Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark



Like dokumenter
NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

NINA Minirapport 317

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017

Rådgivende Biologer AS

Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Rapport. Undersøkelse av kvikksølvnivåer i muskel fra vågehval 2002

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Ørret og harr i Gløta og Femundselva

Hunnselva (Vestre Toten)

3. Resultater & konklusjoner

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Rådgivende Biologer AS

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

(Margaritifera margaritifera)

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Kystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/

Oppsummering av fangstene i Lågen 2009

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Prøvefiske Lomnessjøen

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS

Blefjell Fiskeforening

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Transkript:

NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund

Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim, desember 212 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Glommens og Laagens Brukseierforening KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Trond Taugbøl NØKKELORD - Hedmark, Trysil kommune - Gjedde, abbor - Kvikksølv i fisk KVALITETSIKRET AV Jon Museth FORSIDE Håsjøen sett fra utløpet. Foto: O.T. Sandlund NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 8 14 Telefaks: 73 8 14 1 NINA Oslo Gaustadalléen 21 349 Oslo Telefon: 73 8 14 Telefaks: 73 8 14 1 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 4 Telefaks: 77 75 4 1 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 8 14 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2

Innhold Innhold... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Lokalitet... 4 3 Innsamling av materiale... 5 4 Resultater... 5 4.1 Abbor, bestandsstruktur... 5 4.2 Gjedde, bestandsstruktur... 7 4.3 Kvikksølvinnhold... 9 5 Diskusjon... 12 6 Referanser... 12 3

1 Bakgrunn Det foreligger planer om å overføre den øverste delen av Flisavassdraget til Osensjøen. Dette vil øke volumet av tilgjengelig produksjonsvann til Osa kraftverk. Overføringen er tenkt utført ved å demme opp Håsjøen til et stabilt nivå som tilsvarer det øverste regulerte nivået den gangen innsjøen var regulert til tømmerfløting. Dette vil innebære at relativt store myrområder blir lagt permanent under vann. Erfaringer fra blant annet Sverige og Canada har vist at slik neddemming av myr og skog kan føre til økt metylering av kvikksølv og økt konsentrasjon av kvikksølv i fisk og andre organismer i vannet (Schetagne & Plante 26). Det ble derfor vurdert som nyttig å kartlegge nivået av kvikksølv i fisk i Håsjøen i dagens tilstand slik at man kan bli i stand til å måle eventuelle endringer etter en regulering. Denne begrensete undersøkelsen skal framskaffe slik basiskunnskap. For å forenkle eventuelle sammenligninger ved senere undersøkelser er primærdataene også gitt i vedlegg. Frode Næstad, Høgskolen i Hedmark (Evenstad) takkes for hjelp under prøvefisket, og Jan Aker, Håsætra, for hjelp med å skaffe materiale av større abbor og gjedde. 2 Lokalitet Håsjøen i Trysil ligger ca. 45 m over havet i Flisavassdraget, som er et sidevassdrag til Glomma (Fig. 1). Håsjøen dekker et areal på ca. 22 ha, og er en grunn humussjø omgitt av myr og furuskog på morenemark. Figur 1 Beliggenheten til Håsjøen, Trysil, Hedmark. Utløpet av Håsjøen er markert med stjerne (UTM 32 N6773712 Ø662521) (Fra www.norgeibilder.no). 4

3 Innsamling av materiale Det ble gjennomført prøvefiske med bunngarn 13. 14. september 212. Det ble fisket med tre nordiske oversiktsgarn og én utvidet Jensen-serie. De nordiske oversiktsgarna er 3 m lange og 1,5 m dype, og er montert med 12 maskevidder fra 5 til 55 mm. Hvert maskeviddepanel er 2,5 m langt. Den utvidete Jensen-serien består av ett garn med maskevidde 16 mm, to 21 mm, og ett av hver av maskeviddene 26, 29, 35, 39 og 45 mm. Hvert garn er 25 m langt og 1,5 m dypt. Garna ble satt ett og ett fra land langs den østre bredden av Håsjøens hovedbasseng (figur 1). Årsaken til at det ble satt et begrenset antall garn var ut i fra en forventning om at Håsjøen skulle ha en tallrik bestand av småabbor. Dette viste seg ikke å være tilfelle og garna fanget kun 29 abbor og fem gjedder. I tillegg var det ingen abbor over 2 cm i fangsten. Det ble derfor kjøpt inn et materiale fanget på stang i Håsjøen i løpet av sommeren 212 av Jan Aker, som er fastboende ved Håsjøen. Denne fisken hadde vært oppbevart rund (usløyd) i fryser med sikte på bruk som hundemat. Dette materialet besto av 1 abbor opp til 27 cm (24 g) og ni gjedder opp til 68 cm (26 g). Fisken ble sløyd på laboratoriet, og det ble i tillegg til lengde, vekt, kjønn og modningsstadium tatt prøver til aldersbetemmelse (gjellelokk og øresteiner av abbor, skulderbein - cleithrum - av gjedde) og muskelprøver til analyse av kvikksølvinnhold. Muskelprøvene ble fryst ned og levert til Analyselaboratoriet, Trondheim kommune (http://www.trondheim.kommune.no/analysesenteret/) som utførte analysene av kvikksølvinnhold i fiskemuskel i henhold til Norsk standard NS-EN-1483: 27 (se Vedlegg 1). 4 Resultater Primærdata er gitt i Vedlegg 2 og 3. 4.1 Abbor, bestandsstruktur Abbor er antallsmessig dominerende art i Håsjøen. Bestanden består hovedsakelig av små fisk, under 2 cm lengde (figur 2). I prøvefiskefangsten var ingen abbor større enn 194 mm og 9 g. Materialet fra et begrenset stangfiske gjennom sommeren 212 omfattet også enkeltfisk opp til 27 mm og 24 g. Selv om antall prøvetatte fisk er begrenset tyder aldersfordelingen i abbormaterialet på at det er variabel rekruttering til bestanden (figur 3). Lengden ved alder viser at abborens vekst er tilnærmet rettlinjet fra 1 til 16 års alder (figur 4). Veksten er imidlertid svært liten, ca 11 mm per år, slik at en gjennomsnittlig fisk på 16 år er ca. 242 mm lang. Forholdet mellom lengde (L, mm) og vekt (g) hos abbor kan uttrykkes ved modellen Ln Vekt =,228 L +,122, N = 39, R² =,96. Dette innebærer at en 2 cm abbor veier ca. 9 g, mens en 25 cm abbor veier ca. 32 g. 5

Abbor, lengdefordeling 25 2 N = 39 Prosent 15 1 5 6-69 7-79 8-89 9-99 1-19 11-119 12-129 13-139 14-149 15-159 16-169 17-179 18-189 19-199 2-29 21-219 22-229 23-239 24-249 25-259 26-269 27-279 Lengdegruppe, mm Figur 2 Lengdefordeling av abbor fra Håsjøen, 212. Blå søyler er garnfanget fisk, røde søyler er fisk tatt på stang. N er totalt antall fisk. Abbor, aldersfordeling 25 2 N = 39 Prosent 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 Alder Figur 3 Aldersfordeling av abbor fra Håsjøen, 212. N er totalt antall fisk. 6

3 25 y = 11,23x + 62,97 R² =,77 Lengde. mm 2 15 1 5 5 1 15 2 Alder Figur 4 Lengde ved alder for 39 abbor fanget i Håsjøen i 212. 4.2 Gjedde, bestandsstruktur Fangstene ved prøvefisket tyder på at det er en tallrik gjeddebestand i Håsjøen, i og med at fem av i alt 34 fisk (14,7 %) var gjedde. Ettersom gjedde er relativt lite fangbar på prøvefiskegarn, utgjør den vanligvis en mindre andel av fangstene enn i dette tilfellet. Gjeddebestanden ser ut til å være dominert av fisk mellom 4 og 6 cm (figur 5), men denne fordelingen kan også skyldes at det er denne lengdegruppa som er mest aktiv. Denne dominerende lengdegruppa tilsvarer en alder på 6-8 år (figur 6). 5 4 Gjedde, lengdefordeling N = 14 Prosent 3 2 1 1-199 2-299 3-399 4-499 5-599 6-699 Lengdegruppe, mm Figur 5 Lengdefordeling til gjedde fra Håsjøen, 212. Blå søyler er garnfanget fisk, røde søyler er fisk tatt på stang. N er totalt antall fisk. 7

Gjedde, aldersfordeling 5 4 N = 14 Prosent 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Alder Figur 6 Aldersfordeling hos gjedde frå Håsjøen, 212. N er totalt antall fisk. På grunnlag av et begrenset antall fisk kan det se ut til at gjedda i Håsjøen har tilnærmet rettlinjet vekst (figur 7). Dette innebærer at en fem år gammel fisk er ca. 4 cm, mens en 1 år gammel fisk er ca. 66 cm. Forholdet mellom lengde (L, mm) og vekt (g) hos gjedde kan uttrykkes ved modellen Ln Vekt =,81 L + 2,52, N = 14, R² =,91. Dette innebærer at en gjedde på ca. 54 cm vil veie omkring én kilo. Lengde, mm 8 7 6 5 4 3 2 1 y = 52,9x + 141,52 R² =,82 2 4 6 8 1 12 Alder Figur 7 Forholdet mellom alder og lengde hos 14 gjedder fra Håsjøen, 212. 8

4.3 Kvikksølvinnhold Kvikksølvinnholdet i abbor fra Håsjøen er relativt høyt (figur 8). I henhold til den lineære modellen for forholdet mellom fiskens våtvekt og kvikksølvinnhold passeres den generelle anbefalte kostholdgrensa (,5 mg/kg) allerede når fisken når ca. 18 cm, eller en vekt på 14 g, dvs. ved 6-7 år alder. Det er imidlertid stor variasjon i kvikksølvinnhold blant de største abborene, og gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i muskel hos de åtte fiskene over 18 cm i vårt materiale var,46 mg/kg (standardavvik ±,29) (jf. Vedlegg 1). Kvikksølvinnholdet i gjedde fra Håsjøen var,5 mg/kg eller høyere hos alle fiskene unntatt den ene ungfisken på 17 cm lengde. Kvikksølvinnholdet økte signifikant både med økende lengde, vekt og alder (figur 9). Hvis vi ser bort fra den ene lille gjedda var gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i resten av materialet (fiskestørrelser fra 39,5 cm,,394 kg til 68 cm, 2,6 kg),72 mg/kg (standardavvik ±,16) (jf. Vedlegg 2). Forholdet mellom vekt (V, kg) og kvikksølvinnhold (Hg, mg/kg) hos disse fiskene kan beskrives med modellen Hg =,25 V +,51 (N = 13, R² =,49). Dette betyr at gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i en énkilos gjedde fra Håsjøen i 212 var,76 mg/kg. 9

Hg, mg/kg Hg, mg/kg Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. lengde Hg vs. vekt y =,25x +,162 R² =,49 5 1 15 2 25 3 Vekt, g Hg vs. alder y =,25x -,61 R² =,49 5 1 15 2 25 3 Lengde, mm y =,29x +,86 R² =,41 5 1 15 2 Alder Figur 8 Konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i muskel hos 39 abbor fanget i Håsjøen 212, i forhold til fiskens lengde (øverst), vekt (i midten) og alder (nederst). 1

Hg, mg/kg Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. lengde y =,17x -,131 R² =,81 2 4 6 8 Lengde, mm Hg vs. vekt y =,3x +,44 R² =,58 5 1 15 2 25 Vekt, g Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. alder y =,12x +,23 R² =,88 2 4 6 8 1 12 Alder Figur 9 Konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i muskel hos 14 gjedder fanget i Håsjøen 212, i forhold til fiskens lengde (øverst), vekt (i midten) og alder (nederst). 11

5 Diskusjon Fiskesamfunnet i Håsjøen består av abbor og gjedde. Abborbestanden er relativt fåtallig og småvokst, mens gjedda, som utgjorde ca. 15 % av totalfangsten i prøvegarna, synes å være relativt tallrik. Håsjøen ser ut til å by på gode habitatforhold for gjedde. Det er en grunn innsjø, med sivområder langs store deler av strandlinja. Årsaken til at abborbestanden er relativt tynn er derfor sannsynligvis kraftig predasjon fra gjedde. Når abboren likevel har relativt dårlig vekst skyldes dette trolig at Håsjøen er en lavproduktiv humussjø. Kvikksølvinnholdet i muskulaturen til de to artene i Håsjøen kan sammenlignes med analyser som er gjort av de samme fiskeartene i flere humussjøer i Hedmark. Analyser rapportert av NIVA av 1 abbor mellom 19 og 23,5 cm fra Røgden, Grue Finnskog, viste noe lavere verdier enn i Håsjøen (,39 mg/kg, Løvik m.fl. 29). Denne fisken var mellom 3 og 8 år gammel. Den store variasjonen i kvikksølvinnhold i abboren fra Håsjøen gjør likevel at de to gjennomsnittsverdiene ikke er signifikant forskjellige. Analyser av småvokst abbor (gjennomsnittsvekt 9 g) med alder mellom 5 og 15 år fra Rysjøen (i Trysil øst for Håsjøen) viste et gjennomsnittlig innhold av kvikksølv på,3 mg/kg (Rognerud & Fjeld 22). For gjeddas del var kvikksølvinnholdet omtrent på nivå med det som blant annet er målt i Røgden (Rognerud & Fjeld 22), men lavere enn det som er målt i Fallsjøen og Rotbergsjøen i Røgdenvassdraget på Åsnes og Grue Finnskog. 6 Referanser Løvik, J.E., Bækken, T. & Rustadbakken, A. 29. Overvåking av vassdrag i Hedmark i 28. NIVA rapport 5784-29, 45 s. Rognerud, S. & Fjeld, E. 22. Kvikksølv i fisk fra innsjøer i Hedmark, med hovedvekt på grenseområdene mot Sverige. NIVA Rapport 4487-22, 46 s. Schetagne, R. & Plante, M. 26. Mercury in hydroelectric reservoirs. Fact sheet 1, 5 s. Hydro- Québec, Canada. 12

Vedlegg 1 Beskrivelse av metodikk for kvikksølvanalyse ved Analysesenteret, Trondheim kommune (A.M. Jensen, Analysesenteret). Opparbeidelse: Det ble innveid fra,2 til 1 gram prøve avhengig av hvor muskelprøvens størrelse. Prøven ble tilsatt 5 ml konsentrert HNO3 + 3 ml ultrarent vann + 2 ml H2O2 og oppsluttet i mikrobølgeovn : Milestone StartD, oppvarming til 17 C i 3 min og deretter holdes 17 C i 1 min. Etter oppslutning ble prøvene fortynnet til totalt 25 ml før de ble analysert ved FIMS. Kvantifiseringsgrensen for analysen er,5 mikrogram pr liter. Det tilsvarer,6 mg Hg pr kg hvis innveid mengde prøve er,2 gram. Det ble oppsluttet og analysert to typer referansematerialer sammen med prøvene. Dette er Dogfish liver (DOLT4) og CitrusLeaf (GBW 12). Blankprøver er også oppsluttet og kontrollert. De gir ikke bidrag til Hg. Metode: Norsk standard NS-EN- 1483 :27. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv. Atomabsorpsjonsspektrometrisk metode. Analyseprinsipp: Kvikksølvioner i løsning reduseres med tinnklorid i surgjort løsning til elementært kvikksølv. Kvikksølvet drives ut av løsningen med argon og passerer en kyvette hvor absorbansen avleses ved 253,7 nanometer. 13

Vedlegg 2 Analysedata for abbor fra Håsjøen, 212. Dato Lopenr Art Redskap Lengde, mvekt, g Kjønn Stadium Alder Kvikksølv, mg/kg 14.9.212 1 Abbor Nordisk bunngarn 194 9,2 hunn 4 1,311 14.9.212 2 Abbor Nordisk bunngarn 128 29,6 hunn 4 6,215 14.9.212 3 Abbor Nordisk bunngarn 115 18,1 hunn 4 5,265 14.9.212 4 Abbor Nordisk bunngarn 15 13 - - 5,252 14.9.212 5 Abbor Nordisk bunngarn 129 28 hann 4 7,226 14.9.212 6 Abbor Nordisk bunngarn 89 7,9 hann 4 2,166 14.9.212 7 Abbor Nordisk bunngarn 1 11,6 hunn 1 6,254 14.9.212 8 Abbor Nordisk bunngarn 81 6,1 hann 1 1,135 14.9.212 9 Abbor Nordisk bunngarn 61 2,1 hunn 1 1,126 14.9.212 1 Abbor Nordisk bunngarn 78 5,1 hunn 1 2,16 14.9.212 11 Abbor Nordisk bunngarn 18 13,9 hann 4 6,236 14.9.212 12 Abbor Nordisk bunngarn 84 5,9 hunn 1 2,146 14.9.212 13 Abbor Nordisk bunngarn 8 5,5 hann 4 2,141 14.9.212 14 Abbor Nordisk bunngarn 12 1,9 hunn 1 4,185 14.9.212 15 Abbor Nordisk bunngarn 115 18,3 hann 4 6,249 14.9.212 16 Abbor Nordisk bunngarn 115 16,4 hann 4 6,253 14.9.212 17 Abbor Nordisk bunngarn 81 4,6 hann 1 2,148 14.9.212 18 Abbor Nordisk bunngarn 86 6,3 hunn 1 2,133 14.9.212 19 Abbor Nordisk bunngarn 79 4,7 hann 1 2,164 14.9.212 2 Abbor Nordisk bunngarn 19 84,8 hann 4 9,451 14.9.212 21 Abbor Nordisk bunngarn 123 21,3 hunn 4 6,274 14.9.212 22 Abbor Nordisk bunngarn 13 12,4 hann 4 4,165 14.9.212 23 Abbor Nordisk bunngarn 8 5,7 hunn 1 2,141 14.9.212 24 Abbor Nordisk bunngarn 63 2,7-1 1,144 14.9.212 25 Abbor Nordisk bunngarn 8 5,4 hunn 1 2,17 14.9.212 26 Abbor Bunngarn 21 mm 148 36,1 hann 4 9,274 14.9.212 27 Abbor Bunngarn 16 mm 126 25,1 hunn 4 6,151 14.9.212 28 Abbor Bunngarn 21 mm 144 31,2 hann 4 9,277 14.9.212 29 Abbor Bunngarn 21 mm 15 42,1 hunn 4 6,151 sommer 212 35 Abbor Stang 27 241 hann 4 13 1,8 sommer 212 36 Abbor Stang 189 73 hann 4 7,19 sommer 212 37 Abbor Stang 27 1 hann 4 7,355 sommer 212 38 Abbor Stang 175 6 hann 1 7,31 sommer 212 39 Abbor Stang 21 111 hann 4 14,572 sommer 212 4 Abbor Stang 193 75 hunn 4 7,517 sommer 212 41 Abbor Stang 244 26 hann 4 16,193 sommer 212 42 Abbor Stang 174 55 hann 4 14,234 sommer 212 43 Abbor Stang 164 57 hunn 4 8,154 sommer 212 44 Abbor Stang 176 58 hann 4 15,717 14

Vedlegg 3 Analysedata for gjedde fra Håsjøen, 212. Dato Lopenr Art Redskap Lengde, mvekt, g Kjønn Stadium Alder Kvikksølv, mg/kg 14.9.212 3 Gjedde Nordisk bu 171 27,4-1 1,134 14.9.212 31 Gjedde Bunngarn 415 485 hann 4 6,488 14.9.212 32 Gjedde Bunngarn 55 1345 hann 4 7,755 14.9.212 33 Gjedde Nordisk bu 5 787 hann 4 8,851 14.9.212 34 Gjedde Bunngarn 54 159 hunn 4 6,662 sommer 212 45 Gjedde Stang 68 26 hann 4 1 1,1 sommer 212 46 Gjedde Stang 55 156 hunn 4 6,88 sommer 212 47 Gjedde Stang 475 69 hann 4 6,592 sommer 212 48 Gjedde Stang 395 394 hunn 1 6,64 sommer 212 49 Gjedde Stang 5 729 hann 4 8,93 sommer 212 5 Gjedde Stang 42 394 hann 1 5,494 sommer 212 51 Gjedde Stang 438 565 hann 4 6,592 sommer 212 52 Gjedde Stang 478 648 hunn 1 7,819 sommer 212 53 Gjedde Stang 575 8 hann 4 8,773 15

16