Helsebudskapet som livsforståelse: Det ene vi har igjen sktonstad@llu.edu Tyrifjord videregående skole 9. juni, 2013
Helsebudskapet som livsforståelse 1. - at helsebudskapet omhandler mer enn livsstil (= utvidelse av budskapets innhold). 2. - at helsebudskapet omhandler noe vi gjør mer enn noe vi sier. 3. - at helsebudskapet er det ene(ste) vi har igjen.
I. Utvidet innhold 1. Metabolsk sykdom i globalt perspektiv 2. Vegetabilsk kosthold i økologisk perspektiv 3. Menneskesyn en betraktning
Global Projections for the Diabetes Epidemic: 2000-2030 (in millions) EU 17.8 25.1 41% NA 19.7 33.9 72% LAC 13.3 33.0 248 % SSA 7.1 18.6 261 % Wild, S et al.: Global prevalence of diabetes: Estimates for 2000 and projections for 2030 Diabetes Care 2004 MEC 20.1 52.8 263% China 20.8 42.3 204% India 31.7 79.4 251% World 2000 = 171 million 2030 = 366 million Increase 213% A+NZ 1.2 2.0 65%
Prevalence of Obesity Compared to Percent Calories from Fat Among US Adults 60 Percent 50 40 30 Calories from fat 20 10 Obesity prevalence 0 1960 1970 1980 Year 1990 2000
Inntak av karbohydrater i gram 57 g (228 cal) in teen boys Children 2-17 yrs, CSFII (USDA) 1989-91 vs. 1994-95
Inntak av sukkerholdige drikkevarer 41% soft drinks 35% fruit drinks Children 2-17 yrs, CSFII (USDA) 1989-91 vs. 1994-95
24 kcal Hepatocyte 96 kcal
60 kcal (+ 12 kcal glucose) 48 kcal
Stappmett og sultende Raj Patel, Stuffed and Starved: The Hidden Battle for the World Food System (New York: Melville House, 2007).
Timeglass-fasongen på verdens matsystem Produsenter (bønder) Mellomledd (foredling, salg) Forbrukere
I. Utvidet innhold 1. Metabolsk sykdom i globalt perspektiv 2. Vegetabilsk kosthold i økologisk perspektiv 3. Menneskesyn en betraktning
Kjøttforbruk Listens 5 vinnere År 2000 United States Danmark Spania Australia New Zealand FAO 122,2 kg 114,6 kg 113,7 kg 110,2 kg 106,7 kg
Kjøttforbruk Listens 5 tapere År 2000 Bangladesh Burundi Rwanda India Malawi FAO 3,1 kg 3,5 kg 4,4 kg 4,5 kg 4,6 kg
Verdens kjøttforbruk År 2000 300 250 200 150 Meat in lbs 100 50 0 Bangla- USA India Spain
Kall til barmhjertighet Matthew Scully, Dominion: The Power of Man, the Suffering of Animals, and the Call to Mercy (New York: St. Martin s Press, 2002).
Kjøttforbruk og global oppvarming
Dyr som forbruksvare
Hvert tolvte sekund Timothy Pachirat, Every Twelve Seconds: Industrialized Slaughter and the Politics of Sight (Yale University Press, 2011).
Fornektelse Fabrikkmessig drift dreier seg ikke bare om å drepe. Det er en negasjon, en total fornektelse av dyret som et levende vesen med egne behov og natur. Det er ikke det verste vi kan gjøre, men det er det verste vi kan gjøre mot dem. - Scully, Dominion, 289
I. Utvidet innhold 1. Metabolsk sykdom i globalt perspektiv 2. Vegetabilsk kosthold i økologisk perspektiv 3. Menneskesyn en betraktning
DUALISMENS SLITESTYRKE Navn Syn Platon Filon Origenes Augustin Descartes Eccles and Popper Dualist Dualist Dualist Dualist Dualist Dualist HOVEDSAK STABILITET RATIONALITET NOBILITET RENHET VISSHET FRIHET
Legemet, selvet og samfunnet Forsømmelsens æra 250 1500 Undertrykkelsens æra 1543 2011
Et selv av nevroner
Forsømmelsens æra 250 1500 Adskillelsen av sjelen fra Undertrykkelsens æra legemet og fra jorden er ikke 1543 2011 en sykdom i periferien men sprekk som går tvers gjennom mentaliteten til institusjonalisert religion som en geologisk forkastning. Og denne sprekken karakteriserer fortsatt den moderne tanke uansett hvor sekulær eller verdslig den blir. Wendell Berry, The Unsettling of America (New York: Avon Books, 1979), 108.
Helsebudskapet som livsforståelse 1. - at helsebudskapet omhandler mer enn livsstil (= utvidelse av budskapets innhold). 2. - at helsebudskapet omhandler noe vi gjør mer enn noe vi sier. 3. - at helsebudskapet er det ene(ste) vi har igjen.
Helsebudskapet omdefinert Er helsebudskapet i hovedsak noe vi sier? Helsebudskapet som livsforståelse, ikke bare livsstil.
Helsebudskapet som livsforståelse 1. - at helsebudskapet omhandler mer enn livsstil (= utvidelse av budskapets innhold). 2. - at helsebudskapet omhandler noe vi gjør mer enn noe vi sier. 3. - at helsebudskapet er det ene(ste) vi har igjen.
Det ene(ste) vi har igjen Jesu arbeidsmåte er det eneste som vil føre fram med hensyn til å nå mennesker. Han hadde omgang med mennesker som en som søkte deres beste. Han viste medfølelse med dem, hjalp dem med deres behov og vant deres tillit. Så ba han dem: Følg meg.
Det ene(ste) vi har igjen Det er nødvendig å komme nær til mennesker i personlig arbeid. Hvis mindre tid ble brukt til å holde prekener og mer tid ble brukt i personlig arbeid, ville vi se større resultater. De fattiges nød må lindres, de syke stelles, de sørgende trøstet, de uvitende undervises og de uerfarne veiledes. Vi må gråte med de gråtende og glede oss med dem som gleder seg. Ministry of Healing, s. 143-144