Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra flere hold pekt på at SSBs prognoser er usikre og at den senere tids utvikling kan tyde på at prognosene er for høye, og at den saksvekst som er lagt til grunn i rapporten er for høy. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til prognoser og framskrivninger. Av den grunn utarbeides det også gjerne ulike alternativer. I oppfølgingen av rapporten har vi sett nærmere på både SSBs, Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes prognoser og framskrivinger. Akershus fylkeskommune utarbeidet i 2014 egne befolkningsframskrivinger for Akershus. Akershus fylkeskommunes framskrivninger viser en noe høyere befolkningsvekst enn det SSB har beregnet. Akershus FK forventer og forutsetter at den høye innvandringen og innenlands tilflytting til Akershus fortsetter frem mot 2030/2031. Ved årsskiftet 2030/2031 viser Akershus FKs prognoser et innbyggertall som ligger 58 000 høyere enn SSBs framskrivninger. Det betyr at fra 2013 til 2030 forventer Akershus FK en befolkningsvekst på 32,2 mens SSB legger til grunn en vekst på 22,1. I møte med flere av kommunene i Akershus bekrefter de at den faktiske veksten er stor og at SSBs framskrivninger er for lave. Dette bekrefter usikkerheten knyttet til prognoser og framskrivinger. Akershus FK velger imidlertid å planlegge dimensjoneringen av sine tjenester ut fra et langt høyere innbyggertall enn det man har bygd på i den foreliggende rapporten. Dette kan indikere at saksmengden for domstolene i regionen, basert på befolkningstall, kan bli høyere enn våre beregninger bygger på. 2. Sammenheng mellom befolkning og saksmengde i domstolene (rapportens pkt 8.3.1 og 8.3.2) Det har fra enkelte vært stilt spørsmål ved hvorvidt det faktisk er en tydelig sammenheng mellom befolkningen på et gitt tidspunkt og saksmengden domstolene skal behandle. Påstanden er at dersom sammenhengen ikke er tydelig er det en betydelig svakhet ved modellen at den baserer framskriving av saksmengden på prognoser for fremtidig befolkning i regionen. Statistikk over historisk saksmengde og befolkning, viser en god sammenheng mellom befolkningens størrelse og saksmengde i de respektive rettskretsene når det gjelder tvistesaker og 1
meddommsrettsaker. Når det gjelder enedommersakene viser de en økende tendens, dvs at saksmengden har økt mer enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Det er foretatt en oppdatering av tallmaterialet til også å omfatte årene 2011-2014 for de enkelte rettskretsene. Det oppdaterte tallmaterialet gir kun marginale endringer i ratene for saker pr 1000 innbygger for de enkelte sakstypene, og gir kun minimal påvirkning på estimatene for fremtidig bemanningsbehov. Behovet reduseres kun med om lag 1,5 årsverk for regionen samlet. 3. Fremtidig estimert bemanningsbehov (rapportens punkt 8.3.3) På bakgrunn av fremskrevet saksmengde har prosjektet i rapporten presentert et anslag på regionens bemanningsbehov i horisontåret 2030. Tabell: Anslag på totalt antall årsverk i hver av domstolene i Oslo-regionen i 2030 Domstol Bemanning i 2013 Anslag 2030 Endring Asker og Bærum 37,5 48 28 % Follo 23 34 48 % Nedre Romerike 27,3 45 65 % Oslo byfogdembete 59 87 47 % Oslo tingrett 213* 302* 42 % Øvre Romerike 15,5 27 74 % Sum: 375,3* 543* 45 % * inkluderer 20 medarbeidere i tinghusadministrasjonen i 2013. Med en vekst på 42 % gir dette et bemanningsbehov knyttet til tinghusadministrasjon på 28 medarbeidere. Veksten i tinghusadministrasjonen vil imidlertid kunne variere noe ut fra hvordan det økte lokalbehovet dekkes. Prosjektet har selv pekt på at det er en ikke ubetydelig usikkerhet ved anslagene for fremtidig bemanningsbehov. Usikkerheten knytter seg til om befolkningsveksten blir slik SSB og Oslo kommune har framskrevet, og hvorvidt det er en entydig sammenheng mellom befolkning og saksmengde, særlig når det gjelder straffesakene. Anslagene bygger også på at domstolene har den samme oppgaveportefølje i 2030 som i dag, og at fordelingen mellom sakstypene er relativt stabil. Prosjektet mente derfor det var riktig å legge inn en sikkerhetsmargin på +/- 10 % i anslagene for fremtidig bemanningsbehov. Erfaring tilsier at domstolene ikke nødvendigvis kan forvente å få budsjettrammer tilsvarende de bemanningsbehov som er beregnet. Domstolene har i stor grad har klart å oppfylle normtallene for saksbehandlingstid til tross for at de har hatt en bemanning som er lavere enn det det beregnede 2
behovet skulle tilsi. Det betyr at domstolene over tid har hatt en produktivitetsøkning ved at den enkelte dommer avvikler flere saker. Dersom den underdekningen domstolene pr i dag har mellom faktisk bemanning og beregnet bemanningsbehov videreføres, vil bemanningsbehovet i regionen i 2030 være ca 5 % lavere enn beregnet av prosjektet, dette utgjør om lag 25 årsverk. Dersom en legger til grunn at domstolene bla. gjennom kontinuerlig å forbedre arbeidsprosessene, ved å ta i bruk moderne teknologi og digitale løsninger fortsatt kan øke produktiviteten ytterligere, vil bemanningsbehovet i årene fremover kunne bli noe lavere enn det prosjektet har estimert. Dersom man antar at en vil kunne ha en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst i årene fremover på 0,5 % vil bemanningsbehovet reduseres ytterligere med ca 30 årsverk. En slik produktivitetsøkning forutsetter endringer i arbeidsprosesser, lovgivning og investeringer i eks. teknologi. Samlet vil dette kunne redusere bemanningsbehovet i forhold til hva som er beregnet av prosjektet med ca 50 medarbeidere i regionen samlet, dvs i overkant av 10 %. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at i tilbakemeldinger fra domstolene opplyses det at de ser en utvikling hvor flere saker blir mer omfattende og kompleks for domstolene å behandle, slik at nødvendig ressursinnsatsen kan øke. Omfanget av bruk av tolk og oppnevning av bistandsadvokater øker, noe som også vil øke behovet for kapasitet. Dette vil kunne virke i motsatt retning og innebære at det faktiske bemanningsbehovet vil kunne bli høyere enn anslagene. Som påpekt på side 1 har flere av de kommunene vi har hatt møte med pekt på at de erfarer at SSBs prognoser er for lave. Den faktiske veksten så langt tyder på at befolkningen i Oslo og Akershus blir større enn det SSB og Oslo kommune har anslått i de framskrivninger de publiserte i 2014. Dersom prognosene for fremtidig befolkning viser seg å være for lave, vil estimatene for fremtidig bemanningsbehov også være noe lave. Andre forhold som eksempelvis vil kunne påvirke bemanningsbehovet: Prosesslovgivning Eventuell opprettelse av særdomstoler Overføring eller tilførsel av oppgaver til eller fra andre Basert på disse presiseringene er DA av den oppfatning at det i det videre arbeidet vil være riktig å operere med det estimerte bemanningsbehovet fra prosjektet, men DA legger til grunn at de med relativt stor sannsynlighet vil kunne avvike fra disse med +/- 10 %. Dersom det skjer omfattende endringer i prosesslovgivningen eller dersom oppgaver overføres fra domstolene til andre, vil behovet kunne bli mindre enn dette. 3
4. Ad modell 3 - fleksibilitet i modellen og eventuell plan for gjennomføring (rapportens pkt 11.4) I rapporten antas det at modell 3 vil kunne gjennomføres trinnvis og at det kan utarbeides en plan for gjennomføringen som tilpasses tidspunkt for ferdigstillelse av nye lokaler i de omkringliggende domstolene. En slik trinnvis overføring gir også en stor grad av fleksibilitet, dersom det skulle vise seg at prognosene for befolkningsvekst og estimater for saksvekst enten er for høye eller for lave. Det ble i informasjonsmøte som DA gjennomførte i Oslo byfogdembete etterlyst en slik plan. DA er enig i at endringene i dette alternativet i større grad enn i de øvrige alternativer kan tilpasses den faktiske saksveksten. Flertallet i prosjektet og DA mener at denne modellen rent praktisk kan gjennomføres ved at det økte bemanningsbehovet knyttet til saksveksten, løses ved at det på det tidspunkt det er nødvendig opprettes nye stillinger i en eller flere av de omliggende rettskretsene, samtidig som rettskretsgrensene endres. Hvilke grenseendringer som bør gjennomføres først, avhenger bla. av i hvilken rekkefølge det er nødvendig og mulig å få utvidet rettslokalene for de omliggende rettskretsene. Basert på DAs foreløpige analyser kan det se ut som følgende rekkefølge er mest hensiktsmessig; overføring av bydeler fra Oslo til Nedre Romerikes rettskrets, deretter bydeler fra Oslo til Follo tingretts rettskrets og til sist bydeler fra Oslo til Asker og Bærum tingretts rettskrets. Det er for tidlig å utarbeide en detaljert plan for gjennomføringen. I den forestående høringen forventes det å komme synspunkter på de forslag til nye rettskretsgrenser som prosjektet har foreslått. Det må antas også å kunne ha politisk interesse. Det må derfor tas høyde for at den endelige rettskretsinndelingen vil kunne avvike noe fra forslaget dersom modell 3 anbefales. Midler til utvidelse av eksisterende lokaler eller nybygg i de omliggende rettskretsene er avhengig av bevilgningene til domstolene i årene fremover, og de budsjettene i årene fremover vil være førende for tidsplanen for gjennomføring. 5. Kart som viser de nye rettskretsgrensene i de alternative modellene (jf rapportens pkt 11.4) I møte med Advokatforeningen i mars ble det ytret ønske om å vise de nye rettskretsgrensene de ulike modellene gir, i et kart over regionen. Det er derfor utarbeidet kartmateriale som viser de nye rettskretsene i henholdsvis modell 2 a, 2b og 3. 4
Modell 2 a Modell 2 a innebærer en deling av dagens Oslo rettskrets for alle rettskretsens oppgaver. I rettskrets A får man i dette alternativet en domstol/tingrett med samme oppgaveportefølje som Oslo tingrett har i dag og et byfogdembete. I rettskrets B opprettes en ny fullfaglig domstol. Ingen av de øvrige rettskretsene i regionen endres. 5
Modell 2 b Modell 2 b medfører at Oslo byfogdembete beholdes uendret. Rettskretsen til Oslo tingrett deles, ved at det opprettes en ny domstol med samme oppgaveportefølje som Oslo tingrett har i dag. Ingen av de andre rettskretsene i regionen endres. 6
Modell 3 Modell 3 innebærer at Oslo tingretts rettskrets reduseres i utstrekning ved at flere av bydelene i Oslo overføres til de tilgrensende rettskretsene i Akershus. Samtlige rettskretser, med unntak av Øvre Romerike, endres som en følge av dette. 7