Kjernekraft. Status og utvikling 1988/1989

Kjernekraft Status og utvikling 1988/1989

xn/m/s-89/003 KmvnxAPr - STATUS oo tnvmxim 1968/89 AV ROLP LINOJIRDE AUGUST 1989 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER

tmuvbt Institutt for energiteknikk DOUmST M. tra/im/e-89/003 2007 Kjeller DATO August 1909 OPPDHAOSOIVHI PROSJEXTNR./KONTRAKT NR. PROSJEKTNAVN OPPDRAOSOIVERS REF. TITTEL 00 UNDERTITTEL Kjernekraft - status og utvikling 1988/1989 FORFATTER Rolf Lingjarde OOOKJENT REFERAT Oversikt over kjemekraftsltuaajonen 1 et globalt perspektiv. Basert på oppgåver fra IAEA. OECD-NEA og andre organisasjonar. Tallnaterialet og oppgåver forevrig refererer seg til 1988/89. STIKKORD KLASSIFIKASJON: UDK: 621.039(100) INDEKSSYSTEH/TESAURUSTERHER INIS: Nuclear power; Reviews ANDRE BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER ISSN 0333-2039 ISBN 82-7017-097-6 ANTALL SIDER 40 TILGJENGELICHET: DETTE DOKUMENT/DENNE SIDE Apen / Apen SPRAK idokument/samendrac Norsk / DISTRIBUERES AV Institutt for energiteknikk HOTTAKERS NOTATER PRIS

FORORD IFE utarbeider hvert år en kjarnekraftoversikt aæi denne. Innholdet baserer sag pa Infbraeajon fra Det Internasjonale atoaenergibyrast (IAEA). OECD'a atoaenergibyra (NEA), nasjonale atoænergiorganisasjoner (sos CEA - det franake Coaaisaariat a 1'Energle Atoaique). Nuclear Engineering International o.a. I tillen til tallaatarlalat sos oppdatarea. Innaholdar oversiktane noen aktuelle tauar. Teaaene 1 1987/88 oversikten (IFE/KR/E-88/004» V) Inkluderte: Uransituasjonen, Reaktorteknologisk utvikling, KJernekraftutbygging i Sovjetunionen. I denne oversikten er teaaene: Situasjonen i noen enkeltland, Internasjonalt saaarbeld, saat et foredrag oa "KJernekraften og vårt ail Jo" av Hans Blix, generaldirektør i IAEA (bilag 1).

-,^>:> :^!: #*yfø- Bildet viser det franske kjernekraftverket Gravellnes. Det består av 6 trykkvannsreaktorer på hver 910 MWe (totalt 5700 MHe). Av andre store kjernekraftstasjoner kan nevnes Fukushlnrta 1 Japan med 10 reaktorer (9100 HWe), Bruce og Pickering 1 Kanada aed hver 8 reaktorer (henholdsvls 7200 HWe og 4300 HWe). Bugey 1 Frankrike med 5 reaktorer (4300 HWe), Ringhals i Sverige med 4 reaktorer (3540 HWe) og Leningrad i Sovjetunionen med 4 reaktorer (4000 HWe). Kjernekraftverk ellers bygges ofte i blokker på 2 enheter.

INNHOLDSFORTEONELSE Seksjon Sida 1 KJERNEKRAFTSITUASJONEN GENERELT 1 2 SITUASJONEN I NOEN ENKELTLAND 2 3 INTERNASJONALT SAMARBEID 11 1 REFERANSER 13 BILAG 1 KJERNEKRAFTEN OG VÅRT MILJØ. 2 NUCLEAR ENERGY AND THE ENVIRONMENT: TIME TO THINK AGAIN. 3 MEDICAL PERSPECTIVE ON NUCLEAR POWER.

1 1 KJERNEKHAFTSITOASJONEN GENERELT - Dot internasjonale atomenergibyrået. IAEA, opplysar 1 aln ireaeliung for 1988 at utviklingen av kjernekraft fortaatta 1 1988 utan draaatikk «Ilar endringar av betydnlng. En vidareutvikling 1 tråd ad trandan fra 1987. Oa flaata «adla land aoa ar engasjert aed kjemekraftaktivl tater, vldarafarta alna utbyggingsprngreaaar aoa planlagt. I ankalta aedleaaland. dar kjarnekraftaotstanden er stark, fortaatta utvlkllngan aed an nedtrapping allar utsattalaa av utbygglngan, pi troaa av an akande bakyarlng ang. ailjaprobleaar knyttat til andra foraar for alkraftganararlng. Oaneraldlrektar Hana Bllx 1 IAEA holdt 1 Juli 1989 at foradrag 1 London oa kjernekraft og ailjø. Han barart* sarllg CO - og drlvhuaprobleaatlkken og hva aoa «vant. kan gjøras 1 dan aaaaenheng. Foredraget har fitt bred oatale og er gjengitt 1 bilag 1. - Kjernekraft og ailja var ogsi teaaet 1 en lederartikkel 1 det amerikanske tidsskriftet "Envlronaent" tidllgere 1 ir (bilag 2). Tankene redaktøren for dette tidsskriftet gjer aeg reflekterer den endring i holdningen til kjernekraft, ut fra ailjevernhensyn, aoa er registrert de aiate par irene. - Ved årsskiftet 1988/89 var det 429 kraftreaktorer aed en samlet installert effekt pi 311 GWe i drift i 26 land. Se tabell 1. 105 anlegg (85 GWe) var under bygging. 125 anlegg planlegges. - Pi verdensbasis ekte utnyttelsen av kjernekraft i lapet av 1988 aed ca. 31. 14 nye anlegg ble satt i koaaersiell drift: 3 i Storbritannia, 2 i USA, 2 i Frankrike, 2 i Japan. 2 i V-Tyskland og ett hver i Spania, Sovjet og Sør-Korea. I 1989 vil ytterligere 14 nye anlegg bli startet opp. Kjernekraft dekker ni aer enn 17% av verdens totale elkraf tproduksjon. - 1 8 land innen OECD dekker kjernekraft aei- enn 25% av den totale elkraftproduksjonen. Se tabell 2. Frankrike og Belgia topper

2 llatan aad hanbeldavla 70S os 66» dekning. I Sverige dakkaa *7* av elkraftproduksjonen aad kjernekraft. - Taball % vlaar antatt lnatallart kjernekraftkapesitet 1 Europa, USA, Aala, Coaeeonlandene og raatan av varden 1 perioden 1989-1995. og prognoser for ar 2000 og 2005- - Den akkiaularta elkraftprodukajonen fra kjernekraftverk - globalt aett - var vad årsskiftet 1988/89 15.112 TWi (brutto). Dat akkiaularta entail reaktorar var 5.150. Sa taball 4. oa S. - Tabell 6 vlaar de gjennomsnittlige akkiaularta tilgjengellghetaog kapaaltetaf aktorar for forskjellige kraftreaktortypar vad utgangen av 1987. - Tabell 7 gir en oversikt over da forskjellige reaktortypene soa Inngår 1 kjernekreftprogi eamine. PNR (trykkvannareaktor) dominerer. Ned få unntak er reaktorar soa byggea eller planleggea av denne typen. Unntakene rapresenterea ferst og fråast av Japan soa fortsett også satser på BNR (kokvannareaktor) og Kanada aed sine tungtvannareaktorer (CANDU). - I 1988, soa 1 foregående år, har IAEA utfart kontroll aed beholdnlnger av spaltbart aaterlale (plutonlua og anrlket uran) underlagt Internasjonal sikkerhataovervåklng (Safeguards). Det har lkke vart registrert uregelaessigheter soa kunne tyde på avlednlng av spaltbare aaterialer, eller alebruk av nukleare anlegg eller utstyr, til produksjon av kjernevåpen eller utnyttelse for andre allltare formål. 2 SITUASJONEN I NOEN ENKELTLAND ITALIA - I august 1988 godkjente den italienske regjering en ny energiplan. Ifolge den er det forelopig slutt på produksjon av elektrisitet aed

3 kjernekraft 1 landet. Oa to anleggene aoa var 1 drift (Caorao pi 860 HU* oc Enrico Feral pi 260 HHe) ar ni avstengt. It nytt anlegg aoa var 72* ferdigbygget (Hontalto dl Caatro pi 2 x 1000 HHe) ekal byggea oa til et koablnert gass/olje/kullfyrt anlegg. Det akande behov for elkraft 1 Italia dekkes foreleplg ved laport. I 1988 akte kraftlaporten aed 35-19! - 'ra 23.1 TWh til 31-2 THh. FIMLAND - Finland har 4 kjernekraftverk 1 drift og dekker aed diasa 36X (18.4 THh) av det totale alkraftbehov. Et feate anlegg har lenge vart planlagt. Det er laldlertld lkke ventet at en bealutnlng oa eventuell bygging blir fattet fer etter rlkadagavalget 1 1991. Ifelge en energiplan aoa den finske regjering godkjente 1 aara 1 ir, vil elkraftbehovet eke fra 58.7 TV* 1 1988 til 71-5 TWh 1 1995 og til 78.5 TWh i ir 2000. - Et anlegg for lav- og aiddelsaktlvt avfall er under bygging 1 fjell pi kjernekreftstasjonen Olkiluoto. Byggetillatelee er gitt for et llknende anlegg pi kjernekraftataajonen Louise. Begge anlegg akal vare klare 1 1992, og blir av aaaae type aoa det i Forsaark 1 Sverige. FRANKRIKE - Frankrikes 55 kjernekraftverk aed en aaalet installert effekt pi 52.863 Mfe dekker 70? (260.2 THh) av landets elkraftproduksjon. Åtte kjernekraftverk (10 790 MWe) er under bygging, to planlegges bygget og seks er nedlagt. Kartet pi neste side viser plasseringen av anleggene i Frankrike og gir narmere opplysningar oa reaktortypene. Ned få unntak er alle anleggene av typen FWR (trykkvannsreaktor) i standard sterrelser på 900 elle? 1300 MWe.

(I\ '.-$ ^ 1.3=6 M fftf FRENCH NUCLEAR POWER PLANTS a f st» GnartlMM ISSSIS 0/ty ON 1989-01-01 TRICASTIN > MM 0lG20aPhénii T 5 H ^ S r ALBAN - S' MAURICE 1 2 3 4 REACTOR TYPE GRAPHITE-GAS REACTOR Vi HEAVY WATER-GAS REACTOR ^ FA3T BREEDER REACTOR ~] PWR.ONCE THROUQH COOUNO SYSTEM STATUS OF THE UMTS IN OPERATION In cwrnntrdal oo«ritlon: Q 55 UNITS j 53 UNITS UNDER CONSTRUCTION 8 UMTS o CLOSEDOWN UNITS S UMTS j PWR.CLOSED COOLING SYSTEM,TOWERS PWR STANDARDIZED SIZE 34 _ 900 MW» PWR CLASS UNITS T 20-1300 MW«PWH CLASS UNITS T 4 _ 1490 MWa PWR CLASS UNITS T* COMMITMENT AFTER 1989 <Clvaux 1 - Cvtwt 1) CE* ' 0*9 (E-63'loif JC! «Mi n«bhl«lion OCS'P* ' «tewoui

4 Dan totala elkraftprodukajonan 1 Frankrike i 1988 var 372.* Wh. Det antaa at produksjonen vil aka til ca MO Wh i 1995 og»75 TWi 1 ir 2000. Det er vider» antatt at kjeraekraften 1 Ar 2000 vil dekke 80S av totalprodukajorten. - Frankrike ar selvforsynt når det tjeldar forsyning og -handtering av brensel. Fra gruve til avfall. Det statlige flraaet C00EHA atir for de fleste av diasa tjenestene, og driften av da respektive anleggene. Frankrike (og Japan) resirkulerer nå plutoniua i sterre skala i teraiake reaktorer. I Frankrike fabrikerej denne typen brensel (HOX - Nixed Oxide Fuel) foreløpig av CEA (Coasdesariat a 1'Energi» Atoaique) i deres anlegg i Cadaracha - Årakapaaltet ca 18 tonn. HOX brensel til de hurtige breederreaktorene lages også her. C0QEMA planlegger et HQX-anlegg (HELOX) i Harcoule soa «deal sette» i drift i 1993. Anlegget får en kapasitet på ca 100 tonn/år. COGEMA's opparbeidingsanlegg i La Hague i Normandie er under utvidelse. Den nåvarende kapasiteten på ca 400 tonn*) brukt brensel pr år vil i 1993/94 bli øket til ca 1600 tonn/år. La Hague og Sellafield i England er de to største opparbeidingsanlegg i verden. - Hurtigreaktoren Superphenix i Creys-Halville på 1200 MWe er igjen i drift. Anlegget ble stoppet i mai 1987 på grunn av en natriumlekkasje i lagertanken for brensel. Det er klarlagt at lekkasjen skyldes sprekkdannelse (sprøbrudd) i tanken forårsaket av hydrogen. Selve reaktortanken er nå også undersøkt uten at det er funnet liknende sprekker i den. I januar 1989 ga yndighetene tillatelse til at anlegget kunne startes opp igjen og drives i en begrenset periode. For videre drift nå brenselsbyttesystenet modifiseres. Dette arbeidet er i gang. *) Kapasitet for fabrikasjon og opparbeiding av brensel oppgis gjerne i "tonn Heavy Metal" pr år (OM/y). "Heavy Metal" refererer seg til brenselets innhold av uran og eventuelt transuraner son f.eks. plutonium.

s STORBHITANNIA - Storbritannia har 40 reaktorar 1 drift sad *n saadet Installert kapasitet pi 14 620 HU*. To anlegg er under byggln*- (1910 Hl*), tr* planlegge» (3750 HHa) og fir* er mdlact. Kjernekraft dekket 1 1988 19* (55-5 TWh) av den totalt* elkraftprodukajonen. Landets første PWR (Westlnfhouse type). Slzevell B pa 117$ Mte. ar under bygging. Anlegget skal etter planen starte» opp 1 1995- Tre andre llknende PWR planlegge»: Hlnkley Point C. Wylfu B og Siiewell C. Offentlig høring i forbindelse sed Hlnkley Point C «tertet i oktober 1988 og ventes avsluttet hosten 1989. En av de eldste Hagnox stasjonane, Berkely (2 x 160 HWe), skal nedlegges. Berkely har vart i drift «Iden 1962. - Loven oa privatisering av elforsyningen 1 Storbritannia ble lagt frea for Parliaaentet i desember 1988. Ifølge den skal det statlige CEGB (Central Electricity Generating Board) splitte» opp i tre nye selskaper: - "National Power 1 * ned ansvar for 70S av all produksjonskapasiteten i England og Wales, inklusive alle kjernekraftverkene. - "Power Gen" med ansvar for resten av produksjonskapasiteten, og - "National Grid Company" som skal sta for driften av distribusjonsnettet. I Skotland vil to selskaper basert på de eksisterende SSEB (South of Scotland Electricity Board) og NSHEB (North of Scotland Hydro Electricity Board) få ansvaret for både produksjon og distribusjon av elektrisitet De to kjernekraftverkene Hunterston og Torness vil bli drevet av et felles-eid datterselskap "The Scottish Nuclear

6 Gospeny*. Dan telttaka regjering endret 1 1988/89 ain politikk når det gjelder foraknlng og utvikling pi kjemekraftfeltet. Endringar aoa til dela knyttaa til prlvatiaarlncen av elkraftforaynlngen. b av dl vlktlgate konaekvanaane ar en betydelig reduksjon av atatllge eddler til fortaatt foraknlng pi hurtige breeder-reaktorar, fra e»tjo ill. i 1988/89 til C 10 alll. i 1990/91 og 1 irene freaover. & årsak til nedakjarlngene argumenterer dan britiske energlmlnlater at det neppe blir behov for de koaaaralalle breeder-reaktorana far oa 30-40 år. I Oounreay, aoa ar britenas senter for danna type foraknlng, vil staben bli redusert. Den hurtige breederreaktoren PIK på 250 HWe vil aullgena bli atangt i 1995. Opparbeldlngaanlegget for brukt brensel kan bli nedlagt 1 W. Briten» vil iaidlertid fortaatt aaaarbeide «ed aiidre europeiske land (Frankrike, Veat-Tyakland og Italia) oa konatruft Jon og bygging av The European Fast Reactor (EFR). - So* 1 La Hague 1 Frankrike utvide» opparbeidlngskapaalteten for brukt brensel 1 Sellafield 1 England. Sellafield elea og drive» av BNFL (British Nuclear Fuel»). Det nye anlegget THORP (Thermal Oxide Reprocessing Plant) skal etter planen aettea 1 drift 1 1990/91. Anlegget vil kunne opparbeide 7000 tonn brukt brensel de første 10 årene - 1000 tonn mer enn planlagt. Kontrakter aed kraftaelskaper i Japan og Europa oa opparbeiding for over 4 ailliarder er allende tegnet. Mottagnings- og lagringsseksjonen for THOflP er nylig blitt tatt i bruk. I Sellafield er også et nytt anlegg for behandling av boy-aktivt avfall tatt i bruk. Prosessen son benyttea går ut på å cadanne det flytende avfallet til glas» (borsilikat). En prosess som lenge har vart i bruk i Frankrike. Til nå har alt høyaktivt avfall i Sellafield vart lagret i flytende form i «tiltenker aoa blir kjølt. NIREX (Nuclear Industry Radioactive Waste Executive - sem eies av BNFL. CEGB, SSEB og UKAEA) har som oppgave å ta hand cm lav- og aiddelsaktivt avfall. Firmaet har nylig søkt om tillatelse til å

7 undersake to stadar. Sallaflald og Dounreay. BOB nulls* laaaipla er for danna typa avfall. Uda 1 Sallaflald oe 1 Oounraay ar dat anakk oa at undergrunaslager Inna pi faatlandat. Dat valgte stad vil avantualt Ul tatt 1 bruk fra ir 2005. - Dan yxfcssaassige risiko for ulykker ar lavar* for kjeroekraftindustrlen ann for annan anargilnduetrl 1 Storbritannia. Dat visar feitanda ovårsikt aoa dan britisk* anarytsrinlstaran la fraa for Parlamentet nylig: Dødsulykker da slsta Industri 10 ir fraa til amra 1988 KJemekraftprcduksJon 5*) All annan elkraftprodukajon og -distribusjon 57 Offshore olje- og gassaktivlteter 79**) Kullgruvelndustrlen 366 *) Ingen av disse ulykkene skyldtes ioniserande stråling. *) Piper Alpha ulykken i Nordsjøen 1 Juni 1988 der 167 aannesker oakoa, konaer riaeligvis i tillagg. SVERIGE - Miljø- og energiminister Birgitta Dahl redegjorde i mars 1989 for hvordan regjeringen ønsker å påbegynne utforaingen av det freatidige energisystemet. Utgangspunktet for redegjørelsen var vedtaket oa i avvikle to reaktorer (en i Ringhals og en i Barseback) i perioden 1995-96. noe som medfører bortfall av ca. 10 TWh av elektrisitets-

8 produksjonen. Regjerlngens arbeid æd å omtiue «imrglsyateaat bygger pi eevel vadtak 1 Riksdagen soa pi partlkongreaevailti». og vil forutan kjamakraftawdkungavadtakat derfor også aåtta baaaraa pi krav til radusarta/fastlagta ailjautallpp saat fortaatt vam av uutbygda alvar. Baranda Idaar 1 oaatlllingsproaasaan ar energi-effoktiviserlng og energisparing. Dat aatsea pi i utnytta akalataranda anlagg pi an ær effektiv aite aaatldlg aoa aarllg private husholdninger oppauntres til akt «nargl-aparing. I tillegg planlegge* også nye produkajons-anlegg for elektriaitet basert pi sarug naturgass, san ogsi pi kull, olja, vind- og vannkraft. Nir det gjelder naturgassen skal den eretatta sivel kull soa olje saat vmn en viktig faktor.1 erstatningen av kjernekraften. Ifalge Birgitta Dahl vil energitilferselen kunne ake aed 14-16 TWh frea til aidten av 1990-tallet, dvs. ved det tidspunkt trinn 1 i awikllngen gjennoaføres. H.a.o. vil de pltuuagte tiltak og anlegg bide kunne erstatte bortfallet av elektriaitets-produkajonen fra de to reaktorene og sikre at en viaa ekning av energiforbruket (5-10?) er aulig. - Ved kjernekraftverket Foraaark 1 Sverige er det tatt 1 bruk et undersjøisk lager for lav- og aiddelsaktivt avfall. SFR SlutfBrvaret Fflr Radioaktivt driftaavfall - bestir av et bergroa soa ligger ca 60 a under havbunnen. Havdypet pi dette stedet er 5a. Tilkomsten er gjennom tuneller fra land. Den svenske regjering ga i juni 1983 tillatelae til i bygge anlegget. Det ble påbegynt hesten 1983 og tatt i bruk i april 1988. Lageret har en kapasitet pi ca 90 000 a 3 ferdig behandlet og innkapslet avfall. Det er i første rekke lav- og aiddelsaktivt driftaavfall fra de svenske kjernekraftverkene som skal deponeres i SFR. Etter behov kan det utvides.

9 Mnghala I but 1 Svarlfa- Urda*- 29. iull 1989 «1* 22.00 ovartek Mnghala I rakordan BOB dat kjamakraf tvark 1 Sverige soa bar produaart seat alaktrlaltat. 0a hadde varkat produaart totalt 58 601 428 MUh nat to. Rinchala I kom 1 Itoamirelell drift 1 1976. Reaktoren ar an BUR pi 780 HMa lavart av ASEA-ATOM. - Pi Rinshala II (FWR pi 840 HWa lavart av Westinghouse) bla alia 3 daapgeneratorene aklftat ut sommaren 1989* Arbaldat bla påbegynt 11. oai og bla avaluttat 22. iull - pi dasan soa> planlagt. Ettar an omfattande taatparloda startat al-lavaranaan igjen 1 aidten av august. Sieaens/KHU «to for arbeidet aed utskiftingen. Ca. 300 mann fra leverandøren og ca. 100 Ringhalsaedarbeidere deltok 1 arbeidet. Kostnadene vil bil lavere enn de budsjetterte 1200 millionar. Den totale stråledosen til personalet soa deltok i operasjonen ble mindre enn halvparten at det soa var beregnet - ca. 3 aansv aot beregnet 8 aansv. Utsklftlngen av dampgeneratorene og andre modifikasjoner pi anlegget ferer til at kraftverket nå kan levere 6 TWh pr driftssesong aot tldligere 4 TWh. VEST-TYSKLAND - Den tyske HTR (hoytemperatur gasskjolt reaktor) på 300 MWe 1 Hama-Ventrop skal stenges. Reaktoren kom 1 drift 1 1985 og har vart avstengt slden oktober 1988 på grunn av tekniske probleaer. Hyndlghetene har gitt tillatelse til oppstart igjen og drift så lenge den eksisterende brenselsladning varer. Deretter skal anlegget nedlegges. Årsaken til nedleggelsen er aanglende finansiell stette til driften fra federale myndigheter.

10 - Oat vest-tyske selskapet VEBA nar inngått «n foreleplg avtala (Meaorandua of Understanding) aed dat franske COQDU anfienda freatidlg opparbaldlnc av brukt brensel 1 dat nya opparbeidingaanlegget UP-3 1 La Hague. VEBA tar sikta pi å bil bindeleddet aallaa vest-tyske kjemekraftoperatarer og COGEHA. At vest-tyske kraftsalakaper ni vil opparbeide brukt brensel 1 Frankrike har fitt konsekvensar for opparbeidingaanlessat 1 Wackersdorf, soai 1 resi av DNK (Deutsche gesellschaft for Hiederaufarbeitung von Kernbrennstoffen) ble påbegynt bygget 1 1987- Styret i DNK besluttet 1 et aote 1 slutten av nal 1989 i nedleste Wackersdorf. Denne beslutnlns ble godkjent av de federale ayndigheter 1 Juni. Nedlessalsen vil berere ca. 230 ansatte os et betydelig antall bygnlngarbeldere. Kan diskuterer ni hva aan kan gjore aed det påbegynte anlegget, og alternativ bruk av oaridet. USA - Den amerikanske legeforening, AHA, publiserte i begynnelsen av 1989 en rapport on kjernekraft. Etter AHA's aening er kjernekraft en sikker nite i generere elektrisitet pi i USA, bide isolert sett og sanaenliknet aed alternativer. Konklusjon og saaaendrag av rapporten er gjengitt i Bilag 3. - Kjernekraftverket Shorehan på Long Island, soa eies av Long Island Lightening Company (Lilco), har vart gjenstand for oppaerksoahet, spesielt det siste året. Anlegget ble bestilt i 1967 og påbegynt bygget i 1973. I 1985 var reaktoren klar til konaersiell drift, aen driftstillatelse f ra NRC (Nuclear Regulatory Conaission) ble pi det tidspunkt ikke gitt.

11 Det oppsto atter hvert sterk aotatand aot oppstarting av Sborehaa). Halloa) lokale yndlgheter, spesielt New York State, ot Lilco ble san bl.a. ikke enlf* os en evakueringsplan. Itter lanca oe hard* forhandlingar endte det hele sed at New York State 1 1988 inngikk avtale aad Lilco os kjep av Shorehaa for S 1. Anlegget skal nå etter planen da»onteraa, og et nytt anlegg basert på fossile brensler byggas. I vår ga NRC enstesaig Usans til Lilco for full drift av anlegget. Situasjonen i dag (august 1989) «r *t Buah-adadnistrasjonen forsøker å få beslutnlngen os nedleggelse oagjort. 3 INTERNASJONALT SAMARBEID Utviklingen i retning av bredere internasjonalt saaarbeid innen kjeme- Icraftinduatrien ble foraterket i 1988/89 gjennoai inngåelsen av en rekke nye avtaler. Blant annet: - Dannelsen av "World Association of Nuclear Operators" (KANO), der 150 kraftselskaper fra 30 land deltar. Hovedkontoret ligger i London ed brenajekontorer i Paris, Moskva. Tokio og Atlanta. Svensken Thomas Eckered er anaatt soa daglig leder for KANO (leder av Londonkontoret). Den nye organisasjon vil koaplettere arbeidet sos utføres av IAEA's OSARTS (Operational Safety Review Teaas) - Sienens/KHU og Framatome har inngått avtale os salg og service av trykkvannsreaktorer (PWR) utenfor Vest-Tyskland og Frankrike. Et nytt selskap. Nuclear Power International (NPI), sed aete i Paris er dannet for formålet.

12 - Innan dat europeisk* aaaarfaaldat oa utvlkllngen av hurtige breederraaktorar (FBR) har Vaat-Tyakland. Frankrllia og Storbritannia inntatt 3 avtalar: ca forskning oe utvikling, oa Industrielt aaaarbald oe oa koaaaraiall utnyttalsa. Oa navnta auropalaka partnara aaat Italia «aaarbaldar oa bygglngen av at FBR deaonstrasjonsanlegg (Tha Europaan Faat Haactor - BFR) i 1990-årene. Da 4 lnduatrlaalakapar NOVATOB (F). URBUICH (D), ANSALDO (I) of NNC (UK) akal ha planen» tor EFR klara 1 aars 1990. - ABB (Aaea Brown Boveri) oe Heatinfhousa inngikk 1 Juni 1989 an prinsippavtala oa aaaarbald når dat gjeldar aarkedsfering av kjernekrafttjenester i Europa og andre utvalgte oarådar. Det nye selskapet (ABB Westinghouse Nuclear Services) far hovedkontor i Bryssel og vil begrense sine aktlviteter til kjemekraftaexvlcetjencster. Salg av nye kjernekraftverk f.eks. inngår ikke i avtalen.

13 6 REFERANSER 1. HEA activities ln 1968. OECD Nuclear Energy Agency (NEA). Paria Juli 1989-2. The Annual Report for 1988. International Atoalc Energy Agency (IAEA), Wien. juli 1989. 3. Nuclear energy data. OECD Nuclear Energy Agency (NEA), Paria juni 1989. k. Nuclear Power Reactor» In the World. International Atoalc Energy Agency (IAEA). Wien April 1989-5. Lea Centrales Nuclealrea dan» le Monde. Situation au 01.01.1989. Coaalssariat a 1'Energie Atoalque, Paris. 6. Nuclear Engineering International. Juni 1989. 7. Nuclear Engineering International. Juli 1989.

TABELL 1 KJERNEKRAFTVERK I DRIFT PR. 31-12.88 LAND I drift Under byttine Antall Antall ennoter HU* enheter RN* netto ARGENTINA 2 935 1 692 BELGIA 7 5 480 - - BRASIL 1 626 1 1 245 BULGARIA 5 2 585 2 1 906 FINLAND 4 2 310 - - FRANKRIKE 55 52 588 9 12 245 INDIA 6 1 154 8 1 760 IRAN - - 2 2 392 ITALIA 2 1 120 - - JAPAN 38 28 253 12 10 931 JUGOSLAVIA 1 632 - - KANADA 18 12 185 4 3 524 KINA - - 3 2 148 KUBA - - 2 816 MEXICO - - 2 1 308 NEDERLAND 2 508 - - PAKISTAN 1 125 - - POLEN - - 2 880 ROMANIA - - 5 3 300 SPANIA 10 7 519 SOVJETSAMVELDET 56 33 823 26 21 230 STORBRITANNIA 40 11 921 2 1 833 SVEITS 5 2 952 - - SVERIGE 12 9 693 - - SØR-AFRIKA 2 1 842 - SØR-KOREA 8 6 270 1 900 TAIWAN 6 4 924 - - TSJEKKOSLOVAKIA 8 3 264 8 5 120 UNGARN 4 1 645 - - USA 108 95 273 7 7 689 VEST-TYSKLAND 23 21 491 2 1 520 ØST-TYSKLAND 5 1 694 6 3 432 VERDEN TOTALT 429 310 812 105 84 871 Ref. "Nuclear Power Reactors in the World". IAEA, April 1989.

TABELL 2 ANDEL KJERNEKRAFT AV TOTAL EL-KRAFTPRODUKSJON I ENKELTE OECD LAND ANDEL I X 1987 1988 FRANKRIKE 69.8 69.9 BELGIA 66.3 66.1 SVERIGE 45.4 47.0 SVEITS 38.3 37.4 SPANIA 31.2 36.2 FINLAND 36. 4 35-9 V. TYSKLAND 31-5 34.2 JAPAN 29.6 27.2 USA 17.7 195 STORBRITANNIA 16.4 18.8 KANADA 15.1 16.1 NEDERLAND 5.0 5.1 ITALIA 0.1 0.0 OECD Totalt 23.5 22.6 Ref. "Nuclear Energy Data - OECD" OECD - NEA. June 1989. I SOVJETUNIONEN var andelen 1 1988 på 12.7» (ref. IAEA).

TABELL 3 ANTATT INSTALLERT KJERNEKRAFTKAPASITET 1989-1995 OG PROGNOSER FOR AR 2000 00 2005 GWe (netto) pr. 1. januar i angitt år 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 2000 2005 EUROPA ) USA ASIA COMECON ANDRE LAND 120.0 122.0 124.7 125.2 128.0 127.8 127.1 131.8 127.8 100-7 101.5 101.5 104.8 104.8 104.8 106.0 108.2 109.2 42.0 44.4 46.5 48.7 52.5 54.7 56.8 80.5 97.9 48.4 54.0 60.6 70.0 74.1 82.8 88.0 113.9 150.5 17.2 18.0 18.9 19.8 20.5 20.5 22.4 22.7 25.7 Antatt levetid pr. kjernekraftenhet 30 år, eller uer Ref. Ccnmissariat a 1'Energie Atoaique, Paris 1989 *) Fellesaarkedslandene Østerrlke, Finland, Sverige, Sveits, Jugoslavia

TABELL 4 KJERNEKRAFT - DRIFTSSTATISTIKK El-produksjon, TUh (brutto) Drift i antall 1987 1988 Akkumulert 1987 1988 EUROPA ) USA ASIA COMECON ANDRE LAND 652.9 696.9 5 541.4 1 956.4 2 037.3 480.6 554.3 4 991.3 1 344.9 1 454.6 267.I 252.1 1 874.0 495.0 552.4 244.5 275-9 1 892.8 781.9 860.3 94.8 103.1 812.9 221.9 245.1 VERDEN TOTALT 1 739-9 1 882.3 15 112.4 4 800.1 5 149-7 Ref. Connissariat A 1'Energie Atoaique, Paris 1989. *) Fellesmarkedslandene Østerrike, Finland, Sverige, Sveits, Jugoslavia

TABELL 5 EL-KRAFT PRODUKSJON FUA KJERNEKRAFTVERK Produksjon, TNh (brutto) Antall år *4 1 fc,»> fc^4. nettet LAND 1987 1988 Akkiaulert (reaktorar) ARGENTINA 6.5 5-8 52.1 20.5 BELGIA 42.0 43.1 305.1 86.3 BRASIL 1.0 0.6 7.4 6.8 BULGARIA 12.4 12.4 127.5 43.5 FINLAND 19.4 19.3 162.7 39-2 FRANKRIKE 265.5 275.2 1 827.6 495.9 INDIA 5-4 6.1 60.1 72.5 ITALIA 0.2 0.0 93.1 75-4 JAPAN 189-0 175.0 1 443.9 382.9 JUGOSLAVIA 4.5 4.1 279 7.2 KANADA 80.7 85.6 716.4 209.6 NEDERLAND 3-6 3-7 58.8 35-7 PAKISTAN 0.3 0.2 5.1 17.2 SPANIA 41.3 50.4 272.8 82.3 SOVJETSAMVELDET 187.0 215.6 1 473-5 687.0 STORBRITANNIA 55-5 63-7 941.2 807.7 SVEITS 22.9 22.7 235.3 69.7 SVERIGE 67.4 69.4 559.2 134.8 Smrt-AFRIKA 6.6 11.1 37.0 8.2 SØR-KOREA 39.3 40.1 160.9 36.0 TAIWAN 33.1 30.7 204.0 43.8 TSJEKKOSLOVAKIA 22.2 22.5 106.6 43.5 UNGARN 11.0 13.4 44.5 14.0 USA 480.6 554.3 4 991.3 1 454.6 VEST-TYSKLAND 130.6 145-3 1 057.7 278.5 OST-TYSKLAND 12.0 12.0 140.7 72.3 Ref. Comnissariat a 1'Energle Atoolque, Paris I989

TABELL 6. AKKUMULERTE DRIFTSDATA FOR IKKE-PROiOTYPE REAKTORER TIL OG MED 1987 Reaktor data innrapportert til IAEA (PRIS-systeaet) Reaktortype Antall enheter totalt(1987) Antall enheter HWe(netto) Akkun. kapasitetsfaktor (%) Akkun. tilgjengelighetsfaktor (%) Antall år Iro crsiell drift PHWR 100-599 HWe 1*1 lk 5 438 67.1 68.0 127.6 PHHR >= 600 HWe 12 12 9 290 81.5 83.2 65-1 AGR 5 5 2 720 61.5 61.5 **.3 GCR 100-599 MWe 2k 2k 6 179 66.8 67.9 505-7 PWR 100-599 HWe 59 5k 22 318 7*.* 75.3 191.3 PUR >= 600 HWe 153 lk 1 ) 1*3 321 66.0 67.8 899-3 BWR 100-599 HWe 13 13 5 290 64.1 65.8 191.8 BWR >= 600 HWe 67 62 56 086 62.3 63-3 5132 LWGR >' 600 HWe 15 15 1* 785 69-2 73.1 1*3 362 3*8 265 427 2 852.* Ref. IAEA, april I989. Forklaring til forkortelse av reaktortyper, se tabell 7-1987 er det siste året IAEA har driftsdata for. Reaktorer som ble avstengt før og i løpet av 1987 er ikke inkludert. Data for LWGR 1987 er beregnet.

TABELL 7. KRAFTREAKTOR TYPER Internasjonal forkortelse AGR Norsk benevnelse I drift Under bygging Avansert gasskjolt, graflttmoderert reaktor (UK) Antall reaktorer pr. 31.12.1988 Avstengt 1 Utsatt Avbestilt 13 1 1 - - BUR Kokvannsreaktor (lettvann) 86 9 12 6 14 FBR Hurtig breederreaktor 7 2 2 - - GCR HTGR HWGCR HWLUR Gasskjolt, grafittaoderert reaktor (Hagnox) Høytenperatur gasskjolt, graflttmoderert reaktor Tungtvannsnoderert, gasskjolt reaktor (Frankrike) Tungtvannsnoderert, kokende lettvannsreaktor (Japan) 31-6 - - 3-1 - - - - 3 - - 1-1 1 - LWGR PHWR Lettvannskjølt, graflttaoderert reakuir (USSR - Tsjernobyl type) Tungtvanns kjølt og -aoderert reaktor (Candu og andre) 27 5 2-2 26 18 5 - - PWR Trykkvannsreaktor (lettvann) 23* 70 4 9 22 SGHWR Daiupproduserende tungtvannsreaktor (UK) 1 - - - - Totalt 429 105 37 16 3» Ref. IAEA, april 1989 Bare reaktorer som ble påbegynt bygget er listet under "Utsatt" og "Avbestilt"

Bilag 1 KJERNEKRAFTEN 00 VART MIUO av Hana Bllx generaldirektør 1 dat internasjonale atoaenergibyriet (IAEA). Wien Foredrag pi en konferanse 1 London 4. juli 1989 oa kjernekraft og endrlnger i miljøet Jeg vil ikke påstå at kjemekraften er den eneste lesningen pa de miljøvernprobleaer og - skader son vår uforstandige bruk av fossile brensler har forårsaket: sur nedbør, døende vann og skoger og global oppvarming. Men det er et faktua at kjernekraftverk ikke slipper ut hverken SO, NOx eller CO og at avfallet soa oppstår er ainiaalt 1 volum sammenliknet aed avfallet f ra fossllfyrte kraftverk, og kan isoleres f ra biosfaren på en trygg og forsvarlig måte. Min hensikt er bare å påpeke at en fortsatt og utvidet satsing på kjernekraft aå bli ett av mange tiltak som det må sats.es på for å redusere bruken av fossile brensler og derved begrense utslipp av avfallsstoffer som CO. Energi er livsnerven 1 våre samfund. En enorm okning i bruken av vannkraft, kull, olje og gass har bidratt til å bringe levestandarden i mange land til et nøyt nivå. Forskjellen i energiforbruk i land aed høy - og i land med lav levestandard er sjokkerende. Elkraftforbruket per capita og år i Norge er 23.000 kwh mens tilsvarende nivå for Bangladesh er 50 kwh. Men, når vi med økende bekymring ser på miljøvernprobleaene knyt tet til et øket forbruk av energi i rike land, må vi beklageligvis registere at et lavt per capita energiforbruk ikke har beskyttet slike land mot alvorlige miljøproblemer. Rask okning i befolkningstettheten har ledet til et stadig økende behov for ved til oppvarming, og til avskogning og forørkning. Fler og fler må dekke sitt brenselsbehov fra et forråd som stadig minker.

2 Den ubetydelige risiko soa freatldlge generasjonar belastes asd av radioaktivt avfall fra kjernekraftlndustrlen har vart gjenstand for stor oppmerksoshet. Det «r positivt at oppaerksoahetan ni også har vandt seg ot de reelle og uaiddelbare farar soa sarlig «nytter seg til kllmaendrlnger pga vårt nåvarende forbruk av fossile brensler. Er vi iferd ad å lage drivhus for oss salv, våra barn og barnebarn? Hvis så er tilfelle, hva kan vi gjere for å forhindra det? Sparse*let har bl.a. vart reist på internasjonale setar og konferansar på hsyeste plan, 1 FN, andre Internasjonale organisasjonar og på regjeringshold nasjonalt. Forslaga»* til tiltak soa vi har sett, vitnar oa dan bekyarlng soa eksistårer 1 forskjellige land. Dette er positivt. En eventuell internasjonal konvensjon aå ioidlertid oafatte en avtale oa effektive tiltak, og et aandat til et internasjonalt organ slik at tiltaken* kan gjennoaferes. Hva kan så gjeres for a påvirke den globale oppvarming? Hed tllfredshet kan vi notere oss at ett tiltak skal gjennoaferes. Nylig er man gjennom avtaler blitt enige oa at KFK (klorfluorkarboner), soa både er skadelig for ozonlaget og bidrar til rundt 201 av drivhuseffekten, skal i alt vesentlig ut av markedet i lepet av de neste ti-år. Ut over dette enkelte eksemplet, så langt, ser vi et relativt lite grunnlag for fellestiltak. Hetanutslippene, soa man regner ned bidrar ytterligere 20% til drivhuseffekten, kan ikke lett reduseres fordi de hovedsakelig er knyttet til produksjon av ris og oppdrett av kveg. Hed fortsatt ekning i befolkningstettheten er det lite sannsynlig at noen av disse aktivitetene kan begrenses. Hetaninnholdet i atmosfcren eker også pga lekkasjer av naturgass. En gradvis overgang fra kull til gass. som argumenteres fordi det vil resultere i mindre CO per produsert energienhet. er derfor i praksis bare fordelaktiv når det gjelder drivhuseffekten så lenge metanlekkasjen kan holdes på et lavt nivå - mindre enn 1 til 2% av gassforbruket. Oppmerksomheten konsentreres naturlig nok on CO utslippene. Rundt 505 av drivhuseffekten skyldes det okende nivå av CO i atmosfaren. En mindre del av disse utslippene skyldes avskogning. Effektive programmer og tiltak for å hindre avskogningen og stimulere til nyplanting etterlyses. Vi må imidlertid ikke glenne at slike programmer og tiltak kan bli vanskelig å

3 gjennomfare 1 fattige land der befolkningssknlngen ar betydeug. Det aoa gjenstår er hovadkhden til utalippene oe aoa lnduatrllandene må ta dat «terete ansvaret for. nealig utslipp av CO^ vad forbrenning; av fossile brensler til oppvaxalnf. transport og «lkraftproduksjon. Masa utalippene han i praksis Ikke hindre» ellar begrense» aed tekniske «Idler, silk det kan for SO oe NOx. CO utslipp kan bare becrensee gjeraioa redusert bruk av kull. olje oe gass. Det er behov for ære forskning for 4 klargjere hvilka utslipp av CO sos kan tolerere», globalt sett. Det ser iaidlertld ut til å vare bred enighet bl it forskere oa at det nivarende nivå er for hayt. Vi kan notere at på miljøvernkonferansen i Toronto i fjor ble det konkludert at en 20} reduksjon i CO innholdet 1 ataosfaren innen år 2005 akulle settes sos et mål. Andre har satt aer aabisiese aål. Utalippene av CO totalt sett er nå omkring 20.000 aillioner tonn pr. år. En reduksjon Ifølge Toronto forslaget vil dreie seg oa 4.000 aillioner tonn. Dat er først når aan stiller spørsmålet oa hvorledes en reduksjon av denne størrelse skal oppnå» at svarene blir ufullstendige og vage. I alle fall ikke tilfredsstillende nok til 4 danne grunnlag for en konvensjon eller internasjonale beslutninger når det gjelder beskyttelse av Jordens kllaa. I aer enn ti år har de fleste ailjøvernaktivister forfektet det syn at energiøkonomisering og sterkere satsing på fornybare energiressurser som sol, vind og biomasse er tre vesentlige bidrag til å lose ailjøproblemene knyttet til bruk av energi, enten det dreier seg om sur nedbør, skogsdød eller drivhuseffekt. På det tidspunkt da jeg deltok i den svenske debatten før folkeavstemningen oa kjernekraft i 1980, foreslo notstandeme en øyeblikkelig stopp i byggingen av nye kjernekraftverk og stengning av de anlegg soa var i drift innen 1990. De benektet at det ville bli et øket forbruk av fossile brensler og argumenterte at energiøkonoaisering, sol- og vindkraft og biomasse kunne brukes soa erstatning. 1 dag er strømforbruket i Sverige 35Jt høyere enn det var i 1980. Ca. 45J av elkraftproduksjonen dekkes av kjernekraft og ca. 50% av vannkraft. Sol- og vindkraft bidrar med O.OCtS. Biomasse (flis, spon og annet treavfall) bruke» av industrien, men vesentlig til varmeproduksjon. En seier for anti-kjernekraftfronten i 1980

4 villa ha rasultart 1 an fullatandic «ilja- og ekonoaikataetrofe for Sverige. Nir vi ni ar konfrontart aad påstandar oa at energiøkonomisering og bruk av solkraft. vindkraft, bloaassa og forskjelliga andra anarglkildar bid* vil lade til redusert bruk sv fossila brensler ot* fjor* oas uavhangiglge av kjernekraften, si la osa fi en apen offentile debatt oa i*:asa altematlven* slik at vi kan vurdere deres reelle verdi og kvitte osa aad derea illusoriske verdi. Vi kan ikk* planlene æd en betydellc reduksjon i bruken av kull, olje oe tass pi basis av du er. Vi ai koaaa bort fra drivhuset, det er si. aen vi ai ogsi koaaa bort fra dr eliusatl Vi kan respektere de soa trekker sec tilbake til landsbygda for i dyrka biodynamiske gulrøtter og aoa fir sin elektrisitet fra vindseller. Hen tro bare ikke at de har funnet oppakriften for alle oss andre. Jeg vil starte aed i diskutere energiøkonomisering, soa er et viktig, realistisk og nødvendig element i ethvert tiltak for i redusere bruken av fossile brensler. Energiøkonomisering oafatter bade en aer effektiv og en mer selektiv bruk av energi. I begge tilfeller kan svart positive resultater oppnies, nen en mi vare klar over at visse tiltak ikke kan aksepteres økonomisk sett, og andre - sos f.eks. en beskatning av CO produksjonen - ikke vil bli tolerert. I hvilken grad kan energiøkonomisering realistisk sett bidra til en reduksjon av CO utalippene? Innen transportsektoren er det mulig at vi burde stimulere til bruk av elektrisk drevne framkomstmidler som trikker, trolleybusse- og tog slik at man forhapentligvis kan begrense bruken av olje-basert transport. Hvis elektrisiteten "kommer fra vannkraftverk eller kjernekraftverk vil en slik politikk kunne føre til mindre CO utslipp. Bilmotorar aed høyere virkningsgrad vil bidra i samme retning. Beregninger viser imidlertid at det totale utslipp av CO ved forbrenning av fossile brensler bare ville bli redusert med 4.5% eller 900 millioner tonn per ar oa motorene i alle biler, lastebiler og busser i hele verden ble skiftet ut over natten aed de mest effektive som er pi markedet. Ytterligere gevinst kunne selvsagt oppnås hvis brenselsøkonomien ble enda bedre. Hen, ingen av disse endringene skjer over natten ag det mest sannsynlige er at seiv ved øket bruk av elektrisk transport og mere effektive motorer si vil antall biler i

5 verden eke i en slik grad at utslippane av 00 lkke blir redusert. Dette taler selvfelgelig lkke laot de tiltak jeg har nevnt. Dten disse vil utslippane eke enda ser. Seiv oa antakelsene anf. freatidlg energisparing nødvendigvis er hypotetiske, har vi noa erfaring vi kan vise til. Oljekrisen i 1973 resulterte i en fund intal endring i energietterspørselen 1 vestlige industriland. Etterspørselen av priaørenergi - vesentlig olj«- hadde til da teamelig nørt fulgt økningøn i brutto nasjonalprodukt (BNP). Sidan da har etterspørselen nøraest vart konstant salv oa BNP i perioden 1974 til 1986 økte med øør enn 30X. Dett» betyr at det var aulig. gjennon høyøre oljepriser og oppfordring fra regjøringene, å spare 301 av priøarenergien i vestlige Industriland over en 12 års periode. Globalt ætt er bildet noe annerledes. På vørdenabaaia har bruken av prisarønørgi fortauet å økø nød 21 pr. år. I lepet av den samme perioden skjedde døt noe annøt vesentlig i de industrialiserte lendene: forbruket av elektrisitet begynte å oke med BNP i et tilnaraøt øn til en forhold. Elektrisitet ble foretrukket i aange industriproseaaer og for oppvarming. Denne fora for energi ble ogaå en viktig faktor for å oppnå beaparelaer i forbruket av priaørenergi. Dette kunne gjennoaførea i de industrialiserte lendene soa lettvint kunne utnytte og tilpasse seg avansert teknolc Hvis vi nå tar for oss konkrete.«uijonale freatidsplaner. ser vi ingen generell reduksjon i forbruket av priaørenergi - det gjelder sarlig i utviklingsland. Faktisk er det et «ergelig gap aelloa det aan påstår kan oppnås gjennom energiøkonomisering og reelle energiplanar. Kina. f.eks., soa allerede er verdens største forbruker av kull, planlegger å doble sitt kullforbruk i perioden f ra midten av 1980 årene til år 2000. India planlegger å tredoble kullforbruket. Disse to landene, med mer enn en tredjedel av verdens befolkning, vil da bruke mere kull enn alle OECD landnens tilsamaen, inklusive USA, Storbritannia og Vest-Tysklsnd. De er typiske representanter for mange land i den tredje verden soa ikke kan nyttiggjere seg avansert og krevende teknologi. Jeg sier ikke at det ikke er rom for bedre energiutnyttelse i utviklingsland. Jeg bare sier at i disse landene er det planlagt en betydelig økning i forbruket av fossile

6 brensler. Detta Innebarar at skal vi lykkas aad å redusere drivhuseffekten, aå Industrilendene satsa æst. Mn konklusjon er at seiv oa det Utfar et betydelig potensiale 1 sparine bide når det gjelder prlaarenergl og elektrisitet, spesielt i land aad et nøyt forbruk, aå vi Innstilla oss på at det globalt satt blir an «kat energietterspørsel. Organisasjonar sca har god Innsikt i probleaene antar at seiv når man tar «nergiekonoaiserende tiltak i betraktning, vil behovet for prlaarenergl '. år 2000 bli 30-45% heyere enn det var i aidten av 1980-årene, 60-70% heyere for elektrisitet og oakring 40X økning i kullforbruket alene i den saaaa perioden. Disse prognosene kan vare gale, soa tidligere prognoser ofte har vart. Mulighetene for en katastrofe kan påvirke dea. Uansett så aå vi lese det spesielle spersaålet oa og på hvilken måte vi kan kontrollere, ja faktisk redusere, andelen av CO produserende fossile brensler i verdens energibalanse. La oss se på oafanget av en utvidet bruk av fornybare energikilder. Vannkraft dekker nå «indre enn 0.5% av verdens energiforsyning. En betydelig del er geoteraisk energi soa er viktig f.eks. på Island og i deler av Italia og USA. Sol- og vindenergi har så langt gitt få løfter oa økonomisk konkurransedyktighet. Når det gjelder solkraft så har utviklingen vart lovende på oarådet fotoelektriske celler, men prisen er frendeles for høy til at de kan konkurrere økonoaisk, ned unntak son for bruk i satelitter, isolerte bosteder, ur, kalkulatorer etc. Det kan også beoerkes at for å kunne generere like aye elektrisitet soa et 1.000 HHe kraftverk (grunnlast) så trengs det et område på 90 ka 2 dekket med solceller, forutsett en beliggenhet i Sentraleuropa og at de mest effektive cellene soa er utviklet blir benyttet. Han har lang erfaring med vindkraftverk. Bare i California er det pr. i dag oakring 15-000 enheter i drift. Den optinale størrelsen ligger på mellom 100 og 200 kw. Større enheter på 1 til 3 MW har så langt ikke fungert tilfredsstillende. Erfaring har vist at seiv under gunstige forhold er en lastfaktor på rundt 30% for et vindkraftverk et meget godt resultat. Det vil si at vi trenger 13.000 vindmøller å 200 kw hvis vi skal fremskaffe like nye elektrisitet soa fra et 1000 HHe varmekraftverk (med 80% lastfaktor). Nødvendig areale for vindmøllene er 100 kn 2.

7 Det synes klart at aye utviklingsarbeid* gjenstår far an betydelig reduksjon av koatnadene ved sol- og vindkraftverk kan oppnåe slik at da event, kan bil akonoalsk konkurransedyktige. Det forbausar aeg lkka at Helga Steeg. generaldirektøren for dat internasjonale energibyrået (HA) 1 Paria, nylig uttalte at "bidraget fra fornybare energikilder, aad unntak av vannkraft, i år 2010 kan beregnea til aakslaalt St i da flasta HA land" (dvs. de fleste vestlige industriland). Ran kan ialdlertid ikka a* bort fra at disse energiforaene kan bli av betydning i enkelte oarådar eller i enkelte situasjonar. Haller lkka bar da til nå aoderata resultatar og erfaringer hindre at det satsaa vidare på forskning og utvikling av dissa energiforaene. Hen det villa var* uansvarlig å regne aad et atarra bidrag globalt sett fra energisysteaer soa så langt ikka har trist sag å kunne gi et dekningsbidrag av betydning. Å antyda at dissa energiforaene kan erstatte fossllfyrte kraftverk i sarlig stor grad de nesta tiår er Ilke urealistisk i dag soa det var for ti år siden da liknende utsagn ble frennet. Konklusjonen er at man selvfolgellg nå stette opp oa energiekonoalsering og fornybare energikilder, aen disse alene er ikke tilstrekkelige for å hindre drivhuseffekten. Fer jeg tar for neg kjernekraftene betydning skal jeg kort omtale hydrogen, soa av og til nevnes soa et alternativ til elektrisitet for varmeformål og til transport. Vi har betydelig erfaring aed bruk av hydrogen. Bygass, soa nå er erstattet ned naturgass i aange byer, var en blanding av hydrogen og CO. Et fly i Sovjetuniounen har brukt hydrogen soa f rendrif tsaiddel, og vi vet at bilfabrikantar eksperiaenterer aed hydrogen-drevne biler. Dette er både forståelig og interessant. En dag må bensinen erstattes. Biler kan bli drevet aed elektrisitet eller hydrogen. Hen, hydrogen må fremstilles industrielt, og til det trenger vi elektrisitet eller svart heye temperaturer. Begge deler kan freaskaffes ved å bruke atomreaktorar. Ideen aed å produsere hydrogen ved hjelp av elektrisitet fra solceller som dekker store områder i Sahara hores ut som fri fantasi, i beste fall ligger det langt inn i fremtiden. Seiv om vi skulle lykkes aed å framstille store mengder hydrogen så gjenstår sikkerhetsprobleaer i forbindelse aed transport, lagring og anvendelse. Jeg skal så gå over til kjernekraft. Det er akseptert at kjernekraftverk

8 kan produaara ator* aangder alaktrlaltat utan at C0 2, S0 ; allar HO» konsentrasjonen i ataoefaren «kar. Alllkaval si moblisares dat ni arguaenter 1 at forsak pi i ovarbavisa vardan oa at kjernekraft ar halt uintarassant nar dat gjeldar bahovat for i frambringe anargl utan produksjon av 00^. Jag skal kommentere noan av dissa arguaentana. VI fir hara. f.aks., at alaktrlsltatan 1 dag bara daskar 29* av dat totala anergiforbrukat og at fossllfyrta kraftvark bara bidrar 12-15X til drivhuseffekten. Implisitt si ar dat lkka nsdvendlg i satta Inn tiltak pi dette oaridet, bortsett fra i spara alaktrlaltat. Dette er en uanavarllg holdning atter ain «aning. Jeg vil lkke pisti at fortsett - og utvidet bruk av Kjernekraft ar at universalmiddel aot CO probleaet. aen sammen aed andra tiltak vil kjernekraften gl at bidrag av stor nytte nir det gjelder i begrense utslippen*. Forst vil jeg pipeke at hvis den elkraften soa 1 1988 ble generert aed kjernekraftverk i atedet var blitt generert aed kullfyrte kraftverk si ville ytterligare 1600 alllioner tonn CO blitt sluppet ut 1 ataoafaren. En ikka ubetydelig aengde nir aan saanenlikner med de 4000 Billionar tonn soa Torontokonferansan anbefalte soa en målsetting for redusering av CO utslippene. For det andre vil jeg pipeke at elektrisiteten* andel av energiforbruket stadig eker og bidrar i positiv retning til erstatning for direkte anvendelse av fossile brensler. Seiv ekstreat lave energiscenarier viser et forbruk av elektrisitet globalt sett omkring ir 2020 soa er det dobbelte av forbruket i dag. Det vil innebare at det gjennomsnittlig ai settes i drift et 1000 HHe kraftverk hver 4. eller 5. dag (2500 GHe) soa et tilskudd til den eksisterende kapasiteten. Det vil ytterligere bli behov for i erstatte gaale og utrangerte kraftverk - sivel kjernekraft - soa fossilfyrte anlegg. Det er ikke uten interesse av hensyn til CO utslippene hvorvidt disse kraftverkane skal drives aed kull, olje. gass, uran - eller vann der det måtte vare tilgjengelig. Hvis all elektrisitet soa det er behov. for i ir 2020, ifølge det laveste energiscenariet, skulle generere* aed kullkraftverk vil det resultere i et irlig utslipp av 16.500 aillioner tonn CO. Hvis den samme elkraften generere* i kjerne- eller vannkraftverk vil det ikke bli ekstra utslipp av CO. Silke ekstreme scenarier er selvfolgelig ikke realistiske. Kraftverk soa blir bygget i irene fremover vil bli en blanding av kullkraft, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Tallene bidrar

9 laldlertld til A belysa hvor viktig valget av energikilde er. Jo aare fossile brensler Jo ære C0 2. Jo ære kjernekraft oe vannkraft. Jo «Indre v Et itiiyjaha-g 1 ""* aot kjernekraften nar det gjelder dens betydnlng for en reduksjon av CO er at skal alle kullfyrte kraftverk erstattes over en 35 Ars periode, ai det settes i drift ett nytt kjernekraftverk hver 2. eller 3. dag. Slika perspektlver er kun freaæt for A lede eller rtriaa oppaerksoaheten bort fra kjemekraftens betydnlng. Soa Jeg tidligere aa sa vil det bil en variert saaænsetning av kraftverk oe det soa er av betydnlng er hvorledes iisainsetningen blir. Jet vil ogsa ainne oa at det i hvert av Årene 1984 oe 1985 ble satt i drift 33 nye kjernekraftanlegg, eller ett anlegg gjennomsnittlig hver 11. dag. Det kan byggas aange flere kjernekraftverk enn det gjeres i dag, det er det Industriell kapasitet til. En annen Motforestilling nar det gjelder freatidig satsing pa kjernekraft er at verdens uranreserver er begrenset «lik at kjernekraft ikke kan bli noe annet enn en episode i energiforsyningen. Faktua er at de kjente, billige uranreservene rekker til et aeget ær cafattende prograa enn det vi har i dag. Hvis vi ogsa tar i betraktning de reservene soa geologene antar finnes, har vi sannsynligvis nok brensel til et prograa soa oaf atter 10 ganger sa aange kjernekraftverk soa i dag, seiv aed dagens reaktortyper og uten resirkulering av plutoniua. Det arguaenteres ogsa at kjernekraften er for dyr. Vi har ekseapler pa anlegg soa er blitt svart dyre. Kjernekraftindustrien star i sa sate ikke i noen sarstilling. Hen aed slike uttalelser velger man A overse de vellykkede og økonomiske kjernekraftprograaaene i land soa Canada. Belgia, Frankrike, Japan, Sverige og Sveits. Kjernekraftene økonomi har ogsa vart utredet av OECD'» atomenergibyrå (NEA) i Paris i samarbeid aed UNIPEDE og IAEA. Resultåtene viser at kjernekraft er økonomisk konkurransedyktig i de fleste OECD land. Generelt sett kan kjernekraftverk iaidlertid ikke konkurrere økonomisk aed kullfyrte kraftverk soa er lokalisert nar kullgruver. Konklusjonen er at arguaentene soa freaaes aot bruken av kjernekraft i relasjon til CO problemet, og soa jeg har referert til, er tynne og

10 oppkonstruerte. Realiteten soa i ekende «rad aksepteres «v alia da SOB velser ikke å lukke eynene er at fortsett og eket bruk av kjernekraft vil bil at u mnvarlig bidrag til arbeidet aad å bagrense 00 2 utslippane. De virkelige aotforestllllngar sot kjernekraft - bada 1 sin névaranda og freatidlga fora - er ikke av ny dato. Dat gjeldar slkkerhet, radioaktivt avfall og risiko for avlednlng av spaltbara Materialar til kjernevåpen. Jeg skal begynne æd det siste. Risikoen for avlednlng av spaltbara aaterialer er tilstede uansett oa vi har en kjemekraftlndustrl eller Ikke. Salv oa vi stengte saatlige kjernekraftverk i hele verden, villa vi ikke eliainere risikoen og sannsynligvis haller Ikke redusere den vesentlig. La aeg aiiuie oa at alle kjernevåpenland utviklet sine våpen forst og deretter sine kjernekraftverk. Han skal også ha i aente at bruk av kjernekraft, i tillegg til & bidra vesentlig til en reduksjon av CO utslippane, deaper presset på oljereservene. Å erstatte nåvarende elkraftproduksjon fra kjernekraft ned olje ville kreve 400 Htoe, eller hele Saudi Arabias rekordproduksjon i 1974. En ikke ubetydelig faktor å ta hensyn til i en verden der kaapen oa oljereservene er et strategisk spørsmål av stor betydnlng - på linje ned risikoen for avlednlng av spaltbare aaterialer. Når det gjelder avfallsspersaålet, så resulterer all freastilling og bruk av brensler avfall, eksenpelvis fra urangruvedriften, slagghauger fra kullgruver, lekkasje av aetangass, oljeutslipp i havet, aske fra forbrenning etc. Fra kjemekraftens brenselskretsløp oppstår det saå mengder avfall som er sterkt radioaktivt. For å provosere litt så kunne man si at nettopp avfallet er et av kjemekraf tens store fortrinn, saaaenliknet med andre energikilder. De begrensede aengder gjer det mulig for oss å ta hand oa og lagre praktisk talt alt avfallet, og sarlig det soa kan vare farlig, på en betryggende måte under kontroll. Driften av alle kjernekraftverk i verden ga i fjor opphav til omkring 7000 tonn brukt brensel. Hvis den samme mengde elektrisitet var blitt generert i kullfyrte kraftverk, ville det ha resultert i - soa tidligere nevnt - utslipp av 16.000 millioner tonn CO og et titalls millioner tonn SO og NOx, seiv ned det beste av gassrenseutstyr soa er tilgjengelig. 1 tillegg hadde vi fått ca 100.000 tonn giftige oetaller son kadmiaum, kroa, kopper, bly, vanadium og arsenikk. Disse