LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

Like dokumenter
KLIMAENDRINGER & ROVDYR

schoolnet Den store vårspretten!

Gjenvinn spenningen!

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Naturfag barnetrinn 1-2

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Så, se, smak og samarbeid

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Naturfag 6. trinn

Årsplan Naturfag

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan «Naturfag»

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan «Naturfag»

LEGO NXT. Lærerveiledning

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2018/2019

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan i 7. klasse

Fra nysgjerrigper til forskerspire

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Lokal læreplan «Naturfag»

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Feltkurs i partikkelmodellen

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Årsplan naturfag 5.trinn

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Naturfag 6. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Ballongbil trinn 60 minutter

Årsplan i 7. klasse

Foto: Havforskningsinstituttet.

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Gruppeoppgave 5.-7.trinn:

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Uke 46 : The morning rush p.56

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Skogens røtter og menneskets føtter

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Brukerveiledning Uovision UV565

Årsplan i 7. klasse

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Norge blir til. - IKT i naturfag

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Transkript:

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG: o Mangfold i Naturen Undersøke og beskrive faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene. o Forskerspiren samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid MATEMATIKK: o Statistikk og sannsynlighet Finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere de ulike sentralmålene i forhold til hverandre

BJØRKESPRETT - HVORDAN? Elevene skal undersøke faktorer som påvirker vekst hos planter. Temperatur er en avgjørende faktor for igangsetting av vekst etter vinteren, nemlig bladsprett hos både bjørk og vier. Utstyr: Viltkamera med batteri, minnekort og strikk. Hvordan: 1. Start ut i god tid før løvsprett, dette varierer veldig fra år til år (i Vestre Jakobselv var det registrert løvsprett 20. mai i 2003 og 17. juni i 2008), men begynnelsen av mai er ofte et godt tidspunkt. 2. Finn et passende bjørketre eller vierbusk gjerne begge deler og sett kameraet foran 3. Sett opp viltkamera slik at det tar bilde av trærne helt opp til trekrona. Her er det viktig å få med mest mulig av treet - gjerne med litt himmel bak 4. Kameraet kan gjerne ta to bilder om dagen, slik at man kan bruke det bildet med best lysforhold (se kamerainnstillinger sist i protokollen). Velg gjerne tidspunkt når det ikke er motlys. 5. La kameraet stå ute helt til bladene har kommet helt ut, og se igjennom bildene med elevene når var bjørkespretten?

Innstillinger for Reconyx viltkamera 1. Sett kameraet på off 2. Sett inn 6 C-batteri/12 AA-batteri og minnekortet. Husk å sette det inn riktig vei! 3. Slå på kameraet on 4. Hvis dato og klokkeslett ikke stemmer, må den stilles: bruk piltastene til du kommer til CHANGE SETUP trykk OK, bruk piltastene til du kommer til QUICKSET ADVANCED trykk OK, bruk piltastene til du kommer til DATE/TIME trykk OK, velg deretter riktig årstall, måned, dag time og minutt ved å bruke piltastene og å trykke OK ved riktig valg. (AM = før klokken tolv på formiddagen, PM = etter klokken tolv på formiddagen) 5. Bruk piltastene til du kommer til CHANGE SET UP trykk OK 6. Bruk piltastene til du kommer til QUICK SET ADVANCED trykk OK 7. Bruk piltastene til du kommer til TRIGGER trykk OK 8. Bruk piltastene slik at den viser OFF trykk OK. Du har nå slått av MOTION SENSOR. 9. Velg FINISH ved å trykke OK 10. For å velge ønsket tidsinnstilling bruker du piltastene til du kommer til CHANGE SET UP trykk OK 11. Bruk piltastene til du kommer til QUICK SET ADVANCED trykk OK 12. Bruk piltastene til du kommer til TIMELAPSE trykk OK 13. Velg AM TIME PERIOD ON trykk OK a) Start 09 AM b) End 10 AM 14. Velg PM TIME PERIOD ON trykk OK a) Start 03 PM b) End 04 PM 15. Bruk piltastene til du kommer til PICTURE INTERVAL 1 HOUR trykk OK 16. Velg FINISH ved å trykke OK. Du har nå valgt at fotoboksen skal ta et bilde hvert kl 09:00 og et bilde kl 15 17. For å sette i gang bildetagningen: Bruk piltastene til du kommer til CAMERA ARMED trykk OK. Fotoboksen har nå startet bildetagningsprosessen.

INSEKTER Elevene kan observere at det blir flere insekter etter hvert som blomster og trær spirer. Insekter er på lik linje med bjørk ofte påvirket eller styrt av temperaturer, men her er det store forskjeller på når det er viktig å klekke: Lauvmakken må klekke fra egg til larve samtidig med løvsprett, mens humler samler nektar og pollen store deler av vårsesongen. Utstyr: Limfeller, hyssing, blank plastikkpose og felthåndbok om småkryp. Hvordan? 1. Fellene kan settes ut i to ganger: a. 1. gang tidlig i mai før løvsprett. b. 2. gang etter løvsprett 2. Finn et bjørketre eller vierbusk 3. Fest limfellen stramt mellom to grener. 4. Ta bort papiret og la fellen stå ute i ca 2 dager(om dere vil sammenligne før og etter løvsprett, er det viktig at de står ute like lenge begge gangene) 5. Legg fellen inn i en blank plastikkpose 6. Sammenlign/tell hvor mange insekter dere har fanget i de to rundene 7. Er det forskjell i hvilke arter dere har fått? a) b) c)

SEVJE Elevene kan selv få se hvordan trærne forbereder løvsprett etter vinteren, ved at de fører vann og næring fra røttene til greinene. Ved å smake på sevje får elevene erfare hvordan treet har tatt i bruk opplagsnæring og gjort det om til sukkerholdig saft, som treet bruker for å lage blader. Utstyr: Tomme, rene brusflasker. Teip eller snor. Kniv. Hvordan? 1. Start før bladene spretter 2. Velg en frisk grein av en passe stor bjørk (stor bjørk kan gi fra en til flere liter på et døgn), gjerne med god vanntilgang. Husk: Å spørre grunneier om lov! 3. Tre flasken på grein og fest den med snor og evt. teip 4. tett igjen flasketuten så insekter og rusk ikke kommer ned 5. Hvis ikke flasken henger av seg selv, ta snor rundt og fest den nedover rundt stammen eller en annen grein 6. Sevje høstes etter 1 til 2 dager, smakes med en gang