Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Like dokumenter
Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

Henk Stel. Driftsassistansen Telemark

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Next generation water treatment

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Anders Høiby. Avløpsrensing

The global leader in aquaculture technology

vannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Bakterierovervåkning på karkanten

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

KUBE start. Biologisk vannrensing med bruk av «Moving bed» bioreaktor - MBBR

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Resirkulering i marin akvakultur

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Hva er deponigass? Gassemisjon

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

VEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Utskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

RENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS.

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Prosedyre for prøvetakning av vann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Transkript:

Akvakultur muligheter og trusler i vann 13. Mai 2009, Pirsenteret, Trondheim Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Av Christian Vogelsang 1

Biofilterets plass i rensesystemet 9 faktorer av betydning for dimensjonering og drift Ulike biofiltersystemer Generelle utfordringer Overvåkning Smittespredning oppsummering 2

Biofilterets plass i rensesystemet [www.pir.sa.gov.au] Biofilter trengs når TAN blir begrensende faktor ift vannkvaliteten Minimere organisk belastning på biofilteret; fjern fórrester, partikulært materiale Biofilteret må driftes slik at NH 3 og NO 2- holdes under tålegrensen for fisken [Aquaculturedevelopments.com] 3

Biofilterets plass i rensesystemet, forts. Kar-intern resirkulering Resirkulering på hel karrekke [Solbakken m.fl 2005] [www.campbellsci.co.uk] 4

Biofilterets plass i rensesystemet, forts. Avansert rensing: strenge krav til driftsrutiner og kontroll mer utsatt hvis driftsproblemer TMYs anlegg i Tromsø anno 2004 5

Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret Biofilteret må driftes for å holde NH 3 og NO 2- under tålegrensen for fisken 1. Tålegrenser for NH 3 hos fisken Stor variasjon Fiskeart; laks (3-60 µg N/l) vs piggvar (ca 100 µg N/l) Utviklingsstadium; tidlige livsstadier hos laksefisk ca 10x mer NH 3 -tolerante enn senere stadier Sammenheng mellom giftighet og vannkvalitet Rosseland (1999): 3-5 µg NH 3 -N/l grense ved kronisk eksponering for laksefisk Målt som TAN Avhengig ph, temperatur og salinitet Kalkulator på www.resirkforumnor.no ph 7,0/10 o C: ca 0,2 % som NH 3 2 mg TAN/l = 4 µg NH3-N/l ph 8,0/10 o C: ca 2 % som NH 3 2 mg TAN/l = 40 µg NH 3 -N/l TAN = NH 4+ +NH 3 6

Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 2. TAN-belastningen på biofilteret Ekskresjon av urea/tan fra fisken Øker med fiskemengde og -størrelse, fôringstyrke (fórforbruk), mengde protein i fôret Stiger med økende temperatur, stressfaktorer og svømmehastighet Utskillelse fra fórrester 3. Tap av TAN utenom biofilteret Vannutskifting Gitt av resirkuleringsgraden; bestemt av fiskens toleranse for akkumulerende NO 3 Mikrobiologisk omsetning (vekst på vegg/i vannet) Dimensjonering etter maks-belastning 7

Faktorer av betydning for dimensjoneringog drift av biofilteret, forts. 4. Biofilterets funksjon = evne/kapasitet for nitrifikasjon Biofilmprosesser diffusjonsbegrenset Nitrifikasjonen utføres av to bakteriegrupper; NH 3 /NH 4 -oksiderende NO 2 - NO 2 oksiderende NO 3 - Saktevoksende spesielt ved lav temp Mulighet for denitrifikasjon i anoksiske soner i biofilmen; NO 3- /NO 2 - N 2 5. BOF: kan gi opphav til overvekst av rasktvoksende heterotrofe bakterier Konkurranse om O 2 og plass Reduserer nitrifikasjonskapasiteten 8

Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 6. Nitrifikasjonshastigheten Lave TAN/NH 3 -konsentrasjoner; TAN begrensende substrat (ellers oksygen) TAN begrensende når O 2 /TAN > 3,4 g O 2 /g TAN Restkapasitet Hastigheten synker med temperaturen [Chen m.fl. 2006] 7. ph og alkalitet ph optimum > 8, men økende sjanse for NH 3 -forgiftning av både fisk og bakterier Forbruk alkalitet ph synker NB: synker mer inne i biofilmen Redusert aktivitet og økt NO 2 - Kalkdosering e.l. nødvendig 0,9 meqv/l 9

Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 8. Filtermediets overflate tilgjengelig for biofilmvekst m 2 overflate med aktiv biofilm per m 3 reaktorvolum Spesifikk biofilmoverflate på bæremediet x fyllingsgrad Type bæremedium Spesifikk biofilmoverflate [m2/m3 reaktor] Tetthet [kg/l] Kaldnes K1 500 0,95 Kaldnes K2 350 0,95 Silikasand 2 000-20 000 2,65 Plastikkmedia for rislefiltre 150-200 >1 9. Biofilterets reaktorkonfigurasjon Rislefilter med stasjonært bæremateriale Bevegelig bæremateriale ( moving bed ) a typen KMT Fluidisert sand 10

Ulike biofiltersystemer Rislefiltere Bæremateriale; store porer hindrer gjentetting Min. flow og god fordeling for å holde hele filteret fuktet Fordeler: Enkel å bygge, drifte og vedlikeholde Høy prosess-stabilitet CO2-avgassing Ulemper: Relativt lite volumeffektiv store biofiltere Biofilm skaller av Fare for klogging; diskontinuerlig drift pga spyling [Eding m.fl. 2006] Design og drift: Eding m.fl. 2006, Aquacult. Eng. 34, 234-260 11

Ulike biofiltersystemer, forts. Grov rist KMT Bærematerialet (1-2,5 cm) holdes i suspensjon vhja store bobler, som også gir tilstrekkelig lufting Viktig med god turbulens for å øke transporten av TAN inn til overflaten og holde biofilmen tynn og kompakt Viktig med riktig dimensjonert lufte- grid og retensjonsrist [Rusten m.fl. 2006] Fordeler: Fri fyllingsgrad opp til 70 % Kontinuerlig drift Design og drift: Rusten m.fl. 2006, Aquacult. Eng. 34, 322-331 12

Ulike biofiltersystemer, forts. Fluidisert sandfilter Sandkornene holdes fluidisert av den oppadgående vannstrømmen de letteste (minste og de med størst biomasse) ender øverst Kornstørrelsen og fordelingen viktig for optimal drift Fordeler: Filtersand billig og har ekstremt høyt spesifikt overflateareal meget kompakt prosess Ingen klogging, mens overskuddsslam kan lett suges av fra toppen Ulemper: Komplekse å designe Må opereres innen snever flow (±10-30 % ift designflow) Ingen CO2-stripping Design og drift: Summerfelt 2006, Aquacult. Eng. 34, 275-302 13

[Summerfelt 2006] Injisering av vann må ivareta riktig fluidisering og hindre tilstopping av dyser 14

Maximum specific growth rate Ved oppstart Generelle utfordringer Langsom etablering (måneder) av nitrifiserende biofilm ved lav temperatur TAN-belastning må økes langsomt for å unngå betydelig akkumulering av NO 2 2,5 Driftsforstyrrelser Raske endringer i TAN, ph, temp, DO, salinitet kan forstyrre/hemme nitrifikasjonsbakteriene 2 1,5 1 0,5 0 0 10 20 30 Temperature, 0 C Nitrosomonas Nitrobacter akkumulering av NO 2 15

Overvåkning Driftsstabilitet; hensyn til helsetilstand fisk OG biofilter Tidsoppløsning: fange opp trender OG kjappe endringer Kontinuerlig på biofilteret ph, løst oksygen, temp Over biofilteret TAN, NO 3, NO 2 Alkalitet TSS/turbiditet, TOC 16

Sykdomsspredning via biofilteret Smittestoffer fra fiskekar kan spres til biofilter Kjemisk sykdomsbehandling kan skade biofilteret: Formalin, kobbersulfat, kaliumpermanganat, noen antibiotika Raske endringer i saltkons. Biofilteret kan isoleres under behandling, men mulig reintroduksjon av smitte via biofilter 17

Oppsummering Resirkulering i Norge sannsynligvis i startfasen Globalt: Mest driftserfaringer varmtvannssystemer, men også kaldtvannssystemer Dimensjonering og drift må knyttes til fiskehelse OG biofilterhelse 18

Takk for oppmerksomheten! 19