober 2018.

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

- regionstall for 10.-klassinger - - Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert -

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Næringsutvikling og attraktivitet

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Transkript:

Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten er selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. De identifiserte folkehelseutfordringene og ressursene legges til grunn for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven. Gjennom Regional plan for folkehelse 212 216 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Fokus på påvirkningsfaktorer og sosiale helseforskjeller

Hva, hvem og hvordan? Østlandsforskning er behandlingsansvarlig institusjon Datainnsamling gjennom samarbeid med lag og foreninger i hver kommune. Validitet Spørreskjema - 12 sider med 2 spørsmål Nesten 8 Opplendinger har svart fra 23 kommuner (+ nesten 1 i Dovre i 213) Svarprosent: 36 i Oppland (fra 21 64) Gran 33, Lunner 22

Strukturering av rapportene Seks regionrapporter og en fylkesrapport som er strukturert etter temaene i forskrift for oversikt over folkehelsen: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

Under hvert tema ønsker vi diskusjon rundt Er dette ny kunnskap om påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer som bør tas med inn i grunnlaget til planstrategien? Hvilke områder bør vi være spesielt oppmerksom på med hensyn til sosiale helseforskjeller i vår region/kommune? Hvordan vurdere konsekvenser og årsaksforhold? Er det behov for videre analyser? Analyser/krysskoblinger kan kjøres til 1.3.215. Bestilling til ØF innen 9.1.215

Befolkningssammensetning Indeksert befolkningsutvikling Hedmark, Oppland og landet 2 =1 115 11 Hedmark Oppland Landet 15 1 95 9 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213

Nettoflytting 2 Nettoflytting KILDE : SSB/P AND A 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting -5-1 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning 25 2 15 1 5 Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende Oppland fylke Hele landet Kilde:ØF Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning Eksempel fra Gjøvik-regionen 25 2 15 Barn 1 5 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke Hele landet Eldre Innvandrere* Aleneboende Kilde:ØF Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning Eksempel fra Nord-Gudbrandsdalen 25 2 15 1 5 Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende

Botid etter kjønn, alder, utdanning og inntektsnivå 9 Kort botid 8 7 6 Lang botid 5 4 Veldig lang botid (5 år 3 2 eller mer) 1 Kilde:ØF Befolkningssammensetning

Botid Eksempel fra Valdres 7 6 5 4 3 2 1 Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer)

Befolkningssammensetning Ressurser: Når vi først kommer hit, så bor vi lenge Vi rømmer ikke bygda Utfordringer: Svak befolkningsvekst Lav andel med høyere utdanning Lavere andel barn, lavere andel innvandrere og høyere andel eldre med omsorgsbehov enn landet forøvrig Kommuner med befolkningsnedgang

Oppvekst- og leveforhold Trivsel 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Svært Godt Godt Kilde:ØF

Oppvekst og levekårsforhold Eksempel fra Lillehammer-regionen 92 prosent av de spurte trives godt eller svært godt 1 Svært godt 9 8 Godt 7 6 5 4 3 2 1 Kilde ØF

Trivsel og flyttetanker 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Bli boende og trives Flytte tross trivsel Blir boende, men mistrives Flytte og mistrives Oppvekst- og levekårsforhold

Hovedaktivitet Oppvekst- og levekårsforhold Kilde:ØF

Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år + Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad + Lav Middels Høy Arbeid Pensjonist Annet Trivsel med hovedaktivitet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fornøyd Svært fornøyd Kilde:ØF Oppvekst- og levekårsforhold

Fysisk aktivitet gjennom arbeid 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Middels fysisk Lett fysisk Ikke fysisk Kilde:ØF Helserelatert atferd

Boforhold og framtidige boligønsker 8 7 6 5 4 3 2 1 Oppland fylke Kilde:ØF Har enebolig Viktig enebolig Har leilighet Viktig leilighet Hele landet Oppvekst- og levekårsforhold

Barnefamilienes økonomi 1. Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr til aktiviteter Kilde:ØF

Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år og eldre Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad el. Lav (Inntil 199) Middels Høy (5 Parforhold Enslig Barnefamilienes økonomi Eksempel fra Gjøvik-regionen hvor 95% oppgir at de klarer: 1. Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 til aktiviteter Nei, klarer fire eller færre Ja, klarer alle fem Kilde:ØF Oppvekst- og levekårsforhold

Ressurser: Oppvekst og levekårsforhold Svært god trivsel i alle regioner fra 88 92 % mot 77% i landet God økonomi generelt og blant barnefamilier 84 prosent er fornøyde med sin hovedaktivitet. De mest fornøyde er de som arbeider eller er pensjonister Utfordringer: En høyere andel i Oppland har middels eller tungt fysisk arbeid sammenlignet med nasjonalt nivå. 22 prosent ønsker leilighet (7 prosent har det nå) 16 prosent ønsker bolig med servicetilbud (2 prosent har det nå) En andel barnefamilier sliter med de mest grunnleggende behovene for barna unge, enslige, lav utdanning og lav inntekt.

Miljø Bomotiver 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Kilde:ØF

Tilbud i nærområdet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kollektiv-transport Møteplasser Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Miljø Kilde:ØF

Tilbud i nærmiljøet Eksempel fra Lillehammer-regionen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lillehammer Gausdal Øyer Kilde ØF Kollektiv-transport Offentlige møteplass Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Miljø

Sosialt miljø møteplasser 73 % i Oppland rapporterer at de besøker/deltar på en eller flere møteplasser (museum/ kunstutstilling, konsert, teater og kino, kirke og bedehus, idrettsarrangement, bibliotek og, kafe, ungdomsklubb.). 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Miljø

Sosialt miljø møteplasser Eksempel fra Nord-Gudbrandsdal hvor 74 % (73% i Oppland) besøker møteplasser 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljø

Sosialt miljø møteplasser Eksempel fra Lillehammer-regionen hvor 78% i regionen rapporterer at de besøker/deltar på en eller flere møteplasser 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde ØF Miljø

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø aktiviteter 74% i Oppland deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Kilde:ØF Miljø

Sosialt miljø aktiviteter 78 % i Lillehammer-regionen (74% i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde ØF Miljø

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø aktiviteter 73% i Gjøvik-regionen (74% i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Kilde:ØF Miljø

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 42% i Oppland er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon Kilde:ØF Miljø

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 48% i Valdres (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon

Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 4% i Lillehammer-regionen (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde ØF Miljø

Sosial støtte 91% i Oppland er ikke ofte ensomme og har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 trenger det. Kilde:ØF Miljø

Sosial støtte 92 % i Nord-Gudbrandsdal (mot 91% i Oppland) opplever ikke ofte ensomhet og har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de trenger det 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø trygghet 94% i Oppland har ikke opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda

Sosialt miljø trygghet 97% i Midt-Gudbrandsdal (94% i Oppland) har ikke opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Miljø

Miljø Ressurser: God tilgang til stier, løype, idretts- og aktivitetstilbud i nærmiljøet God tilgang på natur- og friluftsliv Høy grad av trygghet, sosial støtte, og folk er fornøyde med det sosiale miljøet i nabolaget/grenda God deltakelse på møteplasser og i ulike aktiviteter Utfordringer: Regionale og kommunale forskjeller på opplevd tilgang til kollektivtransport Sterk sosioøkonomisk gradient på bruken av møteplasser, aktiviteter og organisasjonsdeltakelse Høyere andel innvandrere føler at de blir diskriminert/trakassert

Helserelatert atferd Røyking og snusing daglig og/eller av og til i Oppland 25 2 15 1 5 Røyk Snus Kilde:ØF

25 2 15 1 5 Helserelatert atferd Eksempel fra Lillehammer-regionen Røyking og snusing daglig og/eller av og til Røyker Snuser* Kilde ØF Helserelatert atferd

Røyking og snusing I Nord-Gudbrandsdal er det en lavere andel som rapporterer røyking (15 prosent) og snusing (1 prosent) enn på landsbasis (hhv. 26 og 14 prosent). 25 2 15 1 5 Røyker* Snuser* Helserelatert atferd

Alkohol 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Inntak av 8 alkoholenheter eller mer pr. uke i Oppland Kilde:ØF Helserelatert atferd

Oppgitt inntak av alkohol (enheter pr. uke) i Gjøvik-regionen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke enheter 1-3 enheter 4-7 enheter 8-13 enheter 14+ enheter Kilde: ØF Helserelatert atferd

Daglig inntak av sukkerholdig mat og drikke i Oppland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brus/saft med sukker Søtsaker/ kaker.

Inntak av utvalgte «usunne» matvarer og drikke 2 eller flere ganger i uka i Valdres 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brus/saft med sukker Søtsaker/kaker Hurtigmat

Daglig inntak av frukt, bær og grønnsaker i Oppland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Frukt og bær Grønnsaker Kilde:ØF Helserelatert atferd

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker/salat i Midt-Gudbrandsdal Frukt og bær Grønnsaker/salat Kilde:ØF Helserelatert atferd

Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Oppland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lett Moderat/Hard Kilde:ØF Helserelatert atferd

Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Nord-Gudbrandsdal 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lett fysisk aktivitet Moderat fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Lillehammer-regionen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lett aktivitet Moderat aktivitet Kilde ØF Helserelatert atferd

45 % i Oppland ønsker å bli mer aktive 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Helserelatert atferd

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 45% i Gjøvik-regionen ønsker å bli mer aktive Kilde: ØF Helserelatert atferd

46% på Hadeland ønsker å bli mer aktive 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Helserelatert atferd

BMI i Oppland og Gjøvik-regionen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke -25 25-29 3+ Kilde: ØF Helsetilstand

Oppland Kjønn* Kvinne Mann Alder* 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år og eldre Utdanningsnivå* Grunnskole/reals Videregående Bachelorgrad + Inntektsnivå* Lav (Inntil 199) Middels (2-499) Høy (5+) Trivselsvekt i Oppland 7 6 5 4 3 2 1 Ja Nei Vet ikke

Søvnproblemer en eller flere ganger i uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 i Oppland Kilde:ØF Helserelatert atferd

Søvnproblemer flere ganger i uka i Lillehammer-regionen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde ØF Helserelatert atferd

Helserelatert atferd Ressurser: Lavere andel som røyker daglig og snuser enn på landsbasis Lavere andel som drikker daglig sukkerholdig brus/saft enn i Norge Høy andel som ønsker å bli mer aktive Utfordringer Lavere andel enn i landet spiser frukt, bær og grønnsaker Høy andel med høyere utdanning, eldre og innvandrere har daglig inntak av kaker/søtsaker Sterk sosioøkonomisk gradient på flere levevaneområder Lav andel oppfyller fysisk aktivitetsanbefalingene

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevd tannhelse 77% i Oppland opplever at tannhelsa er god eller meget god Kolonne2 God Meget god Kilde:ØF Helsetilstand

Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år og eldre Grunnskole/realskole Videregående Bachelorgrad + Lav (Inntil 199) Middels (2-499) Høy (5+) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevd tannhelse 78% i Gjøvik-regionen opplever at tannhelsa er god eller meget god God Meget god Kilde: ØF Helsetilstand

Opplevd helse 73% i Oppland opplever at helsa er god eller meget god 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kolonne2 God Meget god Kilde:ØF Helsetilstand

Opplever en eller flere alvorlig helserelaterte begrensninger 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde:ØF Helsetilstand

Well-being (subjektivt velvære) 21 18 15 12 9 6 3 Kilde:ØF Helsetilstand

Ressurser: Helsetilstand Bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet Relativt høyt well-beeing skåre, og de eldste skårer høyest Utfordringer Sterk sosioøkonomisk gradient på opplevd helse, tannhelse og funksjonsbegrensninger Høyere andel med BMI over 3 enn i landet for øvrig

Bruken videre Økt forståelse og oppmerksomhet: Fokus på faktorene som påvirker folkehelsa positiv i media lokalt, fylke og riksdekkende Bedre kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorene og til politikerne (fra synsing til kunnskap) Forankring i planverket Medvirkning om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlag for løpende strategier, planer og tiltak Kunnskapsgrunnlag for planstrategien Konkretisering og prioritering av tiltak