«Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»
Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter arbeidsavtalen» «den tid arbeidstaker ikke står til slik disposisjon og kan disponere slik han/hun selv ønsker»
Defining Work Life Management UNI P&M defines work life management as: People having control over where, when and how they work. It is achieved when an individual s right to a fulfilled life inside and outside of paid work is accepted and respected as the norm, to the mutual benefit of the individual, the employer and to society. The key to achieving work-life management is having a sense of control and empowerment
STAMI rapport 1-2014 Arbeidstid og Helse Et stadig økende antall arbeidstakere i Norge har en arbeidstid som avviker fra vanlig 08-16 arbeidsdag. Spørsmål om helseskadelige effekter som følge av arbeidstid og arbeidstidsordninger har den senere tid fått økt oppmerksomhet i norsk arbeidsliv En kort oppsummering av rapporten: Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av endret døgnrytme. Lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger og økt risiko for skader/ ulykker i arbeidslivet Negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider, nattarbeid og lange uker. Økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, samt hjerte- og karsykdommer.
Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid omfatter de fleste arbeidstakere, men loven oppstiller unntak for noen stillinger. Dette gjelder «ledende» og «særlig uavhengig stillinger». Hvorvidt en stilling er «ledende» eller «særlig overordnet» må bero på en helhetsvurdering og det er det reelle innholdet i stillingen som er avgjørende. Relevante momenter som skal vurderes for å avgjøre om en arbeidstaker kan defineres til å være i en ledende stilling er hvorvidt arbeidstakeren har et større ansvar, herunder personalansvar. Iht. lovens intensjon skal begrepet «leder» kun anvendes om det øverste ledersjiktet
Arbeidstakere som omfattes av unntaksbestemmelsene kjennetegnes fortsatt ved at de er høyt utdannet, flertallet er menn og de har til dels relativt høy inntekt, selv om undersøkelsen også gir indikasjoner på at enkelte har en inntekt som ikke er i samsvar med ansvar og oppgaver som gjerne ligger til denne type stillinger. Blant arbeidsgivere viser undersøkelser at kjennskapen til muligheten til å unnta arbeidstakere fra arbeidstidsbestemmelsene har økt, men dybdekunnskapen om hvilke kriterier som skal være til stede er lav. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene er i større grad enn tidligere kontraktfestet, men «felles enighet» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er fortsatt den dominerende avtaleformen.
Antall timer som arbeidstakerne oppgir at de bruker på jobb (den faktiske arbeidstiden) har blitt redusert, samtidig som den vanlige arbeidstiden (det vil si den tiden arbeidet faktisk beslaglegger) har økt, og legger mer beslag på den enkelte arbeidstaker i forhold til å kombinere arbeid med fritid og andre forpliktelser, slik som familie og omsorgsoppgaver. Klokkestyrt (input) --------- > Oppgavestyrt (output)
«Arbeider du ofte utover avtalt arbeidstid?» Aldri Sjelden Ofte Svært ofte Privat 16 % 32 % 37 % 15 % Kommunal 18 % 34 % 37 % 11 % Statlig 14 % 33 % 39 % 14 % Totalt 16 % 33 % 37 % 14 % «Blir arbeidstid ut over avtalt arbeidstid registrert?» Ja Ja,delvis Nei Privat(n=1015) 63 % 7 % 31 % Kommunal(n=345) 58 % 7 % 36 % Statlig(n=315) 70 % 7 % 23 % Totalt(n=1675) 63 % 7 % 30 %
Ta kontroll!! Symptomer for manglende WLM Utmattelse Lite tid med dine venner og famile Økte forventninger og flere oppgaver Hva kan du gjøre? Hva bruker du tiden på? Klarer du å si Nei? Kan du la arbeidet være igjen på jobb? Planlegg tiden din (også av tid ) Utnytt dine muligheter og rettigheter (lov- og avtaleverk) Be om hjelp fra kolleger og venner Be om hjelp!
FLT og NHO ble nylig enig om å ta inn følgende formulering i en av våre overenskomster; «.tilgjengelighetsteknologi kan påvirke forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det er viktig at den ansatte kan påvirke bruken av teknologi slik at arbeidstakers individuelle behov for fritid ivaretas. Partene oppfordres derfor til å drøfte rammene for anvendelse av teknologi. Slike drøftelser kan blant annet inneholde arbeidsgivers forventninger godtgjørelse for pålagt arbeid utenfor ordinær arbeidstid»