Møteinnkalling Eldrerådet

Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.05.2015 Møtetid: 11:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-18/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING ELD-19/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG ELD-20/15 ÅRSBERETNING 2014 ELD-21/15 ÅRSREGNSKAP 2014 EVENTUELT Ski, 12.05.2015 Edgar Berger leder

Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F11 &13 Arkivsaksnr.: 15/946-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 18/15 18.05.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING Forslag til vedtak: Ski kommune avgir høringssvaret som fremkommer i vedlegg a) Høringssvar Forslag til ny forskrift om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Akershus. Svaret oversendes Akershus Fylkeskommune. Ingress/hovedbudskap: Akershus Fylkeskommune sendte ut på høring 2. februar 2015 et forslag til ny forskrift om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Akershus. I brevet fra Akershus Fylkeskommune står det: Akershus fylkeskommune skal revidere forskriften for ordningen med transport for funksjonshemmede, omtalt som TT-ordningen. Akershus fylkeskommune ber om at uttalelser sendes innen 1. juni 2015. Vi ber også om at høringsinstansene vurderer om eventuelle underliggende etater/institusjoner/råd bør uttale seg. Saksopplysninger: Ski kommunes høringssvar finnes i vedlegg a) Høringssvar forslag til ny TT-ordning. Akershus fylkeskommunes høringsbrev finnes i vedlegg b), og saksfremlegg i vedlegg c). Dagens forskrift finnes i vedlegg d). Utkast til ny forskrift finnes i vedlegg e). SIB-rapport nr. 4-2012, Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll finnes i vedlegg f). Vurdering: Fremkommer i høringssvaret, vedlegg a). Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser er kommentert i høringssvaret, vedlegg a). Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Side 2

3 Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, 08.05.2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringssvar forslag til ny TT-ordning. b) Brev av 2. februar 2015. c) Saksfremlegg Akershus fylkeskommune 2. februar 2015. d) Dagens forskrift e) Utkast til ny forskrift f) SIB-rapport nr. 4-2012, Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll.

Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: H41 &40 Arkivsaksnr.: 15/1829-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 19/15 18.05.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger fram sak om å starte opp arbeidet med å utarbeide en behovsplan for omsorgsbygg for perioden 2015-2029. Behovsplanen skal gi en oversikt over kapasitetsbehovet for omsorgsbygg i årene framover, og angi prinsipper for lokalisering av omsorgsbygg og alternative lokaliseringer. Saksopplysninger: Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. Ferdigstillelse av Follobanen vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski kommune. Befolkningsprognoser tilsier en årlig vekst på mellom to og tre prosent. Dette innebærer en økning fra dagens 30 000 innbyggere til mellom 40 000 til 47 000 innbyggere i 2030. Det er forventet en sterk økning i antall eldre mennesker i årene framover. I Ski forventes gruppen 67 + å øke med ca. 50 prosent fram til 2025. Antallet yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne øker, og det gjør også antallet personer med psykisk sykdom. Dette tilsier en kapasitetsvekst for omsorgsbygg i årene framover. Det må settes av arealer til formålet. Behovsplanen vil gi et grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter. Hvor omsorgsbygg er lokalisert og hvordan de er utformet er vesentlig. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som omsorgsbygg kan skape gode lokalmiljøer og byer. Det må legges til rette for at omsorgsbygg er tilgjengelige ved bruk av kollektivtransport, gange og sykling. Organisering, forankring og hensikt Arbeidet med å utarbeide en behovsplan for omsorgsbygg er organisert som et prosjekt. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe, og prosjektgruppen består av en rekke virksomhetsledere innen levekår. Prosjektgruppen ledes av samfunnsplanlegger Ingvild Belck- Olsen. Prosjektets tidsramme er 1.5.15 30.10.15. Prosjektet er blant annet forankret i en rekke verbalforslag i kommunestyret (sak FS 2/15 Oppfølging av kommunestyrets verbal- og oversendelsesvedtak 10.12.14) 1. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av eldretun. Side 4

5 2. Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert fram mot 2025. 3. Behovet for å bygge et nytt fjerde sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen. Begrepet omsorgsbygg defineres som institusjonsbygg og samlokaliserte bemannede boliger. Behovsplan for omsorgsbygg skal angi kapasitetsbehov i årene framover. Planen skal angi prinsipper for lokalisering og utforming av omsorgsbygg, samt alternative lokaliseringer. Framtidens omsorgsbygg skal være viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Byggene skal være fleksible og funksjonelle, og fremme selvstendighet, uavhengighet, tilhørighet og deltakelse for de som bor og oppholder seg der. Det legges opp til involvering av ressursgrupper underveis i arbeidet med behovsplan. Målet for prosjektet er en behovsplan som angir prinsipper for lokalisering og utforming av omsorgsbygg (samlokaliserte boliger og institusjoner) for mennesker med nedsatt funksjonsevne, utviklingshemming, psykiske lidelser og rusavhengighet i Ski kommune: Oversikt over kapasitetsbehovet for omsorgsbygg i årene framover Et kunnskapsbasert grunnlag for fremtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig BHP) Fleksible og funksjonelle bygg som fremmer selvstendighet, uavhengighet, tilhørighet og deltakelse. En lokalisering og utforming av omsorgsbygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Korte og trygge gå-, sykkel- og kollektivavstander mellom dagliglivets funksjoner. Vurdering: Rådmannen ønsker å orientere om oppstart av arbeidet med å utarbeide en behovsplan for omsorgsbygg. Planen skal angi kapasitetsbehov i årene fram til 2029. Planen skal angi prinsipper for lokalisering av omsorgsbygg og forslag til alternative lokaliseringer. Ski, 11.05.2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen

Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/1748-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/15 18.05.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget / Utvalg for teknikk og miljø / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSBERETNING 2014 Forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsberetning 2014 oversendes til behandling. Saksopplysninger: Årsberetningen må ses i sammenheng med årsregnskapet for 2014. Sakene fremmes parallelt i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og bygg, samt formannskapet og kommunestyret. Kommunens årsberetning for 2014 er fremlagt i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. Vurdering: Det vises til vedlagte årsberetning som beskriver kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til budsjett- og handlingsplanens målsettinger. Videre gir årsberetningen informasjon om kommunens økonomiske utvikling og status. Dokumentets del «Årsberetning» er en pliktig rapportering iht. kommunelovens bestemmelser, mens delen «Årsrapport» svarer på økonomireglementets bestemmelser. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 6

7 Konklusjon: Ingen merknader Ski, 05.05.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2014 med årsrapport

Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/1749-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 21/15 18.05.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget / Utvalg for teknikk og miljø / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSREGNSKAP 2014 Forslag til vedtak: Regnskap 2014 for Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Driftsregnskapet for 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kr 3 481 762. Regnskapet er godkjent av Follo distriktsrevisjon. Saksopplysninger: I henhold til Ski kommunes økonomireglement skal årsregnskap, revisjonsberetning og innstilling fra kontrollutvalget fremmes i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og byggesak, samt formannskap og kommunestyre. Regnskapet skal være vedtatt av kommunestyret senest 30. juni året etter regnskapsårets slutt. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskap. Kommunen opplevde kraftig svikt i forutsetningene for skatteinngang i 2014. Årsaken til at regnskapet likevel viser regnskapsmessig overskudd er hovedsakelig disponering av fondsmidler som ble vedtatt i forbindelse med tertialrapporteringen høsten 2014 og høyere refusjoner enn forutsatt. Fra september ble det iverksatt betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll. For øvrig vises det til kommentarer i årsberetningen for 2014. Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige overskuddet er ikke disponert. Rådmannen vil fremme egen sak med forslag til disponering av overskuddet, parallelt med formannskapets og kommunestyrets behandling av regnskapet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 8

9 Konklusjon: Ingen merknader Ski, 05.05.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskap 2014 b) Revisjonsberetning 2014

Høringssvar - Forslag til ny forskrift om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Akershus Høringssaken Akershus fylkeskommune sendte ut høringsbrev, saksfremlegg og forslag til endret forskrift 2. februar 2015 med høringsfrist 1. juni 2015. I saken vises det til SIB-rapport nr. 4-2012, Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll. I høringssvaret fra Ski kommune blir det sitert fra denne rapporten. I oversendelsesbrevet foreslår fylkeskommunen disse endringene i ny forskrift: 1.Dagens ordning med å prioritere bestemte grupper funksjonshemmede bortfaller. 2.Det gis et tilskudd for søkere med større reisekostnader på grunn av a) at reiseavstand til nærmeste kommunesenter er over 8 km eller b) behov for spesialtransport av f.eks. rullestol 3.Redusert reiserett utgjør ½ av grunnsatsen, mot dagens 2/3 4.Nedre aldersgrense for å kunne tilkjennes TT-kort vil være 10 år Innledning Transport for funksjonshemmede er en svært viktig ordning. Mennesker som ikke er i stand til å benytte seg av kollektivtransport, må sikres en transportordning som ivaretar deres behov for å komme på arbeid, studier, dagtilbud, avlastningstilbud, venner, aktiviteter, legebesøk, sykehus og ev. andre reiser. Transport til funksjonshemmede bør være en rettighet og utformet slik at tilbudet fremstår som brukervennlig, rettferdig og tidsriktig. Ordningen er i dag organisert slik at hvert fylke bestemmer egne regler for TT-ordning. Dette medfører en ulik praksis, noe som er uheldig, og i strid med prinsipper for likebehandling og forutsigbarhet (også) for mennesker med funksjonshemminger. Det er til dels store variasjoner mellom fylkene, og denne ulikheten påvirker enkeltmennesker og deres autonomi. Dagens utforming av transporttjeneste har også stor betydning for organisering og utvikling av kommunale tjenester. Samhandlingsreformen legger opp til store endringer i hjelpetilbud og organisering av tjenester til brukere. Framtidsperspektivet på velferdsstaten er under rask endring, og brukere/pasienter skal bo hjemme lengre, komme raskere hjem etter innleggelse på sykehus og det skal i langt større grad enn i dag, rigges kommunale tilbud som understøtter selvhjulpenhet og selvstendighet. Også i denne sammenhengen er transport for funksjonshemmede av avgjørende betydning. Ski kommune møter til stadighet på utfordringer knyttet til manglende transporttilbud for brukere som ønsker å benytte seg av ulike kommunale tilbud. Når Ski kommune etablerer og drifter sine tjenester, f.eks. dagtilbud og avlastningstilbud for barn og unge, så er dette tilbud som er uten transport. Kommunen har ikke ansvar for transport, men opplever at brukere ikke får tatt i bruk, eller har vanskeligheter med jevnlig bruk av kommunale tilbud pga. manglende transport. Dette omfatter også brukere som har TT-kort. Dagens TT-ordning i Akershus omfatter ikke reiser til lege, sykehus, fysikalsk behandling, poliklinisk behandling og heller ikke reiser til og fra arbeid, skole eller utdanningsinstitusjon. Ski kommunes høringssvar følger overskrifter i saksfremlegget fra Akershus fylkeskommune. Sammendrag

Ski kommune er enig i at forskriften endres i tråd med uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemden. I saksfremlegget på s. 1 står det: Forslag til ny TT-ordning er basert på en målsetting om at mest mulig av dagens TT-transport i fremtiden utføres av den ordinære kollektivtransporten, herunder tilpassede tilbud som bestillingstransport. Ski kommune vil kommentere at en målsetting med forskriften for TT-transport bør være funksjonshemmedes transportbehov og ikke hvordan fremtidens transportbehov tenkes løst. Ski kommune er av den oppfatning at et TT-tilbud til funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport, må omfatte alle typer transportbehov og ikke begrenset til fritidsreiser slik ordningen er i dag. Mange funksjonshemmede som har TT-kort, skal til og fra f.eks. dagtilbud. Disse har i dag ingen tilbud om transport med mindre kommunen lager et. Hele transportordningsområdet rettigheter og muligheter til ordninger og refusjoner for ulike behov og grupper, framstår som fragmenterte og lite brukervennlige. Det finnes i dag en rekke ordningen som ivaretar transport ved ulike behov, og som gis på ulikt grunnlag: Fritidsreiser - TT-ordning. Fylkesvise forskrifter. Administrert av fylkeskommunene. Pasientreiser behandling og undersøkelse i sykehus. Syketransportforskriften. Administrert av NAV/HELFO. (Rett til syketransport, Lov om pasient- og brukerrettigheter.) Grunnstønad til transport lov om folketrygd. Administrert av NAV. Arbeids- og utdanningsreiser - AU-reiser. Forskrift til lov om folketrygd. Administrert av NAV. Elevreiser i grunn- og videregående skole. Opplæringsloven. Administrert av fylkeskommunen. I SIB-rapport nr. 4-2012 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll, fremgår det at TT-ordningen kan feilbrukes til andre formål enn fritidsreiser, og at flere mottakere av TT-kort ringer for å få informasjon om hva de kan benytte TT-kortertet til. På s. 31 i rapporten står det: Selv om TT-kortet kun skal brukes til fritidsreiser, benytter en del brukere kortet, bevisst eller ubevisst, til reiser som skal betales av andre spesielt syketransporter som skal betales av Helseforetakene. Videre på s. 32 i rapporten står det: I Akershus har de gjennom telefonisk kontakt med TTbrukere fått inntrykk av at mange benytter TT-kort for nettopp å reise til lege (primært fastlegen). Om de bruker TT-kortet til/fra sykehus vet de ikke, men mange ringer med spørsmål om frikort for reiser/ rekvisisjoner ol. I diverse materiell fylkeskommunen sender ut, er det ofte spesifisert at TT-kort ikke er ment å dekke de reisene hvor det eksisterer andre offentlige transportordninger som skal dekke reisen. Den samme informasjonen får de ved telefoniske henvendelser. Fylkeskommunen vet ikke om brukerne som sier at de bruker TT-kortet (og vil bruke det) til lege, oppfyller vilkårene til å få rekvisisjon til legetimer. I det siste har fylkeskommunen fanget opp signaler om at TT-brukerne opplever at prosedyren for å få rekvisisjon har endret seg, og de ønsker derfor TT-kort (for å slippe å forholde seg til andre transportordninger). Omfanget av slik bruk kan ikke tallfestes. Videre på s. 35 står det: Helse sør/øst (som omfatter 10 fylker), har en felles telefontjeneste som mottar en del forespørsler om bruk av TT-kortet til pasientreiser. Deres informasjon på disse forespørslene forhindrer derved en del feilbruk av TT-kortet. Likevel mottar de noen saker der TT-kortet er benyttet feil, men pasientreiser helse sør/øst vurderer dette som svært lite omfattende. Når det gjelder kjørekontoret for Oslo/Akershus, så opplever de her graden av feil/misbruk av TTkort i forbindelse med pasientreiser som omfattende.

Disse opplysningene indikerer at dagens utforming av TT-transport og andre transport- og refusjonsordninger ikke er tilstrekkelige brukervennlige, og at brukere er usikre på ordningene og finner dem tungvinte å ta i bruk. Ski kommune savner at forslaget til ny forskrift drøfter og tar opp i seg det faktiske transportbehovet som mange funksjonshemmede har, og at dagens fragmenterte transportog refusjonsordninger kan framstå som lite brukervennlige. Ski kommune ønsker at en ny forskrift til TT-ordning er drøftet og bygd opp på Samhandlingsreformens intensjoner for et fremtidig velferdssamfunn. Slik forslaget fra fylkeskommunen er framlagt, så vil dagens fragmenterte praksis fortsette. Oslo kommune har en forskrift som er mer vidtrekkende og som tar opp i seg flere andre ordninger, som f.eks. arbeids- og utdanningsreiser. I tillegg kan barn ned til 6 år som har tilbud i spesialbarnehage eller avlastning få et reisetilbud innenfor TT-ordningen. Ski kommune ønsker at saksfremlegget og drøftingene som ligger til grunn for høringen tar opp i seg den praksis som Oslo har, og ser på mulighetene for å utvikle TT-ordningen i Akershus mot en slik løsning som Oslo har. Bakgrunn og saksopplysninger I saksfremlegget på s. 2 nedtones funksjonshemmedes rett til transport. I første avsnitt står det: Innbyggere i Akershus som på grunn av nedsatt funksjonsevne i ikke kan benytte seg av kollektivtransport, kan få et transporttilbud gjennom ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (utheving tillagt). I dagens gjeldende forskrift i 1 Formål, står det at forskriften skal bidra til at funksjonshemmede personer som ikke kan benytte kommunikasjonsmiddel, skal ha et transporttilbud (utheving tillagt). I forslag til ny forskrift 1 TT-ordningen, står det at Ordningen med tilrettelagt transport (TTordning) er for funksjonshemmede personer som ikke kan benytte offentlig transportmiddel. TT-ordningen skal bidra til at funksjonshemmede som bor i Akershus har et transporttilbud (utheving tillagt). Ski kommune er ikke enig i denne nedtoningen av retten til transport for funksjonshemmede, slik det fremkommer i saksfremlegget og i forslag til ny forskrift. Transport for funksjonshemmede som ikke kan benytte seg av kollektiv transport, må være en grunnleggende rettighet som utformes i tråd med brukerbehov, endringer i samfunnet og i utformingen av velferdsoppgaver. Hvis ikke storsamfunnet kan stille opp med adekvate transportløsninger, så er det vanskelig å legge til rette for selvhjulpenhet og at brukere skal bo hjemme lenger jf. Samhandlingsreformen. I Akershus fylkeskommune er det i dag 13638 brukere med TT-kort, og majoriteten av turene er individuelle taxiturer fra dør til dør. I SIB-rapport nr. 4-2012 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll, står det på s. 9: Det er viktig at fylkeskommunene i sitt arbeid med å bedre mobiliteten til personer med forflytningshemminger i større grad bruker universelle løsninger som service- og bestillingsruter og tilrettelegging av transportsystemet, heller enn selektive løsninger (som TT-ordningen). På denne måten kan en få mer mobilitet ut av de ressursene som benyttes på samferdsel inkludert TT. En slik helhetstenking blir bare viktigere i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. Videre står det på s. 53: Generelt vil det være slik at jo mer universelt utformet kollektivsystemet i et område er, desto lettere vil det være å benytte seg av kollektivtilbudet. Dette gjelder for bussbrukerne generelt, men naturlig nok spesielt for personer med forflytningshemminger. Således vil et godt tilrettelagt kollektivsystem redusere behovet for individuelle transportløsninger i form av TT. Dersom personer med forflytningshemminger

skal kunne benytte seg av det ordinære bussrutetilbudet, må hele reisekjeden være godt tilrettelagt. Således vil en forutsetning for at forflytningshemmede skal kunne benytte seg av et universelt utformet bussmateriell være at det i tillegg er gjort et godt arbeid med tilrettelegging både av infrastrukturen (holdeplasser og atkomst til holdeplasser) samt informasjon om hvilke områder/ruter som er tilrettelagte. I rapporten på s. 56 står det: Bestillingstransport er et tilbud til personer med behov for å bli hentet hjemme på dagtid, enten de skal gjøre et ærend, gå på besøk eller bare ta seg en tur. Bestillingstransporten kjøres med minibusser, som henter personer hjemme, og kjører dem dit de skal innen bestillingslinjens område. Prisene for bestillingstransport er de samme som på vanlig rutebuss. TT-kort kan ikke benyttes som betalingsmiddel. Det er kun Ruters kort og billetter som er gyldig betalingsmiddel. Søkere som grunnet varig funksjonshemming kun delvis/i perioder kan benytte bestillingstransport, kan innvilges redusert reisebeløp på TTkortet. Ski kommune støtter en rask og god tilrettelegging av kollektivtransport og bestillingstransport. Gode og universelt utformede kollektivtransporttilbud, supplert med bestillingstransport, vil underlette behovet for individuelle TT-kjøringer. På s. 3 i saksfremlegget under Gjeldene TT-ordning, står det at Rullestolbrukere med store transportkostnader på grunn av behov for spesialdrosje for rullestoltransport gis utvidet reiserett med kompenserende tilskudd. Ski kommune mener at det må være en selvfølge at personer som faktisk har ekstra utgifter pga. spesialtransport får dette kompensert. Videre på s. 3 under Uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemda. Det er nødvendig at en forskrift må være korrekt og harmonisert med annet lovverk, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemdens konklusjon. Ski kommune støtter denne endringen i forslaget til ny forskrift. Problemstillinger og alternativer I dette avsnittet presenterer fylkeskommunen 4 utforminger av TT-ordningen, som; Alt. 1 Lik fordeling av midlene På s. 4 i saksfremlegget skriver fylkeskommunen at dagens prioritering av bestemte grupper utgår, og midlene fordeles likt. Ski kommune er opptatt av at brukere som faktisk ikke kan klare å ta offentlige transportmidler, må sikres transport. Alt 2 Tilskudd til brukere med lengre reiseavstander I saksfremlegget på s. 5 står det: Dagens TT-forskrift tar ikke hensyn til avstand mellom bosted og reisemål når midlene fordeles. Ski kommune mener at reelle forhold som direkte påvirker transportbehovet må tas hensyn til. Alt. 3 Prioritering av brukere etter funksjonsgrad og transportbehov Nederst på s. 5 står det: En eventuell løsning basert på den enkeltes reisebehov bør baseres på søkernes egne opplysninger om reisebehovet. Ulempen er at det medfører fordeling av midler basert (på) subjektive syn. På den annen side er det uheldig om fylkeskommunen skal rangere transporter som skal gi grunnlag for økt tilskudd. Ski kommune mener at søkeres egne opplysninger bør tillegges vekt. Alt. 4 Prioritering av yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne På s. 6 står det: I Akershus har alder ingen betydning for fordelingen. Yngre brukere blir likevel indirekte prioritert, fordi det er hovedvekt av yngre i kategorien som gis utvidet reiserett.

Ski kommune mener at alt. 4 egentlig er det samme som alt. 3. Hvis den enkeltes faktiske reisebehov legges til grunn for utmåling, så vil disse alternativene overlappe hverandre. Ski kommune er opptatt av at transportordningen bør omfatte flere reisemål basert på individuelle behov og individuell saksbehandling. Andre endringsforslag På s. 6 under Nedre aldersgrense, står det: 16 fylkeskommuner har fastsatt en nedre aldersgrense, varierende fra 6 til 14 år, hvor de fleste har satt 10 år. Definisjonen på «barn» varierer også, men som en hovedregel betraktes ikke barn som aktuelle brukere før de er i en alder der de som «funksjonsfriske» ville kunne ha reist kollektivt på egenhånd. Ski kommune ser at Akershus fylkeskommune ønsker en nedre aldersgrense på 10 år. Ski kommune ønsker at en TT-ordning omfatter barn ned til 6 år og at reisemålene omfatter bl.a. avlastningstiltak. Det er et stort transportbehov for barn som mottar ulike tilbud utenfor hjemmet pga. sine funksjonsnedsettelser. Til sammenlikning har Oslo kommune en aldersgrense på 6 år og en langt videre definisjon av reisemål. Avsluttende kommentarer fra Ski kommune Vårt velferdssamfunn står foran betydelige endringer, og det er helt nødvendig at pasienter og brukere i fremtiden i større grad må hjelpe seg selv. Dette betyr implisitt at kommunene må bli bedre på rollen som tilretteleggere av gode tilbud som fremmer brukeres selvhjulpenhet og autonomi. Ski kommune har fokus på forebyggende tiltak bl.a. dagsenter, fysioterapigrupper og frisklivstilbud. Kommunen har også flere typer avlastnings- og etter-skoletid-tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Ingen av kommunens tilbud omfattes av TT-ordningen eller andre av transportordningene. Dette skaper betydelige transportutfordringer som kommunen må løse på egen hånd og for egen regning. Et eksempel på transportbehov gjelder barn med funksjonsnedsettelser som går på skole. Disse barna har ofte tilrettelagt transport (Opplæringsloven) til og fra skole. Hvis barna skal på avlastningstilbud etter skoleslutt, så omfatter ikke skoletransporten kjøring til avlastningstilbud. Foreldre er ofte på arbeid, og tilbudet om avlastning kan da vanskelig bli brukt, med mindre kommunen organiserer en transportordning for barna til og fra skole og avlastningstilbud. Et annet eksempel er uføretrygdede som deltar i tilrettelagt arbeid (ofte psykisk utviklingshemmede). Hvis disse personene av ulike årsaker ikke klarer å komme seg til og fra arbeidsplassen selv, så har ikke NAV noen transportordning som omfatter tilrettelagt arbeid. Kommunen erfarer at mange personer får gode, tilrettelagte arbeidsplasstilbud, men at disse ikke klarer å bruke tilbudet hvis ikke kommunen ordner transport. Et tredje eksempel er eldre som har TT-kort og som opptil flere ganger per uke skal til fastlege, dagsenter og ulike gruppetilbud. Transport til slike tilbud er egentlig utenfor TTordningen, og innvilgede midler på TT-kortet blir raskt brukt opp. Også her organiserer kommunen transport til enkelte tilbud. I SIB-rapport nr. 4-2012 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen), Status 2012 av Gisle Solvoll, står det på s. 10: Årsaken til forflytningshemming hos den enkelte varierer. De vanligste årsakene er høy alder og/eller ulike fysiske funksjonshemminger. Den typiske bruker av tjenesten er en kvinne på godt over 70 år som bor alene, og som opplever aldersrelaterte forflytningsproblemer. Brukerne er imidlertid svært sammensatt, og inkluderer unge og eldre, mennesker som har hatt en funksjonshemming hele livet, og andre som opplever forflytningsproblemer først i alderdommen. Det denne gruppen har felles er at de har problemer med å bruke det ordinære kollektive transporttilbudet, og at de dermed kan ha vansker med å delta på linje med andre i ulike aktiviteter i samfunnet. Det at gruppen er

relativt liten, og i tillegg sammensatt, gjør den lite synlig, spesielt i debatten om fordeling av knappe økonomiske ressurser (Utheving tillagt). Ski kommune har merket seg disse konkretiseringene fra SIB-rapporten, og mener at dette er forhold som underkommuniseres i høringsforslaget. Ski kommune ønsker at arbeidet med ny forskrift tar brukerbehov på alvor, og at arbeidet må søke å redusere det fragmenterte transporttilbudet som gjelder i dag. Akershus fylkeskommune kan benytte anledningen til å utarbeide et grunnlag for en ny og tidsmessig transportordning, lik den som Oslo kommune har. De forskjellige transporttilbud og refusjonsordninger trenger å bli bearbeidet samlet, og på grunnlag av brukerbehov og intensjoner i Samhandlingsreformen.

FYLKESADMINISTRASJONEN Høringsinstansene iht. vedlagtliste Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) RakelHansen 02.02.2015 2014/23715-2/9496/2015EMNE F11 Telefon 22055070 Høringsbrev - forslag til ny TT-ordning Deresdato Deresreferanse Akershusfylkeskommuneskalrevidereforskriftenfor ordningenmedtransportfor funksjonshemmede, omtaltsomtt-ordningen. Akershusfylkeskommuneberomat uttalelsersendesinnen1. juni 2015.Vi berogsåom at høringsinstansenevurdererom eventuelleunderliggend etater/insinuasjonen/råd børuttaleseg. TT-ordningen Innbyggerei Akershussompågrunnav nedsattfunksjonsevneikke kanbenyttesegav kollektivtransport,kanfå et transporttilbudgjennomtt-ordningen. I Akershus,somi deflestefylker,fungerer ordningensomdør-til-dør-transportmeddrosje. En aktiv brukertildelesi gjennomsnittkr 5500,- i året,og reiser25 turer.deter pertidenregistrert13 638TT-brukerei Akershus,og deter budsjettertmedkr 48,9mill.kr til ordningeni 2015. Rullestolbrukere,psykisk utviklingshemmede,blindeeller synshemmedeog personermedbærbart surstoffapparat tildeleset størrebeløpennøvrigebrukere. Endringsforslagene Det foreslåsendringeri forskrift for TT-ordningen. Hovedendringener: 1. Dagensordningmedå prioriterebestemtegrupperfunksjonshemmedebortfaller 2. Det gis et tilskuddfor søkeremedstørrereisekostnaderpågrunnav a) at reiseavstandtil nærmestekommunesenterer over8 km eller b) behovfor spesialtransportav f.eks.rullestol 3. Redusertreiserettutgjør1/2 av grunnsatsen,mot dagens2/3 4. Nedrealdersgrensefor åkunnetilkjennestt-kort vil være10 år Forslagtil ny TT-ordninger basertpåenmålsettingom at mestmulig av dagenstt-transporti fremtidenutføresav denordinærekollektivtransporten,somogsåomfattertilpassedetilbud som bestillingstransport.av hensyn til likebehandlingogadministreringer detikke anbefaltenordning hvor denenkeltesfunksjonsgrad,transportbehoveller alderleggestil grunnfor å bli prioritert bruker.dagensordningmedå prioriterebestemtegrupperfunksjonshemmedeforeslåsopphevet. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks1200sentrum Schweigaardsgate 4,0185Oslo (+47)22055000 NO 958381492MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus -fk.no Pb1160Sentrum,0107Oslo (+47)22055055 NO 874587222

Videre behandlingav saken Etterhøringsrundenleggesdetfrem enny sakhvor endringeri forskriftenskalvedtasav fylkestinget. Detforventesatfylkestingetvil behandlesakenhøsten2015. Høringsadresseog kontaktinformasjon Høringsuttalelserkanlastesoppvia elektronisk høringsskjemahttp://www.akershus.no/politikk/du - kan-pavirke/hoeringer/. Alternativt kanuttalelsersendesperposttil postmottak@afk.noeller Akershusfylkeskommune,PB 1200Sentrum,0107Oslo. Kontaktpersoni fylkeskommunener rådgiverrakelmarie Hansen,tlf. 22 05 50 75. Med vennlighilsen Nina Hanssen enhetsleder Dokumenteter elektroniskgodkjent. RakelHansen rådgiver Vedlegg 1 Oversendelsesbrev 2 Saksfremlegg:Forslagtil ny TT-ordning 3 Dagensforskrift 4 Utkasttil ny forskrift 5 Mottakerliste 2

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 02.02.2015 2014/23715-2 Saksnr Utvalg Møtedato Saksfremlegg:Forslag til ny TT-ordning Innstilling Forslagtil ny forskrift for TT-ordningensomskalpåhøring,baserespåenmodellhvor: 1. Dagensordningmedåprioriterebestemtegrupperfunksjonshemmedebortfaller 2. Det gis et tilskuddfor søkeremedstørrereisekostnaderpågrunnav a) at reiseavstandtil nærmestekommunesenterer over8 km eller b) behovfor spesialtransportav f.eks.rullestol 3. Redusertreiserettutgjør1/2 av grunnsatsen,mot dagens2/3 4. Nedrealdersgrensefor å kunnetilkjennestt-kort er 10 år Sammendrag TT-ordningenforeslåsendret.Dagensordningmedå tildele størrebeløptil rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede,blindeeller synshemmedeog personermedbærbart surstoffapparat,er etterlikestillings- og diskrimineringsnemndasuttalelseikke i trådmed likestillings- og diskrimineringslovgivningen.fylkeskommunenbørderforendrepraksis. Forslag til ny TT-ordninger basertpåenmålsettingom at mest mulig av dagenstt-transporti fremtidenutføresav denordinærekollektivtransporten,herundertilpassedetilbud som bestillingstransport. Av hensyn til likebehandlingog administreringanbefalesdetikke enordninghvor denenkeltes funksjonsgrad,transportbehoveller alderleggestil grunnfor å bli prioritert bruker.dagens ordningmedå prioriterebestemtegrupperfunksjonshemmedeforeslåsderforat bortfaller.i stedetforeslåsdetå gi mertil desomharlengstreiseavstanderog ekstrakostnadertil spesialtilpassededrosjer. En endringav TT-forskriftenkreverat sakenutredesmedhøring.heleforskriftenbørsamtidig gjennomgåsfor å få enoppdatertordlyd medet klart språk,og for at dagenspraktiseringskal kommetydeligerefrem.det foreslåsderforogsåandremindreendringer.

Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Bakgrunnfor ordningen Innbyggerei Akershussompågrunnav nedsattfunksjonsevneikke kanbenytte segav kollektivtransport,kanfå et transporttilbudgjennomordningenmedtilrettelagttransportfor funksjonshemmede(heretteromtaltsomtt-ordningen). Fylkeskommunensansvarfor TT-ordningenfølgerav ansvaretfor kollektivtransport.i motsetningtil folketrygdensstønadsordninger er ordningenikke rettighetsbasert.tt-ordningeni Akershuser regulerti egenforskrift vedtattavfylkestinget17.juli 2004(vedlegg). Fylkeskommunenfastsetterselvstandardeni tilbudet,somfor denlokalekollektivtransporten for øvrig.det er derforstorevariasjoneri fylkenestilbud. Dettereflektererulike politiske prioriteringer,forskjelleri kollektivtilbudetog ulike geografiskeforhold. Statusrapport for 2012om TT-ordningenei helelandetblir brukt somgrunnlagfor sammenligningav TT-ordningeni Akershusmedandrefylker. Rapportener skrevetav forskningsledergislesolvoll, vedhandelshøyskoleni Bodø,påoppdragfra Samferdselsdepartementet. Omfangav ordningeni Akershus I Akershus,somi deflestefylker,fungererordningensomendrosjebasertdør-til-dør-transport. Det er pertidenregistrert13 638TT-brukerei Akershus,og deter budsjettertmedkr 48,9mill. kr til ordningeni 2015. En aktiv brukertildelesi gjennomsnittkr 5500,- i året,og reiser25turer.entt-tur er i gjennomsnittpå6,2 km og kosterkr 233,-. TT-brukerneer i all hovedsakeldremennesker.omtrent70 prosentav TT-brukerneer over67 år. Av de30 prosentenesomer under67, er kun 1 463brukereunder40 år. I perioden1988-2014harantallettt-brukereøkt medomtrent50 prosent,og kostandenemed 80 prosent.det er ikke fastsatt«tak»påantallbrukereavordningen,og kostnadenøkerderfor medøkt antallbrukere.i fremtidenvil øktebevilgningerværenødvendigfor å ivaretaat den enkeltebrukerfår et tilbud pådagensnivå. I følgefremtidsprognoseranslåsdetat antalltt-brukerevil øketil om lag 30 000brukerei 2040,og meddagenskostnadsnivåvil totalkostnadenvil øketil over98,5millioner kroner. Økningen skyldeshovedsakeligenøkningi antalleldre. Regjeringenharpåpektat deter storevariasjoneri fylkenestt-tilbud og at mangett-brukere oppleverat TT-tilbudetikke er tilstrekkelig.det er derforønskeligå forbedrett-ordningen. Erfaringerfra prøveprosjektermedbestillingstransportviserat enstorandelav dagensttbrukereer i standtil åbenytte slik transport,og at manmeddenneformenfor transportløsning gir mertransportennmedtt-ordning.det er derforviktig å utvikle mertilpassede kollektivløsninger.slik helhetstenkninger særligviktig i takt medat andeleneldrei befolkningenøker. For å kunnegi et tilfredsstillendett-tilbud er detogsåviktig å begrenseomfangetav TTordningen.Det er et begrensetbeløpsomskalfordeles, og dersomdettesprespåfor mange 2

brukereredusererdettetilbudettil denenkelte.av dengrunnharflere fylkeskommunervalgt å begrensebrukergruppenefor hvemsomskalfalle inn underordningen. GjeldeneTT-ordning Rullestolbrukere,psykisk utviklingshemmede,blindeeller synshemmedeog personermed bærbartsurstoffapparatgis et størrebeløpennøvrigebrukerei dagenspraktiseringav forskriften.rullestolbrukeremedstoretransportkostnader pågrunnav behovfor spesialdrosje for rullestoltransportgis utvidetreiserettmedkompenserendetilskudd.søkeremednav -bil eller egenbil, sykehjemsbeboereover67 og desomkun harperiodiskebehovfor TT-kort gis et redusertreisebeløp. Detteer envanlig måteå fordelemidler påi fylkeskommunenestt-ordninger.andrefylker fordeleri tillegg etteralderog avstandtil kommunesenter.det variereri hvilken gradfylkene utøverskjønnvedfordelingenav midler. Noenfylker vurdererogsåbrukerensfunksjonsgradog behovfor transportvedtildeling av midler. Tabellenunderviserfordelingenav brukernei Akershusetter«brukergruppene», og denårlige tildelingssummenfor hverenkeltbrukeri kategorien,basertpåtall fra desember2014. Brukergrupper Årlig tildeling per bruker Antall brukere Grunnbeløpet 4 400,- 9114(65 %) Utvidetreiserett 9 400,- 2172(15 %) Utvidetreiserett+ 13 600,- 604(4 %) Redusertreiserett 3 200,- 2198(16 %) Uttalelsefra Likestillings- og diskrimineringsnemnda Fylkeskommunensforskrift for transporttjenestefor funksjonshemmedeble i 2014klagetinn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.nemndaharkonkludertmedat fylkeskommunenhar handleti strid medforbudetmot diskrimineringi enbestemtsak,daklagerenikke fikk individuell behovsprøving.videreuttalesdetatfylkeskommunenspraktiseringav bestemmelseneom utvidetreiserettbryter meddiskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nemndaanførerat dettekanunngåsvedå gi utvidetreiserettetterfunksjonsgradi stedetfor typeav funksjonsnedsettelse. Saksgang Endringsforslageneberørerreglerfastsatti forskrift. I følgeforvaltningsloven 37 skal interesse- og brukergruppergisanledningtil å uttalesegfør enforskrift endres.forslagtil ny forskrift sendespåhøringtil aktuelleoffentligeog privateinstitusjonerog organisasjonerog interessegrupper. Etter høringsrundenleggesdetfrem enny sakhvor endringeri forskriftenskalvedtasav fylkestinget. Problemstillinger og alternativer Innenrammeneavlikestillings- og diskrimineringslovgivningenstårfylkeskommunenfritt til å velgemodellfor TT-ordningen.Her presenteresfire alternativersomfremstårsommest relevante. 3

Alt. 1 Lik fordeling av midlene Dagensprioriteringav bestemtegrupperutgår,og midlenefordeleslikt. Det vil fortsattværeengruppesomfår et redusertilskuddpågrunnav periodevisbehovfor TTkort, og rullestolbrukeremedbehovfor spesialtransport tildelesenkompensasjonsomdekker merutgiftenevedslik transport. Basertpå2014- tallenevil beløpenebli slik: Brukergrupper Årlig tildeling per bruker etter dagensordning Normalreiserett 4 400 Ny fordelingsnøkkel i kr Økt/redusert tilskudd i % Antall brukere + 30% 9114(65 %) 5 700 Utvidetreiserett 9 400 39% 2172(15 %) Utvidetreiserett+ 13 600 7 410 46% 604(4 %) rullestoltillegg Redusertreiserett 3 200 4 275 + 34% 2198(16 %) Flertalletav brukernevil meddennemodellenfå økt sitt tilskuddmedomtrent30%.en mindre gruppe,somi dagharfått størsttilskudd,vil få redusertsitt tilskuddmed39%og 46 %. Dagensprioriteringav bestemtegrupperer et utrykk for at manharønsketå prioriterenoeni en storog variertgruppett-brukere.det er påsikt forventetat TT-brukernevil være funksjonshemmedesomikke kanbenyttedetlokaletilbudetomkollektivtransport.tt-brukerne vil såledesutgjøreenmeravgrensetgruppe,og det vil væremernaturligat midlenefordeleslikt til godkjentebrukere. Ved enslik endringvil detværenaturligå sepåom detkangjøresinnstrammingerandresteder, for å utjevnereduksjonennoe.brukeremednav-bil eller egenbil, sykehjemsbeboereover67 og desomkun harperiodiskebehovfor TT-kort, tildelesredusertreiserett. I dagtildelesde2/3 av normalreiserett.dersomredusertreiserettutgjør1/2 av grunnsatsen,mot dagens2/3vil det utjevne reduksjonentil øvrigebrukerenoe.dessutener dissesøkernetransportmessigi enannen situasjonennøvrigebrukere,førstog fremstvedat detransportmessigharandrereisemuligheter enntt-kort og drosje. Alt. 2 Tilskudd til brukere med lengre reiseavstander Det innførestillegg til brukeremedøktereisekostnaderpågrunnav at reiseavstandtil nærmeste kommunesenterer over8 km, alternativt10 km. Tilskuddetbøri størstmulig gradkompenserefor merutgiftenlengreavstandgir, og utgjøreen gjennomsnittligmerkostnad. Avstanderlokalt harstorbetydningfor hvor mangereisermanfår ut av TT-kortet. Tallgrunnlagetviserat TT-brukerei Frogn,Skedsmoog Ski får flest reiser,mensbrukerei Aurskog-Høland,HurdalogGjerdrumfårfærrest.I sentraleområdererentt-tur påomtrent4 km, mensi mindresentraleområderer denomtrent13 km. Turlengdenøkeraltsåmedøkende avstandmellombolig og kommunesenter.disseulikhetenei turpriskanutjevnesmedet større beløppåkortetfor brukeremedlangereiseavstander. 4

DagensTT-forskrift tar ikke hensyn til avstandmellombostedog reisemålnårmidlenefordeles. Hensiktenmedtilskuddetvil væreå til envissgradkompenserefor merutgiftenavstandengir, innenforvedtattbudsjett.et mål kanværeå utjevnemulighetenfor antallreiser,uansettbosted. Hva sommenesmedkommunesentermådefineresnærmere. Flerefylkeskommunerbenytter enslik differensiering.det variererbådehvilke avstanderdeter snakkom, og i hvor storgraddetkompenseresfor høyerereisekostnader. I noenfylker gis det for eksempelet tillegg dersommanharover15 km til nærmestekommunesenter,mensandre tildeler ulike satsertil brukerei ulike soner.i Hedmarkfår brukerebosattover15 km fra kommunesenterkr 500,- i tillegg, mensi Tromsopereresdetmed4 soner(0-5km,5-10km,10-30 km og over30 km) medulike tilskudd. Det er omtrent2,5 prosentav Akershus-befolkningsomharover10 km til nærmeste kommunesenter, og 7,2 prosentsomharover8 km. Dersomdetforutsettesat TT-brukernehar omtrentsammebosettingsmønster somdenøvrigedelenav befolkningen,er detomtrent340 TT-brukeresomharavstandpåover10 km, og 980somharover8 km. Da andeleni forhold til helebrukergruppener relativt liten, vil et tilskuddkunnegis utensærligreduksjoni tilskuddfor øvrigebrukere. TT-kortetskalbenyttestil fritidsformål.detvil variereom TT-brukernereisertil eget kommunesentereller andresteder.derfor kandetargumenteresfor at egetkommunesenter ikke er et relevantreisemål,og et slikt tilskuddderforikke treffer. Tallmaterialetfra TT-ordningenviserat deflestett-brukernereiserlokalt. For innbyggerei Akershuserdeti gjennomsnitt4 km i reiseavstandtil kommunesenteret, og engjennomsnitt lig TT-reiseer på6 km. TT-ordningenfølgerav fylkeskommunenskollektivtransportansvar.for et kollektivtilbud vil bosted,somer valgfritt, væredenviktigstefaktorenfor hvilket offentlig transportilbud manhar. Dettekantalemot å fordelett-midleneavhengigav bosted. Alt. 3 Prioritering av brukere etter funksjonsgrad eller transportbehov Hver enkelttt-brukerer ulik, bådehvagjelderfunksjonsgradog transportbehov. Å differensieremidler mellombrukernepåbakgrunnav denenkeltesfunksjonsgradeller transportbehov,vil kreveindividuelleog skjønnsmessigevurderinger.kravettil likebehandling gjør at dennetypenvurderingerkreverøkt saksbehandling, fordi søknadene blir merdetaljerte og detblir et størrebehovfor dokumentasjon. TT-kortetgir for mangekun et tilskuddtil transportfordi deter et begrensetbudsjett.med relativt lavebeløp,kr 5 000,- 10 000,- perår, fordelt påmangebrukere13 500brukere,taler det for å begrensedeindividuellevurderingeneog administrasjonendetmedfører. Det kanogsådiskuteresom deter hensiktsmessigå gi størsttildeling til demedstørstgradav f.eks.funksjonshemming.gradav funksjonshemmingog behovfor transporttrengerikke å hengesammen. En eventuellløsningbasertpådenenkeltesreisebehovbørbaserespåsøkernesegne opplysningerom reisebehovet.ulempener at detmedførerfordelingav midler basertsubjektive syn. Pådenannensideerdetuheldigomfylkeskommunenskalrangerehvilke transportersom skalgi grunnlagfor økt tilskudd. 5

Indirekteivaretardagensordningforskjelleri transportbehov. Ca40 % avmidlenesomtildeles benyttesikke.det vil si at mangett-kort ikke er i bruk eller brukessværtlite. Årsakener ikke kartlagt.ved tildeling av midler fordelesderfor40 % merennbudsjettert.pådennemåtenfår de aktivebrukernemerå reisefor. Alt. 4 Prioritering av yngre menneskermed nedsattfunksjonsevne I Akershusharalderikkebetydningfor fordelingen. Yngrebrukereblir likevel indirekte prioritert, fordi deter hovedvektav yngrei kategoriensomgis utvidetreiserett. Omtrenthalvpartenav deandrefylkeskommuneneprioritererbrukereunder67 år.grensenfor hva«ung»er variererfra 40 år til 67 år,mendeter vanligståskille mellomdeoverog under67. At TT-ordningeni storgradfungerersomet tilbud for eldrefunksjonshemmedehar sammenhengmedat deti deeldrealdersgruppener enøkendeandelsomhar forfl ytningsproblemer.standardogkostnadervedå tilretteleggefor eldreforflytningshemmede måimidlertid seesi sammenhengmedbehovenefor andregrupper,for eksempelyngre funksjonshemmede. Detteer enviktig problemstillingsomfylkeskommunenmåvurdereved utformingav tilbudet. Transportmessigkandethevdesat yngregenereltharet størreaktivitetsnivåenneldre,og derfor børtildelesstørretilskudd.det er likevel storeindividuelleforskjeller,og lite empirisk dokumentasjonpåtema. Et annetargumentfor å prioritereyngreer at yngrebrukertt-kort til andretypereisemålenn eldre,og at eldersbehovdekkesbedremedbestillingstransportdadengårtil kommunesenteret hvor deeldreoftestharbehovfor å reise.dettekanimidlertid ivaretasvedat detgis TT-kort til søkeresomer påarbeideller utdanningpåtidspunkterhvor bestillingstransportengår. Innføringav aldersdifferensierttt-ordning vil væreenforskjellsbehandlingav yngeog eldre innbyggere.forskjellsbehandlinger tillatt nårdetforeliggersakliggrunn.det er foretatten juridisk vurderingav om forskjellsbehandlingkanværeinnenforlovensrammer.konklusjonen er at detbørforeliggesterkeargumentersomunderbyggesav empiriskeundersøkelserdersom manskalinnføreenslik ordning.det ble vurdertsomtvilsomt om detforeliggerslike grunner for åforskjellsbehandleinnenfortt-ordningen. Andre endringsforslag Nedrealdersgrense 16 fylkeskommunerharfastsattennedrealdersgrense, varierendefra 6 til 14 år, hvor defleste harsatt10 år.definisjonenpå«barn» variererogså,mensomenhovedregelbetraktesikke barn somaktuellebrukerefør deer i enalderder desom«funksjonsfriske»ville kunneha reist kollektivt påegenhånd. I Akershuser forskriftenpraktisertslik at barnunder8 år somi følgemedledsagerkanreise kollektivt, ikke harfått TT-kort. Det kanvedtasenabsoluttnedrealdersgrensefor å få TT-kort på10 år. Detteer i samsvarmedflertallet avdeandrefylkeskommunene,og begrunnesmedat funksjonsfriskebarni dennealderenofte vil kunnereisekollektivt til aktiviteterpåegenhånd. Pådenannensidekandethevdesat barnfra skolestartskalkunnereisemedskolebuss.detteer likevel reisersomtil rettelegge spesieltvedat sjåføreneer oppmerksommepåat passasjerener 6

barn,og barnafår opplæringom hvordandeskalopptrepåskolebussenav skoleog foreldre.på skoletransportkanogsåledsagergratisfølgebarn. TT-ordningenikke børomfattefor mangebrukerefordi detredusererkvaliteteni tilbudet.det er ikke mangebarni ordningen,mendetbørværeennedregrensefor tildeling slik at midleneikke fordelespåfor mangebrukere. Kodifiseringavpraksis Det er ogsåbehovfor å nedfellepraksissomharutviklet segi forskriften. I gjeldeneforskrift stårdetat formåletmedordningenåbidratil ettransporttilbudtil fritidsformål. Hensiktenmedå omtaleformåletmedbegrepet«fritidsreiser» er fordi deter behovfor å avgrensett-ordningenmot andretransportordninger, for eksempelpasienttransport og arbeids- og utdanningsreiser. I praksisbrukestt-kortettil alletypertransportformål,sominnkjøp,legetimer,behandlinger, besøkog lignende. Fylkeskommunenharingenmulighetfor åkontrollereformåletmedden enkeltetransport,mendetgis informasjonslik at brukeren er kjent medandreoffentlige transportordninger. TT-ordningenmåsesi sammenhengmedutviklingenav kollektivtilbudeti Akershus.Det bør derforvurderesom deter hensiktsmessigå presisereformålet. Formåleter å gi et transporttilbud til desompågrunnav funksjonshemmingikke kanreisekollektivt. Reisensformål bestemmes av denenkeltebruker. Forskriftenbørogsåbli tydeligerepåat følgendeikke gir grunnlagfor TT-kort: - om søkerener uteav standtil å bærehandleposerpåvei mellomhjemog stoppested - om deter manglendeeller mangelfullttilbud om kollektivtransportpåsøkersbosted Språkendringer Det harsidenetableringenav TT-ordningenpåsluttenav 80-tallet værtgjort flere endringer. Forskriftensomhelhetharlikevel ikke værtrevidert.det er derforbehovfor enspråklig gjennomgang. Fylkesrådmannensanbefalinger Fylkesrådmannenanbefalerat vedlagteutkasttil forskrift sendespåhøring. Forslageter basert påalternativene1 og2 omatmidlenefordeleslikt ogdetgisekstratilskuddtil demed reiseavstanderover8 km mellomhjemog kommunesenter. Videreanbefalesdetat nedre aldersgrensesettestil 10 år. Anbefalingenebegrunnesmedatdeti størstmulig gradbørleggesopptil enenkel søknadsprosess og at søkerebehandleslikt. Li k fordelingav midler og ekstratilskuddfor de somhar8 km reiseavstandmellom bostedog kommunesentersomer et objektivt vilkår, som ikke kreverekstradokumentasjonfra søkerne. Prioriteringut fra funksjonsgradogtransportbehovkreverskjønnsmessigeogindividuelle vurderingersomvil medføreøkt administrasjonog utfordringer medå likebehandlesøkerne. Dettevurdererfylkesrådmannensomuhensiktsmessigtatt i betraktningat deter mangebrukere somtildelesrelativt lavebeløp, og anbefalerikke enløsningmedprioritertebrukere. Dette skyldesogsåat vi ikke harkunnskapom atsærlignedsattfunksjonsgradgir et økt 7

transportbehov,setti sammenhengmedat et grunnvilkårfor å få TT-kort er at vedkommend er uteav standtil å benytte kollektivtransport. Å prioritereut fra denenkeltestransportbehovbasertpådenenkeltesønskerog behov,anbefales hellerikke fordi deter enbegrensetøkonomiskrammefor TT-ordningen.Det børogsåunngås at fylkeskommunenskalsetteulike reisebehov- og ønskeroppmot hverandre. Fylkesrådmannenanbefalerat nedrealdersgrensesettestil 10 år. Det leggestil grunnat også funksjonsfriskebarnunderdennealderi storgradvil habehovfor hjelp til transportav foreldre/foresatte. Fylkesrådmannenanbefalervidereat TT-ordningenkun er for desomikke kanbenytte segav lokal kollektivtransport,herundertilpassedetilbud sombestillingstransport,og at detbørværeet mål åinkludereflest mulig i detordinæretilbudet. Fylkeskommunensansvarfor TT-ordningenfølgerav ansvaretfor kollektivtransport.ttordningener imidlertid et transporttilbudfor deinnbyggernesomikke kan benytte segav et fellestransporttilbud.samfunnetharogsåandretransportordninger for menneskermednedsatt funksjonshemming,blantannetkannav gi tilskuddtil transporteller kjøp av bil. Det kan derforspørresom deter naturligå sett-ordningensomendelavkollektivtransportansvaret. Fylkesrådmannenberom entilbakemeldingpåom detteer enproblemstillingsombørreises videreovenforstatligemyndigheter. Oslo,9. januar2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler:RakelHansen Vedlegg 1 Oversendelsesbrev 2 Saksfremlegg:Forslagtil ny TT-ordning 3 Dagensforskrift 4 Utkasttil ny forskrift 5 Mottakerliste Utrykte vedlegg: Transportordningenfor funksjonshemmede(tt-ordningen)status2012, skrevetav Gisle Solvoll (SIB-rapportnr. 4-2012) 8