Gladlaks er god laks. fiskeri og havbruk. Motvirke lakselus: Ved å rengjøre merdene kommer leppefiskene inn til laksen og spiser lakselus.

DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Nr. 8 januar 14 fiskeri og havbruk Les om Elisabeth Aspaker Vekstpotensialet i marin næring gir grunn til stor optimisme 3 tips fra bransjen matrevolusjon Bellona er i gang med spennende prosjekter Gladlaks er god laks Foto: marine harvest Motvirke lakselus: Ved å rengjøre merdene kommer leppefiskene inn til laksen og spiser lakselus. les mer på web

2 jan 2014 utfordringer DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Sjømat fra Norge er ingen ny rett på verdens matbord. Allerede på 1000-tallet var tørrfisken vår viktigste eksportartikkel. vi anbefaler Norsk fisk en globetrotter Glad laks på Molnes: Hvordan redusere sykdomsfare og lusesmitte på settefisk? side 4-5 Foto: Marine Harvest Elisabeth Aspaker Fiskeriminister Foto: Fiskeri- og Kystdepartementet Norsk sjømatnæring er stor nok til å forandre globale spisevaner. I dag er Norge verdens nest største sjømateksportør. Hver dag hav ner norsk sjømat på 36 millioner tallerkener i 130 land. Norsk sjømatnæring er stor nok til å forandre globale spise vaner. Det er norsk laks som har gjort japansk sushi til en internasjonal trend. Oppdrettsnæringen Vekstpotensialet i marin næring gir grunn til stor optimisme. Når vi skriver desember 2013, vet vi at norsk sjømateksport aldri har vært større. Det skyldes i all hovedsak utviklingen i oppdrettsnæringen. Denne næringen har vist at det går an å skape nye norske industrielle eventyr. Offensiv satsing Med naturgitte fortrinn få andre land forunt, er regjeringens klare ambisjon å følge opp visjonen om flerdobling av verdiskapingen fra sjømatnæringen. Skal vi nå dette målet, trenger vi en offensiv satsing på forskning, innovasjon, teknologiutvikling og nye og gamle markeder. Regjeringen har allerede økt forskningsbevilgningene til sektoren, og det nye Nærings- og fiskeridepartementet vil rå over det mest omfattende sett av næringsrettede virkemidler som noe departement i Norge noen gang har gjort. Dette åpner nye dører for sjømatnæringen. Verdifullt besøk På statsbesøk til Tyrkia hadde jeg mitt første oppdrag for norsk sjømatnæring. Besøket var en verdifull påminnelse om sjømatnæringens globale rolle. Fra norsk side må vi jobbe videre for å utvikle vår posisjon som internasjonalt ledende sjømatnasjon. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! Fiskeri og havbruk 8 utgave, januar 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Katrine Nicolaysen E-post: katrine.nicolaysen @mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Distribueres: Teknisk Ukeblad Trykk: Aller Trykk Repro: Bert Lindevall Korrektur: Slett og Rett, Storslett Kontakt Mediaplanet Telefon: 22 59 30 00 E-post: synspunkter@ mediaplanet.com Siter oss gjerne, oppgi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Maritech programvare gjør norsk sjømatnæring mer lønnsom! EKH.no The Innovator in Seafood Software Maritech Systems AS, 6530 Averøy +47 71 51 73 00 office@maritech.no www.maritech.no

4 jan 2014 DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet NYHETER Spørsmål: Hvordan redusere sykdomsfare og lusesmitte på settefisk? 1semilukkede Svar: Svaret kan ligge i å holde fisken lenger i merder lukkede merder. Glad laks på Molnes På Molnes i Hordaland, litt over en times kjøretur øst for Haugesund, har Marine Harvest et testanlegg hvor de produserer settefisk der risikoen for lakselus og sykdommer skal være mindre enn ved tradisjonell produksjon av settefisk. Ørjan Tveiten Prosjektsjef i Marine Harvest. Foto: Marine Harvest Semi-lukkede merder Forsøksprosjektet, som er et forsknings- og utviklingsprosjekt, er et samarbeid mellom Marine Harvest og en leverandør av merder. Innovasjon Norge bidrar finansielt. Tradisjonelt produserer vi settefisk som er klar for videre produksjon når de veier rundt 100 gram. Den metoden vi tester ut nå, går i korte trekk ut på å holde fisken i lukkede merder i sjø til de veier cirka 1000 gram, forklarer prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest. Metoden reduserer produksjonstiden i åpne merder med flere måneder. På den måten holdes fisken vekk fra lus. Det er også i teorien redusert risiko for annen sykdom, og under gitte forutsetninger er det dessuten mindre rømningsfare ved å bruke disse semi-lukkede merdene. Hovedpoenget med prosjektet gjelder lakselus. Omfattende prosjekt Prosjektet har allerede vart i tre år, og det er beregnet å vare helt frem til september 2016 før man kan trekke de endelige konklusjonene. Det finnes mange utfordringer med lukket produksjon som man ikke har i tradisjonell teknologi, så det blir derfor spennende å se om fordelene er større enn ulempene. tom backe redaksjonen@mediaplanet.com Takker Aqua Farm Equipment for oppdraget med å produksjon av GRP-merden! www.highcomp.no

DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet jan 2014 5 innovasjon. På Molnes i Hordaland har Marine Harvest testannlegget sitt. Merdene rommer 21 000 kubikkmeter vann. Foto: Marine Harvest Foto: Marine Harvest Merdene som Marine Harvest benytter, samler inn avfallet fra fisken og tar inn vann fra et dyp der det i utgangspunktet hverken er luselarver eller alger. Oksygentankene og distribusjonssystemene er plassert på land. Avfallsvannet renses før det returneres et stykke fra merden på cirka 40 meters dyp. Kampen mot lakselus Selve nøkkelen til å lykkes med prosjektet, er å holde lusen unna laksen lengst mulig. Luselarvene befinner seg stort sett i de øverste vannsjiktene ned til rundt 15 meter. Derfor tar testmerden inn vann fra 30 meters dyp. På den måten antar man at det ikke kommer lus inn til laksen, og da stiller man MERD. Luselarvene befinner seg stort sett i de øverste vannsjiktene ned til rundt 15 meter. Derfor tar testmerden inn vann fra 30 meters dyp. Prosjekt med semilukkede merder langt sterkere i kampen mot lakselusen. Prosjektet er i gang Vi vet jo ikke enda om vi ikke får lus med denne metoden, men det er det vi skal finne ut av gjennom dette prosjektet, sier prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest. Det tar cirka 5 6 måneder til settefisken veier rundt kiloen, og i testprosjektet har vi 200 000 individer i hver av de gjenstående seks rundene før prosjektet avsluttes. tom backe redaksjonen@mediaplanet.com Fakta Anlegget Molnes Anlegget på Molnes 1 består av en stor merd som er 40 meter i diameter og rommer 21 000 kubikkmeter vann. Normal vann-flow 2 er 400 kubikkmeter per minutt, men kan økes til 800 kubikkmeter ved behov. 3 Avløpsvannet fra merden har partikkelrensing som fjerner fiskeavføring og eventuelt fôrspill. Inntaksvannet blir 4 oksygenert, noe som betyr at det kan tilsettes oksygen ved behov. Inntaksrørene ligger på 30 5 meters dyp. På disse dybdene er det normalt ikke lakselus, for den befinner seg helst i de øvre sjiktene i vannet ned til rundt 15 meter. 6 Det settes ut 200 000 individer i testmerden i hver runde. De blir i merden i cirka 5,5 måned, og vil da veie rundt 1000 gram. 7 Prosjektet startet for tre år siden og avsluttes i september 2016. Miljøvennlig sjøbasert semi lukket oppdrettsmerd bygget i GRP Sertifisert i henhold til NS 9415 NEPTUN Diameter: 40 m Dybde: 20 m Omkrets: 120 m Vannvolum: 21 000 m3 TRITON Diameter: 20 m Dybde: 17 m Omkrets: 60 m Vannvolum: 4 500 m3 Vanninntak, vannsirkulasjon og vannuttak styres/reguleres av 4 pumpestasjoner, regulerbare aluminiumsluker og PEH rørarrangement. Slamavskiller i stål. www.aquafarm / Kontaktperson: Atle Presthaug Tlf.nr. 90 63 49 10

6 jan 2014 Inspirasjon DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet 2 kompetanseutveksling KNYTTER BÅND. Vi ønsker å styrke og utvikle havbruksnæringen, og professoratet er et viktig steg for å knytte bånd mellom akademia og næringslivet, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim (t.v.), her sammen med styreleder Alf Jostein Skjærvik i FHL Midtnorsk havbrukslag. Foto: Øyvind A Haram Verdens første lakseprofessorat Havbrukere i Midt-Norge tar næringen et langt steg videre. Nå etableres verdens første lakseprofessorat og tankesmie. SAMARBEID - Vi tar et skikkelig stort steg videre. Skal vi være i tet også i fremtiden, må vi dra nytten av det gode forskning og kunnskapsmiljøet som er her i Midt-Norge, sier styreleder i Midtnorsk havbrukslag Alf Jostein Skjærvik. Sammen med resten av medlemmene i Midtnorsk havbrukslag etableres nå et eget bedriftsprofessorat hos NTNU. I tillegg starter en og arbeide med å etablere av en egen tankesmie for havbruk. - Vi har jobbet med dette i lang tid. Uten god kunnskap og god forskning kommer vi ikke videre. Derfor er det naturlig for oss å gå til NTNU og etablere et nærmere samarbeid der. Beste forutsetninger I tillegg til det veletablerte kunnskapsmiljøet har og havbruk i Midt- Norge svært gode forutsetninger. - Vi har naturgitte betingelser. Svært få kan produsere laks i verden så bra som vi her i midt i Norge, sier Skjærvik. For NTNU er også etableringen svært viktig, sier rektor ved NT- NU, Gunnar Bovim. - Marin sektor er et viktig strategisk tverrfaglig satsingsområde for NTNU. Vi ønsker å styrke og utvikle havbruksnæringen, og vi tror dette professoratet er et viktig steg for å knytte nødvendige bånd både mellom akademia og næringslivet, men også mellom de biologiske og de teknologiske miljøene, sier Bovim. Professoratet etableres ved NT- NU fra 2014. Bidragsyterne finansierer stillingen i fem år, etter dette har NTNU forpliktet seg til å videreføre professoratet. Kostnadsrammen har et årlig budsjett på 1,3 millioner per år. I tillegg stiller NTNU med et stipendiat. Tenke nytt I tillegg til bedriftsprofessoratet etableres og en egen tankesmie for havbruk. Midt-Norge er og først i verden på dette området. - Vel, det har vært sammenkomster og kloke hoder som har tenkt sammen før. Vi går et steg videre og bruker Cevita som utgangspunkt. Vi skal lage etablere en stor og viktig tankesmie som tenker nytt, sier Skjærvik. - Vi skaper liv i vannet. Aquavita består av vann og liv. Vi er en næring som skal skape liv langs vannet ved å dyrke livet i vannet. Vi trenger noen som tør å tenke fremover og som har ambisjoner. De bør være en rettesnor for prioriteringer av tiltak innen Forskning og Utdanning (FoU), rekrutering, forvaltning og tilgang til areal. Aquavita ser for seg en mindre gruppe som drivere for de kreative prosessene i Midt-Norge. Det skal inviteres ulike resurspersoner i disse prosessene. - I tillegg vil vi i stor grad bruke studenter. De er fordomsfrie og nytenkende, avslutter Skjærvik. Øyvind Haram redaksjonen@mediaplanet.com

Gjør fremtidens fiskebåter enda mer miljøvennlige Design, fremdrift og fornuftige miljøløsninger er de viktigste nøkkelordene som Wärtsilä arbeider etter når de utvikler nye fiskebåter. - For å skape et best mulig produkt arbeider vi hele tiden med kontinuerlige forbedringsprosesser og tar alltid utgangspunkt i den siste modellen for å se hva vi kan gjøre enda bedre, forteller Trygve Eiken som arbeider med linjer og design i Wärtsilä. Han har vært med på utviklingen av over 100 ulike prototyper av båter og arbeidet spesielt med å utforme skrogene på en slik måte at båtene får god fremdrift og blir rimelige å drive frem. - I dag benytter vi datasimulering og dataanalyser før vi bygger modeller som testes i modelltanker, deretter spør vi ingeniørene om hva vi kan gjøre for å få et enda bedre resultat. På den måten er vi i en kontinuerlig utvikling sier Eiken. Effektivt fremdriftssystem Propell, standard gear og motor er den vanlige løsningen i de fleste av dagens fiskebåter, men den tradisjonelle metoden har noen svakheter. Blant annet bør turtallet være jevnt for at akselgeneratoren som produserer strøm skal fungere best mulig, men da blir ikke virkningsgraden på propellen like god. - Vi arbeider med å optimalisere propellen i forhold til både diameter og turtall. I tillegg har vi utviklet et nytt gear, det såkalte to-speed-gearet. Da kan vi la motoren gå på fullt turtall og fungere som kraftforsyning samtidig som turtallet på propellen kan senkes, og slik blir virkningsgraden langt høyere, sier Arne Meland som er general sales manager i Wärtsilä. Wärtsilä har også utviklet motoren Wärtsilä 32 som gir svært lavt forbruk av drivstoff. Kombinasjonen av riktige linjer, motor og fremdriftssystem skaper en miljøeffektiv helhet man ikke så tidligere. Gass og arbeidsmiljø Wärtsilä tror at den viktigste trenden i den videre utviklingen av fiskebåter vil være å gå over til gassdrevne båter hvis gassprisene fortsetter å falle. Selskapet har lang erfaring med gass som drivstoff, og Dual Fuel motoren har over 7000000 timer i drift på ulike båter over heile verden. Denne motoren tilfredsstiller alle miljøkrav og har fleksibilitet med hensyn til å kunne gå på både gass og diesel. Wärtsilä er en finskeid leverandør av kraftløsninger til marine- og energimarkedene. Konsernet har fire selskaper i Norge; Wärtsilä Norway, Wärtsilä Ship Design Norway, Wärtsilä Oil & Gas Systems og Wärtsilä Moss, og har kontor på Bømlo, Fitjar, Stord, Oslo, Trondheim, Haugesund, Moss, Asker, Bergen og Ålesund. Totalt 1150 ansatte. Wärtsilä Norway, med hoveddelen av sine ansatte i Sunnhordland, utvikler teknologiske løsninger og tilbyr servicetjenester i nært samarbeid med norske re dere. Selskapets røtter er motor- og propellfabrikken til Wichmann på Bømlo. I Fitjar finner du hovedkontoret til Wärtsilä Ship Design Norway, tidligere Vik-Sandvik. Selskapet leverer design og engineeringstjenester for den globale skipsindustrien, og har spesialisert seg på avanserte offshorefartøy og andre spesialfartøy. Wärtsilä i Norge har utviklset seg fra motorprodusent til en verdensledende engineeringbedrift med miljøvennlige løsninger for global skipsfart. Selskapet investerer tungt i utvikling av drivstoffsefleksible framdriftsløsninger for offshorefartøy, spesielt innen leveranser av gassløsninger der selskapet har en ledende posisjon. På designsiden ser de for seg at det vil bli lagt stadig større vekt på sikkerhet og arbeidsmiljø, slik at de som arbeider ombord i større grad enn i dag kan jobbe i et beskyttet miljø.

8 jan 2014 inspirasjon DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Spørsmål: Hvordan får man leppefisken til å spise lakselus og ikke det som gror i merdene? Svar: Ved å holde merdene rene. Høytrykksspyling gjør leppefisken mer effektiv RENGJØRING Tidligere var den viktigste årsaken til at man rengjorde merdene å hindre at de grodde så mye at det hindret tilførsel av oksygen. I dag er imidlertid fokuset et annet. Leppefisken spiser gjerne det som vokser og gror på selve merdene. Men hvis merdene er rene og det ikke er noe å spise der, får ikke leppefisken lenger noe valg. Da vil den heller spise lakselus, og det er nettopp det som er fokuset vårt, forklarer teknisk koordinator Rolf Berg i Marine Harvest region sør. Den iherdige lusespiseren Lakselus er et stort problem i oppdrettsanleggene, og den kanskje beste og mest naturlige metoden å løse problemet på er å sette ut leppefisk. I norske farvann har vi syv arter leppefisk, og best kjent er fisk som berggylte og bergnebb. Men også rognkjeks benyttes for å bekjempe lakselusen. Når leppefisken settes ut i anleggene, er den enten kjøpt fra fiskere eller kommer fra intern oppdrett. Normalt settes det ut 3 4 prosent leppefisk i forhold til antallet laks som befinner seg i anlegget. profil Rolf Berg Stilling: Teknisk koordinator Firma: Marine Harvest region sør ger mellom hver gang vi spyler, sier Berg. Selve spylingen foregår ved at en ramme som består av flere høytrykksspyleskiver senkes ned og vinsjes opp langs kanten på merdene. Høytrykket sørger for at alger og andre ting som kan gro blir spylt vekk. Noe av utfordringen med denne metoden er at det virvles opp en del forurensning som påvirker fisken, så vi ønsker ytterligere forbedring av utstyret med en løsning hvor det som spyles av også blir samlet opp. Men effekten av å holde merdene hundre prosent rene er svært stor for å få leppefisken til å gjøre jobben sin, avslutter Berg. Impregnering og spyling Merdene blir impregnert for å redusere groing, men det er ikke nok til å hindre det. Den store forskjellen er at spylingen skjer mye oftere i dag enn hva som var tilfelle før. Tidligere ble nøtene begrodd før vi spylte dem. Nå går det derimot gjerne bare åtte til ti datom backe redaksjonen@mediaplanet.com Foto: multipump innovation 1 Foto: Shutterstock 2 53 milliarder er Norges årlige eksportverdi av fisk og sjømat. Ernst & Young et globalt kompetansehus innen marin industri, havbruk og fiskeri Foruten å være ledende på revisjonstjenester til næringen, tilbyr vi gjennom vårt nettverk et bredt spekter av rådgivningstjenester innen transaksjonsrådgivning, reorganiseringer, IT, internkontroll, skatt, avgift, driftsforbedring og effektivisering (LEAN), forretningsstrategi, markedsanalyser og HR/organisasjonsutvikling. Våre bransjespesialister er blant annet representert i: Norge, Storbritannia, Irland, Polen, Frankrike, Spania, Australia, Japan, Kina, Hong Kong, Singapore, Vietnam, Canada, Chile, Peru og USA. For mer informasjon, se www.ey.no

DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet jan 2014 9 tips 94% av verdien av norsk oppdrett er laks 01 Lakselus. Lakselus og rømming er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen. Lakselusen suger næring fra fisken og påfører laksen store lidelser ved at den spiser det ytre hudlaget på laksen, men den kan også forsyne seg av vevet under. 02 Foto: Pharmaq 60% av den globale produksjonen av laks kom fra Norge i 2012. 74% TILGANG. 1. Leppefisker spiser gjerne det som gror på merdene, men den spiser også lakselus. 2. Ved å høytrykkspyle merdene reduseres groing. 3. Når merdene spyles ofte holdes de rene og da kommer Leppefiskene inn å spiser lakselusen istedet for det som gror på merdene. av den totale eksporten av laks var hel, fersk laks. 3 Foto: marine harvest Bekjempelse. I stor grad benyttes kjemikalier for å bekjempe lakselus. Medisinen blandes i fôret eller i vannet som fisken går i. Preventiv medisinering har også blitt brukt, men metoden kan føre til at lusa blir resistent. 03 Berggylte mot lakselus. Ifølge forskning.no er det påvist at berggylte fungerer like bra som kjemiske midler til å bekjempe lakselus. På Havforskningsinstituttet i Austevoll utføres det nå storskala forsøk med bruk av oppdrettet berggylte. Leading Aquacuture Net Cleaning Systems MPI is a supplier of professional cleaning equipment for shipping, offshore and fish farms. All our solutions are produced according to customer s specifications. MPI places great emphasis on quality, training and service. Sopelimkroken 51 1341 Slependen 93 02 70 80 - ts@mpi-norway.com - www.mpi-norway.com

10 jan 2014 NYHETER MATREVOLUSJON. Sigurd Enge i Bellona ønsker å sette fokus på marin forvaltning. Norge som et resurssterkt land bør være med på prosjekter rundt dyrking av mat fra havet. Foto: shutterstock DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Neste matrevolusjon vil skje i havet Ekspertene er uenige om hvordan utviklingen blir fremover. FN forventer at det vil være 9,3 milliarder mennesker på jorda i 2050. Da trenger vi ikke bare mer land til jordbruk vi må forvalte havressursene bedre. Sigurd Enge Rådgiver innen marin forvaltning i Bellona. Foto: bellona Jeg er helt sikker på at den neste matrevolusjonen i verden vil skje i et marint miljø. 3se på havet som forvalter I landbruket har vi hatt en rekke revolusjoner som har økt produksjonskapasiteten og effektiviteten, blant annet ved å finne frem til de korntypene som er best egnet til dyrking. Men også kunstgjødsel var med på å revolusjonere landbruket, sier Sigurd Enge som er rådgiver innen marin forvaltning i Bellona. Han tror at de neste revolusjonene innen dyrking av mat vil komme fra havet, og i Bellona er de allerede i gang med flere spennende prosjekter. Sahara Forest Project Bellona eier en tredjedel av selskapet Sahara Forest Project, som allerede har bygget et testanlegg i Qatar. I dette prosjektet tar de havvann inn i ørkenområdene og dyrker mikroalger i store bassenger før vannet avsaltes og brukes i drivhus. I dette prosjektet bruker vi tre ressurser vi har nok av saltvann, ørken og sol til å produsere tre ting vi har for lite av mat, ferskvann og bioenergi. Mikroalgene slår alle andre typer planter når det kommer til hurtig vekst, for de dobler nemlig biomassen i løpet av ett døgn, forklarer Enge. Ocean Forest Ocean Forest er et havbruksselskap som Bellona og Lerøy Seafood skal etablere sammen. Selskapets testanlegg skal ligge på Sotra, og de har en visjon om bærekraftig produksjon av biomasse og energi langs norskekysten i stor skala. Selskapet skal forske på hvordan økologisk samspill mellom ulike arter kan bidra til å løse de miljøproblemene som oppdrettsvirksomheten skaper, og samtidig søke å oppnå en betydelig verdiskaping gjennom å være i førersetet når det gjelder å finne nye kilder til biomasse og bioenergi. Jeg er helt sikker på at den neste matrevolusjonen i verden vil skje i et marint miljø der er det plass, næringsstoffer og tilgang til sollys. På grunn av Golfstrømmen, er norskekysten spesielt godt egnet, avslutter Enge. Tom Backe redaksjonen@mediaplanet.com FAKTA OCEAN FOREST Ocean Forest er et havbruksselskap som Bellona og Lerøy Seafood Group skal etablere sammen. I havet kan det økologiske samspillet mellom en rekke arter og miljøet de lever i utvikles naturlig. Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Dette er i dag en høyt ettertraktet kilde til både biomasse og bioenergi. Ved å dyrke dette i nærheten av oppdrettsanlegg, kan man bli kvitt mye av avfallsstoffene fra fiskeavføring og fiskefôr, samtidig som vannet renses og taren blir et naturlig tilholdssted for leppefisk som spiser lakselus. Forskningsresultatene fra Ocean Forest skal brukes til å utarbeide forretningskonsepter for kommersiell utrulling av nye løsninger for biomasseproduksjon i stor skala. Dette skal skje gjennom å integrere en bredde av teknologiske løsninger og unike økologiske kretsløp. Konseptet ble lansert under AquaNor i Trondheim i august i fjor, og man regner med at selskapet blir etablert i løpet av inneværende år. Selskapets testanlegg vil ligge på Sotra. 75% av Jordens overflate er dekket av vann, i væskeform eller i fast form som is.

Alsaker Fjordbruk 5694 Onarheim www.alsaker.no Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til den er ferdig pakka laks i kasse som vert seld verda rundt. Norsk oppdrettsnæring er ei spanande og ung næring i stadig utvikling. Som ein av dei store aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13 kommunar i Hordaland og Rogaland. Me er om lag 200 tilsette som jobbar hardt og målretta for å halda fram den gode utviklinga. Kjekt har me det óg! FULLY INTEGRATED VALUE CHAIN Kalde, klare, rene fjorder gir sjømat i verdensklasse Fisk i norsk havbruk lever i fantastiske omgivelser, med vannforhold i verdensklasse. Lerøy er som en av verdens største produsenter av sjømat avhengig av at verdens hav lokalt og internasjonalt blir godt forvaltet. Lerøy lever av og arbeider i pakt med naturen, og vi er derfor helt avhengig av å ha den på vår side også i fremtiden. Vi kan fortsatt bli bedre, og hver dag arbeider vi hardt for å komme opp med nye og mer miljøvennlige løsninger. Vi er glade for at vi har et fantastisk utgangspunkt for miljøvennlig matproduksjon for fremtiden. HOVEDKONTOR Bontelabo 2, Pb. 7600 N-5020 Bergen, Norway Phone: + 47 55 21 36 50 E-mail: post@leroy.no Take action today for a difference tomorrow www.leroyseafood.com

12 jan 2014 NYHETER DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Arne Lie Gundersen CEO MARITECH Harald Trondstad Daglig leder og eier av AquaLog AS Karl A. Almås CEO SINTEF Fiskeri og Havbruk Spørsmål 1: Hvilke områder må vi satse mer på for at Norge skal nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon? Foto: Maritech I tillegg til å drive bærekraftig med større volum på havbruk, mener vi at det finnes store muligheter gjennom produktforedling. I dag ser man en tendens til en vridning mot «convenience food», altså mer forbrukertilpasset sjømat. Dette må Norge bli bedre på. Med innovasjon både fra produsenter og teknologileverandører tror vi at man kan gjøre mye mer innen dette området. Foto: Celero AS Vi må se nærmere på problematikk relatert til rømning av fisk. Lakselusproblematikken er også en utfordring som trenger å prioriteres. I tillegg trengs det alternative ressurser for fiskefôr og en stabil markedspris på fisken. Foto: gry karin stinmo Vi bør satse på å utvikle de eksisterende marine verdikjedene (villfangst av hvitfisk og pelagisk fisk, havbruk) og samtidig utvikle den ufødte biomarine industrien (tang og tare, marin bioprospektering). Dessuten er det viktig at vi satser på leverandørindustrien (utstyr, fôr) for å sikre en helhetlig industriklynge. Kompetanse er avgjørende for videre utvikling og opprettholdelse av industrielle konkurransefortrinn, og det må derfor satses mer på næringsrettet teknologisk forsk ning. Spørsmål 2: Hvilke tiltak er nødvendig for å sikre vekst, men samtidig ta vare på bærekraften? Det er viktig å prioritere prosjekter som løfter bransjen i stedet for stykkevis og delt FoU. Mange av våre innovasjonsprosjekter går på å utvikle nye konsepter sammen med sjømatprodusenter, bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner og strekker seg over mange år. Ut av dette kommer mange nye produkter som gjør Norge som sjømatnasjon enda et hakk bedre. Opparbeide gode arbeidsrutiner for selskapene med målsetting om redusert risiko for rømning av fisk. n Tett oppfølging og kontroll av driftsrutiner fra myndighetene. n Kontroll på fiskevelferd og sykdomsforløp. n Finne tekniske og funksjonelle løsninger for å redusere spredning av lakselusen og behandling. n Finne alternative ressurser som kan benyttes i fôret til fisken som gjør at næringen er mindre sårbar i forhold til tilgang på fiskemel/-olje. Innenfor havbruk må dagens miljøutfordringer (lus, rømming, utslipp etc.) løses. Nye arealer må gjøres tilgjengelig for produksjon av laks. Samtidig er det avgjørende at vi får frem nye bærekraftige fôrkilder. Det er viktig at vi oppnår en totalutnyttelse av råstoffet enten det er fremstilt gjennom akvakultur eller villfanget. Det må arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet for å sikre attraktive arbeidsplasser. Spørsmål 3: Hvilken type teknologi mener du vil påvirke bransjen mest de kommende årene? Her vil det være mange nyvinninger i ulike deler av verdikjeden. Både i fangstleddet, på havbruk og i foredlingsleddet. Selv jobber vi hver dag med å skape nye konsepter på dataflyt langs verdikjeden. Vi tror dette kan revolusjonere samhandlingen mellom aktørene i verdikjeden. Samtidig kan konsumentene, ved hjelp av teknologi, bli servert en historie sammen med måltidet de spiser, som gjør norsk sjømat attraktiv og som forteller hvor bra og bærekraftig norsk fiskeri og havbruk faktisk er. n Teknologi for å forebygge lakselus og behandling i merdene. I dag jobbes det med ulike teknologikonsepter som lukkede merdsystemer til neddykkede laserroboter som skyter lus av fisken. n Utvikling av fangstteknologi for alternative fôrressurser som fangst av krill og bearbeiding til fôr. n Utvikling av servicebåter som letter kritiske arbeidsoperasjoner for oppdrettsanleggene. Her er det et stort spenn, men teknologier som muliggjør fjernovervåkning både av oppdrettsanlegg og redskaper vil påvirke sterkt. Likeledes vil bruk av automatisering/robotteknologi langs hele verdikjeden bli viktig. Teknologibehovene innenfor fiskeri/ hav bruk, maritim sektor og olje/gass vil flyte sammen. Ellers vil de generiske teknologiene bioteknologi, nanoteknologi, IKT og materialer bli viktige.

14 jan 2014 INNSIKT Kristoffer Rist Skøien DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet UTVIKLING Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Stipendiat på Institutt for teknisk kybernetikk. I norsk laks- og ørretoppdrett er fôr den største utgiften, og utgjør rundt 50 % av totalkostnaden. Foto: ntnu Økt kontroll Det estimeres at 5 7 % av fôret ikke blir fortært, og blir dermed spist av villfisk eller synker til havbunnen. Det er ønskelig å redusere denne andelen, som medfører økonomisk tap, miljømessig påkjenning og tiltrekker villfisk som kan være sykdomsbærere mellom lokaliteter. 1 Fôret blir som regel distribuert via en roterende pneumatisk spreder, fast posisjonert nær senter av merden. Distribusjonen over havoverflaten samt mengde og tidspunkt er sentralt for fiskens tilgang til mat, noe som kan påvirke aggressivitetsnivået og størrelsesforskjeller i populasjonen. Blir ikke fôret uniformt tilgjengelig- 2 gjort, kan visse individer dominere og dermed ha større fôrinntak enn øvrig fisk. 3 For å bedre forstå det komplekse samspillet mellom miljø, fisk og fôr, arbeider NTNU, SINTEF og industripartnere med modellering av fôrdistribusjon og sosiale forhold i oppdrettsmerder. Modellen er utarbeidet i 3D ved å diskretisere merden i kubiske celler. Fôret transporteres mellom cellene basert på strøm, synkehastighet og diffusjon, og fjernes når det fortæres eller passerer ut gjennom notveggen. 4 Ved å simulere utfôringsscenarioer, kan man finne optimal spredning over merden for å minimere fôrtap og aggresjon og studere hvordan man bør tilpasse fôringen under variable vær- og strømforhold. Slik kan det evalueres om dagens utfôringsmetodikk er tilfredsstillende og simuleres alternative spredningsteknologier som potensielt kan gi store forbedringer på økonomi, miljø og velferd. 3D. Modellen beskriver fordelingen av laksefôr i oppdrettsmerden ved å dele den opp i kubiske celler. illustrasjon: Biomar AS Modellbasert fôrdistribusjon i oppdrett Modellen tar hensyn til en rekke miljøparametere som strøm og vind, sprederens utfôringsmønster over overflaten, fiskens spisemønster, metthet og sosiale samspill samt fôrets hydrodynamiske egenskaper. Den er blitt verifisert mot eksperimentelle resultater innen fôrdynamikk, spisemønstre og biomassemålinger fra an- 50% av totalkostnaden i norsk laks og ørreoppdrett går til fôr. legg. På bakgrunn av lokasjonsspesifikke data, vil modellen prediktere fôrtap, biomasse og sosiale parametere. Resultatene kan være verdifulle for å evaluere potensielle oppdrettslokaliteter og som et in-situ verktøy for å bistå operatøren i den daglige driften ved å estimere verdier det ellers ikke eksisterer målinger på. Posisjonen til fisk og fôr kan intuitivt presenteres i sanntid, f.eks. via et skjermbilde i 3D. Modellen ses på som et tillegg til dagens un- dervanns- kamera, som gir et godt, men begrenset innsyn i prosessen som finner sted i volumer så store som 80 000 kubikkmeter. Den aller mest effektive måten å holde nøtene rene på... Den nest mest effektive: Impregnering fra Steen-Hansen Havbruk Du kjenner oss! Siden 1984 har vi vært underleverandør av rene nøter, god gjennomstrømming og oksygen til oppdrettsfisk. Vi er verdens største leverandør av beskyttelse av nøter. Uavhengig av ditt notregime har vi produkter som både du og fisken din setter pris på. Artgarden / Illustrasjon/ 3D: NAGELLd Trenger du flere groebøker eller ønsker du foredrag? Den lille groeboken www.groeboken.no - rene nøter Se våre produkter på steen-hansen.no