Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp



Like dokumenter
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Treningslærekurs på NIAK

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Treningslærekurs på NIAK

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Utholdenhet Trening som virker

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Hva skal til for å nå toppen?

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Utholdenhetstrening for unge utøvere

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Treningslærekurs på NIAK

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

Treningsprogram for ressursperiode

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Styrketrening for syklister

Treningsprogram for ressursperiode

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

Olympiatoppens Intensitetssoner

Intensitetsstyring m pulsklokke

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Treningslærekurs på NIAK

Testing av idrettsutøvere

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Anaerob kapasitet 300 meter meter meter i konkurranse

Kondisjons- og utholdenhetstrening

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

11.20sek sek 30%

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

FAGSEMINAR

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Fagnytt nr MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper

Skriftlig oppgave Trener III Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS Stein Arve Lone

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Treningslærekurs på NIAK

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Trening i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Espen Tønnessen Fagsjef for trening i Olympiatoppen

NKF Trener II Sportsklatring

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Treningsfilosofi i svømming

Beskriv årets hovedmålsetninger: Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)

PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november desember

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:

4. Uke- og øktplaner (Senior alder)

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Transkript:

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side 1

Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter Psykiske egenskaper Taktiske egenskaper Medfødte anlegg Prestasjon Fysiske egenskaper Utholdenhet Styrke Hurtighet Bevegelighet Sosiale egenskaper YTRE FAKTORER (miljø) Geografi (høyde, tidssoner), klima (værforhold, temperatur), treningsforhold, treningsutstyr, sosial situasjon (familie, venner, skole, arbeid, media, fritid), økonomi, kultur, støtteapparat (trener, ledere, lege, fysioterapeut) og publikum olympiatoppen 22. februar 2011 side 2

Hvordan virker disse egenskapene inn på hverandre? Eksempel 1: Andreas Thorkildsen (spyd) Eksempel 2: Kjell Erik Ståhl (maraton løper: 2.10.38 ) Eksempel 3: Hanne Staff (orientering) olympiatoppen 22. februar 2011 side 3

Hanne Staff - testverdier Bosco tester (spenst): Knebøyhopp uten svikt: Knebøyhopp med svikt: Hurtighetstester: 20 meter akselerasjon: 20 meter flying: 40 meter: 26.9 cm 27.4 cm 3.36 sek 2,91 sek 6,27 sek Utholdenhet / VO2maks test (løping): 71.9 ml/kg/min (1990) 4.04 l/min (1991) 3.87l/min 69.7 ml/kg/min olympiatoppen 22. februar 2011 side 4

olympiatoppen 22. februar 2011 side 5

Hva bestemmer prestasjonen i aerobe utholdenhetsidretter? Utøverens prestasjon (gjennomsnittsfart) Energiomsetning per tidsenhet Arbeidsøkonomi Aerobe kapasitet Anaerobe kapasitet I typiske utholdenhetsidretter med en konkurransetid på mer enn 30 minutter, vil minst 95% av energien komme fra aerob energiomsetting (Åstrand et al., 2003) olympiatoppen 22. februar 2011 side 6

Justering Treningsprosessen 1. Utarbeiding av en helhetlig treningsplan Målsetting Arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse Langsiktige og kortsiktige treningsplaner 2. Gjennomføring av trening, konkurranser og restitusjon Individuell tilpasning av treningsbelastning med hensyn til utøverens form og ytre forhold Intensitetsstyring, fokus, indre dialog, etc 3. Dokumentasjon og evaluering av tiltak Observasjon og registrering av trenings- og restitusjonstiltak Analyse av trenings- og restitusjonstiltak olympiatoppen 22. februar 2011 side 7

Case: Knut Anders Fostervold (Sykling) Født: 4.oktober 1971 Høyde: 1.89 meter Vekt: 81-82 kg Bosted: Molde Tidligere idrett: Fotballspiller i Molde FK Familie: Gift og 5 barn olympiatoppen 22. februar 2011 side 8

Knut Anders Fostervold (33år) 4.jan 05 28.feb 05 4.april 05 28.april 05 Endring (28.feb til nå) Vekt (kg) 84,6 84,0 83 81,0-3,6 (-4,3%) VO2maks (ml/kg) 82,9 81,1 85,3 89,8 8,7 (10,7%) VO 2maks (l/min) 7.01 6,81 7,08 7,27 0,46 (6,8%) VO 2maks (Watt) 575 575 575 600 50 (9,1%) Terskelwatt 375w 385w 420w 440w 55 (14,3%) Etter testen 28.februar startet jeg og Knut Anders et treningssamarbeid. Treningsfilosofien hans var å trene lite, men intenst. Han trente ca.8-10t per uke, og trente i I-sone (4)/5 når han trente intensivt. På neste side kan dere se hvilke endringer i treningen som ble foretatt når vi startet samarbeidet. Endringene er foretatt på bakgrunn av Olympiatoppens anbefalinger om aerob utholdenhetstrening. olympiatoppen 22. februar 2011 side 9

Fokusområder for perioden Øke treningsvarigheten fra 10 til 20 timer per uke (OK) Økt treningstid med sykkel (fra 5-7t til 15-17t) (OK) Stor økning i treningstid på I-sone 3 (100%), samt kutte all trening i I-sone 5. (OK) 2 økter per uke i I-sone 3 (varighet fra 45-70minutter) 1 økt per uke i I-sone 4 (varighet fra 35-55minutter) Drikke og spise under og etter treningsøktene (OK) Øke antall timer søvn med 1-(2) timer per døgn (OK) Tydelig belastningsstruktur: 3:1 rytmisering 20 timer i de harde ukene 10-14 timer i lette uker, samt redusert tid på høy intensitet olympiatoppen 22. februar 2011 side 10

Prosentvis fordeling på I-soner I-sone 2 7 % I-sone 3 12 % Treningstid fordelt på I-soner I-sone 4 1 % I-sone 5 0 % I-sone 1 80 % I-sone 1 I-sone 2 I-sone 3 I-sone 4 I-sone 5 olympiatoppen 22. februar 2011 side 11

olympiatoppen 22. februar 2011 side 12

Hvordan trente verdens mest meritterte kvinnelige utøvere i orientering, langrenn og langdistanseløp? Systematisk planlegging og dokumentasjon Minst 90 % aerob utholdenhetstrening Minst 80 % av treningen på lav intensitet 60 % til 90 % av treningen var i konkurranseaktiviteten 10-20 % økning i treningstid fra år til år (30-80 timer) Høy konkurransehyppighet (30-60 per år) Mye bruk av mental trening olympiatoppen 22. februar 2011 side 13

Treningstimer Treningstid på treningsformer - Hanne 600 500 400 300 200 100 0 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år 26 år 27 år 28 år 29 år 30 år 31 år 32 år Bevegelighet 11 13,5 14 7 14,5 10 5 4,5 7 12 14,5 6 2 Spenst/hurtighet 4,5 0,5 0,5 0,5 6 4,5 0,5 0,5 0,5 5 16 14 Styrke 19 14,5 17,5 14 16 18 25 22,5 27 24 22 12 24 21 9 Konkurranse 37 43,5 50,5 32 46 40 40,5 40 41,5 34 31,5 27 35 20,5 30 O-teknikk/taktikk 36,5 36 38 46,5 46 44 49 80,5 80 75,5 85 83 87 77 111 Utholdenhet 221 230 259 279 301 351 342,5 387,5 365,5 393 399,5 422 423 414,5 371 olympiatoppen 22. februar 2011 side 14

Treningstid (timer) Treningstid på I-soner 800 700 600 500 400 300 200 100 I-sone 1 I-sone 2 I-sone 3 I-sone 4 I-sone 5 0 Hanne Staff Ingrid Kristiansen Bente Skari Utøver (Esteve-Lano et al., 2005; 2007; Scrimgeour et al., 1986; Seiler & Kjerland, 2006; Helgerud et al., 2007; Wenger & Bell, 1986; Fiskerstrand & Seiler, 2004) olympiatoppen 22. februar 2011 side 15

Fordelingen hos andre toppidrettsutøvere Tid fordelt på I-soner Tid fordelt på aktivitetsformer Tid fordelt på treningsmetoder Tid fordelt på treningsformer olympiatoppen 22. februar 2011 side 16

Treningstid fordelt på I-soner Det finnes ikke en metode, eller et intensitetsnivå som forbedrer den aerobe kapasiteten eller arbeidsøkonomien best. Verken utelukkende trening med konkurranseintensitet (I-sone 3-5) eller kun trening i I-sone 1-2 vil ikke være å anbefale. Treningen må altså gjennomføres med varierende intensitet for å få en optimal tilpasning Treningsintensiteten må fordeles ut fra utøverens tåleevne, kravene i idretten og tidspunktet i sesongen for å få en optimal tilpasning. olympiatoppen 22. februar 2011 side 17

Fellestrekk hos internasjonale utholdenhetsutøvere Toppidrettsutøvere trener mye, men idrettsspesifikt! Løping: > 500 timer Orientering: > 550 timer Langrenn: > 700 timer Padling: > 800 timer Sykling/roing: > 1000 timer Over 80-90% av treningen gjennomføres som utholdenhetstrening Trener 60-120 timer i I-sone 3 til 5 Trener ca.80-90% i I-sone 1 og 2 Minst 70% gjennomføres i spesifikk aktivitet (ca.500t) Bruk av intervalltrening er ulikt fra idrett til idrett Ca. 10% i intervallpregede idretter (løping, langrenn, etc) Ca. 50% i monotone idretter (roing, padling, svømming, etc) Det ser ut som det tar relativt kort tid å utvikle VO2maks, mens det tar lang tid å utvikle utnyttingsgraden og arbeidsøkonomien. olympiatoppen 22. februar 2011 side 18

Råd til unge orienteringsutøvere Utviklingsfokus og mestringsorientert: Ikke vinne treningen, men utvikle seg optimalt (skjema) Utvikle teknikk/taktikk rett fokus og bruk skogen! Utstyr bør IKKE ha fokus (Ingrid/Bente) Styrketrening vis DVD (Bjørgen) Tren på forutsetningene (buk/rygg, stabilitet) Belastningsvariasjon innad i uken Treningsintensitet Treningsvarighet Bevegelsesformer Progresjon fra år til år dager, tid/økt, økter Systematisk variasjon skal være gøy! (RS-video) Belastningsvariasjon fra uke til uke 2:1 olympiatoppen 22. februar 2011 side 19

Hjertefrekvens (slag/min) Laktat (mmol/l) Felttesting av Aksel Lund Svindal (5.juni 2006) Sognsvann: 6x5min løping, I=3 og 4 (KDK), P=1 og 2min (passiv) 185 8 182 180 180 7 180 6 175 173 173 175 5 4 170 3,8 7,9 3 4,4 2 165 1 160 0 Tid per intervall Laktat HF-slutt olympiatoppen 22. februar 2011 side 20

Evaluering av intervall/teknikkøkter Vurdering av gjennomført treningsøkt: Score (0-10) God treningsmodell i forhold til øktens hensikt? 10 Gjennomført en god generell og spesiell oppvarming? 10 Gjennomført økten etter hensikten? 6 Gjennomført økten med god teknikk og bra fokus?? Gjennomført en god avslutning (nedvarming)? 10 Økten gikk superbra - kjempegod følelse (prestasjon)? Inntak av væske under økten? 7 Inntak av nok og riktig næring rett etter økten?? Total score på økten (over 7 er bra :-) 8,6 olympiatoppen 22. februar 2011 side 21

Råd til unge orienteringsutøvere Tren kun 2, eller toppen 3 intensive økter per uke Effekten er ikke slik at jo hardere dess bedre er effekten. Gjennomfør intensiv trening omkring 90% av HF-maks. Pass på at de intensive øktene er aerobe Lang nok drag tid og lang nok total effektiv treningstid Start de første intervallene rolig (jevn fart) Korte nok pauser mellom dragene Pass på å tren nok spesifikt (ref: Gilberg og Breivik) Fyll på med mye (og variert) rolig trening hvor rolig? Velg ett terreng som egner seg Kontroller intensiteten med pulsmålinger Tren basistrening som gir forutsetninger for teknikk Stabiliseringsstyrke for buk- og ryggmuskulatur Bevegelighetstrening? Styrketrening i sentrale muskelgrupper i langrenn Pass på inntak av væske og næring under og etter økten olympiatoppen 22. februar 2011 side 22

Råd ved intervalltrening Intervalltrening eller distansetrening? Intervall: tredoble tiden på ønsket intensitet Distansetrening: mentalt mye mer krevende Hva kjennetegner en god intervalløkt (HIT): God generell og spesiell oppvarming og avslutning Total effektiv varighet på minst 15 minutter Velg et terreng som muliggjør valgt intensitet Intensitet omkring 90 % av HF-maks Lange nok dra (2-6 minutter) Korte nok pauser (1/4 til 1/1 intensiteten) Gjennomfør første intervall rolig nok Gjennomfør hele intervalldraget med lik fart Mestringsorientert fokus (helhet og ind.utvikling) olympiatoppen 22. februar 2011 side 23

Oppsummering Tren på de riktige egenskapene (krav) Planlegg treningen for å sikre at: treningen er rettet mot arbeidskravet Riktig dosering (intensitet, bev.form) Sikre progresjon og variasjon Hold fokuset på den daglige treningen Mestringsorientert Gode forberedelser, fokus Gjennomfør effektiv intervalltrening Bruk dagbok og testing kontroll av utv. olympiatoppen 22. februar 2011 side 24