Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire»

ENDRINGSFORSLAG TIL SPIRES POLITISKE PLATTFORM STORMØTE VÅREN 2013 1 Linje 3 Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» Linje 5-9 Endring Stryk linjene. 2 «Spires formål Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling og uheldig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Miljø og utvikling kan ikke sees separat og en miljømessig bærekraftig utvikling er sentralt i Spires arbeid. Våre mål vil vi oppnå gjennom å støtte og samarbeide med lokale partnerorganisasjoner som utfører grasrotarbeid i utviklingsland, samt opplysningsarbeid, kunnskapsutveksling og politisk påvirkning på nasjonale og internasjonale arenaer.» Kopiert fra vedtekter 3 Forslagsstiller Linje Endring KG 12-50, med følge for strukturen i hele dokumentet Stryk linjene. «1. Bærekraftig utvikling 1.1. Rettferdig fordeling 1.2. Klima 1.3. Økologisk gjeld 1.4. Biologisk mangfold 1.5. Forbruk 1.6. Teknologi 1.7. Spire jobber for 2. Matsikkerhet 2.1. Matsuverenitet 2.1.1. Matsuverenitet i Norge 2.2. Retten til å lagre såfrø 2.3. GMO 2.4. Tilgang til ferskvann 2.5. Landbruk 2.5.1. Småskala landbruksprosjekter 2.6. Eiendomsrettigheter 2.7. Fiskeri 2.8. Spire jobber for 3. Handel og økonomiske og politiske strukturer 1

3.1. Verdens handelsorganisasjon (WTO) 3.2. Handels- og investeringsavtaler 3.3. Matvarehandel 3.4. Handel med offentlige tjenester 3.5. Patenter 3.6. Finansmarkeder 3.7. Gjeld 3.8. Jordbruksinvesteringer og landran 3.9. Spire jobber for 4. Sosial rettferdighet og deltakelse 4.1. Likestilling 4.2. Utdanning og uformell læring 4.3. Urbanisering 4.4. Ungdomsdeltakelse 4.5. Spire jobber for». Omorganisering av hele plattformen. Kapittel 2 er flettet inn i de fire andre. Overordna struktur er nå lik. Tidligere var det masse punkter under noen avsnitt og ingen under de fleste. Nå kommer «Spire jobber for» til slutt i hvert kapittel. Fjerning av overskriften «generelt om.» Teksten er der fortsatt. (Muntlig redegjørelse for forslaget vil bli gitt på Stormøtet). 4 Linje 31-37 Endring Stryk linjene. Erstattes av «3. Matsikkerhet og matsuverenitet 3.1 Generelt om matsikkerhet og dagens sultsituasjon 3.2 Matsuverenitet 3.3 Handel og uavhengighet 3.4 Økt satsing på småskala landbruksprosjekter 3.5 Retten til å lagre såfrø og mat 3.6 GMO 3.7 Eiendomsrettigheter 3.8 Norsk landbrukspolitikk 3.9 Fiskeri 3.10 Retten til vann» Forslaget innebærer også en omstrukturering hvor kapittelet om landbruk kommer inn under Matsikkerhet og matsuverenitet For bedre oversiktlighet, mer logisk oppbygging og mest mulig som omhandler mat og jordbruk under samme kapittel. 2

Forslagsstiller Linje Endring KG Gjennomgående i dokumentet Stryke setninger med «Spire krever» og «Spire mener» gjennom hele dokumentet. Spires standpunkt samles i siste del av hver hoveddel: «1.7. Spire jobber for å opprette et framtidsombud på lokalt, nasjonal og globalt plan. 5 at temperaturstigningen begrenses til 1,5 grader. at Norge skal arbeide for en juridisk bindende avtale som dekker en større andel av verdens utslipp og tar inn over seg prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Kyoto er den eneste juridisk bindende utslippsreduserende avtale vi har i dag og vi kan ikke forlate denne uten et bedre alternativ. at begrepet "klimarettferdighet" settes høyere på den politiske agendaen. at Norge nasjonalt reduserer klimautslippene med minst 40 prosent innen 2020 fra 1990-utslippsnivå. at bistand får et bærekraftig utviklingsperspektiv at Norge skal gi betydelige midler til klimatilpasning i fattige land. Disse pengene må komme i tillegg til bistand som allerede gis. at man finner innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner og fly- og skipstransport, for å skaffe til veie penger til det grønne klimafondet. at begrepet økologisk gjeld blir satt på den politiske agendaen, og at den norske regjeringen aksepterer dette begrepet som legitimt. at Norge sikrer arbeidet med å bevare og kartlegge sitt biologiske mangfold. utviklingen av et kvotesystem for biologisk mangfold fordi alle økosystemer har en verdi, og ikke kan erstattes av en kvote i et annet økosystem å oppfordre regjeringen til å fatte tiltak som vil utligne forskjellene mellom reell kostnad og pris på produserte varer, spesielt med fokus på å synliggjøre miljømessige kostnader. aktivt å endre av forbruksmønstre i Norge. Dette vil inkludere å påminne staten, næringslivet og befolkningen om deres ansvar og arbeide mot en endring i holdninger og handlinger på alle tre nivåer. et stadig større fokus på utvikling av miljøvennlig og energieffektiviserende teknologi det legges etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. at det ikke satses på atomkraftverk. 3

2.8. Spire jobber for at FN tar i bruk matsuverenitetsprinsippet, slik at det juridiske ansvaret for å oppfylle rettigheten til mat kan plasseres hos myndighetene i den enkelte medlemsstat. Dette betyr at myndighetene kan stilles til ansvar dersom befolkningen i et land sulter. bønders rett til å lagre såfrø. at Norge skal holde på den restriktive linja med bioteknologilovens kriterier om at GMO skal være etisk forsvarlig, ikke skade miljø eller helse, samt være samfunnsnyttig. at Norges genteknologilov også skal gjelde i utenrikspolitikken slik at blant annet SPU trekker seg ut av Monsanto og eventuelt andre aktører som benytter genteknologi i landbruket. økte bistandsmidler for å sikre tilgang til rent vann for de fattigste gjennom en rettighetsbasert tilnærming. at vann verken skal privatiseres eller kommersialiseres og at regjeringen trekker all støtte, både økonomisk og politisk, til privatisering av vanntjenester i utviklingsland. et bærekraftig landbruk uavhengig av store agroselskaper. at andelen bistand Norge bruker til landbruksinvesteringer skal være minst 15 %. økte bistandsmidler til småskalaprosjekter som er rettet mot de mest utsatte gruppene på bekostning av bistand til storskala- og høyrisikoprosjekter. og støtter jordreformer i land hvor store jordarealer ligger brakk, og hvor jorden er urettferdig fordelt. Ingen skal miste suverenitet over ressurser på grunnlag av at de ikke har registrert eiendomsrett. og støtter organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for rett til egen jord. en forvaltning av marine ressurser som reduserer overfiske og hvor småskala fiskeri blir anerkjent som viktig og helt nødvendig for verdens matsikkerhet. 3.9. Spire jobber for at WTO demokratiseres, gjøres transparent og åpner for langt større grad av individuell tilpasning av handelsregler. at FNs konvensjoner og avtaler skal være overordnet WTOavtalene og bilaterale og regionale frihandelsavtaler. at alle framtidige handelsavtaler skal gjennomgå en reell demokratisk prosess, med offentlige høringer, grundige konsekvensanalyser og offentlighet rundt norske 4

forhandlingsstandpunkt. at Norge ikke framforhandler investeringsbeskyttelsesavtaler, verken som en selvstendig avtale eller som del av handelsavtaler. at handelsregelverk beskytter retten til lokal matproduksjon for egen befolkning og ikke går på bekostning av lands matsuverenitet. at all form for dumping må stanses og WTOs regelverk må bli klarere på dette området. Dette gjelder også der dumping forkles som matvarenødhjelp. at det innføres et skille mellom støtte til produkter for eget forbruk og til produkter som blir eksportert. Alle former for direkte og indirekte subsidier som går til eksport rettet mot utviklingsland må stanses umiddelbart, og alle eksportsubsidier avvikles på sikt. et globalt regelverk mot internasjonal handel med og privatisering av offentlige virksomhet som dekker folks basisbehov slik at stater har mulighet til å føre den politikken de mener er nødvendig for å opprettholde velferdstjenester av god standard. at TRIPS avtalen må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av celler og gener. at Norge ikke deltar i handelsavtaler der TRIPS plus elementer inngår at Norge involverer seg aktivt for å skape en internasjonal skatt på finansielle transaksjoner (FTT) som kan redusere spekulasjon og ustabiliteten i finanssystemet og gi inntekter til gode formål som velferdsgoder, utvikling og fornybar energi. at Norge skal arbeide internasjonalt for regulering av matvarespekulasjon. at Norge aktivt skal støtte internasjonale regelverk mot skatteparadiser. at Norge dreier sin bistand vekk fra Verdensbanken og IMF, over til FN. at gjeldsettergivelse og -sletting ikke må gå på bekostning av den økonomiske bistanden til de aktuelle mottakerlandene eller basere seg på krav om liberalisering. at det utarbeides internasjonale retningslinjer for investeringer i jordbruksland og opprettes sanksjoner mot investeringer som kan karakteriseres som landran. Frem til det foreligger tilfredsstillende retningslinjer og sanksjonsmuligheter må et moratorium innføres. 4.5. Spire jobber for 5

en strengere overholdelse av menneskerettighetene med internasjonale sanksjoner mot land som bryter disse. en utvidelse av prinsippet om mat som en menneskerett alle stater må ha et juridisk ansvar for å fø sin egen befolkning og internasjonale regelverk må sikre alle stater de nødvendige midler til å nå dette målet. at arbeidsrettigheter, som formulert gjennom ILO, skal være gjeldende for alle arbeidsplasser i industri og tjenesteyting, også såkalte «free trade zones». at reguleringer for arbeidslivet ikke står i motsetning til kulturelt viktige produksjonsformer, særlig innenfor småskala familiebruk -og bedrifter. at alle mennesker sikres retten til reell deltakelse. å bekjempe alle former for kjønnsdiskriminering. alles rett til å påvirke sitt liv og bestemme over egen kropp, inkludert rett til abort, utdanning, arbeid og samlivsbrudd. rett til deltakelse i det offentlige rom uavhengig av kjønnstilhørighet og legning. at alle skal ha lik rett til å arve og eie landbruksjord. at grunnleggende utdanning skal være tilgjengelig for alle uansett inntekt. at kompetansen til ungdom i landbrukssektoren heves og at ungdom blir inkludert og anerkjent som aktive endringsaktører i landbrukssektoren. at ungdom skal ha rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem.» Som en følge av omstruktureringen i forslag 3. Mer ryddig. (Muntlig redegjørelse for forslaget vil bli gitt på Stormøtet). 6 Linje 58 Endring Legg til «Genetically modified organisms/» før «Genmodifiserte» 7 Linje 71-72 Endring Stryk «Her blir bærekraftig utvikling definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov.» «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov (Verdenskommisjonen, 1987).» Riktig definisjon 6

8 Linje 72 Endring Stryk «skal» etter «staten». Erstattes av «er en mektig endringsaktør og må». 9 Linje 115-116 Endring Stryk «Spire mener det er nødvendig å omstille verdens jordbruk til å bli en del av løsningen på klimaproblemene ved å legge om til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer.» «Omlegging til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer er dermed en del av løsningen på klimaproblemene» 10 Linje 120-121 Endring Stryk: «Klimarettferdighet anerkjenner at rike land har bidratt i størst grad til klimaendringene,» «Begrepet «Klimarettferdighet» anerkjenner at rike land har bidratt mest til klimaendringene, og har derfor det største ansvaret for å løse problemet.» 11 Forslagsstiller Klimautvalget Linje 125-126 Endring Stryk «Vi har et særlig ansvar overfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene.» Gjentakelse 12 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 158-159 Endring Stryk: «Markedet i dag legger opp til et forbruk som går langt utover klodens kapasitet. Dette gjelder alt forbruk, og spesielt er prisutviklingen på matvarer frakoblet de reelle kostnadene av produksjon.» Erstattes på linje 164 før «Økosystemene» av: «Det økonomiske systemet forutsetter stadig økende forbruk. Dette går allerede langt utover klodens kapasitet. Prisen på mange varer er frakoblet de reelle kostnadene av produksjon og fører til overforbruk.» For å få bedre flyt i teksten. 7

13 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 163-164 Endring Stryk «Spire erkjenner at det i verden er en urettferdig fordeling av bruk av naturens ressurser og at dette resulterer i miljømessig forringing.» Står nevnt over. 14 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 214-215 Endring Stryk linjene Utydelig hva som menes. 15 16 Linje 219-226 Endring Stryk linjene. «Dagens økonomiske og politiske strukturer bidrar til å opprettholde og forverre dagens situasjon hvor en stor andel av verdens befolkning lever i fattigdom. Til tross for enorme rikdommer bor nesten 70 % av verdens fattige i jordbruk og fiskerisamfunn, og arbeider i primærnæringer med matproduksjon. Det er altså ikke bare et fattigdomsproblem, det er et fordelingsproblem. Fattigdomsbekjempelse må i økende grad foregå i disse samfunnene, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere» Forslagsstiller Linje 235-236 Endring Litt omskrevet. Fotnote slettet da vi ikke har kilde på liknende tall og påstander andre steder. Siste del («Spire krever at Norge») står flere andre steder i plattformen Maria Wood Moe Stryk «Spire støtter iverksettelse av tiltak som kan endre dagens avhengighet» Vagt og unødvendig 17 Linje 239 Endring Stryke «I et fattigdomsperspektiv mener Spire at jordbruksproduksjonen i Sør må økes.» Utydelig hva som menes 8

Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 241-242 Endring Stryk: «Spire støtter derfor tiltak for eet mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, bevaringsjordbruk, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer.» 18 Erstattes på linje 239 før «Ifølge IAASTDs» av: «Lokalprodusert mat brødfør 70 % av verdens befolkning; lokalprodusert mat kjøpes og spises oftest lokalt. For å nå de som sulter må mat produseres der mat trengs; gjennom et mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, bevaringsjordbruk, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive, tradisjonelle produksjonsformer.» Litt nytt, litt gammelt. For bedre flyt i tekst. Ikke alt gav mening som det stod. 19 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 244-247 Endring Stryk «Spire stiller seg sterkt kritisk til landbruk basert på monokulturer, genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene.» Allerede nevnt. Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 301-324 Endring Stryk linjene. «Det er en voksende tendens til strategisk oppkjøp av land og kapitalinvestering i jord. Det rådende paradigme er at utenlandske investeringer, og i denne sammenheng jordinvesteringer, automatisk bidrar til utvikling i lokalsamfunn og i nasjonal økonomi. 20 Landran kjennetegnes av at enorme områder jordbruksland kjøpes elles leies på langtidskontrakter av private og statlige aktører, enten internasjonale, nasjonale eller delvis nasjonale. Underliggende maktforhold mellom myndigheter, investor og lokalbefolkning i landinvesteringsprosesser og mangel på gjennomsiktighet gjør at investeringer ofte kan karakteriseres som landran. Landran er med på å konsentrere landressurser, en ressurs som for mange er avgjørende for å ha mulighet til å produsere mat og ha en inntekt. Investeringer må gjøres på bakgrunn av grundige konsekvensutredninger slik at de ikke fører til brudd på Menneskerettighetene. Uten strenge statlige reguleringer, inkludert skatt og toll på eksport og produksjon, vil ikke landinvesteringer føre til økonomisk vekst på nasjonalt nivå. I tillegg må prosessen være basert på demokratisk planlegging, uavhengig tilsyn, reell deltakelse og fritt og informert samtykke. 9

Spire slutter opp om den globale bevegelsen som jobber mot at landinvestorer fratar mennesker sine produktive midler og ressurser som jord, vann og fisk, i tillegg til rettigheter til frø, teknologi, tradisjonell visdom og mer. Landinvesteringer må aldri skje på bekostning av folks matsikkerhet. Å sikre lokalbefolkningens bruksrett og/eller eiendomsrett til jorda samt kunnskap om egne rettigheter, bidrar til å gi lokalbefolkning en reell mulighet til å forhandle med myndigheter og investorer og utjevne maktforhold. En konsekvens av landran er at folk mister tilgang til ferskvannsressurser gjennom f.eks. overforbruk, forurensning, avskjerming eller omdirigering av elver. Dette kalles vannran og er et stadig økende problem.» Generell oppdatering siden sist. Det meste er med fra tidligere tekst. Litt tillegg om vannran. Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 334-344 Endring Stryk linjene. 21 «Alle mennesker har rett til utdanning. Utdanning, både formell og uformell, er med på å heve kompetanse, kunnskap og bevissthet. Utdanning er også ett av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er ett av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. Liberaliseringskrav framsatt av de internasjonale finansinstitusjonene og WTO fører til kutt i utdanningsbudsjetter og resultatet er at folk mister tilgang til utdanning. Utdanning må tilpasses lokale forhold. Undervisning fra et tidlig tidspunkt i hva bærekraftig utvikling innebærer vil skape bevisste elever som bedre vil være i stand til å skjøtte sin egen framtid. Nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre såkalt «brain drain» er viktig for å beholde utdannende ressurspersoner i land som trenger det.» Lett omskriving for å rydde litt. Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 347-360 Endring Stryk linjene. 22 Erstattes på linje 646 av: «Spire stiller seg bak FNs menneskerettighetskonvensjoner. Verken fattigdomsbekjempelse eller noe annet skal gå på bekostning av menneskerettigheter.» Den nederste delen av siste avsnitt står under 10

matsikkerhet/suverenitet. Om forslag 4 går gjennom vil kravene Spire setter forsvinner. Derfor lite vits å ha en egen del på dette. 23 Linje 396-398 Endring Ny setning og omskriving av avsnittet, begynner etter...matoverskudd. : De aller fleste som lever i sult er også selv småbønder eller andre matprodusenter. At disse likevel sulter, er et klart uttrykk for at verdens sultproblem skyldes feil ved de store strukturene i samfunnet, og at matmangelen i dag er både et politisk fordelingsproblem og et fattigdomsproblem. Løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. Selve produksjons- og fordelingssystemet for mat må forbedres, gjennom å implementere prinsippet om matsuverenitet. Tydeligere utgreiing av hva vi mener er årsakene til problemene, og en lengre forklaring på hva vi mener med matsuverenitet, og at dette må ha positive effekter på ulike nivåer. 24 Linje 399 Endring Legge til også, slik at setningen blir På samme tid ser Spire også at det er behov for å øke matproduksjonen i verden i tiden som komme 25 Linje 400 Endring Stryke se 2.2, erstattes med og der bøndenes egne tradisjonelle kunnskap blir ivaretatt og kombinert med nyere kunnskap basert på forskning. Viktig å få med at vi verdsetter tradisjonell kunnskap, ikke teknologiske quick-fixes. Samtidig viktig at man bruker forskningsresultater. Linje 400 Endring Legg til setning Spire understreker viktigheten av å investere i uavhengig landbruksforskning, og å avsette midler til innovasjon og teknologioverføring. Verdens matproduksjonssystem er mer enn noen gang avhengig av kunnskap og tilpasningsdyktighet. 26 Stryk samtidig avsnittet i linje 242-247: Spire støtter uavhengig forskning og vitenskapelig innsats i landbruket, særlig innenfor deltagende avls - og krysningsprogrammer, naturlige gjødslingsmetoder, vannforbruk, og biologisk skadedyrkontroll. Spire stiller seg sterkt kritisk til landbruk basert på monokulturer, genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. 11

Gjentakelser og unødvendige spesifiseringer. Linje 400 Endring Flytt avsnitt fra Landbruk linje 239-242 hit. Nytt avsnitt (inkl. endring) blir 27 Ifølge IAASTDs rapport «Agriculture at a crossroads» (2009) vil produktiviteten i Sør kunne økes med 80% med bærekraftige metoder. Flere nyere FN-rapporter viser til liknende funn. Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, bevaringsjordbruk, og det rike, globale mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. 28 Linje 402 Endring Stryk setning Spire mener at retten til mat best sikres gjennom et bærekraftig landbruk. Strykes for bedre overgang. Linje 405 Endring Legg til bevarer biodiversiteten, etter forebygge klimaendringer,. 29 Setningen blir Spire mener at småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, vil være et klimavennlig landbruk som både forbedrer ressursgrunnlaget, kan bidra til å forebygge klimaendringer, bevarer biodiversiteten, styrker matsikkerheten og bidrar til sosial og økonomisk utvikling. Viktig positiv bieffekt. 30 Linje 402 Endring Flytt setning Dersom ikke matproduksjonen foregår på en bærekraftig måte vil matsikkerheten på lang sikt undergraves. til slutten av avsnittet. Linje 400 Endring Stryk «,se 2.2.» 31 «Med bærekraftig mener vi her et landbruk som det beskrevet under avsnittet om landbruk.» 12

Ryddigere med tekst enn med referanse. 32 Linje 411-412 Endring Stryk «Landene må også forplikte seg til at alle innbyggernes rett til mat blir ivaretatt gjennom å innføre matsuverenitetsprinsippet i sin grunnlov.» Skal Spire kreve at alle land i verden skal endre grunnloven sin? Synes vi ikke at man skal få styre selv? Linje 415 Endring Legg til setning i slutten av avsnittet: 33 Slike tiltak inkluderer proteksjonistiske virkemidler som landbruksstøtte til egen produksjon, oppbygging av matlagre og bruk av importvern for å beskytte egne markeder. Spire mener internasjonale handelsavtaler som WTO, som i praksis begrenser fattige land mulighet til å utforme sin egen politikk ved å påtvinge dem liberalisme, er direkte motstridende mot matsuverenitetsprinsippet og bidrar til å opprettholde dagens sultnivå. Få frem hva vi faktisk mener med nasjonal matsuverenitet, og peke på hvordan internasjonale handelsavtaler påvirker fattiges sultsituasjon. Linje 419 Endring Legge til setning i slutten av avsnittet: 34 Spire mener også at Norge har et ansvar for å være en konstruktiv internasjonal aktør ved å ta tydelig til orde for fattige lands rett til å ta i bruk matsuverenitetsprinsippet Norge er alt for vage i sin holdning til fattige lands rett til proteksjonisme og handel for utvikling. Linje 420 Endring Nytt avsnitt: 35 Matsuverenitet vil kunne sikre stater og matprodusenter større makt over egen matproduksjon og nasjonal politikk, men vil også kunne sikre økonomisk utvikling gjennom bemyndiggjørelse av de fattigste, og dermed økt kjøpekraft til livsnødvendige matvarer. En lengre forklaring på hva vi mener med matsuverenitet, og at dette vil ha positive effekter på ulike nivåer. 13

36 Linje 228 Endring Flytt avsnittet om landbruk til under Matsikkerhet og matsuverenitet, under underkapittelet om matsuverenitet. 37 Linje Linje 228 Endring Endre overskriften fra Landbruk til Handel og uavhengighet Samsvarer slik bedre med innholdet. 38 Linje 230 Endring Legge til etter råvarene sine : så de kan hente ut en høyere gevinst av produksjonen. 39 Linje 230 Endring Stryk setningen Lovverk om eskalerende toll må... samt legge til setninger Dette vil medføre en næringsutvikling som vil ha positive effekter i form av økt sysselsetting og økonomisk utvikling. I tillegg må markedstilgangen bedres slik at bønder og matindustrier i fattige land kan få solgt varene de produserer. I et klima- og utviklingsperspektiv bør det tilrettelegges for mest mulig handel nasjonalt eller regionalt slik at verdiskapningen beholdes innenfor områdene og klimagassutslipp minimeres. Rike land bør imidlertid åpne for mer handel med fattige land av de matvarene de ikke selv har forutsetninger for å produsere, dersom denne handelen bidrar til reell utvikling for de fattigste. 40 Linje 236-239 Endring Flytting setningen Spire støtter rettferdig handel som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikke-rettferdig handel skal opphøre. til slutten av forrige avsnitt. (etter...reell utvikling for de fattigste. hvis forslaget nr. 39 blir vedtatt) 41 Linje 235 Endring Legg til setning Det innebærer også rett til land og frihet til å bruke tradisjonelle såfrø uten å måtte frykte søksmål 14

Viktig poeng i forbindelse med dominans av multinasjonale selskaper (landran og patenter). Linje 280 Endring Nytt avsnitt: 42 I tillegg støtter Spire arbeidet med å opprette sosiale beskyttelsesprogrammer som kan redusere den sårbarheten som preger hverdagen til mange småbønder. Risikoen og stresset som er forbundet med landbruksdrift kan redusere folks insentiv til å inversere i landbruket og den bredere rurale økonomien. Som et tiltak for å demme opp for dette negative forholdet bør man rette flere sosiale beskyttelsesprogrammer, forskning og politikk mot rurale områder. Sosiale beskyttelsesprogrammer kan ta form som ulike politiske instrumenter hvorav den mest benyttede er direkte pengeoverføringer. Sosiale overføringer er regelmessige ikkebidragskrevende utbetalinger av penger som er gitt av styresmakter eller ikke statlige organisasjoner til individer eller hushold, med det formål å forminske kronisk eller sjokkrelatert fattigdom, adressere sosial risiko og redusere økonomisk sårbarhet. Denne formen for direkte pengeoverføringer kan bidra til å sikre at fattige småbønder i møte med sjokk ikke blir nødt til å selge produktive midler de besitter, som husdyr og jordbruksredskaper, for å overleve i dag. Mindre pengeoverføringer kan også bidra til å sikre ernæring, helsestell og tilgang til utdannelse og på den måten redusere overføring av fattigdom til barn. Studier viser en positiv korrelasjon mellom investeringer i sosiale overføringer, økonomisk vekst og utvikling. Sosiale beskyttelsesprogrammer har den siste tiden fått økt erkjennelse som en effektiv måte å bekjempe fattigdom. Komiteen for verdens matsikkerhet har blant annet satt søkelyset på dette viktige tiltaket. Spire burde støtte opp i kampen. 43 Linje 427 Endring Endre overskrift til Retten til å lagre såfrø og mat Utvider kapittelet til også å omhandle matlagring 44 Linje 432 Endring Legge til: Siden klimaendringene gjør avlingene mer uforutsigbare, og bønder blir stadig mer sårbare overfor flom og tørke, bør det også opprettes nasjonale beredskapslagre for mat. Dermed kan man unngå potensielle hungersnøder når en avling slår feil. Disse tiltakene er det staters ansvar å sørge for, og de må ha mulighet til å gjennomføre disse tiltakene uten å måtte frykte internasjonale sanksjoner. Utvider kapittelet til å omhandle matlagring 15

45 Linje 421 Endring Endre overskrift til Norsk landbrukspolitikk Ønsker å omtale norsk landbrukspolitikk på et bredere grunnlag. 46 Linje 422 Endring Legg til setning i begynnelsen av avsnittet. Spire mener at Norge har et viktig ansvar for å bidra til verdens matsikkerhet, også gjennom nasjonal politikk. Deretter stryke Spire mener at og endre til stor bokstav slik at neste setning blir Norge har et viktig ansvar for å bidra til verdens matsikkerhet, også gjennom nasjonal politikk. Tydeliggjøre at vi har et globalt ansvar på hjemmebane 47 Linje 425 Endring Legge til avsnitt under:...utmarksbeiter. Kraftfôrimporten bør begrenses gjennom å høyne prisen på industrielt fôr, og gjøre det økonomisk lønnsomt å benytte egne ressurser. Norge bør også være offensiv på å bevare den norske jordbruksmodellen, og opprettholde et sterkt importvern slik at norsk jordbruk ikke blir nedlagt. Et produktivt nasjonalt jordbruk vil være det det viktigste virkemiddelet for å ivareta norsk matsikkerhet i en verden hvor stadig mer uforutsigbare produksjonsvilkår vil gjøre det utrygt å bli for avhengig av det internasjonale matmarkedet. Vise til politiske tiltak, og vise hvordan norsk jordbruk og matsikkerhet plasseres i en internasjonal kontekst for å understreke at blind tro på det frie markedet ikke vil være særlig lurt. Linje 425 Endring Legg til avsnitt: 48 Norge bør også ha en tydeligere bærekraftig forvaltning av naturressursene. Dette gjelder blant annet matjorden. Flere tusen hektar med dyrkbar jord blir årlig bygget ned i Norge, som kun har 3% med dyrkbart land totalt. Dette er ikke bærekraftig, og vil på sikt ende med at vi fratar framtidige generasjoner muligheten til å dyrke mat i vårt eget land. Dette er en undergraving av naturressursgrunnlaget, og direkte i strid med regjeringens mål om å øke matproduksjonen med 20% fram mot 2030. Spire mener Norge må ha et progressivt jordvern og en nullvisjon for årlig nedbygd matjord. Jordvern er viktig, og noe Spire bør ta tydeligere til orde for på hjemmebane. Spesielt med tanke på at dette vil kunne være en viktig sak for et eventuelt framtidsombud. 16

49 Linje 425 Endring Legg til avsnitt: Norge bør i tillegg ha en mer helhetlig tilnærming til landbruket som aktiv aktør i klima- og miljøspørsmål. Naturressursene bør utnyttes mer effektivt i alle ledd av verdikjeden. Investering i biogassproduksjon kan her være et viktig tiltak. Biogass produseres av organisk avfallsstoff som blir til gjennom landbruket, og en satsing på biogass kan gjøre landbruket fossilfritt innen 2030. Foreløpig mangler det poltisk vilje til å gjøre investeringene som trengs. Spire mener regjeringen må etterfølge ambisiøse ord med handling og bevilge midler til forskning og utbygging av biogassanlegg slik at landbruket kan være en bærekraftig del av løsningen på miljø- og klimaproblemene og vi har en reell mulighet til å nå målet om et nullutslippssamfunn. Biogass vil på sikt være en helt åpenbar løsning for å skaffe bøndene og resten av Norge fornybar energi. Det er like greit at politikerne skjønner dette jo før jo heller. Linje 425 Endring Legg til avsnitt: 50 Foruten om dette bør Norge tydeligere gå foran med å fronte et bærekraftig jordbruk som blant annet ikke er avhengig av gjødsel og skadelige kjemiske innsatsmidler. Høy bruk av gjødsel og sprøytemidler, i tillegg til jordpakking, har allerede ført til enorm jorderosjon, ufruktbar jord og store skader på miljø, dyr og mennesker i resten av verden. Regjeringen må iverksette sterkere virkemidler for å nå målet om en økologisk andel på 15 %. For å oppnå et jordbruk som er mer på naturens egne premisser, bør man vende om fokuset fra å utelukkende dreie seg om volumproduksjon, til å dreie seg om bærekraftig produksjon hvor man belønnes etter hvor godt man ivaretar naturressursene for framtidige generasjoner. Litt blanda drops: Økologisk gjeld er viktig også i Norge. Gjødsel og sprøytemidler er ikke bærekraftig her hjemme heller. Og sist et lite stikk til hvordan subsidiesystemet vårt er lagt opp på i dag. 51 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 447-450 Endring Stryk: «Sosialt sett har vi sett at GMO fører til et avhengighetsforhold mellom bønder og multinasjonale agroselskaper, at konsumenter mister retten til å bestemme over maten de vil ha, at produsenter mister mulighet og rett til å bestemme over egen produksjon. GMO fører også til minsket diversitet innen matplanter, noe som vil føre til økt sårbarhet for bønder ovenfor klimaendringer på grunn av mindre tilpasningsdyktighet.» 17

«GMO fører dermed til minsket diversitet innen matplanter, noe som fører til økt sårbarhet for bønder ovenfor klimaendringer på grunn av mindre tilpasningsdyktighet. Ved bruk av frø som gir sterile planter, kommer bonden i et avhengighetsforhold med multinasjonale agroselskaper. Slik mister produsenten muligheten til å lagre såfrø og retten til å bestemme over egen produksjon. Konsumenten mister retten til å bestemme over maten de vil spise da det er stadig mer genforurensning fra GMO.» Denne ga ikke helt mening. GMO i seg selv fører ikke til et avhengighetsforhold. Det nye avsnittet omfavner forhåpentligvis det samme. 52 Linje 453 Endring Stryk «Rett til vann». Erstattes av «Tilgang til ferskvann» Man har lite behov for rett til saltvann 53 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 462 Endring Stryk «en stor del av verdens befolkning.» Erstattes av «de som ofte trenger det mest.» En stor påstand med lite backing. Joa, mange, men ikke en stor del. 54 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 464-466 Endring Stryk: «ble ikke nevnt som egen menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen i 1948. I 2001 sluttet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter seg til General Comment on Right to Water. Denne fastsetter at alle mennesker skal ha rett til rent, tilgjengelig og rimelig vann.» «ble i 2010 anerkjent som en menneskerett i FNs generalforsamling og FNs Menneskerettighetsråd vedtok en bindende resolusjon om retten til vann og grunnleggende sanitære forhold som en del av retten til tilstrekkelige levevilkår. Denne fastsetter at alle mennesker skal ha rett til rent, tilgjengelig og rimelig drikkevann.» Avsnittet var utdatert. Oppdatert nå. 55 Linje 469 Endring Fjerne kulepunkter og endre til hel tekst: 18

Stryk linje 469-485. Legg til avsnitt: Spire mener at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være en menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen. For at denne retten skal oppfylles må ikke vann kommersialiseres. Nasjoner som ønsker støtte til vannprosjekter må kunne få denne fra Verdensbanken, i motsetning til at kun selskaper får støtte til å bygge vannkraftverk, sanitets- og vanninfrastrukturer. Spire krever at den norske regjeringen trekker all støtte, både økonomisk og politisk, til privatisering av vanntjenester i utviklingsland. Den norske stat bør gi økte bistandsmidler til småskalaprosjekter som tar lokal kunnskap på alvor og som er rettet mot den mest utsatte gruppen. Samarbeid på tvers av grenser for utveksling av kompetanse og utveksling mellom offentlige og lokale vannoperatører trengs. Bistanden til storskala- og høyrisikoprosjekter bør minskes. Spire krever at Norge tar en internasjonal lederrolle og jobber aktivt for de overstående kravene, og at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være grunnlovsfestet. 56 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 492-499 Endring Stryk: «Spire mener at dagens økonomiske strukturer ikke bidrar til disse positive effektene av handel, men heller gagner verdens rikeste. De viktigste institusjonene som er med på å opprettholde disse strukturene, IMF, Verdensbanken, WTO og de regionale handelsavtalene, må derfor endres radikalt, og må underlegges demokratisk kontroll og gjøres transparente. Et av de viktigste demokratiske problemene med WTO i dag er at avtalene er bindende og ikke reverserbare. Dette binder regjeringer utover deres demokratisk valgte mandat. Rike land bør også vri sin import fra andre rike land, og over til import fra fattige land under forutsetning av at prinsippet om matsuverenitet overholdes.» «Dagens økonomiske strukturer bidrar ikke til disse positive effektene av handel, men øker ulikhetene mellom fattig og rik. Handelsavtalene og de viktigste finansinstitusjonene som IMF, Verdensbanken og WTO mangler demokratisk kontroll og er med på å opprettholde eksisterende strukturer. Historisk sett har industrialiserte land brukt handel som et strategisk virkemiddel for å sikre vekst og utvikling. Dagens handelsavtaler innskrenker imidlertid utviklingslands politiske handlingsrom ved å begrense deres mulighet til å ta i bruk de samme virkemidlene og velge sin egen økonomiske politikk.» 19

57 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 502-509 Endring Stryk linjene. «Verdens ledende handelsorgan WTO har historisk ført en ensidig handelsliberaliserende politikk som forsterker den skjeve fordelinga av verdens ressurser ved at økt liberalisering og økt handel settes foran menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. WTO ivaretar ikke ulike lands individuelle behov og erkjenner ikke kompleksiteten i utviklingsproblematikken, og på denne måten blir organisasjonen et hinder for utvikling. Et av de viktigste demokratiske problemene med WTO i dag er at avtalene er bindende og ikke reverserbare. Dette binder regjeringer utover deres demokratisk valgte mandat. FN representerer et bredere mandat enn WTO og burde i alle tilfeller være overordnet slik at hensyn til menneskerettigheter og bærekraftig utvikling er det viktigste.» Litt gammelt, litt nytt. Mer oppdatert. Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 517-529 Endring Stryk linjene. «Matproduksjon dreier seg i hovedsak om å sikre nok, sunn mat til egen befolkning. Rundt 90 prosent av all mat som produseres holder seg innenfor landegrensene, allikevel legger internasjonale handelsregler premisser for regulering og begrenser politisk handlingsrom for nasjonal produksjon til eget forbruk. 58 Rike lands eksportsubsidier fører til kunstig lave priser og utkonkurrerer dermed u-landene på internasjonale, nasjonale og lokale markeder. Lokale markeder og småskalajordbruk brødfør 70 % av verdens befolkning. De er sårbare for konkurranse fra importerte varer og må styrkes, ikke undergraves. Det må innføres en ny importtoll på subsidierte varer som tilsvarer verdien av de subsidiene som er gitt. Dumping er ikke tillatt i WTO, men WTO definerer dumping som å selge varer billigere i utlandet enn hjemme. Alt salg som presser ned lokal markedspris virker ødeleggende for allerede sårbare markeder i u-land, og forverrer matsikkerhetssituasjonen.» Oppdatert for å reflektere dages situasjon bedre. 59 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 544-548 Endring Stryk linjene. «Dagens lovverk om internasjonal tjenestehandel innebærer at alle 20

medlemsland i WTO, gjennom GATS, må liberalisere deler av sin tjenestesektor. Dette innebærer at sektorer som vannforsyning, utdanning, energi og helse utsettes for internasjonal konkurranse og gjøres til en vare på det internasjonale markedet. Dette fører til en urettferdig fordeling basert på kjøpekraft, av goder som er menneskerettigheter. Privatisering av offentlige velferdstjenester tillater at multinasjonale selskaper kan gjøre fortjeneste på bekostning av grunnleggende behov.» Oppdatert for å reflektere dages situasjon bedre. Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 556-564 Endring Stryk linjene. «Patenter er intellektuell eiendomsrett. Målet er å stimulere innovasjon, men dagens patentregelverk er så omfattende at man heller reduserer innovasjon. Utviklingspolitiske virkemidler som parallellimport, tvangslisens og kopiproduksjon på livsviktige medisiner er essensielle for å sikre tilgang og teknologioverføring. Disse virkemidlene er blitt vanskeliggjort gjennom den globale TRIPsavtalen. Unntak fra patentregelverket som kan brukes ved en nasjonal krisesituasjon inkluderer ikke land med økonomisk og sosial underutvikling. 60 TRIPs-avtalen gir medlemslandene mulighet til selv å velge om de vil innføre patenter på planter. De som ikke gjør det må innføre plantesortbeskyttelse. Plantesortbeskyttelse er mindre omfattende enn patenter, men det er stor variasjon i hvor mye bønders rettigheter blir ivaretatt. USA, EU og EFTA innfører likevel ofte patentbeskyttelse på planter i sine bilaterale avtaler med utviklingsland. Patenter på såfrø fratar bønder retten til å bruke egne frø, som gjør matproduksjon dyrere og truer matsikkerheten og det biologiske mangfoldet i jordbruket. Dagens patentavtaler beskytter kommersielle foredlere fremfor bønder. De sørger for en urettferdig fordeling av fortjenester, og anerkjenner verken tradisjonell kunnskap eller opphavsland. TRIPS Plus er en utvidet patentavtale som innføres i utviklingsland gjennom bilaterale handelsavtaler. TRIPs Plus kan gi utvidelser av patentperioden og gjøre det dyrere for utviklingsland til å produsere kopimedisiner gjennom krav om dataeksklusivitet. TRIPs Plus begrenser lands handlingsrom ytterligere ved å innføre særtiltak i krisetider, som bruk av tvangslisensiering.» Nå mer generelt fokus på patenter og mer oppdatert info om TRIPS. 21

Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 565 Endring Legg til tekst: «Finansmarkeder Finansmarkedets funksjon er å gjøre økonomien mer effektiv ved å overføre kapital fra sparere til investorer. Dagens finansmarked er imidlertid langt unna denne modellen og består av stadig mer spekulasjon som gir lite samfunnsmessig nytte og utgjør en stor risiko for finanskriser. Finanskriser har historisk kommet som en konsekvens av økt finansiell liberalisering og deregulering, økt flyt av global finanskapital og økt finansiell aktivitet. Finanskriser fører til tapte skatteinntekter som gir store budsjettunderskudd og økt gjeld. 61 Utviklingsland har særlig behov for å regulere internasjonal kapitalflyt. Samtidig ønsker flere rike land å liberalisere finansmarkedene i utviklingsland, gjennom deregulering og forbud mot kapitalkontroll. Dette er gjeldende i flere handels- og investeringsavtaler allerede, og er et krav under forhandlingene i WTO. Dette til tross for at kapitalkontroll har blitt bredt anerkjent som et viktig verktøy for stater for å forhindre og begrense finanskriser. En form for spekulasjon med særlig alvorlig konsekvenser er matvare og råvarespekulasjon. Rapporter fra UNCTAD viser at mye av de globale prissvingningene i matvarer skyldes spekulasjon. Uforutsigbare prissvingninger gjør det vanskelig for bønder å planlegge og investere i jordbruket. Dette reduserer matsikkerheten i utviklingsland, der bøndene ikke har tilgang på terminkontrakter, forsikringsordninger eller andre støtteordninger fra myndighetene. På grunn av ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland forsvinner mer enn ti ganger så mange penger som de mottar i bistand. Dette gjøres bl.a. gjennom banker og selskapers bruk av skatteparadiser, korrupsjon, internfeilprising og skatteunndragelse. Kapitalflukt utgjør et stort problem for økonomisk rettferdighet, det er en global utfordring. Selskapers profitt går på bekostning av offentlige budsjetter, også i Nord. Land-for-landrapportering er et viktig virkemiddel for å motvirke kapitalflukt.» Nytt tema som vi syntes mangla. Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 567-581 Endring Stryk linjene. 62 «Med stillstand i WTO-forhandlingene framforhandler Norge i stedet en rekke bilaterale og regionale handelsavtaler, både i samarbeid med EFTA og alene. Avtalene går som regel lenger enn WTO når det gjelder krav om markedsadgang, patentbeskyttelse, plantesortbeskyttelse og reduksjon av import- og eksportrestriksjoner. Norge er dermed en pådriver for en type politikk som er skadelig for verdens fattigste. Bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) beskytter internasjonale investorer i møte med utenlandske myndigheter. 22

Myndighetene må ha mulighet til å regulere norske investeringer som de ønsker, særlig med tanke på innstramminger i miljø- og arbeidsmiljølovgivning. Politisk handlingsrom må prioriteres over kapital. Avtalene bør reflektere investorenes ansvar i landene de opererer i. Teknologioverføring, lokal sysselsetting, høye miljøstandarder og anstendig arbeidsliv kan være eksempler på investorplikter. Investor bør ikke blande seg inn i nasjonal politikk, men respektere menneskerettighetene, miljøet og bidra til økonomisk utvikling.» Oppdatert for å reflektere dages situasjon bedre. 63 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 623-624 Endring Stryk: «men hovedsakelig er det Nord som skylder Sør». «men i hovedsak er det Nord som skylder Sør og Sør som merker konsekvensene mest.» Presisering 64 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 630 Endring Stryk «økologisk gjeld». Erstattes av «karbongjeld» 65 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 631-632 Endring Stryk «Til tross for at de slipper ut mindre enn de kan, er det nettopp de fattige menneskene i fattige land som blir hardest rammet av klimaendringene.» Nevnes lenger opp 66 Forslagsstiller Handelsutvalget Linje 634-635 Endring Stryk «og begrenser da også dagens fattigste og fremtidige generasjoners rett til å benytte seg av dem.» Gjentakelse av det som kommer 67 Forslagsstiller Maria Wood Moe Linje 642 Endring Stryk «Et godt styresett». Erstattes av «Sosial rettferdighet, et godt styresett og lokal deltakelse» 23