3.7 Helse- og omsorgsdepartementet - regjeringen.no

of 14 Du er her: Finansdepartementet < Dokumenter < Proposisjoner og meldinger < 3 Forslag under det enkelte... < 3.7 Helse- og omsorgsdepartementet St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 Bla i dokumentet: < 3.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3.8 Barne- og likestillingsdepartementet > Dokumentets forside 3.7 Helse- og omsorgsdepartementet Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt Post 01 Driftsutgifter Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret. Bevilgningen foreslås satt ned med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 737, post 70, settes opp tilsvarende. Kap. 719 Folkehelse Post 60 Kommunetilskudd, kan overføres Det er etablert en tilskuddsordning for å utvikle varig infrastruktur for folkehelsearbeidet basert på partnerskap lokalt og regionalt, jf. St.meld. nr. 16 (2002 2003), Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Fylkeskommunene har påtatt seg å lede disse regionale partnerskapene. Målet er at alle fylker og kommuner skal med i ordningen. Tilskudd fra staten forutsetter at fylker og kommuner bidrar med tilsvarende ressurser. De fleste fylker fyller kriteriene som er satt for å få tilskudd. Bevilgningen for 2006 har gitt rom for en begrenset tildeling til seks nye deltakerfylker. Totalt er nå 16 av landets fylker og et stort antall kommuner i disse fylkene med i ordningen. Bevilgningen foreslås satt opp med 5 mill. kroner til å få flere kommuner i de nye deltakerfylkene med i ordningen. Post 72 Stiftelsen Amathea Amathea er en privat stiftelse som gir gratis råd og veiledning til kvinner og par som er blitt gravide uten at det er planlagt. Bevilgningen foreslås satt opp med 1 mill. kroner. Post 79 Andre tilskudd, kan overføres Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3, er en av de største folkehelseundersøkelsene som er gjennomført i noe land. Flere internasjonale forskningsmiljøer har bidratt i planleggingen, og det er store forventninger til de mulighetene som denne forskningsplattformen vil gi både for nasjonal og internasjonal forskning på folkehelseområdet. For 2006 er det bevilget 3 mill. kroner til undersøkelsen. Bevilgningen foreslås nå satt opp med 4 mill. kroner for å bidra til at undersøkelsen kan gjennomføres etter de planene som er lagt. Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet Post 01 Driftsutgifter Det vises til forslag under kap. 724, post 61 og kap. 761, post 60. Bevilgningen foreslås satt opp 2,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 724, post 61 settes ned 0,75 mill. kroner og bevilgningen over kap. 761, post 60 settes ned 1,5 mill. kroner. Forslaget medfører ikke en styrking av Sosial- og helsedirektoratets budsjettrammer. Det forventes et mindreforbruk på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,45 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 7,6 mill. kroner. Beløpet skal i hovedsak dekke

of 14 engangsinvesteringer i legekontorene samt tilpasninger i Rikstrygdeverkets datasystemer knyttet til ny nasjonal standard for PKI-løsning (Public Key Infrastructure) som grunnlag for elektronisk signatur. Leger som i dag er koblet opp til nasjonalt helsenett, påføres økte kostnader som følge av dette. Fra ca. 1. juni 2006 vil nåværende tekniske løsninger ikke være operative, og legeregninger og legeattester kan derfor ikke sendes elektronisk til Rikstrygdeverket og andre aktører. I 2005 var det et mindreforbruk på drøyt 2 mill. kroner på post 21. Beløpet er overført til 2006. For å finansiere andre høyt prioriterte oppgaver foreslås det en reduksjon i bevilgningen på 2 mill. kroner knyttet til arbeidet med standardisering av informasjonssystemer, samt utvikling og drift av kodeverk, klassifikasjon m.v. Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,6 mill. kroner. Post 22 Elektroniske resepter, kan overføres Det vises til omtale av prosjekt for elektroniske resepter i St.prp. nr. 1 (2005 2006) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 2006). Det er planlagt at elektroniske resepter skal tas i bruk i løpet av 2008. Kostnadsrammen som foreløpig ble lagt til grunn var på 192 mill. kroner. Prosjektet er komplekst, med mange involverte aktører (Sosial- og helsedirektoratet, Norges Apotekerforening, Bandagistenes næringspolitiske utvalg, Den norske lægeforening, Rikstrygdeverket, Statens legemiddelverk og helseforetakene). eresept-prosjektet ble formelt satt i gang 1. november 2005. En foreløpig gjennomgang av kostnadsrammen for ereseptprosjektet i vår, indikerer økte kostnader sammenlignet med tidligere anslag. Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en risikovurdering av prosjektet, og har kommet til at det er behov for en fornyet gjennomgang av alle sider ved prosjektet før en eventuelt går videre. Departementet vil også vurdere om private aktører kan dekke en andel av kostnadsrammen. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet Post 04 Gebyrinntekter Posten gjelder bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Tidligere omfattet posten også gebyrinntekter knyttet til bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk. Ordningen ble avviklet 1. juli 2005, jf. Ot.prp. nr. 86 (2003 2004), Innst. O. nr. 19 (2004 2005). Formålet med posten foreslås justert i tråd med dette. Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning Post 01 Driftsutgifter Antall saker om pasientskadeerstatninger fortsetter å stige og øker mer enn forutsatt for 2006. Det foreslås en styrking av budsjettet til Norsk Pasientskadeerstatning med 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet og utgifter til medisinsk sakkyndige. Post 70 Dekning av advokatutgifter Lov om erstatning ved pasientskader trådte i kraft 1. januar 2003 for saker innen den offentlige helsetjeneste. Adgangen til å få dekket utgifter til juridisk bistand er blitt utvidet. Av pasientskadeloven følger det at pasientenes utgifter til juridisk bistand dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av saken. Pasienten kan kreve forhåndsgodtgjørelse. Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner for å dekke privates utgifter til advokater. Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005 2006) ble det vedtatt å legge ned Norsk Pasientskadeerstatning som statlig fond fra 2006. For regnskapsåret 2005 gikk fondet med et teknisk overskudd på ca 8,3 mill. kroner, som foreslås inntektsført i 2006. Post 723 Pasientskadenemnda Post 01 Driftsutgifter Antall nye saker og saker under behandling i Pasientskadenemnda stiger. Kostnadene i forbindelse med rettssaker og utgifter til medisinsk sakkyndige øker. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,8 mill. kroner. Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten Forskning allmennmedisin I forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2005 gjorde Stortinget følgende vedtak:

of 14 «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin, jf. anmodningsvedtak nr. 120, 8. desember 2004.» I St.meld. nr. 4 (2005 2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004 2005 opplyses at: «Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et forsknings- og fagutviklingsarbeid innen allmennmedisin kan organiseres og finansieres. Departementet vil komme tilbake med et forslag for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, etter at Sosial- og helsedirektoratets forslag foreligger og etter drøfting med berørte aktører.» Allmennlegene har en nøkkelrolle innen helsetjenesten, både som behandlere og som samarbeidspersonell i primærhelsetjenesten og som portvakt og samarbeidspersonell overfor spesialisthelsetjenesten. Det er også allmennlegene som står for hovedtyngden av forskrivning av legemidler på blå resept. I sin innstilling påpekte komiteen at allmennmedisinsk forskning og fagutvikling ligger langt etter medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har forskning som lovpålagt oppgave, det er ikke tilsvarende for primærhelsetjenesten. Forskning i spesialisthelsetjenesten har ikke alltid overføringsverdi til allmennlegetjenesten. Sosialkomiteen la vekt på at forskningen og fagutviklingen må ha som målsetting å styrke kunnskapsgrunnlaget for praktisk utøvende allmennmedisin og må derfor knyttes nært opp mot praktiserende allmennleger. Sosial- og helsedirektoratet oversendte departementet i november 2005 et forslag til organisering og finansiering av forskning i allmennmedisin. Forslaget er basert på et samarbeid med berørte aktører, og innebærer at forskning skal ha to hovedformål: Dels å forske fram ny kunnskap og dels å styrke den faglige kompetansen innen allmennmedisin. Det anses som viktig at det bygges opp en organisatorisk infrastruktur som kan ivareta utviklingen av praksisnær forskning i allmennmedisin, slik som situasjonen er innen spesialisthelsetjenesten. Forslaget innebærer oppbygging av fire forskningsenheter som knyttes opp til universiteter som har medisinsk grunnutdanning. Enhetene forutsettes å ha nært samarbeid med universitetene, og forutsetter en praksisnær og pasientrettet allmennmedisinsk forskning. Forslaget har store likhetstrekk med den organisasjonsstruktur for allmennmedisinsk forskning som er bygget opp i Danmark. Når det gjelder finansieringen av forskningen foreslår direktoratet i sin innstilling at dette dels gjøres gjennom årlige tilskudd fra helsemyndighetene, fra Norges forskningsråds forskningsfond basert på søknader, og eventuelt fra fondsavsetninger i forbindelse med normaltariff-forhandlingene. Det foreslås at enhetene i første omgang bygges opp med en basisbemanning på 6 8 årsverk, inkludert administrativt personell. I tillegg bør enhetene forvalte prosjektmidler og midler til opplæring av allmennleger i forskningsmetode mv. Dette vil utgjøre 7 8 mill. kroner per enhet. Innstillingen foreslår også at det etableres nasjonale organer for styring og faglig koordinering av forskningen ved de fire enhetene. En forespørsel departementet har gjennomført viser stor variasjon i omfang av ressurser til forskning i allmennmedisin ved landets fire medisinske fakulteter, varierende fra 1,5 til ca. 5 årsverk av fast ansatte. I tillegg kommer et varierende antall stipendiatårsverk. De samlede ressurser til forskning i allmennmedisin ved universitetene utgjorde i 2005 til sammen ca. 25 årsverk og ca. 14 mill. kroner. Departementet ser et stort behov for en styrking av forskningen innen allmennmedisin. Det er også viktig at styrkingen i første omgang skjer gjennom oppbygging av en organisatorisk infrastruktur som har tilknytningsform og nært samarbeidsforhold til eksisterende forskningsmiljøer innen fagområdet, uten at enhetene tillegges undervisningsansvar. Departementet har drøftet direktoratets forslag med alle berørte aktører. Det er stor enighet om at de organisatoriske enhetene administrativt kan tilknyttes universitetene som eksternt finansierte oppdrag. Innretningen og formen på slik tilknytning må utredes nærmere. Forhold knyttet til finansiering, nasjonal styring og faglig koordinering av forskningen må også utredes nærmere. I den sammenheng må både aktuell oppbygging av enhetene og rekruttering av personell med relevant forskningskompetanse vurderes. Det er en forutsetning at styrkingen skjer på allmennmedisinens egne premisser, og i nær dialog med allmennlegene. I dette ligger også allmennlegenes deltagelse i forskningen og formidlingen av forskningsresultater til allmennlegene. Disse forholdene forutsettes å bli gjennomgått i det forberedende arbeidet til etablering av forskningsenhetene. Bevilgningen foreslås satt opp med 3 mill. kroner til nærmere planlegging av forskningsenheter i allmennmedisin, i samarbeid med berørte aktører. Post 61 Tilskudd til turnustjenesten Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som jobber med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet. Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720, post 01 settes opp tilsvarende. For 2006 er det bevilget 10 mill. kroner som tilskudd til kommuner for å kompensere for merutgifter til veiledning av allmennleger som mangler ett års veiledet tjeneste for å praktisere selvstendig innenfor en nasjonal trygdeordning. Bevilgningen er ny for 2006, og et resultat av implementering av EØS-direktiv. Sosial- og helsedirektoratet har sett det som mest hensiktsmessig at tilskuddet utbetales etterskuddsvis per halvår slik som det gjøres for tilskudd til kommunene for turnuskandidater. Dette innebærer at det meste av utbetalingene vil komme høsten 2006. Det innebærer også at utbetalingene vil få full årseffekt først i 2007. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange fastleger tiltaket vil omfatte. Departementet legger til grunn at et høyere antall nyutdannede leger vil kunne påbegynne slik

of 14 tjeneste i løpet av første halvår sammenliknet med andre halvår. Dette har sammenheng med de halvårige variasjoner i utdanningen av leger ved universitetene i Norge. Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,75 mill. kroner. Post 70 Andre tilskudd Som oppfølging av Ot.prp. nr. 27 (2002 2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., er det besluttet at det skal etableres et Nasjonalt informasjonssenter om alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø, tilknyttet Universitetet i Tromsø og Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005 2006). Senteret har siden høsten 2004 vært under oppbygging, og skal etter planen være i drift fra senhøsten 2006. I saldert budsjett for 2006 er det bevilget 2,5 mill. kroner. Det viser seg nå at for å kunne holde nødvendig framdrift, sørge for nødvendige investeringer i programvare og ansettelser mv., er det behov for å øke bevilgningen. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner. Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Post 01 Driftsutgifter I 2005 hadde Kunnskapssenteret et mindreforbruk på ca. 1 mill. kroner. Beløpet er overført til 2006. Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner i 2006. Kap. 726 Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere Post 21 Spesielle driftsutgifter I 2005 var det et underforbruk på posten. Beløpet er overført til 2006. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,4 mill. kroner. Kap. 728 Forsøk og utvikling mv Post 21 Spesielle driftsutgifter Oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for at det etableres fora og prosesser som skal sikre samordning og helhetlig oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet i perioden 2006 2009. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å dekke utgifter til en ny stilling som skal ha et koordineringsansvar for Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 2009. Vedlikehold av helseradionettet Helseradionettet er et lukket analogt radionett som brukes av helsepersonell i prehospital tjeneste. Det knytter sammen helsepersonell i vaktberedskap i kommunene, legevaktsentralene, ambulansepersonell, AMK-sentraler og akuttmottak på sykehus. Inntil nytt digitalt nødnett er på plass, må Helseradionettet fungere tilfredsstillende som medisinsk nødmeldetjeneste. Sosial- og helsedirektoratet forvalter helseradionettet på vegne av departementet og deler ansvaret for drift og vedlikehold av helseradionettet med de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppgradering av nettet i 2003 oppsto problemer som reduserte helseradionettets driftssikkerhet, og det har derfor vært nødvendig å inngå avtaler med Telenor Networks om teknologiske løsninger for å ivareta nødvendig driftssikkerhet i nettet. Det foreslås å bevilge 2,8 mill. kroner til dette. Som følge av antatt mindreforbruk innenfor andre prosjekter, foreslås posten redusert med 0,7 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner. Post 70 Tilskudd Radiografutdanningen, Høgskolen på Gjøvik Radiografutdanningen i Gjøvik ble etablert som et midlertidig studietilbud til og med vårsemesteret 2006 finansiert gjennom Nasjonal kreftplan. Kunnskapsdepartementet har, på bakgrunn av Stortingets budsjettbehandling, etablert dette studiet som et ordinært høgskolestudie finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett fra høsten 2006. Dette gir en innsparing på 1,4 mill. kroner som foreslås benyttet til gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 2009,hvorav 0,7 mill. kroner omfordeles til post 21 og 0,7 mill. kroner nyttes til gjennomføring av nasjonal strategi for kreftområdet jf. omtale nedenfor. Gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 2009 Det vises til omtale under post 21 der det foreslås bevilget 0,7 mill. kroner til opprettelse av en ny stilling som skal ha et koordinerende ansvar for nasjonal strategi for kreftområdet. Videre foreslås det bevilget 0,7 mill. kroner til et forberedende arbeid for evaluering av mammografiprogrammet.

of 14 Evalueringen skal administreres av Norges forskningsråd. Gjennom mammografiprogrammet får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om undersøkelse hvert annet år. Formålet er å påvise brystkreft på et tidlig stadium slik at effektiv behandling kan iverksettes og dødeligheten reduseres. En evaluering er også viktig ved en eventuell utvidelse av tilbudet til andre aldersgrupper. Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner. Kap. 729 Annen helsetjeneste Post 60 Helsetjenesten til innsatte i fengsel Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006 fordelt med 90 plasser i Vestlandsheimen og 60 plasser i Bruvoll leir. Fengselsplassene er midlertidige og etableres som et ledd i arbeidet med å redusere soningskøen. Forslaget vil ha konsekvenser i forhold til helsetjenesten til innsatte i fengsel som finansieres over Helseog omsorgsdepartementets kap 729, post 60. Det foreslås å øke bevilgningen til helsetjenesten til innsatte i fengsel med 3 mill. kroner i 2006. Kap. 3729 (Nytt) Pasientombudene I St.prp. nr.1 (2005 2006) ble bevilgningen til Pasientombudene skilt ut av driftsrammen til Sosial- og helsedirektoratet og innarbeidet på kap. 729, post 01. I den forbindelse ble det ved en feil ikke etablert et eget inntektskapittel under Pasientombudene med tilhørende merinntektsfullmakter knyttet til de faste postene (svangerskapspermisjoner, sykemeldte m.m). Det vises til forslag til romertallsvedtak. Kap. 732 Regionale helseforetak Post 21 Forsøk og utvikling Det forventes et mindreforbruk på posten og bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner. Postene 71 75 Tilskudd til regionale helseforetak Ny inntektsfordeling Det vises til St.meld. nr. 5 (2003 2004), jf. Innst.S. nr. 82 (2003 2004), der prinsipper for fordeling av basisbevilgningene mellom regionale helseforetak ble lagt fram. I hovedsak innebærer omleggingen at Helse Vest og Helse Midt-Norge skal få en større andel av basisbevilgningen, mens de tre andre regionale helseforetakene vil få redusert sin andel av basisbevilgningen. Omleggingen av fordelingen mellom de regionale helseforetakene startet i 2005. Etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 og 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004 2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005 2006), gjenstår det to år av overgangsperioden (årene 2007 og 2008). Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 2006) at en vil vurdere en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget for 2007. Det foreslås allerede nå å bevilge 100 mill. kroner for å forsere omfordelingen mellom regionale helseforetak. Midlene foreslås fordelt med 60 mill. kroner til Helse Vest og 40 mill. kroner til Helse Midt-Norge. Den økte bevilgningen innebærer også at Helse Sør og Helse Nord vil få mindre trekk i sine basisbevilgninger dersom omfordelingen skal skje uten ytterligere tilføring av midler. Tabell 3.1 viser de samlede omfordelingsvirkningene innenfor basisbevilgningene etter Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2006 og gjenstående omfordeling. Oppgaveendringer, endringer i inntektsstrømmer (ISF-sats mv.), demografisk utvikling mv. vil påvirke omfordelingsvirkningene. Tabell 3.1 Omfordelingsvirkninger innenfor basisbevilgningene Helse Øst RHF Helse Sør RHF (i mill. 2006- kroner) Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Rest omfordeling etter Budsjettinnst. S. nr. 11 (2005 2006) -11-100 87 54-30 Forsering 2006 60 40 Rest omfordeling +26-80 +45 +27-18 Legemiddelgruppen TNF-hemmere I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005 2006) vedtok Stortinget at finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere skal overføres til regionale helseforetak fra 1. juni 2006. Ved beregning av det beløpet som skulle overføres til de regionale helseforetak ble det anslått et etterslep på 1 måned. Det viser seg nå at apotekene får oppgjør hver 14. dag. Det foreslås derfor å overføre 40 mill. kroner, tilsvarende utbetalinger for ytterligere en halv måned, fra kap. 2751, post 70 Legemidler til kap. 732, postene 71 75 med følgende fordeling: Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF 12,2 mill. kroner 8,0 mill. kroner

of 14 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF 8,6 mill. kroner Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF 5,2 mill. kroner Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF 6,0 mill. kroner Sykehusøkonomi I St.prp. nr. 39 (2005 2006), jf. Innst.S. nr. 121 (2005 2006), ble det signalisert at Regjeringen ville komme tilbake med en omtale av den økonomiske situasjonen ved sykehusene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Regnskapsresultat 2005 Resultatkravene til de regionale helseforetakene for 2005 ble fastsatt i foretaksmøter i juni 2005. Resultatkravene som ble stilt summerte seg til et korrigert negativt resultat på i underkant av 1 mrd. kroner. Regnskapsresultatene for 2005 viser et samlet korrigert negativt resultat på om lag 1,4 mrd. kroner. Helse Øst, Helse Sør og Helse Vest oppnådde et resultat i tråd med eller bedre enn det kravet som ble satt. Resultatet for Helse Nord var noe svakere enn resultatkravet, mens Helse Midt-Norge fikk et resultat som var vesentlig svakere enn resultatkravet. Krav til resultat i 2006 I St.prp. nr. 1 (2005 2006) ble det lagt til grunn at de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2006, hvilket Stortinget sluttet seg til jf. Budsjett-innst. S nr. 11 (2005 2006). Balansekravet for 2006 ble omtalt i St.prp. nr. 65 (2004 2005), jf. Innst.S. nr. 240 (2004 2005). Balansekravet er stadfestet i foretaksmøter med de regionale helseforetakene. Økte pensjonskostnader på om lag 1 mrd. kroner er holdt utenfor balansekravet i 2006. Stortinget ble informert om dette i St.prp. nr. 39 (2005 2006). Resultatutviklingen hittil i 2006 Prognoser for korrigert årsresultat 2006, basert på regnskapsutviklingen ved utgangen av 1. kvartal, viser at det er utfordrende for flere av de regionale helseforetakene å nå det resultatkravet som er fastsatt. Departementet vil understreke at alle helseforetakene arbeider planmessig mot balanse, men slik det nå ser ut står Helse Sør, Helse Nord og særlig Helse Midt-Norge overfor store utfordringer for å nå dette målet. Den økonomiske utviklingen i Helse Midt-Norge har vært negativ over en lengre periode. Utfordringene knytter seg særlig til St. Olavs hospital, der det er avdekket mangelfull økonomistyring samt manglende oppfølging av omstillingsprosesser. I tillegg er det særlige utfordringer knyttet til parallell drift av gammelt og nytt sykehus, og styreleder har i foretaksmøtet 21. april 2006 meddelt at regionen ikke vil kunne oppnå balanse i 2006 uten at dette på en uakseptabel måte går ut over pasienttilbudet. Det er avgjørende at Helse Midt-Norge får kontroll på økonomien. Selv med betydelige tiltak i 2006, er det ikke realistisk å nå balanse i inneværende år. Balansekravet for Helse Midt-Norge foreslås derfor utsatt til 2007. For 2006 foreslås resultatkravet fastsatt til inntil minus 350 mill. kroner. Departementet vil følge den økonomiske utviklingen i alle de regionale helseforetakene tett i tiden framover. Måling av resultat i de regionale helseforetakene Det vises til St.prp. nr. 1 (2005 2006) der det legges til grunn at eiers resultatmåling av de regionale helseforetakene for årene 2005 og 2006 skulle være i overensstemmelse med Stortingets balansekrav, og at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2006 skulle legge fram et forslag til hvordan helseforetakene skal måles resultatmessig fra og med 2007. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005 2006) sluttet Stortinget seg til dette. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan de regionale helseforetakene skal måles resultatmessig fra og med 2007, og tar sikte på å fremme forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2007. Økte pensjonskostnader for helseforetakene I St.prp. nr. 39 (2005 2006) Om endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse- og omsorgsdepartementet (pneumokokkvaksine for barn mv.), ble Stortinget informert om at helseforetakene ville få om lag 1 mrd. kroner i økte pensjonskostnader for 2006. Dette som følge av en endring av de økonomiske parameterne som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnadene. Det ble videre informert om at den enkelte regions andel av de økte pensjonskostnadene ikke ville bli omfattet av balansekravet for 2006. Regjeringen vil komme tilbake til videre håndtering av de økte pensjonskostnadene i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2007. Cochlea-implantater Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005 2006) der komiteen viser til at ventetidene for voksne personer som har behov for cochlea-implantat (CI) er lange. Rikshospitalet-Radiumhospitalet har landsfunksjon for barn som trenger CI-operasjon. Ventetidene for barn som trenger operasjon på andre øre vil være avviklet tidlig høsten 2006. Alle barn som trenger det tilbys nå implantat på begge ører. For voksne med behov for cochlea-implantat foretas operasjoner ved Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Rikshospitalet Radiumhospitalet. Voksne tilbys normalt implantat på ett øre. Per 1. februar 2006 var det 157 voksne som ventet på utredning og 80 voksne som ventet på CI-operasjon for ett øre. Fagmiljøene anslår at kun 5 til 10 prosent av voksne er kandidater for tosidig operasjon.

of 14 For voksne er ventetiden fortsatt lang, men det tas sikte på at de regionale helseforetakene bygger ut kapasiteten fra dagens om lag 100 operasjoner til behovsanslaget på om lag 200 operasjoner per år. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å vurdere behandlingseffekt av cochlea-implantat, herunder tosidig operasjon, og gjøre en kost/nytte vurdering i forhold til prioriteringsforskriften. Post 71 Tilskudd til Helse-Øst RHF Det vises til omtalen ovenfor (post 71 75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere. Bevilgningen foreslås forhøyet med 12,2 mill. kroner. Post 72 Tilskudd til Helse-Sør RHF Det vises til omtalen ovenfor (post 71 75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere. Bevilgningen foreslås forhøyet med 8 mill. kroner. Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Helse Sør ble i foretaksmøtet i januar 2006 bedt om å etablere et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og forberede etablering av senteret. Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse er et sentralt tiltak i arbeidet med å styrke satsingen på kvinnehelse. Det nasjonale medisinske kompetansesenteret vil ha særskilte oppgaver innen forskning, kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse. Aktuelle fagområder hvor det er ønskelig med en styrking av forskning og nasjonal kompetanseoppbygging omfatter reproduktiv helse (ufrivillig barnløshet, kroniske underlivssmerter, underlivskreft, reproduktiv helse hos kvinner med medfødt hjertefeil mv), en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg med særskilt fokus på livsstilssykdommer og innvandrerkvinners reproduktive helse, sykdommer som primært rammer kvinner (f.eks. fibromyalgi) og lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn. Forebygging og behandling av hjerte-kar sykdommer hos kvinner vil være et aktuelt område. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til drift av det nye senteret. Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 18 mill. kroner. Post 73 Tilskudd til Helse-Vest RHF Det vises til omtalen ovenfor (post 71 75) vedrørende: inntektsfordeling, 60 mill. kroner legemiddelgruppen TNF-hemmere, 8,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås forhøyet med 68,6 mill. kroner. Post 74 Tilskudd til Helse-Midt-Norge RHF Det vises til omtalen ovenfor (post 71 75) vedrørende: inntektsfordeling, 40 mill. kroner legemiddelgruppen TNF-hemmere, 5,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås forhøyet med 45,2 mill. kroner. Post 75 Tilskudd til Helse-Nord RHF Det vises til omtalen ovenfor (post 71 75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere. Bevilgningen foreslås forhøyet med 6 mill. kroner. Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus Avregningen for 2005 I saldert budsjett var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2004 til 2005. Aktivitetstall for 2005 tilsier utbetalinger gjennom ISF-ordningen om lag som forutsatt i St.prp. nr. 12 (2005 2006), hvor det på bakgrunn av aktivitetsstall for 2. tertial ble foreslått tilleggsbevilget 500 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2005. Effekt av endret registrering for antall registrerte DRG-poeng er gjennomgått basert på data for hele året 2005. Gjennomgangen viser at enhetsprisen for 2005 er fastsatt 120 mill. kroner for lavt. I St.prp. nr. 12 (2005 2006) ble det anslått at enhetsprisen var fastsatt 200 mill. kroner for lavt. Endelig avregningsoppgjør for 2005, inkl. eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen høsten 2006. Ny informasjon om 2005-aktiviteten konsekvenser for 2006 Vedtatt budsjett for 2006 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2005 som ligger om lag 2,5 pst. over 2004-nivået. Enhetsprisen for 2006 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Ny informasjon om effekt av endret registrering kan tyde på at enhetsprisen for 2006 er fastsatt noe for høyt. På samme måte som for 2005, vil avvik fra forutsetningene bli korrigert i det endelige avregningsoppgjøret.

of 14 Endret organisatorisk forankring av forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering og Norsk pasientregister Sosial- og helsedirektoratet er fra 2006 tillagt et helhetlig ansvar for både kode- og klassifikasjonsarbeid samt forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006 2007). Oppgaver knyttet til drift og utvikling av Norsk pasientregister og Innsatsstyrt finansiering har siden 1997 vært utført av SINTEF Helse på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har besluttet at disse oppgavene fra og med 2007 skal utføres innenfor den statlige helseforvaltningen og innlemmes i Sosial- og helsedirektoratet. Bakgrunnen for endringen er at det i de siste årene er skjedd betydelige endringer i spesialisthelsetjenenestens organisatoriske, juridiske og økonomiske rammebetingelser. Blant annet har departementet foreslått å utvide formålene og endre registerform for Norsk pasientregister, jf. Ot.prp. nr. 49 (2005 2006) Om lov om endringer i helseregisterloven.ved overføring av personalet fra SINTEF Helse til den sentrale helseforvaltning vil arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse bli lagt til grunn. Enhetene skal fortsatt lokaliseres i Trondheim. Kap. 3732 Regionale helseforetak Post 90 Avdrag på investeringslån Lån til investeringsformål i de regionale helseforetakene tas opp gjennom den statlige låneordningen. Bevilgningen over denne posten dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. For 2006 er det bevilget 160 mill. kroner på posten. Ved inngangen til 2006 konverterte de regionale helseforetakene et høyere byggelån enn tidligere forutsatt av departementet, noe som gir økte avdragsinnbetalinger i 2006. Videre har Helse Midt-Norge RHF nedbetalt byggelån til fase 1 av St. Olavs hospital med 1 295 mill. kroner. Denne ekstra innbetalingen har sin bakgrunn i utbetaling av særskilt investeringstilskudd på 2,9 mrd. kroner i desember 2005, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004 2005) hvor det statlige bidraget til fase 1 ble fastsatt. På denne bakgrunn foreslås inntekten satt opp med 1 359,0 mill. kroner. Kap 737 Kreftregisteret Post 70 Tilskudd Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet til Kreftregisteret fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 710, post 01 settes ned tilsvarende. Kap 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak Post 70 Tilskudd Fraktrefusjon legemidler og driftsstøtte apotek Formålet med driftsstøtteordningen er å sikre en forsvarlig drift av apotek i distriktene som har lav omsetning, samt sikre drift av apotek som utfører bestemte oppgaver for myndighetene (bl.a. døgnåpne vaktapotek). I følge Statens legemiddelverk er det i 2006 søkt om støtte for et lavere beløp enn antatt. Det kan på denne bakgrunn regnes med et mindreforbruk på 5 mill. kroner. Intensjonen med fraktrefusjonsordningen er at pasienter som er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få dekket deler av sine utgifter til forsendelse av legemidler, jf. apotekforskriften 44. Ut fra regnskapstall for 2005 og forbruket så langt i 2006, anslår Legemiddelverket et mindreforbruk på 2 mill. kroner for året totalt sett. Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner. Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som arbeider med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet. Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720, post 01 settes opp med tilsvarende. Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. Post 70 Refusjon spesialisthjelp Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner. Kap. 2751 Legemidler mv.

of 14 Post 70 Legemidler Endring av blåreseptforskriften knyttet til legemidler mot KOLS Salgstall indikerer at det har skjedd en forskrivning av enkelte legemidler (for eksempel kombinasjonspreparater) til KOLS-pasienter etter blåreseptforskriften 9 i strid med regelverket, og til dels i strid med medisinsk indikasjon og faglige retningslinjer. En årsak til denne forskrivningspraksisen kan være at regelverket ikke har vært tydelig nok på hvilke legemidler som kan forskrives på blå resept for KOLS. Som en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004 2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004 2005), presiserte Statens Legemiddelverk i brev av desember 2005 til forskriverne at kombinasjonspreparatene ikke hadde refusjon under 9. Videre fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet 2.mai 2006 forskrift om endring i blåreseptforskriften. Ved at det etableres egne sykdomspunkter for henholdsvis KOLS og astma i blåreseptforskriften 9, presiseres det hvilke legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon for bruk mot KOLS. Endringen skal også bidra til sikrere diagnostikk og dermed bedre behandling av astma- og KOLS-pasienter, ved at det innføres krav om at diagnosen skal verifiseres ved spirometri. Dersom pasientene ikke oppnår tilfredsstillende sykdomskontroll med de legemidlene som refunderes etter 9, kan det søkes refusjon for andre legemidler blant annet kombinasjonslegemidlene for diagnosen KOLS etter individuell søknad. For de pasientene som allerede behandles, er det fastsatt en overgangsordning som reduserer behovet for ellers unødvendige legebesøk. Legemiddelgruppen TNF-hemmere Det vises til omtale under kap. 732, postene 71 75 Tilskudd til regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås satt ned med 40 mill. kroner. Mindreutgifter Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 76 mill. kroner. Sammenfatning Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 116 mill. kroner. Kap 2752 Refusjon av egenbetaling. Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 127,5 mill. kroner. Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 Det vises til omtalen under kap. 2755. Bevilgningen foreslås redusert med 25 mill. kroner. Kap 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. Reversering av egenandel fysioterapi Pasienter med visse kroniske sykdommer eller med behov for opptrening etter visse operasjoner, var inntil 1. januar 2006 fritatt for å betale egenandel for fysioterapi, jf. «diagnoselisten» i stønadsforskriften. Fra dette tidspunktet ble det, etter forslag i St.prp. nr. 1 (2005 2006), innført en egenandel på 50 kroner per behandling for disse pasientene. Egenandeler for fysioterapi inngår i egenandelstak 2-ordningen, og utgiftstaket for 2006 ble, etter forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 2006), satt ned fra 3500 til 2500 kroner. Egenandelen representerer en betydelig merbelastning for mange mennesker som er helt avhengige av regelmessig behandling og trening for å kunne fungere i hverdagen. Mange må ha behandling flere ganger i uken, og mange er minstepensjonister. På denne bakgrunn fremmes det forslag om at den nye egenandelen fjernes igjen fra 1. juli 2006. Den forutsatte reduksjonen av fastlønnstilskuddet til kommuner med fastlønte fysioterapeuter, foreslås ikke gjennomført. Samlet medfører dette 137 mill. kroner i økte utgifter i 2006, fordelt på følgende budsjettposter: 2752.71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2-25 2755.62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter +25 2755.71 Refusjon fysioterapi +137 Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 25 mill. kroner. Post 70 Refusjon allmennlegehjelp Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 41,5 mill. kroner.

of 14 Post 71 Refusjon fysioterapi Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 137 mill. kroner. Andre saker Oppfølging av anmodningsvedtak Anmodningsvedtak nr. 144, 9. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet) «Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentledninger enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005.» Nedsettelse av arbeidsgruppe redegjørelse våren 2005 Ved Helse- og omsorgsdepartementets brev av 22. september 2004 til Statens strålevern, ble det fastsatt mandat og nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere gjeldende forvaltningsstrategi om elektromagnetiske felt og helse. Fristen for arbeidsgruppens rapport ble satt til 1. juni 2005. Arbeidsgruppen ble bedt om å utarbeide en delrapport for foreløpig redegjørelse for oppfølging av anmodningsvedtaket i revidert budsjett våren 2005. Det vises til St.prp. nr. 65 (2004 2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, side 196: «Olje- og energidepartementet viser til redegjørelsen i delrapporten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de spørsmål som er reist om elektromagnetiske felt fra kraftledninger og helse etter at arbeidsgruppen har avgitt sin rapport 1. juni 2005.» Arbeidsgruppens rapport Arbeidsgruppens endelige rapport ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2005. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Statens strålevern, Sosial- og helsedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, kommunene, De nasjonale forskningsetiske komiteer m.fl. Arbeidsgruppen har gjennomgått situasjonen vedrørende høyspentanlegg nær boliger med hensyn til kunnskap, ny lovgivning, forvaltningspraksis og mulige tiltak for å forebygge negative helseeffekter grunnet magnetfelt. Arbeidsgruppen har følgende hovedkonklusjoner: Kunnskapssitasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 µt, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Arbeidsgruppen anbefaler fortsatt noe videre forskning som bedre kan belyse sammenhengen mellom økende eksponeringsnivå og mulige langtidseffekter. Dette vil være viktig bakgrunnskunnskap for å vurdere eventuelle saneringstiltak. En viss forskningsaktivitet er også viktig for å opprettholde kompetanse, for å ha et godt faglig grunnlag for informasjonsinnsats, kunne kommunisere med publikum og sikre en rasjonell forvaltning på et område som potensielt kan gi store samfunnskostnader. Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier. Denne anbefaling samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefaler at nåværende praksis videreføres ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 µt som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. Informasjon er et viktig og riktig tiltak og det anbefales at sentrale og lokale myndigheter utarbeider en informasjonsstrategi knyttet til problemstillingen magnetfelt i boliger. Dette bør omfatte både eksterne og interne feltkilder, og strategien bør tilpasses kommunalt behov. Arbeidsgruppen anbefaler at informasjonen omfatter kunnskapsstatus om helseeffekter og typiske magnetfeltverdier for de vanligste feltkilder. Arbeidsgruppen mener denne oppgaven bør ivaretas av Statens strålevern, Norges vassdrags- og energidirektorat, kommuner og netteiere. Ved vedtak om etablering av nye bygg eller høyspentanlegg som medfører at enkelte boliger får magnetfelt over 0,4 µt som gjennomsnittsverdi, anbefales at informasjon om forholdet videreføres til beboere også ved senere salg eller leie av boligen. Hvis det gjelder barnehager eller skoler, må slik informasjon også meddeles kommunale etater, samt bedrifter og private som er ansvarlige for utbyggingen og eventuell drift. Mandatet omfatter ikke situasjonen med eksisterende boliger inntil eksisterende feltkilder, men arbeidsgruppen har erfaring for at denne situasjon opptar mange beboere. Med dagens kunnskap og beskrivelse av risikosituasjonen mener gruppen at riving av boliger eller fjerning av eksisterende ledninger med grunnlag i forhøyet magnetfelt generelt vil være et for drastisk tiltak. Høring av rapporten Helse- og omsorgsdepartementet sendte rapporten, i samråd med Olje- og energidepartementet, på høring 27. juni

of 14 2005. Det kom inn 29 høringssvar, herav 23 høringssvar med innspill av materiell karakter. Rapporten ble i all hovedsak godt mottatt blant høringsinstansene. Arbeidsgruppens hovedanbefalinger om ikke å innføre grenseverdi, om krav til utredningsprogram ved nivå over 0,4 µt og styrket informasjonsarbeid støttes av et stort flertall av høringsinstansene. Flere høringsinstanser påpeker et behov for at det utarbeides faglig veiledning/retningslinjer for beslutning om eventuelle tiltak i forbindelse med vurdering av utredningsprogram. Nedenfor omtales enkelte av høringsinstansene. Alle høringsuttalelsene finnes på www.odin.dep.no/hod. Kreftregisteret mener rapporten gir en saklig framstilling av dagens kunnskaper vedrørende helseeffekter av magnetfelt ved høyspentanlegg. Kreftregisteret mener videre at arbeidsgruppens anbefalinger framstår som rimelige og at eventuelle tiltak utover de anbefalte bør begrunnes ut fra andre hensyn. Kreftforeningen støtter forslagene om krav til utredningsprogram og økt innsats på informasjon. Foreningen er enig i at det ikke bør innføres grenseverdi. Foreningen synes imidlertid at forskningsstrategien er for defensiv. Oslo kommune mener at selv de moderate tiltakene som arbeidsgruppen anbefaler, vil kunne medføre ressursbruk som kanalisert i andre, bedre dokumenterte retninger, med stor sannsynlighet vil kunne gi større positive effekter. Oslo kommune mener likevel at konklusjonene står i et rimelig forhold til de faglige og øvrige premisser som blir presentert i rapporten. Energibedriftenes landsforening stiller seg bak en videreføring av nåværende praksis med at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Statnett er positive til at dagens praksis basert på NOU 1995: 20 i stor grad videreføres i forslaget. Det er ønskelig å redusere magnetfeltene og derved ikke bare bruke økte avstander som mulig tiltak. Statnett er også positiv til både å gjennomgå og bedre informasjonen, og å gjøre den lettere tilgjengelig. Statnett fraråder imidlertid at informasjon om feltverdi skal følge hus ved salg. Fredrikstad kommune mener at den foreslåtte forvaltningsstrategien og kravet til utredningsprogram og informasjon ikke vil være tilstrekkelig for å dempe befolkningens frykt. Det vil også føre til ulike resultater og tiltak i forskjellig kommuner, som vil bli vanskelig å forklare for befolkningen. Fredrikstad kommune mener videre at staten bør sette krav om jordkabel ved felt over 0,4 µt, og regelverket bør vurderes for å sikre nedgraving/kabling. Regjeringens vurdering og forslag til oppfølging av arbeidsgruppens rapport Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Statens strålevern og Norges vassdrags- og energidirektorat vurdert rapporten. Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har vært konsultert i arbeidet. Regjeringen støtter tilrådningene i arbeidsgruppens rapport, med unntak av forslaget om videreføring av informasjon ved salg eller utleie av bygg. Dette forslaget kan først gjennomføres i sammenheng med eventuelle generelle krav til helseinformasjon for alle bygg. Det er i anmodningsvedtaket reist ønsker om at forvaltningen på magnetfeltområdet bør følge et føre var-prinsipp. Begrepet «føre var» brukes nå internasjonalt om tilfeller der en både har mistanke om store konsekvenser for miljø eller helse og der den vitenskapelige avklaring foreløpig er svært mangelfull. I slike tilfeller anbefales forebyggende tiltak tross lite kunnskaper. Forvaltningen av høyspentledninger har i tråd med gjeldende forvaltningsstrategi vært praktisert i tråd med føre var-prinsippet. Prinsippet benyttes som nevnt når det er behov for å fatte beslutninger om tiltak og reguleringer når det vitenskapelige grunnlaget er mangelfullt. Vitenskapelig usikkerhet innebærer at man kjenner til hvilke konsekvenser som kan forekomme, men ikke sannsynlighetene. Kunnskapssitasjonen på dette området er i dag mer avklart enn den var i 1995 i forbindelse med utarbeidelsen av NOU 1995: 20, Elektromagnetiske felt og helse Forslag til en forvaltningsstrategi. Omfattende forskning kan sammenfattes med at det synes å være økt risiko for utvikling av leukemi hos barn som bor så nær en høyspentledning at magnetfeltet i boligen er over 0,4 µt ved gjennomsnittlig belastning over året. For de barna det gjelder i Norge, vil dette representere ett ekstra sykdomstilfelle rundt hvert syvende år. Den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. For kreft og andre helseeffekter hos voksne er det samlet sett ikke påvist noen sammenheng med eksponering for magnetfelt. Magnetiske felt kjennetegnes nå ved relativt god kunnskapsavklaring, samtidig som en ikke forventer store helsemessige konsekvenser. Begrepet «føre-var» og tilhørende praksis er derfor ikke lenger relevant på dette området. Anvendelse av føre var-prinsippet erstattes dermed av forsvarlighetsprinsippet som innebærer at all eksponering for elektromagnetiske felt skal være forsvarlig. Det settes dermed kriterier for når og hvilken risiko som kan aksepteres. Verdens helseorganisasjon, WHO, gir retningslinjer for vurdering av akseptabelt risikonivå for en del faktorer, deriblant ioniserende stråling (eks. røntgen). Det innebærer at eksponering anses som tolererbar dersom den medfører en livstids tilleggsrisiko på mindre enn 5 tilfeller per 100 000 i befolkningen, altså en risiko man aksepterer uten drastiske tiltak. Det har vært avtakende forskningsaktivitet internasjonalt de senere år blant annet på grunn av få og små funn. Det er likevel ønskelig med noe videre forskning som bedre kan belyse sammenhengen mellom økende eksponeringsnivå og mulige langtidseffekter. Dette vil være viktig bakgrunnskunnskap for å vurdere eventuelle tiltak. En viss forskningsaktivitet er også viktig for å sikre en rasjonell forvaltning på et område som potensielt kan gi store kostnader, samt opprettholde kompetanse innen fagfeltet. Regjeringen går inn for å øke forskningsinnsatsen på dette

of 14 området framover i tråd med Soria Moria-erklæringen, hvor det blant annet står: «Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen på forhold knyttet opp mot det å leve og oppholde seg i nærheten av høyspentlinjer.» Anmodningsvedtaket nevner «avstand» og «byggegrenser» som vurderingstemaer. Det essensielle er imidlertid styrken på magnetfeltet, og ikke nødvendigvis avstanden mellom bebyggelse og feltkilde. Arbeidsgruppens anbefaling om ikke å innføre nye grenseverdier på grunnlag av det beskrevne risikonivå støttes. Kunnskapsgrunnlaget for å fastsette strengere grenseverdier for mulige langtidseffekter er i dag for mangelfullt. Dette er en anbefaling som samsvarer med vurderingen fra andre land og Verdens helseorganisasjon som har vurdert spørsmålet om nye grenseverdier for magnetfelt basert på kreftrisiko. Med nye grenseverdier vil en få situasjoner der kostnader eller andre uheldige virkninger av tiltaket kan bli uforholdsmessig store uten å oppnå helsemessig gevinst. Kreves et forhold mellom nytte og kostnad som er forsvarlig sammenlignet med andre risikosituasjoner, vil neppe noen fysiske tiltak med kostnader av en viss størrelsesorden kunne begrunnes. Ikke å fastsette bestemte grenseverdier betyr aksept for at det legges ulik vekt på magnetfelt fra sak til sak, fordi øvrige faktorer som må vurderes i forbindelse med kravet til forsvarlighet kan være forskjellige. Det er en samlet vurdering av konkrete fordeler og ulemper som må være grunnlaget for vedtak i enkeltsaker. Lokale grenseverdier kan heller ikke begrunnes faglig og bør derfor ikke vedtas. Eksisterende anlegg: Med dagens kunnskaper og beskrivelse av risikosituasjonen mener arbeidsgruppen at riving av bygg eller fjerning av eksisterende ledninger med grunnlag i forhøyet magnetfelt generelt vil være et for drastisk tiltak. Regjeringen er enig i denne vurderingen. Generelt vurderes forebyggingstiltak for situasjoner og påvirkninger der en har indikasjoner på negative helsevirkninger. Der forebyggende tiltak gir kostnader eller ulemper for den enkelte eller samfunnet, forutsettes imidlertid et rimelig forhold mellom nyttevirkning og kostnader eller andre ulemper fra tiltakene. Ved små risikofaktorer er virkemidlet fra samfunnet normalt økt informasjon, slik at den enkelte aktør ut fra kunnskap om eventuell tilleggsrisiko kan tilpasse seg dette etter egne vurderinger og muligheter. Sanering av eksisterende magnetfeltpåvirkning kan vanskelig begrunnes. Full sanering vil koste flere milliarder kroner. Med de begrensede helseeffekter selv for den eksponerte gruppe, og de store kostnader ved fraflytting og erstatning av hus eller ved kabling, vil forholdet mellom nytte og kostnader ved slike tiltak bli uforsvarlig. Man kan kanskje oppnå forebygging av ett barneleukemitilfelle rundt hvert syvende år og et dødsfall per 70. år. Tiltak nyanlegg: Den foreliggende risiko for en svak økning i leukemitilfeller ved varig opphold nær magnetfeltkilder, tilsier etter Regjeringens vurdering at en søker å unngå nyetablering av feltpåvirkninger der dette kan gjøres uten større kostnader og ulemper. Ved planer om nye bygg nær kraftledninger, nye kraftledninger nær bygg eller opprusting av eksisterende kraftledninger bør en derfor foreta utredninger og vurdere tiltak. For nye bygg ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt å endre trasé eller lineoppheng. Det vil blant annet si at kabling av høyspentledninger kun av helsehensyn normalt ikke vil være aktuelt som tiltak mot magnetfelt. Valg av jordkabel i stedet for luftledning vil kunne redusere feltene eller flytte feltpåvirkningen til et annet sted. Kabling på høyere spenningsnivåer er et svært kostbart tiltak. Det presiseres at også skoler og barnehager faller inn under «bygg» i denne sammenheng, jf. anmodningsvedtaket «der hvor mennesker har varig opphold». Regjeringen støtter arbeidsgruppens tilråding om anbefaling av utredningsprogram. Forslaget kan gjennomføres i medhold av allerede gjeldende regelverk om krav til konsekvensutredninger og andre krav til saksutredning og saksbehandling - i hovedsak gjennom energiloven og plan- og bygningsloven. Utfordringen på dette området er primært å sørge for at kommunene tar opp temaet ved etablering av nye bygg nær kraftledninger. Det vil være behov for å få innarbeidet mer konkrete anvisninger på hvordan denne anbefalingen skal følges opp i aktuelt veiledningsmateriell tilknyttet de respektive regelverk, jf. også det som er nevnt nedenfor om informasjon. For å bidra til en enhetlig praksis anbefales å benytte 0,4 µt som utredningsnivå. Forholdene må vurderes spesifikt for det enkelte tilfelle. Resultatet kan følgelig bli at ulike eksponeringsnivåer aksepteres for ulike anlegg fordi forholdene varierer mye fra sak til sak og fra kommune til kommune. På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg: kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få felt over 0,4 T og dermed omfanget av konfliktsituasjoner drøfte mulige tiltak for å redusere magnetfelt og konsekvenser av tiltak, herunder merkostnader, fordeler, ulemper og mulige målkonflikter sitere fra oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Med et slikt innhold vil utredningene gi en kunnskapsmessig basis, uansett hvilken vekt man legger på elektromagnetiske felt og helse i den endelige beslutning. Ved vurdering av tiltak foreslår Regjeringen følgende generelle retningslinjer:

of 14 Ved nyetablering av bygg, høyspentanlegg eller opprustning av slike anlegg bør en søke å unngå at bygg får magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 T. Høyere eksponering kan aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store. For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak. Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 T) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt. Arbeidsgruppen anbefaler at informasjonsarbeidet styrkes og videreføres som det best egnede tiltak, enten det gjelder etablering av nye boliger eller nye høyspentanlegg. Bekymringen i befolkningen er høyere enn risikonivået skulle tilsi. Økt informasjon både om faktiske forhold ved anlegg og risiko kan bidra til å få redusert unødvendig bekymring. Regjeringen er enig i at lett forståelig faktainformasjon om risiko for helseskade, høyspentanlegg, magnetfelt, eksponeringsnivåer og tiltak vil bidra til å redusere eller fjerne ubegrunnet frykt. Saklig informasjon er også nødvendig for publikum som grunnlag for å treffe egne valg når det gjelder bolig nær høyspentanlegg. Det er viktig at lokale fagmyndigheter er godt informert om faktiske forhold og bidrar til at sentrale myndigheters informasjon er tilpasset lokale forhold. Informasjonen må være tilgjengelig på effektive informasjonskanaler, som internett eller i spesialhefter og brosjyrer, og tilpasset mottakerne. Den bør omfatte kunnskapsstatus om helseeffekter og typiske magnetfeltverdier for de vanligste feltkilder. Oppgaven skal ivaretas av Statens strålevern og NVE og må også formidles av kommunehelsetjenesten og lokale netteiere. Noe slik informasjon eksisterer allerede, men den bør oppdateres og tilrettelegges mer målrettet. Netteierne må bidra aktivt med faktaopplysninger, særlig om forventet magnetfelt i bygg nær konkrete nettanlegg. For oppgitte avstander kan feltnivå beregnes ved dataprogrammer ut fra fakta om ledningens type og årlige gjennomsnittsbelastning. Netteier må også kunne formidle relevant opplysning utarbeidet av andre, samt inneha kunnskap om forskningsstatus, forvaltningsstrategi og gjeldende lovverk. Nettselskapene bør i tillegg formidle relevant informasjon om dette tema når dette etterspørres fra publikum som berøres av selskapets anlegg. Herunder bør en på forespørsel fra utbyggere eller byggeiere kunne beregne magnetfelt ved husvegg basert på kunnskap om gjennomsnittlig belastning for den aktuelle høyspentledning. Regjeringen mener det er for tidlig å fastsette krav om videreføring av informasjon ved salg eller utleie av bygg. Dette kravet kan først gjennomføres i sammenheng med eventuelle generelle krav til helseopplysninger for alle bygg. Informasjonsbehovet kan i noen grad ivaretas ved at nettselskapene gir disse opplysningene på forespørsel, slik at kjøpere får den informasjon de trenger for å kunne foreta informerte valg. Informasjonsarbeidet bør være av varig karakter og oppdateres og evalueres regelmessig. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2006 2007) komme nærmere tilbake til finansieringen av dette informasjonsarbeidet. Anmodningsvedtak nr. 368, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet) «Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften knyttet til legemiddelloven 13 med sikte på at det ved import av legemidler fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddelverket ved første gangs import til den enkelte bruker, hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege.» I St.meld. nr. 4 (2005 2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004 2005 opplyses at: «Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Statens legemiddelverk se på regelverket som gjelder for personlig import av legemidler fra land utenfor EØS-området. Legemiddelverket vil spesielt vurdere om et eventuelt godkjenningsfritak kan innvilges av Legemiddelverket ved første gangs import, for senere at det ved forlenget bruk kan være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege. Stortinget vil få seg forelagt en slik vurdering med konklusjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.» Den videre oppfølging: I utgangspunktet er privat import av legemidler fra land utenfor EØS-området ikke tillatt, jf. forskrift om tilvirkning og import 3 2 tredje ledd og EU direktiv 2001/83. Fra norsk side åpnes det imidlertid for tillatelse for alvorlig syke pasienter når særlige grunner foreligger, jf. forskriften 3 2 fjerde ledd. Bestemmelsen er ment å skulle anvendes helt unntaksvis, i meget alvorlige sykdomstilfeller, som for eksempel ved terminal cancer. Stortingets forslag fordrer en forenklet og utvidet adgang til privat legemiddelimport fra tredjeland, noe som Helse- og omsorgsdepartementet anser vil være i strid med direktiv 2001/83. Det vil av denne grunn ikke bli fremmet forslag om endring av regelverket for privatimport. Hepatitt C fra blodoverføring Helsedepartementet nedsatte i august 2003 et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av mulig hepatitt C-smittede gjennom blodoverføring i perioden 1988 2003. Utvalget avga sin innstilling mars 2004. Utvalget mener det bør opprettes en særskilt erstatningsordning for hepatitt C-

of 14 smittede. Det vises til omtale i St.prp. nr. 63 (2003 2004) og St.prp. nr. 1 (2004 2005). De fleste problemene utvalget fokuserte på, har blitt fulgt opp i arbeidet med gjennomføringen av EUs bloddirektiv i Norge. Det bør vises tilbakeholdenhet med å opprette en særordning, hvor én gruppe behandles i henhold til andre kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre pasientgrupper som har blitt skadet i helsetjenesten. I St.meld. nr. 44 (2003 2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvenerble det foretatt en vurdering knyttet til den generelle behandlingen av erstatningskrav fra ulike grupper i samfunnet. Hovedkonklusjonen her er at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav. Rimelighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet at det ikke skal etableres en egen erstatningsordning for hepatitt C- smittede. Disse er følgelig henvist til å søke erstatning gjennom de allerede etablerte erstatningsordninger, herunder billighetserstatningsordningen eller Norsk Pasientskadeerstatning. Alle hepatitt C-smittede som hittil har søkt billighetserstatning har fått dette etter en individuell vurdering. Arbeidet med en Nasjonal KOLS-strategi og Nasjonal strategi for kreftområdet (2006 2009) Nasjonalt folkehelseinstitutt legger til grunn at om lag 200 000 mennesker har mild, moderat eller alvorlig KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), og anslår at dette antallet vil øke i årene framover. Årsaken til at de fleste får KOLS er røyking. Det viktigste forebyggende tiltaket er derfor å hjelpe den enkelte til å slutte å røyke. Også for pasienter som har fått diagnosen KOLS, vil røykeslutt i vesentlig grad bidra til å forsinke forverring av sykdommen. For å møte de særskilte utfordringene denne pasientgruppen står overfor, utarbeides det en nasjonal KOLS-strategi, jf. interpellasjon om saken 11. april 2005. Det legges vekt på at strategien skal ha en helhetlig tilnærming, og omfatte forebygging, tidlig diagnostisering og god systematikk i videre oppfølging og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å legge fram hovedpunktene i strategien for Stortinget i Nasjonal helseplan i budsjettframlegget for 2007. I Nasjonal helseplan vil også hovedinnholdet i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006 2009) bli presentert, jf St.prp. nr. 1 (2005 2006). Nasjonal strategi for kreftområdet er en oppfølging av Nasjonal kreftplan (1999 2003). Til grunn for arbeidet ligger anbefalinger i arbeidsgrupperapporten «Nasjonal strategi for arbeidet innenfor kreftomsorgen kvalitet, kompetanse og kapasitet» (2004) og en landsomfattende høring høsten 2004. Kreftstrategien skal sikre at utfordringene på kreftområdet møtes på en offensiv og helhetlig måte. Forvaltningsansvaret for helserefusjonsområdet Som en del av forvaltningsreformen på arbeids- og velferdsområdet (NAV-reformen) er det gjennomført et arbeid for å vurdere plassering av forvaltningsansvaret på helserefusjonsområdet. Det vises til behandling av St.prp. nr. 46 (2004 2005), Innst. S. nr. 198 (2004 2005) og til omtale i St.prp. nr. 1 (2005 2006). Helserefusjoner omfatter bl.a. refusjon til poliklinikk, lege, legemidler, psykolog, tannlege, laboratorier og røntgeninstitutter. Det utføres oppgaver knyttet til informasjon, behandling av refusjonskrav, kontroll og utbetaling. Helse- og omsorgsdepartementet forvalter ansvaret som i hovedsak er hjemlet i kap. 5 i folketrygdloven. Myndighet er delegert til Trygdeetaten, som står for utbetaling av refusjoner til behandlere og enkeltbrukere/medlemmer i størrelsesorden 23 mrd. kroner pr år. Trygdeetaten er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fra 1. juli 2006 slås Trygdeetaten sammen med Aetat og etableres som Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen legger opp til at forvaltningsansvaret for helserefusjoner flyttes ut av Trygdeetaten/Arbeids- og velferdsetaten senest innen 2010, og organiseres som en del av sosial- og helseforvaltningen i direkte styringslinje under Helse- og omsorgsdepartementet. Helserefusjoner er først og fremst et virkemiddel for å sikre og styre tilbudet av helsetjenester, mens hovedutfordringene for den nye Arbeids- og velferdsetaten er rettet mot realisering av arbeidslinja. En organisering innenfor sosial- og helseforvaltningen vil kunne bidra til å effektivisere arbeidet med utvikling av finansieringsordningene og understøtte arbeidet med å utvikle kontrollsystemene. Utvikling av IKTsystemer for oppgaveløsning og informasjon blir sentrale virkemidler i utviklingen av tjenestene. Ny organisering av forvaltningen av helserefusjonene skal: Tilfredsstille krav til brukervennlighet Sikre effektiv ressursutnyttelse og faglig forsvarlig oppgaveløsning Forenkle og i større grad digitalisere saksbehandlingen Sikre god forvaltning og kontroll med oppgjørsordningene. Iverksettingstidspunkt skal vurderes nærmere. En skisse til detaljert organisasjonsmodell skal utredes og sendes på bred høring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil tilstrebe trygghet og involvering fra de ansatte i prosessen. Det vises forøvrig til nærmere omtale av NAV-reformen under kap. 604. Bla i dokumentet: < 3.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3.8 Barne- og likestillingsdepartementet > Dokumentets forside