Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR Dok.nr. 1 Utgivelsesdato: 10.09.2014 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Astri Huse Oppdragsansvarlig: Cathrine Fosen Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør There are no sources in the current document.no 979 364 857 MVA
1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn. 3 3 Forutsetninger, underlag og metodikk.... 4 3.1 Metode 4 3.2 Forutsetninger 4 3.3 Beregningspunkter. 6 4 Resultater/vurdering.. 6 4.1 Resultater fra Vluftberegninger.. 6 4.2 Meteorologi og klima 9 5 Avbøtende tiltak. 10 6 Konklusjon 10 7 Referanser. 10 Vedlegg Vedlegg A - Regelverk Vedlegg B - Helseeffekter Vedlegg C Resultater fra Vluftberegninger 2
1. Sammendrag COWI AS har gjennomført en utredning av luftkvalitet i forbindelse med detaljregulering av Bingeplass i Kongsberg. Utredningen er begrenset til område som er foreslått til barnehage. Vurderingene som er gjort viser at luftkvaliteten vil være tilfredsstillende i barnehagens uteområde. Dette vil si at luftkvaliteten forventes å ligge under nedre grense for gul sone i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. 2. Bakgrunn COWI AS har fått i oppdrag å utrede luftkvalitet i forbindelse med detaljregulering av Bingeplass i Kongsberg. Arealbruken omfatter blant annet boligbebyggelse, næringsbebyggelse og barnehage. Utredningen her gjelder kun området som er avsatt til barnehage. Området som skal reguleres til barnehage utgjør 6600 m 2. Området øst for barnehagetomten er foreslått regulert til næringsbebyggelse. Luftkvaliteten utredes i henhold til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012). Figur 1 Planområdet. 3
3. Forutsetninger, underlag og metodikk 3.1 Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og NILU og er først og fremst beregnet for veitrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og 7. og 25. høyeste verdi av PM10. For PM10 samsvarer dette med nasjonale mål og retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, se vedlegg B. Vluft beregner derimot ikke årsmiddelkonsentrasjonen av NO₂ og verdiene som er beregnet kan derfor ikke sammenlignes med retningslinjene som har grenseverdier for halvår- og årsmiddel. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler, som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogendioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere 30 ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO₂-nivåene fram mot 2020 vil øke fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne kjøretøy på veiene (Rapport NILU og Astma- og allergiforbundet 2011). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt økning i andel dieselkjøretøy, og NO 2 -verdiene som er beregnet kan derfor være underestimert. Utover dette er beregningene i Vluft såkalt konservative, dvs at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin. De beregnede resultater blir derfor gjerne noe høyere enn det en vil måle over tid. I beregningene som er gjennomført er det tatt hensyn til bidrag fra andre kilder enn veitrafikk (bakgrunnsforurensning). Området er definert med tett bebyggelse. 3.2 Forutsetninger Trafikktallene er hentet fra trafikkanalysen og støyutredningen som er utarbeidet av COWI AS. Trafikktallene er fremskrevet til 2025 for å få med effekten av hele utbyggingen. Piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv, og økende piggdekkandel vil ha vesentlig påvirkning på svevestøvkonsentrasjonen. Det foreligger ikke tall for Kongsberg, men tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen i Drammen var 81% i 2013. I beregningene er det derfor lagt til grunn at piggfriandelen er omtrent den samme som i Drammen. I fremskrivningene forutsettes det at piggfriandelen opprettholdes på dette nivået. I 4
tillegg til veitrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Buskerud. Det er ikke registrert vesentlige utslipp fra industri som vil påvirke luftkvaliteten i planområdet. I beregningene er det ikke tatt høyde for eventuell etablering av ny industri/næring som vil bidra vesentlig til forurensning gjennom utslipp til luft. Tabell 1. Viser beregnet trafikkgrunnlag på veinettet i 2025. Vei År 2025 ÅDT Andel tunge kjøretøy (%) Hastighet (km/t) Fv 87 nord for planlagt rundkjøring 14700 7 80 Fv 87 sør for planlagt rundkjøring 13100 7 80 Avkjøring til planområdet 3800 7 50 Figur 2 Oversikt over ÅDT-tall som er benyttet i beregningene. I Vluft er det kun tatt hensyn til de mest trafikkerte veistrekningene, dvs. Fv 87 og den nye veien inn til planområdet. 5
3.3 Beregningspunkter Konsentrasjonene av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) er beregnet i et utvalg punkter i det arealet som er regulert til barnehage. Plassering av beregningspunktene fremkommer av figur 3. Figur 3 Utsnitt av planområdet med beregningspunkter. 4. Resultater og vurdering 4.1 Resultater fra Vluftberegninger Resultatene fra beregningene viser at området som er foreslått til barnehage ikke vil være utsatt for luftforurensning fra veitrafikk. Resultatene viser at både svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) ligger under nedre grense for gul sone, jf sonegrensene i T-1520, vedlegg A. Resultatene er derimot svært usike når avstand fra veien blir stor. Vluft tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til lokalklimatiske forhold eller bidrag fra andre kilder som kan påvirke konsentrasjonene i planområdet. Resultatene fra Vluft samsvarer også med resultatene fra trafikknomogrammet som er vist i figur 6. Nomogrammet er et forenklet beregningsverktøy og er primært beregnet på bruk i mindre tettsteder og byer. I beregningene er det lagt til grunn en bakgrunnskonsentrasjon på 14 µg PM10/m³ som utgjør middelverdien vinterstid de siste 5 årene (kilde: www.luftkvalitet.info/modluft). Resultatene viser at trafikkgrunnlaget må være større enn ca. 6
15000 kjøretøy for at konsentrasjonen av svevestøv i en avstand på ca. 8 meter fra veien skal overstige nedre grense for gul sone i planretningslinjene. Det er her tatt høyde for en relativt liten andel piggfrie kjøretøy. En økning i piggdekkandelen vil ha vesentlig påvirkning på luftkvaliteten. Tabell 2. Konsentrasjoner beregnet i planområdet. Grønn farge illustrerer at området ligger under grenseverdiene i retningslinjene for luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520). Ref. Sted Konsentrasjoner PM10 ug/m 3 NO 2 ug/m³* Maks døgnverdi 7.høyeste verdi 25. høyeste døgnverdi Maks timeverdi 8. høyeste timeverdi 1 A, barnehagens uteområde 2 B, barnehagens uteområde 3 C, barnehagens uteområde 24 15 12 67 65 31 31 11 65 65 20 12 10 65 65 * Det er ikke gitt noen grenseverdi for timemiddel i T-1520, kun vintermiddel og årsmiddel. Figur 4 Bakgrunnskonsentrasjonen av svevestøv (PM10) for Bingeplassen i Kongsberg vinterstid. Kilde:(www.luftkvalitet.info/modluft) 7
Figur 5 Bakgrunnskonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) for Bingeplassen i Kongsberg over et år. Kilde:(www.luftkvalitet.info/modluft) Figur 6 Trafikknomogrammet viser grense for henholdsvis gul og rød sone som funksjon av avstanden fra vei og antall kjøretøy (ÅDT). Kilde:(www.luftkvalitet.info/modluft) 8
4.2 Meteorologi/Klima Meteorologiske forhold har stor betydning for hvordan utslippene påvirker den lokale luftkvaliteten. De høyeste konsentrasjonene inntreffer gjerne vinterstid når temperaturen øker med høyden over bakken (inversjon). Inversjon kan intreffe etter en klar og kald natt uten skydekke. Konsekvensene av dette kan være at forurensninger ved bakken ikke luftes ut, men hoper seg opp. Bebyggelse kan medvirke til å forsterke denne effekten ved at områdets egenventilasjon bremses opp. Området vil normalt ha en egenventilasjon som blant annet styres av terrengfall og elvedrag. Brede og lave bygninger på tvers av kaldluftretningen, kan derfor medvirke til at luftforurensningene hoper seg opp. Vindforholdene vinterstid preges av svak vind fra vest og nord, jf. figur 7. Lave temperaturer kombinert med lite vind kan medføre inversjon og derav opphopning av forurensninger ved bakken. Elva (lågen) vil derimot bidra effektivt til luftdrenasjen og motvirke en slik effekt. Området preges ellers av relativt flat topografi. Det antas derfor at planområdet ikke vil være utsatt for hyppig inversjon vinterstid. Figur 7 Frekvensfordeling av vindretning og vindhastighet i vinterhalvåret fra målestasjonen på Kongsberg brannstasjon, Kilde: Meteorologisk Institutt. 9
5. Avbøtende tiltak Bygningsmassen som er planlagt i næringsarealet ut mot Fv87 vil i en viss grad fungere som deponiflater for veistøv. Det foreligger derimot ikke detaljerte planer for utforming av bygningsmassen og det er derfor noe usikkert hvordan denne vil skjerme mot luftforurensning. Beregningene som er foretatt kan tyde på at området som er planlagt til barnehage ikke vil være utsatt for forurensning fra Fv87 og at det derfor ikke vil være påkrevd med spesielle avbøtende tiltak. I forbindelse med bygge- og anleggsfasen vil det derimot bli tatt hensyn til støvforurensning gjennom særskilte avbøtende tiltak for å dempe støvflukt. I beregningene er det ikke tatt høyde for en evt. framtidig fortetting/bebyggelse i området utover det planlagte tiltaket. Evt utbygging kan medvirke til dårligere luftutveksling og derved opphopning av forurensning. 6. Konklusjon: Utredningen viser at området som er planlagt til barnehage ikke vil være utsatt for luftforurensning fra veitrafikk. Det er derimot usikkert i hvilken grad andre kilder i planområdet vil påvirke luftkvaliteten. Usikkerheten er først og fremst knyttet til næringsarealet hvor etablering av evt. virksomhet med utslipp til luft, kan påvirke luftkvaliteten. 7. Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr 50070129. 2. Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif 2003. 3. Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Miljøverndepartementet, 30.05.2012) 5. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR 2004-06-01 nr 931). 6. Miljøstatus i Norge, www.miljøstatus.no. 7. Nettside om luftkvalitet i norske byer, www.luftkvalitet.info. Statens Vegvesen, NILU og Klif. 8. VSTØY/VLUFT 6.0 brukerveileder 2009/02, Vegdirektoratet. 10
Vedlegg A - Regelverk
Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg har Fokehelsa og Miljødirektoratet gitt anbefalte normer for luftkvalitet, kalt «luftkvalitetskriterier». Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften. Kriteriene er ikke juridisk bindende, men kan evt. tas inn som forpliktende grenseverdier i ulike planbestemmelser. En sammenstilling av grenseverdiene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enh et Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Luftkvalitetskriteriet til Klif Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Svevestøv PM10 (grovfraksjon) Nitrogendioksid NO2 ug/m 3 Kalenderår 40 1 døgn 50 7 pr år 30 ug/m 3 1 time 200 18 pr år Kalenderår 40 40 Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.
Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM10) Gul sone 35 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 50 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) 40 ug/m 3 årsmiddel 40 ug/m 3 vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.
Vedlegg B - Helseeffekter
Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. De viktigste forurensningene i Oslo er er svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2 ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.
Vedlegg C - Beregninger
Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2025 Fylke: Buskerud Pers.boenhet: 2,34 Beskrivelse: Utredning luftkvalitet Bingeplass, Kongsberg Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 3 1 FV 87 0 0 V 2 1 1 115 C, uteområde 3 15 2 1 FV 87 0 0 V 2 1 1 110 B, uteområde 3 10 1 1 FV 87 0 0 V 2 5 1 100 A, uteområde 3 5 Antall: 3 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 15m A Adt V Ta FD CO NO2 PM10 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) 14700 80 7 1 1 3800 50 5 3 1 14700 80 7 1 1 3800 50 5 3 1 14700 80 7 1 1 3800 50 5 3 1 Maks 8* Maks 25* 7* 76 73 47 24 30 75 74 18 9 11 76 73 47 24 30 75 74 18 9 11 76 73 47 24 30 75 74 18 9 11 CO (mg/m³) 0 0 0 Konsentrasjon Vstøy/Vluft 6.0.3 - Resultater Over NO2 (µg/m³) PM10 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato 65 0 65 0 67 0 65 20 10 12 65 21 11 13 65 24 12 15 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM10). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM10-verdi for 2005 overskredet, PM7 - PM10-verdi for 2010 overskredet Skrevet ut den: 10.09.2014 kl: 15:39:20 av bruker:vlust Side 1