Breutvikling i Noreg og observerte endringar dei siste 100 åra Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforsking (atle.nesje@geo.uib.no)
Brear i Skandinavia S. Norge N. Norge Totalt Antal brear 1252 1282 2534 Areal (km 2 ) 1523 1169 2692 Brear og fleirårig snø dekker ca. 0,7% av landarealet i Noreg. Kjelde: Andreassen og Winsvold (2012) NASA World Wind
Lodalskåpa Akkumulasjonsområdet Massebalansen avhengig av: - Vinternedbør (akkumulasjon) = inntekta - Vindtransport av tørr snø (omfordeling) - Sommartemperatur (-> smelting) = utgifta Likevektslina Ablasjons- (smelte-) området Frontendringar Austdalsbreen Foto: Finn Loftesnes
Høgdekurve (kote) Kva er ein bre? Ein bre er ei masse av snø og is som hovudsakleg ligg på land og som er, eller har vore, i rørsle. Likevektsline Strøymingsline
Har dei norske breane eksistert kontinuerleg sidan slutten av siste istid? Jostedalsbreen Foto: Fjellanger/Widerøe A/S
Undersida av Nigardsbreen Nigardsbreen Foto: Steinar Birkeland, NRK Foto: Stefan Winkler
Innsjøsediment Flatebreen 'Vesle istid maksimum Oldeskaret Prøvelokalitet Foto: Atle Nesje norgeibilder.no
Innsjøboring Sedimentkjerne Organisk - bre smelta Avleiringar Minerogent - bre til stades Foto: Jan Rabben, Jostein Bakke og Atle Nesje
Rekonstruksjonar av brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Nesje (2009) m/oppdatering Referansar: Karlén, 1988; Nesje and Dahl, 1991a,b, 1993; Nesje et al., 1991, 1994, 1995, 2000a, 2001, 2005, 2006, 2008; Karlén and Matthews, 1992; Matthews and Karlén, 1992; Dahl and Nesje, 1994, 1996; Seierstad et al., 2002; Lie et al., 2004; Matthews et al., 2000, 2005; Dahl et al., 2002; Rosqvist et al., 2004; Bakke et al., 2005a,b,c, 2010; Shakesby et al., 2007; Matthews and Dresser, 2008
Den vesle istida Brevariasjonar etter siste istid i Skandinavia Gjennomsnitt av 17 rekonstruksjonar Store brear Få og små brear År før notid Nesje (2009) m/oppdatering
Jostedalsbreen sett frå aust Foto: Bjørn Wold/Illustrasjon: Eva Bjørseth
6000-8000 år gamle furustokkar funne over dagens furuskogsgrense Foto: Terje Thun
Variasjonar i furuskogsgrensa i sentrale deler av det sørlege Skandinavia gjennom dei siste 10.000 år (korrigert for landheving) 1 Etter Dahl og Nesje (1996)
Briksdalsbreen Foto: Atle Nesje
Endring i solinnstråling i juni dei siste 12.000 år (presesjon) Ca. 10% større innstråling om sommaren enn i dag Beer og Van Geel, 2008
Kor gammal breis har vi i Noreg? Juvfonne i Jotunheimen 70 meter lang istunnel i Juvfonne Datering organiske horisontar i istunnelen Foto: Johan Wildhagen År før AD 2000 53 f.kr. - AD 21 2053-1979 1831-1767 f.kr. 3831-3767 3376-3340 f.kr. 5376-5340 3954-3761 f.kr. 5954-5761 4711-4606 f.kr. 6711-6606! Data: Mimisbrunnr Klimapark2469
Bødalsbreen Kartlav Morenealdrar etter Bickerton og Matthews (1992) 1865 1840 1931 1912 1897 1820 1767 Vesle istid maks 1755 Foto: Fjellanger/Widerøe
DEN VESLE ISTIDA Under den vesle istida vart mange gardar rundt Jostedalsbreen påført skade. Bøndene var dermed ikkje i stand til å betale skattane dei var pålagde. Bøndene i Olden og Stryn gjekk saman for å setje opp eit skriv til Kongen i København der dei gav til kjenne den stoda dei var komne i. Det var ikkje så lett å sende brev nedover til København på slutten av 1600-talet. Det kunne ta lang tid og det kunne kome vekk på vegen. Hugleik Tungøen og Johannes Kvame var sendemenn. Det danske slott rundt 1700 Kong Frederik den 4. (1671-1730) Konge frå 1699
Avskrift i Statsarkivet av brev/søknad til Kongen i København frå bønder i indre Nordfjord, datert 7. mars 1702:
På midten av 1600-talet såg dei Brenndalsbreen som ei kvit kyr i himmelsjå. Dalane som vart raserte under breframstøyten var før 1650 bøndene sin fordums herlighed med fægang og slaatekvier. Brenndalsbreen Mellom 1650 og 1700 rykka breen fram 4,5 km (gjennomsnitt 90 m/år!). 12. desember 1743 Martins Eirikson Bødal (1819-1904, lærar og klokkar i Loen, budde på garden Melheim i Olden) skreiv ned følgjande om Tungøen: X 1743 Den 12 December udtog atter Tungøen af samme Tilfelde med Folk og Fæ og Indbo. Kun en Soldat som tjente der blev reddet samt en Gut ogsaa blev reddet. Den gutten hedde Knud og var fra Rødi i Lodalen. 1744 Var der Skifte efter Gullak Tungøen og Kone. Kun 2 bedervede Kjör á 4 Mark hver, 1 Fjørpudde, 2 Væster, 1 Par Hoser, 1 Kvitel og 2 Forklæde og 1 Sok var i Behold. Foto: Sigbjørn Myklebust
Nigardsbreen, brefrontvariasjonar 1675-2009 ~112 m/år Furustokk Nesje et al. (2007) Etter Nesje m.fl. (2007) Datert til AD 1668-1682 AD 1748 Etter Andersen og Sollid (1971) Foto: Bjørn Wold
Matthias Foss, som var prest i Jostedalen, skreiv i Justedalens Kortelige Beskrivelse (Foss 1750, prenta i 1802) om utviklinga etter 1742:...men fra bemeldte Tid til Aarsdagen derefter 1743 havde Iisbæen ei allene skudt seg fram de 100 Alne i Længden, foruden umaadelig i Breden, men endog borttaget Husene, omkastet dem, væltet dem for sig med en umaadelig Mængde af Jord, Gruus og store Stene fra Afgrunden og knuset dem i ganske smaa Stykker som endnu er tilsyne.... J.C. Dahl
Brefrontvariasjonar under og etter den vesle istida på Vestlandet Basert på Nussbaumer m fl. (2011)
Sunndalen Vinnufonna Kaldfonna norgeibilder.no
Jostedalsbreen, samla frontendringar Data: NVE Brenndalsbreen Bøyabreen Briksdalsbreen Foto: Kjell Nesje Foto: J. Rekstad Foto: Atle Nesje
1869 Briksdalsbreen Foto: Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen
1993 1994 1995 1997 Foto: Sigbjørn Myklebust
2001 2002 2003 2004 2005 2006 Foto: Ove Brynestad: 2001-2003, Kurt Erik Nesje: 2004, Atle Nesje: 2005-2006
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Alle foto: Atle Nesje
Briksdalsbreen, årlege frontvariasjonar Briksdalsbreen, samla frontvariasjonar
Kjenndalsbreen vaks på 1990-talet Foto: Anne Kjos-Wenjum Armas
Kjenndalsbreen oktober 2010 1997 1997 2009 tilbake 609 m Foto: Atle Nesje
Massebalansemålingar Tilvekst Smelting Kjøllmoen (2011) Foto: Hallgeir Elvehøy Massebalanse-målingar på Jostedalsbreen Foto: Nils Haakensen Foto: Atle Nesje
Kumulativ nettobalanse (m vassekvivalentar)
Takk for meg! Foto: Steinar Birkeland/NRK