Idéfase nytt sykehus Vestre Viken

RAPPORT Idéfase nytt sykehus Vestre Viken OPPDRAGSGIVER Hospitalitet for Vestre Viken HF EMNE Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen DATO / REVISJON: 24. mars 2014 / 02 DOKUMENTKODE: 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 2 av 36

124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 3 av 36

RAPPORT OPPDRAG EMNE Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET 124907_RAP_tillggsutredning _lokalisering OPPDRAGSGIVER Hospitalitet for Vestre Viken HF OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Frode Instanes UTARBEIDET AV Lars Hjermstad ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning Åpen SAMMENDRAG I forbindelse med behandlingen av idefaserapporten for nytt sykehus i Vestre Viken har det vært et ønske å kvalitetssikre vurderinger knyttet til vegadkomst, tilgjengelighet til jernbane, grunnforurensing, geoteknikk, landbruk, flom, stormflo, flodbølge, støy og kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i tomteanalysen til Multiconsult, rapport datert 20.11.2013. Multiconsults hovedkonklusjoner er at: Brakerøya er den beste lokaliseringen ut fra samferdselsmessige hensyn (veg, jernbane og buss) ut fra dagens infrastruktur og de ulike sektorenes fremtidige planer Brakerøya er den lokaliseringen som samlet sett gir minst bilbruk for ansatte, pasienter og besøkende en lokalisering på Brakerøya støtter best opp om nasjonale og regionale føringer, herunder Buskerudbysamarbeidet, om lokalisering av arbeids- og besøksintensiv virksomheter i knutepunkt tomta på Brakerøya kan gjøres flomsikker, kan ryddes mht. forurensning i grunnen og gjøres byggeklar for et nytt sykehus for Vestre Viken. 02 24.03.14 Presiseringer innarbeidet på bakgrunn av offentlig debatt LH JO LH 01 11.03.14 Sammenstilling av faglige innspill JO, KE, JPB, OB, BFK LH LH REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 6 2 Tiltaket sykehus... 6 3 Veg... 6 3.1 Felles for begge tomtene... 6 3.2 Ytterkollen... 7 3.3 Brakerøya... 8 4 Jernbane... 10 4.1 Ytterkollen... 10 4.2 Brakerøya... 10 5 Jordvern... 11 5.1 Ytterkollen... 11 5.2 Brakerøya... 11 6 Grunnforurensing... 11 6.1 Ytterkollen... 11 6.2 Brakerøya... 11 7 Geoteknikk... 14 7.1 Ytterkollen... 14 7.2 Brakerøya... 14 7.2.1 Generell beskrivelse av grunnforholdene... 14 7.2.2 Oppfylling av området i forhold til høy vannstand... 16 7.2.3 Fundamentering av bygg og andre konstruksjoner i grunn... 17 8 Flom og stormflo... 17 9 Flodbølge... 20 10 Støy... 25 10.1 Krav og retningslinjer... 25 10.1.1 Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven... 25 10.1.2 Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442... 25 10.2 Ytterkollen... 26 10.2.1 Situasjonsbeskrivelse... 26 10.2.2 Vurdering av tiltak... 27 10.3 Brakerøya... 28 10.3.1 Situasjonsbeskrivelse... 28 10.3.2 Vurdering av tiltak... 29 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse... 31 11.1 Beskrivelse av bygningsmassen som underlag for rivekostnader... 31 11.2 Sammendrag rivning... 35 12 Oppsummering... 36 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 5 av 36

1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helseforetakene har sitt plansystem med utviklingsplan og idéfase før ev. oppstart av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Dette gir noen utfordringer i forhold til medvirkning i den første planfasen i og med at det foreligger kun overordnede planforslag, samtidig som man i denne fasen må fatte viktige beslutninger knyttet til lokalisering. I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt ulike sektormyndigheter om møter for å avklare og utdype enkelte spørsmål. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Dette notatet oppsummerer delvis diskusjonene som ble tatt i disse møtene og utdyper enkelte andre forhold som det har vært søkelys på. I henhold til plan- og bygningsloven er sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen. En mulighet er likevel å varsle oppstart av regulering av to lokaliteter og så bruke planprogrammet til å velge en lokalitet. Høringen av planprogrammet vil da sikre alle parter mulighet til medvirkning, og utredningsalternativ vil bli forankret hos planmyndigheten. 2 Tiltaket sykehus I idefaserapporten er alle sykehustomtene illustrert ved å plassere fotavtrykket av et «standard sykehus» på tomta uten at det er arbeidet med lokale tilpasninger. Dette er gjort for å verifisere at det er plass til fremtidig sykehus med utvidelser i forhold til de kravene som er gitt i utviklingsplanen for nytt sykehus i Vestre Viken. Vist illustrasjon må ikke oppfattes som noen endelig plassering eller utforming av sykehuset på de ulike tomteforslagene. Fotavtrykket av somatikkdelen av sykehuset er 20-25 dekar, mens det er 15-20 daa av psykiatridelen. Utviklingsplanens krav til tomtas størrelse er på ca. 250 daa. Under det meste av somatikkdelen vil det være ønskelig med kjeller, mens behovet er noe mindre under psykiatridelen. I kjelleren legges transportkulvert, føringsveier for tekniske anlegg, tekniske rom, lager, garderober, varelevering med mer. Parkering er ikke foreslått i kjeller. 3 Veg 3.1 Felles for begge tomtene I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for 2014-2017 (2023) sies det om perioden 2018-2023: For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 6 av 36

3 Veg tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Utbygging av E134, utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke 2. 3.2 Ytterkollen Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Ytterkollen den 29.01.14 Figur 3-1: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Statens vegvesen presiserte at de pr. dags dato ikke har planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen. Løsningen som er vist i Nedre Eikers kommuneplan vil kunne godkjennes og tjene som kryss for et sykehus på Ytterkollen. Krysset er ikke prioritert i gjeldende transportplanpeiode. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til 2021. Da er det mulig å få lagt inn dette krysset, hvis det blir en prioritert sak. Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne med full statlig finansiering av krysset, siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 7 av 36

3 Veg Representanter fra Statens vegvesen påpekte at det generelt er ønskelig at et sykehus lokaliseres til et knutepunkt. Hvis det ikke kommer jernbanestasjon på Ytterkollen, vil et sykehus på Ytterkollen gi mye bil- og busstrafikk på Øvre Eiker vei. Vegen har i dag en slik standard at utbedringer kan bli nødvendig på strekningen mellom Gulskogen og Mjøndalen. 3.3 Brakerøya Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den 07.02.14. Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse i idefasrapporten. I Statens vegvesens Handlingsprogram 2014-2017 (2023) er det avsatt 1 100 millioner i statlige midler til rv. 23 Linnes-E18 i siste del av NTP-perioden, dvs. 2018-23. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan 2014-23, behandlet av Stortinget våren 2013. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på Kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i 2007. Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i 2017. Foreløpig er byggestart antatt i 2020 med ferdigstillelse i 2023. Dette faller sammen med planlagt åpning av nytt sykehus 2021-22. Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda. Ny rv. 23 er nødvendig for utvikling av fjordbyen og inngår i kommunedelplan for Ytre Lier (2007). Figuren over illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 til E18 på Lierstranda. Rimeligste løsning er gunstig i forhold til betjening av ev. sykehus på Brakerøya. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 8 av 36

3 Veg 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. Statens vegvesen har uttalt at ny rundkjøringsløsning Brakerøya eventuelt kan være etappe 1 i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset. Som beskrevet foran faller Statens vegvesen framdrift på rv. 23 sammen med sykehusets utbygging. I møte med Statens vegvesen ble det vurdert at det vil være mulig å prioritere planlegging og gjennomføring av de deler av rv. 23 som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 9 av 36

4 Jernbane 4 Jernbane Både Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde møter med Jernbaneverket 14.02.2014. Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer. Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Verken sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya påvirkes av planer for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon. 4.1 Ytterkollen Jernbaneverkets faglige vurdering er at en ny stasjon i forbindelse med et ev. sykehus på Ytterkollen er mindre aktuelt. Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen mener Jernbaneverket det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Stasjonen på Ytterkollen må i så fall bygges med tre spor og nødvendige sporvekslere. Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot 2023. Ved ev. frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp. Det blir for tett med stasjoner utover Drammen, Gulskogen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca. 4 000 arbeidsplasser gir ikke nok trafikk over døgnet. Hvis det ikke kommer ny jernbanestasjon på Ytterkollen, må kollektivbetjeningen skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Stortinget kan beslutte at Jernbaneverket skal bygge stasjon på Ytterkollen. Dette vil kreve finansiering og vil være en kostnad som for en stor del må belastes sykehuset på Ytterkollen i det samfunnsøkonomiske regnskapet, selv om det ikke behøver å fremstå som en kostnad i helsevesenets regnskap. Jernbaneverket vurderer på sin side lokalisering av ny godsterminal mellom Drammen og Mjøndalen, og Ryggkollen umiddelbart vest for Ytterkollen som fortsatt aktuell i den forbindelse. 4.2 Brakerøya Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Lier stasjon og Brakerøya stasjon foreslås slått sammen til én ny og moderne Lierstranda stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus. Drammen og Lier kommuner er positiv til dette. Plasseringen av stasjonen vil kunne påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir gangavstand til sykehuset. Ny stasjon vil trolig trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 10 av 36

5 Jordvern Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase når Drammen stasjon skal bygges om. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya/ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. 5 Jordvern 5.1 Ytterkollen Nedre Eiker kommune hevder at en sykehuslokalisering kan forsvare å bruke dyrket mark. Vi kan ikke se at det er fremkommet noen nye opplysninger i forhold til Multiconsult sin tomteanalyse. Det er stor jordvernkonflikt i forhold til nytt sykehus og den virksomheten et sykehus på lang sikt vil kunne trekke med seg til Ytterkollen-området. 5.2 Brakerøya Det er ingen konflikt med dyrket mark på Brakerøya. 6 Grunnforurensing 6.1 Ytterkollen Det er ingen grunn til å mistenke grunnforurensing på tomta som etter vår kjennskap kun har vært utnyttet til landbruk tidligere. 6.2 Brakerøya Det mulige tomteområdet på Brakerøya består av flere eiendommer med pågående eller tidligere industriell virksomhet. På to av eiendommene har det vært utført tiltak mot forurenset grunn og andre deler av tomteområdet er trolig også forurenset. Ved sykehusutbygging vil det minst være behov for tiltak på to til tre områder med samlet areal på 70 til 95 daa og med en antatt orienterende budsjettkostnad på 125-165 mill. kr ekskl. mva. Tiltaksbehov og omkostninger er avhengig av hvilke krav myndighetene vil stille til grunnens renhet. En streng tolking av dagens veiledninger og regelverk kan medføre tiltak på større arealer med tilsvarende høyere kostnader. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 11 av 36

6 Grunnforurensing Figur 6-1: Dagens grunneiere på Brakerøya. NSB (ROM-eiendom) eier flere tomter. Formålet med opprydding i forurenset grunn er å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. I denne saken blir det da viktig å sikre at det ikke lekker vesentlige mengder med skadelige stoffer inn i bygningsmassen, opp av grunnen i friområder eller ut i elva eller fjorden. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 gir retningslinjer for akseptabel grunn for ulik arealbruk. Et sykehus forutsettes å falle under veiledningens klassifisering av Sentrumsområder, kontor og forretninger. I slike områder kan jord i tilstandsklasse 4 og ev. 5 dypere enn 1 m under overflaten aksepteres hvis det kan dokumenteres at dette ikke vil medføre helse- eller spredningsrisiko for planlagt virksomhet, utemiljø eller vannmiljø. Figur 6-2: Eksempel på oppbygging av grunnen i et grunnforurenset område som skal utbygges til sentrumsformål, figur fra Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, veileder, Miljødirektoratet (TA- 2553/2009) 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 12 av 36

6 Grunnforurensing Til grunn for vår vurdering av oppryddingskostnaden ligger at hele tomtearealet fylles opp med rene masser til minimum terrengkote +3 for å ivareta sikkerheten mot flom og stormflo. En slik oppfylling vil sikre at mye av de forurensede arealene får minst 1 m med toppdekke av rene masser. Den underliggende grunnen, det vil si fra nåværende terrengoverflate og ned bør ikke noe sted antas å være av bedre kvalitet enn tilstandsklasse 3. For noen områder må dårligere kvalitet påregnes: under store deler av det bebygde området i fyllmasser dypere enn 1 m under dagens terreng, selv der det er gjennomført tiltak stedvis på eiendommen etter NSBs treimpregneringsverk, og i hele området mellom NSBs tiltaksområde og ABB på tomten etter det tidligere oljetankanlegget og dagens metallforretning Kostnader med å rydde opp i grunnforurensningen avhenger av plassering av sykehuset med hensyn til forurensningssituasjon og utgravingsbehovet for kjellere, fundamentering og ny infrastruktur i bakken. Ved en behandling av utbyggingen med hensyn til veiledningens klassifisering av Sentrumsområder, kontor og forretninger er det lite sannsynlig at en ny vurdering av helserisikoen på tomten vil avvike vesentlig fra akseptkriteriene som er benyttet ved gjennomførte oppryddingsarbeider. Dette vil kreve at sykehuset utformes med tilstrekkelig tett konstruksjon med hensyn til inntrenging av gass og ventilasjonsforhold i underetasjer. Slike tiltak medfører liten ekstrakostnad for nybygg. Risikovurdering mht. spredning fra forurenset grunn omfatter også spredning til vann. Det kan ikke utelukkes at supplerende undersøkelser av eiendommene i forbindelse med en sykehusutbygging kan vise behov for ytterligere tiltak i den forbindelse, selv om forholdet skulle være ivaretatt av de utførte tiltaksarbeider. Forurensede gravemasser må håndteres etter følgende prinsipper: Masser i tilstandsklasse 3 (moderat forurenset) eller bedre kan disponeres fritt innenfor de deler av tomten som klassifiseres for «Kontor og forretning». På tomten ellers kan de disponeres dypere enn 1 m under fremtidig terreng Masser i tilstandsklasse 4 (dårlig) og 5 (svært dårlig) kan disponeres på tomten dypere enn 1 m fra fremtidig terreng hvis risikovurdering viser at dette er forsvarlig, men bør foreløpig forutsettes levert til godkjent mottak Masser dårligere enn tilstandsklasse 5 må leveres til mottak for farlig avfall Overskuddsmasser i tilstandsklasse 2-4 må leveres til godkjent mottak for aktuell forurensningsgrad hvis de ikke kan gjenbrukes på tomta Ved utbygging på Brakerøya må forholdene på eiendommene verifiseres ved miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksbehovet, samt at kostnader revurderes ved en stedspesifikk risikovurdering for de konkrete utbyggingsplanene (sykehus eller annen bruk). I den grad det fortsatt er behov for opprydding, er dette grunneiers ansvar. Det er Miljødirektoratet som er nasjonal myndighet til å fastsette krav til opprydding av forurenset grunn. Miljødirektoratet er myndighet for eiendommer som har fått pålegg om opprydding uavhengig av byggesak. Der det er gjennomført tiltak i henhold til statlige pålegg, vil kommunen være myndighet ved senere byggesak. Kommunen kan da kontakte Miljøverndepartementet for 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 13 av 36

7 Geoteknikk støtte i sin håndtering. Miljøverndepartementet kan også henvende seg til kommunen for å følge opp. I den videre planlegging må man tidlig søke dialog med Miljødirektoratet og berørte kommuner for å vurdere ytterligere oppryddingsbehov knyttet til sykehusutbygging. 7 Geoteknikk 7.1 Ytterkollen Det foreligger ingen nye opplysninger for Ytterkollen i forhold til det som ligger til grunn for Multiconsult sin rapport om tomtelokalisering. Det antas betydelige dybder til fjell. Ut fra generell kunnskap om kvartærgeologien i området er det antatt det kan være betydelig dybder til fjell på denne tomta (kan være over 50 m), som på Brakerøya. Dette kan bare verifiseres gjennom at det utføres grunnundersøkelser/grunnboringer. Det er ikke antatt kvikkleireproblemer her, og tomta er så flat at eventuell tilstedeværelse av kvikkleire ikke antas å ville gi vesentlig økte utbyggingskostnader. Bygg i 6-8 etasjer må pelefundamenteres, enten på spissbærende peler til fjell eller friksjonspeler. 7.2 Brakerøya 7.2.1 Generell beskrivelse av grunnforholdene Figur 7-1: Dagens grunneiere på Brakerøya. NSB (ROM-eiendom) eier flere tomter. Eie 1 AS - ABB-tomten Eiendommen ligger hovedsakelig på et tidligere gruntvannsområde som er utfylt gjennom flere ti-år. Utfyllingen har for stor del foregått med gravemasser fra andre byggeprosjekter, bygningsrester og produksjonsavfall med mye metallskrap fra virksomheten på stedet. Generelt varierer fyllmassenes 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 14 av 36

7 Geoteknikk tykkelse og innhold sterkt på området. Mektigheten av fyllmassene varierer mellom 0,2-4 m, og er størst på den ytterste delen av området. Figur 7-2: Flyfoto av området fra 1939. Utfyllingen er kommet kort. (kilde: Drammen kommunes kartløsning) Området bestod opprinnelig av elveavsatte, lagdelte masser av sand/silt over gammel sjøbunn av marint avsatte silt- og leiremasser med generell stor mektighet til fjell. Typisk for elveavsatt sand/silt i utløpet av elva er mer eller mindre mektige mellomlag av flis fra tidligere treforedlingsindustri langs Drammenselva. Disse ligger naturlig nok ikke særlig dypt. Det ble utført mye fundamenteringsarbeider på dette tidligere fabrikkområdet til A/S National Industri, og Multiconsult har vurdert grunnundersøkelsesdata fra eget arkiv (har data fra et 50-talls boringer). I vestre del av området består grunnen under elvebunnen vesentlig av sand og finsand øverst, med lag av silt i overgangen til leire. Mektighet av disse friksjonsmassene av sand og silt øker fra ca. 5 m lengst i nord til 10-18 m eller mer lengst ut i elven. Sandmassene har tildels høyt innhold av sagflis. Langs de vestre 150 m av den regulerte fyllingsfronten er det sand og finsand ned til kote -15. I østre del av området er det bløt til middels fast leire fra opprinnelig elvebunn og ned til stor dybde. Skjærfasthetsmålingene her viser stor spredning. Leiren er generelt lite sensitiv (dvs. ikke kvikkleire). Fjelldybdene øker generelt fra ca. 25 m inne mot jernbanesporet ned til ca. 80 m ut mot eiendomsgrensen langs elva og fjorden. Registrerte grunnvannsvariasjoner er generelt små og følger stort sett sjønivået. Det er en markert hevning av grunnvannstanden på den bakre/nordre delen av området, noe som kan skyldes oppstuving av grunnvann mot grunnmurene i bygningsmassen. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 15 av 36

7 Geoteknikk NSB/ROM-tomten Multiconsult har ikke opplysninger om grunnforholdene på NSB/ROM-tomten (se figur 7-1) i eget arkiv. Grunnforholdene er trolig ganske lik østre del av ABB-tomta. Lierstranda vest Område 3 på figur 7-3 er sin helhet oppfylt med sprengsteinmasser. Fyllingsarbeidene her startet for ca. 10 år siden og er i dag avsluttet. Fyllingen er benyttet som steindeponi og er derfor forbelastet gjennom flere år, og kontrollert ved setningsmåling. Teigen-tomten NGI rapport: Grunnundersøkelser i forbindelse med tilrettelegging av industriarealer på Lierstranda», rapport 72016-2 fra 1972 beskriver grunnforholdene på tomta (tidligere tankanlegg for Shell) som leire med lav skjærfasthet, og delvis sensitiv til kvikk. Videre østover på Lierstranda er det ikke angitt forekomster av kvikkleire i denne omfattende rapporten. Figur 7-3: Kart som viser grunnforhold, oppdelt i 3 områder 7.2.2 Oppfylling av området i forhold til høy vannstand For å kunne benytte det aktuelle tomteområdet til sykehusformål kreves det at den delen der bebyggelse og trafikkerbare uteområder kommer fylles opp til kote +3,0 mot sjøen for å ligge høyt nok i forhold til springflo, 1000-års flom etc. Dette medfører en oppfylling i størrelsesorden 1-2 m over dagens terreng. Det er planer om å benytte sprengsteinsmasser til oppfyllingsarbeidene, og det er gunstige masser fra et geoteknisk synspunkt. Ut fra de beskrevne grunnforholdene ser Multiconsult ikke spesielle stabilitetsproblemer med å få til dette på den vestlige delen av ABB-tomten der det er registrert stor mektighet av sandmasser. Vi forutsetter da at oppfyllingen kommer på området fra jernbanesporet og ut til jordvollen som danner skillet ut mot Fjordparken, og at denne forblir omtrent som den er i dag høydemessig. Strandsonen skal fprtsatt være tilgjengelig som friområde og terrenget vil kunne trappes ned på en god måte. Fjordparken vil kunne tillates oversvømmet ved store flommer og stromflo. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 16 av 36

8 Flom og stormflo Heller ikke på eiendommen til ROM ser vi spesielle stabilitetsproblemer i forbindelse med en slik oppfylling, selv med grunn av bløt leire med lokale forekomster av sensitiv til kvikk leire, da det oppfylte steinområdet ute i fjorden virker som en gigantisk støttefylling her. Man står da igjen med et mellomliggende område med grunnforhold av til dels bløt leire og uten støttefylling. Her kan det bli aktuelt å benytte en kombinasjon av sprengsteinsmasser og lette fyllmasser til oppfyllingsarbeidet avhengig av resultatene fra stabilitetsberegningene. 7.2.3 Fundamentering av bygg og andre konstruksjoner i grunn Hele den aktuelle tomta for nytt sykehus, bortsett fra det som er oppfylt med sprengstein ute i fjorden i øst (område 3), må karakteriseres som setningsømfintlig grunn. Kjellere må være vanntette, sikres mot oppdrift og ev. nedkjøringer/åpninger må ligge over dimensjonerende høyvannstand. 2-3 etasjers bygninger kan være mulig å fundamentere på steinfyllingen i område 3. For den øvrige delen av området er grunnen noe setningsfarlig pga. ulik kvalitet på eksisterende fyllmasser, organiske sagflismasser og nye oppfyllinger som kan gi setninger for å komme over dimensjonerende vannstand for flom, slik at det her må forutsettes å pelefundamentere alle bygg, uansett om de får kjeller eller ikke. Fortrinnsvis blir det da en pelefundamentering til fjell. På områder der fjelldybdene overstiger ca. 50 m kan alternativt friksjonspeler benyttes hvis prøvebelastning og instrumentering av prøvepeler gir tilfredsstillende resultat. Det kan i denne forbindelse nevnes at mye av eksistrenede, tung bygningsmasse på ABB-området er fundamentert på friksjonspeler. 8 Flom og stormflo Dette er kun en problemstilling på Brakerøya. Kapittel 7 (Sikkerhet mot naturpåkjenninger) i andre del (Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø) av forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift/tek10) har bestemmelser om byggverk i flomutsatte områder. Bestemmelsen er: 7-2.Sikkerhet mot flom og stormflo1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3. Et sykehus faller under ledd 1) eller i høyeste sikkerhetsklasse (F3) i ledd 2), dvs. med mindre nominell årlig sannsynlighet for flom- og stormflohendelser enn hvert 1000. år. Sikkerheten mot skred skal være bedre enn 1/5000. Det er utarbeidet en veiledning til forskriften. Der sies det blant annet: Til første ledd Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 17 av 36

8 Flom og stormflo Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, dvs. at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen er myntet på må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning. Til annet ledd Sikkerhetsklasser for flom Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd Sikkerhetskravene i 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område, ved å sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet. Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder. Verdiene for stormflo er basert på historiske data og må tillegges bølgehøyder og forventet havnivåstigning, korrigert for landhevning. Klimautviklingen vil føre til et økt havnivå. I rapporten «Havnivåstigning. Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» utgitt av DSB og Bjerknessenteret (2009) finnes det tabeller for framtidig havnivåstigning for år 2050 og 2100 for alle norske kystkommuner. Fram til 2100 kan havnivået langs kysten forventes å stige med ca. 40 til 70 cm. Første ledd gjelder regionsykehus, mens mindre sykehus er plassert i sikkerhetsklasse F3. I Drammen planlegges et områdesykehus. Uansett så skal sykehuset ligge flomsikkert, slik at diskusjon om type sykehus bør ikke være et hovedpunkt. I dag ligger deler av tomta for lavt. Det innebærer at det er ikke en tilstrekkelig løsning at et sykehus bygges slik at det tåler oversvømmelse, men derimot må sykehuset bygges slik at det ikke kan bli utsatt for flom. For et sykehus vil en slik driftsstans være uakseptabelt. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 18 av 36

8 Flom og stormflo Figur 8-1: Beregnet utbredelse av 500-årsflom på Brakerøya (Kilde: Drammen kommunes innsynsløsning for kart) Som beskrevet i kapitlet om geoteknikk så er det meste av området utenfor jernbanen fylt ut i fjorden. Geoteknisk er det ikke noe i veien for å heve tomta ytterligere når bebyggelsen er fjernet. 500-årsflommen er i følge NVEs flomsonekart regnet til kote 2,0 i området. I denne flomberegningen er det tatt høyde for samtidighet med stormflo (dog ikke maksimal). 1000-årsflommen vil ligge på ca. kote 2,5. Dagens maksimale stormflo er beregnet til kote 1,79, mens den for år 2100 med havnivåstigning er beregnet til 2,08. Mye av beregnet havnivåstigning utlignes av fortsatt pågående landhevning etter istiden. Tabell 8-1: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september 2009 I tillegg til beregnet flomnivå og stormflo kommer bølger fra fjorden. I denne sammenheng har vi derfor antatt at en heving av hele området til kote 3,0 vil gi god og ekstra sikkerhet mot flom og stormflo. Dette vil framstå som nytt landområde og således ikke være flomutsatt. Oppfyllingen av området vil ikke påvirke flomforholdene i Drammenselva (Brakerøyaløpet) eller stormfloen i fjorden. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 19 av 36

9 Flodbølge Masser til oppfyllingen vil kunne mottas svært rimelig hvis gjennomføringen faller sammen i tid med bygging av f.eks. løp 2 på Strømsåstunnelen, tunnelen for Linnes-Dagslett eller Vestfoldbanen. Store deler av sykehuset vil ha kjeller. Denne vil måtte bygges som en vanntett konstruksjon opp til kote 3. Alle innkjøringer må sikres tilsvarende og innføringer gjennom vegg må utformes vanntett. Byggeteknisk er ikke dette noen stor utfordring, men det øker kostnadene noe. Man vil trolig velge å arbeide i en tørr byggegrop. Dette gjøres ved at man graver gjennom steinfyllingen og spunter med vanntett spunt til ca. 5 m under bunn utgraving. Kostnaden ved dette er ca. 30 000 kr/m. Hvis vi antar at det blir nødvendig å spunte ca. 1 000 løpemeter, blir kostnaden ved dette ca. 30 mill. kr. I tillegg kommer merkostnader ved å bygge vanntette vegger og å sikre mot oppdrift. Overslagsmessig vil merkostnaden i forhold til en tomt med god byggegrunn bli ca. 50 mill. kr. 9 Flodbølge Dette er kun en problemstilling på Brakerøya. Historisk sett har det skjedd flere ras i Drammensfjorden. I historisk tid har ingen av disse medført skadelige flodbølger for bebyggelsen i Drammen. NVE stilte i møte 11.02.2014 spørsmålet om et ras i fjorden eller leirskred på Gullaug kan gi en flodbølge som vil skade et ev. sykehus på Brakerøya. Analysene utført er basert på at det antas å være usannsynlig at et flodbølge-utløsende ras skal opptre samtidig som stormflo. En rasbølge (tsunami-type) vil ha en rask utbredelshastighet på dypt vann (ca. 25 m/s på 60 m dypt vann) og liten bølgehøyde. Når bølgen kommer inn på grunnere vann går bølgehastigheten ned og energien omsettes til økt bølgehøyde. Denne mekanismen kan simuleres med modellverktøyet Mike21, som er en 2-dimensjonal hydraulisk modell. Drammensfjorden er simulert på basis av en terrengmodell av bunntopografien med oppløsning 10m x 10m. Multiconsults geoteknikere vurderer det dithen at et realistisk volum ved et stort ras på Gullaug er omkring 200 000 m 3, hvorav omkring halvparten vil ende i fjorden, altså 100 000 m 3. Det vurderes at denne prosessen vil vare i størrelsesorden 5 minutter. På denne bakgrunn har Multiconsult beregnet ulike rasscenarier. For å få et bilde av dynamikken, og som en type følsomhetsanalyse, er det variert på rasets størrelse og på tid det tar for massene å strømme ut i fjorden. Det største beregnede ras fra 2 000 m 3 til over 1 mill. m 3. Også lokaliteten der raset treffer fjorden er variert i forhold til Gullaug, illustrert på figur 9-1. Varigheten av raset er variert fra 1 sekund opp til 10 minutter. De mest realistiske simuleringene ga beskjedne bølgehøyder ved Brakerøya. Figur 9-2 til figur 9-4 viser øyeblikksbilder av bølgens ferd fra Gullaug. For å få en tydeligere illustrasjon er det valgt å vise «worst-case»-simuleringen «Ras 8». Bemerk at hastigheten for bølgens fremmarsj ikke avhenger verken av rasets størrelse eller rasets egen hastighet, men kun av den lokale fjorddybden. Lokalt ved Gullaug gir dette ekstreme raset, ikke overraskende, svært store bølger. Ved Brakerøya gir et ras under de ekstreme forutsetningen en bølgehøyde på kun 2 m. De realistiske simuleringene (100 000 m 3 på 5 minutter) gir en bølgehøyde på under 10 cm ved Brakerøya. Dette forutsetter imidlertid at de 100 000 m 3 strømmer ut i fjorden jevnt fordelt over 5 minutter. I virkeligheten vil raset komme mer ujevnt. Figur 9-6 illustrerer bølgehøydens kraftige følsomhet mht. rasvarighet. Bemerk at fire av beregningene har likt rasvolum, 120 000 m 3, men ulik 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 20 av 36

9 Flodbølge varighet. Dette slår sterkt ut på bølgehøyden. Som tabellen viser vil et ras på omkring 200 000 m 3 i løpet av ett minutt medføre en bølgehøyde på ca. 30 cm. Det konkluderes derfor at et ras vil gi bølgehøyde på under 30 cm målt på Brakerøya. Dette er således ikke beslutningsrelevant i forhold til valg av sykehustomt. Tabell 9-1: Beregnede rasscenarier Scenario Plassering Areal (m 2 ) Tykkelse (m) Volum (m 3 ) Varighet (sek) Bølgehøyde Brakerøya, maks. (m) Ras 1 Engersandbukta 232 400 1 232 400 60 sek 0,35 Ras 2 Engersandbukta 66 800 3 200 400 60 sek 0,32 Ras 3 Engersandbukta 66 800 3 200 400 6 sek 0,69 Ras 4 Sør for Gullaugodden 40 000 3 120 000 6 sek 0,70 Ras 5 Vest for Gullaugodden 40 000 3 120 000 6 sek 0,80 Ras 6 Vest for Gullaugodden 400 5 2 000 1 sek 0,12 Ras 7 Engersandbukta 232 400 5 1 162 000 1 sek 2,03 Ras 8 Vest for Gullaugodden 40 000 3 120 000 10 min 0,02 Ras 9 Vest for Gullaugodden 40 000 3 120 000 5 min 0,04 Figur 9-1: Beregnede rasscenarier, jf. tabell 9-1 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 21 av 36

9 Flodbølge Figur 9-2: Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 30 sekunder etter ras. Figur 9-3 Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 1 minutt etter ras 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 22 av 36

9 Flodbølge Figur 9-4 Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 2 minutter etter ras. Figur 9-5: Detaljert kart av maksimal bølgehøyde på Brakerøya hvis 1 mill, m3 raser ut i fjorden på Gullhaug i løpet av 1 sekund (ikke øyeblikksbilde, men maksimum over hele forløpet). 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 23 av 36

9 Flodbølge Figur 9-6: Sammenheng mellom rasvarighet og bølgehøyde. Figur 9-7: Eksempel på beregnet bølgesvingning ulike steder i fjorden. Worst case-tilfellet. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 24 av 36

10 Støy 10 Støy 10.1 Krav og retningslinjer 10.1.1 Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven Generelle krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven 2010 (TEK 10), 13-6. Norsk Standard, NS 8175:2012, er utarbeidet for å kunne brukes som referanse til TEK, der lydkravene angis som normerte krav i henhold til klasse A til D. Kravene i byggeforskriften anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 klasse C er oppfylt. Tabell 10-1 angir krav til utendørs lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder for sykehus, samt krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder i henhold til NS 8175, klasse C. Tabell 10-1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Krav Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L den (db) Nedre grense for gul sone i hht T-1442 fratrukket 5 db, dvs. 50 db I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,a,24 h (db) og L p,af,max (db) (kl 23-07) 30 db 45 db* I undersøkelsesrom, behandlingsrom, L p,a,24 h (db) 30 db operasjonsstue, fra utendørs lydkilder I fellesarealer, TV-stue fra utendørs L p,af,max (db) 35 db lydkilder natt, kl.23-07 *Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå i tabell 1 gjelder steder med stor trafikk og/eller annen aktivitet utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 10.1.2 Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442 T-1442-2012 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlig avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling av tre soner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme brukformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 25 av 36

10 Støy Tabell 10-2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (frittfelt). Støykilde Støysone Gul sone Rød Sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg L den 55 db L AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Jernbane L den 58 db L AF 75 db L den 65 db L 5AF 85 db Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impilslyd: L den 50 db L night 45 db L AF max 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impilslyd: L den 60 db L night 55 db L AF max 80 db Hverken TEK10 eller T1442-2012 gir krav til størrelsen på utendørs oppholdsområder for sykehus. 10.2 Ytterkollen 10.2.1 Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusområde ved Ytterkollen vil være utsatt for støy fra vegtrafikk og jernbane. Denne vurderingen er basert på støysonekart for vegtrafikk hentet fra databasen «Miljøstatus i Norge» på nettsiden «miljostatus.no». Støy fra jernbanen er overslagsmessig beregnet basert på togtrafikken i området. Trafikktall for jernbane er hentet fra Jernbaneverkets trafikktall for 2011, for strekningen Gulskogen Daler på Sørlandsbanen. Benyttede trafikktall er vist i tabell 10-3 under. Tabell 10-3: Trafikktall jernbane som benyttet i beregningene. Retning Sørlandsbanen (Gulskogen-Daler) Togtype Antall togmeter Anvendt hastighet Dag Kveld Natt [km/t] BM69 278 6 40 129 BM72 2310 705 560 129 BM73 949 220 2 129 EL18 877 183 559 129 godsel 912 1309 1022 90 godsdi 145 208 162 90 I følge støysonekartet for vegtrafikkstøy vil lydnivået fra vegtrafikk på E134, være i størrelsesorden L den 50-55 db, med høyest lydnivå i sør-vest. Overslagsberegninger viser at rød støysone fra jernbanen (L den 65 db) vil strekke seg til en avstand på 40-50 meter fra jernbanesporet og gul støysone (L den 58 db) vil strekke seg ut til ca. 200 meter fra sporet. Dette betyr at gul sone brer seg ca halvveis inn på tomteområdet for sykehuset. Støy fra jernbane vil være høyest mot nord-øst på tomten. Ved vurdering av støybelastning på tomten må det tas hensyn til de ulike støykildene i nærområdet. Summering av ulike støykilder vil ikke gi et riktig totalt lydnivå, dette anbefales derfor løst ved å skjerpe støygrensen for hver av støykildene med 3 db, ref T-1442 kapittel 3.2.3 "Støy fra flere kilder", i de områdene som ev. vil bli belastet av støy fra både veg og jernbane. 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 26 av 36

10 Støy 10.2.2 Vurdering av tiltak For å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Vegtrafikk og jernbane vil være dimensjonerende på hver sin side av bebyggelsen, lydnivå utenfor fasade vil avhenge av avstand til henholdsvis veg og jernbane og orientering av bygningskroppen. Med tanke på utendørs oppholdsområder må disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle støykildene. Dette må vurderes ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Det er en utfordring at støykildene er lokalisert på hver sin side av tomten, det vil si at god skjerming mot jernbanen ikke nødvendigvis gir skjerming mot vegtrafikken. Det er planlagt å bygge atriumgårder som uteareal for psykiatrisk avdeling. Disse områdene vil bli godt skjermet for støy fra både veg og jernbane. Det antas derfor mulig å oppnå et lydnivå i atriene som tilfredsstiller grense på L den 50 db fra jernbane og L den 47 fra vegtrafikk (begge inkludert 3 db skjerping på grunn av sumstøybetraktning), ved god planlegging av arealene. Figur 10-1: Vegtrafikkstøy fra E138 mot Ytterkollen (kilde: miljostatus.no) 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 27 av 36

10 Støy Figur 10-2: Jernbaneverket har beregnet støysituasjonen langs jernbanen (gul sone = 55 dba og rød sone = 65 dba) (kilde: Nedre Eiker kommunes planinnspill) 10.3 Brakerøya 10.3.1 Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusområde på Brakerøya vil være utsatt for støy fra både vegtrafikk, jernbane og havneaktivitet. Denne vurderingen er basert på støysonekart for henholdsvis veg og jernbane hentet fra databasen «Miljøstatus i Norge» på nettsiden «miljostatus.no» i tillegg til rapport «Drammen havn, Støy fra havneaktiviteten etter T-1442», utarbeidet av Sweco og datert 10.02.2012. I følge støysonekartene vil lydnivået fra både vegtrafikk og jernbane være i størrelsesorden L den 55-65 db, med høyest lydnivå i nord-vest. Støy fra havneaktiviteten er angitt med et lydnivå på L den 50-55 db, med høyest lydnivå i nord- og sørenden av den aktuelle tomten. Det arbeides for tiden med plan for omforming av havna på Holmen, inkludert bygging av ny godsterminal. Ettersom dette fremdeles er under planlegging, vil området kunne utformes slik at grenseverdier for støy ikke blir overskredet på Brakerøyatomta. Dette kan inkludere intern plassering av virksomhetene på Holmen og bruk av bygg som skjerming, evt. annen skjerming. Dette er bekreftet av Drammen kommune. Industrien i området forutsettes nedlagt i forbindelse med opprettelse av «Fjordbyen», selv om tidsperspektivet her er usikkert. Støy fra nærliggende industri (fragmenteringsvirksomheten til Teigen) er derfor ikke vurdert i denne sammenheng. Ved vurdering av støybelastning på tomten må det tas hensyn til de ulike støykildene i nærområdet. Summering av ulike støykilder vil ikke gi et riktig totalt lydnivå, dette anbefales derfor løst ved å skjerpe støygrensen for hver enkelt støykilde med 3 db, ref T-1442 kapittel 3.2.3 "Støy fra flere kilder". 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 28 av 36

10 Støy 10.3.2 Vurdering av tiltak For å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Det anbefales bruk av tunge konstruksjoner i yttervegg. Det vil være vegtrafikk og jernbane som er de dominerende støykildene her. Med tanke på utendørs oppholdsområder må disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle støykildene. Dette må vurderes nøye ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Om bygningskroppen plasseres med hovedfasaden langs jernbanen mot nord-vest på tomten, vil bygningen kunne gi en god skjerming av uteområdene mot sør og øst, for støy fra vegtrafikk på E18 og jernbanen. Sannsynligvis vil det være mulig å oppnå tilfredsstillende lydnivå fra veg og jernbane, på bakkeplan for deler av tomten. Når det gjelder støy fra havneaktiviteten vil denne belaste de områdene som det er enklest å støyskjerme for veg og jernbane. Kravet til havneaktiviteten for utendørs oppholdsområder er skjerpet på grunn av at støykilden til tider vil være preget av impulslyd. Om det i tillegg skal legges på en 3 db skjerpelse på grunn av sumstøy i området blir kravet til lydnivå fra havneaktiviteten L den 42 db, om støy fra vegtrafikk og jernbane er tilstrekkelig dempet vil kravet til havneaktiviteten være L den 45 db. Dette kan være vanskelig å oppnå. Det er planlagt å bygge atriumgårder som uteareal for psykiatrisk avdeling. De mest sårbare uteområdene må plasseres lengst vekk fra havneaktiviteten og godt skjermet for veg og jernbane. Det antas å kunne oppnå et lydnivå fra havneaktiviteten i et slikt område ned mot L den 45, ved god planlegging av arealene. Figur 10-3: Støy fra E18 på Brakerøya (kilde: miljstatus.no) 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 29 av 36