Drømmen om ET folkestyre



Like dokumenter
Drømmen om ET folkestyre

Bli med å utvikle framtidas Årnes med dine innspill

ET LITE NÆRINGSEVENTYR

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie?

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011

Åfjord Næringsforening

Knutepunktfortetting i Oslo: Hvor er de gode forbildene?

En helhetlig plan for Lille Uranienborg!

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig.

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum

Nye Nittedal sentrum

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Oslo kommune Levende Oslo

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Omgivelser En landsomfattende kampanje for å styrke folks medvirkning til en mer menneskelig by- og stedsutvikling

Riksantikvarens bystrategi

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

KVALITET I FORTETTINGEN

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Marienlyst- prosjektet

BYEN det menneskelige habitat

Byutvikling med kvalitet -

Tanker om stedsutvikling

Åpent møte om parallelloppdrag Nye Nittedal sentrum

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Hus 23, Lille Stranden 3

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Kvalitet i bygde omgivelser

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Bureau. du nord DRONNINGENS GATE 13 HISTORISKE KONTORER KVM BTA

Digitaliseringsstrategi

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

Fortetting med kvalitet

TILBUD. Tilbud på mulighetsstudie, samlokalisert helsehus i TJENNGATA 9 i Risør kommune

Kommunedelplan kultur

Fra tomrom til tomter

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/ / SAKSFRAMLEGG

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

VOSS HERAD Bygd for alle

Bærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode

Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ.

BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER

Lokaldemokrati og kommunereformen

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles

Lokaldemokrati og kommunereformen

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

Innhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Vedr. Gnr 86 bnr. 28, Torggata 1, revidert planinitiativ.

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Opprør mot høyhus på Strømmen

Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørg Berdahl MEDL ÅF-AP Oddbjørn Rømma MEDL ÅF-SP

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Holmen - åpent gruppemøte i Risør AP :

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Digitaliseringsstrategi

ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

Fornebu fra planer til ferdig by

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Erfaringer og utfordringer i prioriterte tettsteder i fylket

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Konsekvensutredninger overordnede planer

Estetikk i arealplanleggingen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13

1-251 Stjørdal sentrum

Planbeskrivelse. Detaljregulering for del av Sjøbergs gate. Nasjonal planid: Arkivsak: 17/844. Vedtak om igangsetting:

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark

Transkript:

Drømmen om ET folkestyre Plansmier som verktøy for lokalt engasjement Sted dato.2010 Foredragsholder FIRMA

Kampen for det gode (i) stedet Slik vi ser det har våre behov for omsorg i gode steder stått mot politisk vrangvilje, uforstand, arkitekters hovmod eller utilbørlig spekulasjon.

Ble stoppet i Arendal BARBU I ARENDAL SENTRUM

HOLMEN, RISØR STRUKTUR MED TRADISJON

COOP i Son i Akershus Vestby Kommune som byavvikler eller stedsutvikler?

En gang Østlandets sørlandsby BYGGET I SON I AKERSHUS

KJØPESENTER PÅ TEIE NØTTERØY

Hva er en by?

Noe å lære?

Hva gjør det med oss?

Den centrala problemställningen är att experter och lekmän ofta har olika uppfattningar om vad som är en god stadsmiljö. Invånarna tenderar att värdera miljön efter hur den känns och fungerar, medan experter ofta gör värderingar utifrån aktuell diskurs inom sina respektive kunskapsområden. Lena Steffner, Lund Universitet

På en Spännande plats kan deltagaren känna sig Intresserad Upplivad Glad På en Trivsam plats kan deltagaren känna sig Inspirerad Stimulerad Harmonisk På en Trygg plats kan deltagaren känna sig Trygg Lugn Avslappnad På en Tråkig plats kan deltagaren känna sig Ointresserad Uttråkad Nedstämd På en Otrivsam plats kan deltagaren känna sig Irriterad Frustrerad Uppretad På en Otrygg plats kan deltagaren känna sig Stressad Oroad Rädd

HISTORIA; den historiska betydelsen av hus och platser NATUR; inslag av grönska och natur SKÖTSEL; skötsel och underhåll av mark och byggnader ORDNING; organisation av kvarter och hus VARIATION; kontraster i utformningen UTBLICKAR; öppenhet och utsikt RUMSKÄNSLA; rumsbildande utformning VERKSAMHETER; arbetsplatser SKALA; storlek och proportion mellan mark och byggnader ARKITEKTUR; byggnadskonst LJUS; dagsljus, belysning MATERIAL; i byggnader, gatumöblering och beläggningar FÄRG; harmonier och kontraster KONST; skulptur, installationer VATTEN; i konstarrangemang eller i naturen DJURLIV; till exempel fåglar ÅRSTIDER; utformning som har olika fördelar under årstiderna HÄNDELSER; mänskliga möten, möjligheter till egna aktiviteter SERVICE; utbud av kommersiell och offentlig service BLANDNING; variation av boendeformer och verksamheter SAMMANHANG; anpassning mellan nytt och gammalt TILLGÄNGLIGHET; öppethållande för allmänheten GRÄNSER; mellan privata, halvoffentliga och offentliga platser GÅNGVÄGAR; möjligheter till promenadstråk MÖBLERING; sittplatser och andra arrangemang utomhus STÖRNINGAR; hantering av buller, luftföroreningar och konflikter i användningen TRAFIK, PARKERING; motorfordonens anpassning till övriga användningar

Tegning Leon Krier

Poundbury, England: Utvidelse av byen Dorchester

Poundbury ny bydel initiert av Prince Charles

Poundbury markedshall

Poundbury - Integrerting av ulke typer trafikk

Poundbury ny bydel iverksatt av Prince Charles

Poundbury markedshall

Nybygget i Sundsvall Universitet utformet som en bydel

Åkroken University Sundsvall, Sweden

Brandevoort, Holland

HASLUMKILEN BRYGGE KRAGERØ

Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon. Richard Critchfield Amerikansk antropolog

LINNAEKVARTALET I SANDEFJORD Fra store volumer til små formater Et motforslag arrangert av lokalt engasjerte

Torvgangen - Alternativ fortetting i Sandefjord

Oslo Arctanderbyen. Utbyggers prosjekt.

Oslo Arctanderbyen. Alternativt forslag med naboenes støtte

Stedsutvikling er innhold Trehusbyen og trebåtbyen Risør - stedsbevaring i videste forstand

Andre fag-grupper Svartlamoen Gullvåg og Bleken tok affære De fikk Allgrønns Ondurdispris

INNFLYTELSE mobiliserer INNSATSVILJE DELTAGELSE skaper TILHØRIGHET PÅVIRKNINGSMULIGHET forløser SLUMRENDE LOKAL INNSIKT PLANSMIEPROSESSEN Lokaldemokrati basert på bred aktiv deltakelse

Majorstuen, Oslo: Protester mot høyhusprosjekt

Majorstuen aktiv deltakelse i planleggingen

Majorstuen Bebyggelse tilpasset stedets karakter og kvaliteter

Volum som er brutt opp

Majorsteun - forslag til nye bygårder

Bjørvika i Oslo Høyhusalternativet Barcode

Eksempler på variasjonsmuligheter for kvartaler egnet for flergenerasjonsboliger og forskjellige typer kontorer, næring og butikker.

Planforslaget Bjørvika for mennesker - 750 000 kvm På sikt 1 350 000 kvm

Typisk gatemiljø fra Grønland med mangfold av butikker og livlig sosialt miljø.

Dronning Eufemias Gate (Nyland Alle) sett mot øst. Denne viderefører det mangfoldige gatemiljøet fra Grønland og knytter bydelene direkte til fjorden

En plansmie er... av minst fire dagers varighet en åpen prosess som involverer alle parter en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller en prosess som skaper en gjennomførbar plan. En plansmie er ikke en en-dags workshop en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden. en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange. en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.

Enkle momenter MÅL Å lage et troverdig sted Å øke folks livskvalitet Å sikre god økologi Å forbedre økonomien Å gjennomføre demokrati KVALITETER Solid næringsvirksomhet Helhet Empati Trygghet Identitet

Komponenter for et velfungerende sted

Fra innledende workshop i god tid før plansmia Tre faggrupper: 1. Intern infrastruktur 2. Arkitektur, estetikk, miljø 3. Aktivitet, service og næringsvirksomhet

Idékonkurransen Studentene vant med forslag om en sansegate Konseptet blir realisert

ÅFJORD GRUNNEIER SOM BESTILLER

Styringsgruppa for plansmia i Åfjord Styringsgruppa består av lokale representanter for oppdragsgiverne og representanter fra de folkevalgte. Styringsgruppa skal ta løpende avgjørelser om foretrukne løsninger, basert på forslag fra fagteamet og lokale aktører, og med åpne konsultasjoner underveis. Geir Tinnen, leder, næringsliv Øystein Syltern, næringsliv Jostein Stjern, næringsliv Kjell Inge Skaldebø, rådmann Ingjerd Astad Steen, økonomisjef Vibeke Stjern, ordfører Oddbjørn Rømma, politisk repr. Sissel Rånes, politisk repr. Sekretær: Elin Rånes

Fagteam for plansmia i Åfjord Arne Sødal: Leder av fagteamet, kontraktør for oppdraget Matthew Hardy: Sjefsdesigner Jan Inge Lindeberg: Arkitektur og landskap, byrom Terje Bratteli: 3-D ansvarlig Erling Okkenhaug: Informasjon, webside, dokumentasjon foto og video, mediakontakt, presentasjoner på power point etc, Audun Engh: Koordinator av deltakelse, publikumskontakt, registrering og oppsummering av innspill, tilbakemelding til fagteamet og styringsgruppe. Susan Parham: Ledelse og implementering av studentenes arbeid i prosjektet.

Her er noen sentrale momenter 1. Fortetting sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse 2. Trafikkmønster/kjøremønster sikkerhet, sammenheng, et forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer 3. Møteplasser et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering 4. Grønnstruktur/grønne lunger trivsel, miljø og estetikk 5. Universell utforming tilpasning for alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal 6. Strategiske plasseringer riktig plassering av forskjellig typer etableringer. Bolyst kombinert med næringsvirksomhet. 7. Estetikk og byggeskikk gode retningslinjer, identitet, særpreg og urbanisme. 8. Parkering riktig plassering og riktig antall

Studenter og fagfolk fra hele verden Plansmieskole - flere innspill - skisser på idéer internasjonal trend Norskspråklig og engelskspråklig sone

NRK SPEKTER: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/204704

På 10 måneder www.plansmier.no Neste: Nittedal

Hva gjør vi i denne medvinden? Dokumentar filmprogrammet DRØMMEN OM ET FOLKESTYRE - å forme sitt hjemsted Teaser: http://www.vimeo.com/9862686 NYE PLANSMIER FLERE FAGTEAM

Oppgaver til drøfting i grupper: 1. Plansmier er et verktøy for fortetting - har dere slikt behov? 2. Hvilke rom og muligheter finnes det for fortetting på deres sted/steder? 3. Hvilke utfordringer ser dere med slik fortetting? 4. Hvilke utfordringer får man med bred medvirkning? 5. Hvordan kan plansmiearbeidet forankres og få reelle konsekvenser?