Fylkesmannen i Oppland Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Melding om oppstart av verneplanarbeid og forslag til konsekvensutredningsprogram
Melding om oppstart av verneplanarbeid og forslag til konsekvensutredningsprogram Fylkesmannen i Oppland kunngjør med dette formelt oppstart av arbeidet med utvidet vern etter naturvernloven for Ormtjernkampen nasjonalpark, jf. naturvernloven 18, 1. ledd. Størrelsen på området som skal utredes utløser krav om å gjennomføre en konsekvensutredning (KU) av verneforslaget etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 33-2, jf. forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember 1996. Dette er derfor også en melding etter plan- og bygningsloven 33-3. 1. Melding om oppstart av verneplanarbeid Fylkesmannen i Oppland har fått i oppdrag å utrede vern etter naturvernloven for en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Det er verneverdiene i området som skal danne grunnlag for forslaget om utvidet vern, og gjennom verneplanprosessen skal Fylkesmannen gjøre rede for og i størst mulig grad avklare forholdet til andre samfunnsinteresser i området. Plangrense På bakgrunn av foreløpig dokumentasjon av verneverdier, inngrep og brukerinteresser og etter innspill fra berørte kommuner, grunneiere og andre brukerinteresser, er det avgrenset et område som skal utredes nærmere for å se på mulighetene for og konsekvensene av vern. Denne grensa er heretter kalt plangrense. Plangrensa skal danne rammen for videre utredninger og drøftinger og er derfor ikke noe forslag til vernegrense. Området som skal utredes er ca 1365 km² stort og berører kommunene Etnedal, Gausdal, Nord-Aurdal, Nordre Land, Nord-Fron, Sør-Fron og Øystre Slidre (se kart side 6 og 7). 1.1 Bakgrunn for verneplanarbeidet Stortinget er gjennom behandling av St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Nasjonalparkmeldinga) gitt tilslutning til at det skal utarbeides et forslag til om utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. For uten nasjonalparkmeldinga, er bakgrunn for verneplanarbeidet dokumentene NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Ormtjernkampen nasjonalpark Ormtjernkampen er i dag Norges minste nasjonalpark (ca 9 km 2 ) og ble opprettet i 1968. Formålet er å bevare et naturmiljø med urskog og østlandsk fjellandskap i naturlig tilstand der dyre- og plantelivet får utvikle seg mest mulig fritt, samtidig som området skal gi mulighet for opplevelse av uberørt natur. Forslag om utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark I 1986 fremmet Statens Naturvernråd NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Den inneholdt forslag om utvidelse av en del eksisterende nasjonalparker og etablering av nye større verneområder, både nasjonalparker og landskapsvernområder. I NOU 1986:13 står det om Ormtjernkampen Det er ønskelig å utvide nasjonalparken slik at den får internasjonal status som nasjonalpark. Området vest for dagens nasjonalpark vil utfylle de naturkvalitetene som finnes i den nåværende park. Østlandsområdenes lavere deler er svakt representert i nasjonalparksammenheng. Ormtjernkampen med tilgrensende områder 2
har stor pedagogisk verdi og betydning i undervisningssammenheng. Kulturpåvirkningen i den foreslåtte utvidelsen er noe større enn i det vernede området. Rådet mener likevel at tilleggsområdet bør inngå i nasjonalparken. I nasjonalparkmeldinga og Inst.St. nr 124 (1992-1993) ble dette fulgt opp. I nasjonalparkmeldinga står det om Ormtjernkampen: Regjeringens vurdering: Verneforslaget videreføres i landsplanen med sikte på utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Videre i samme melding står det at: Naturvernforbundet i Oppland har i brev av 14.02.91 fremmet forslag om et større verneområde (nasjonalpark/landskapsvern) i lavfjellsområdet mellom Gausdal og Valdres. Området strekker seg nordover og vestover fra Ormtjernkampen og ligger hovedsakelig på statsgrunn. Verneverdiene er knyttet til zoologi, botanikk, kulturminner og friluftsliv. Det konkluderes med følgende: Departementet vil be fylkesmannen vurdere utvidelsesforslaget fra Naturvernforbundet nærmere i forbindelse med den videre behandling av saken. Seterlandskap i Øystre Slidre med Skaget i bakgrunnen Foto: Kristin Selvik 1.2 Formålet med vern verneverdier Ormtjernkampen nasjonalpark og omkringliggende områder kan karakteriseres som en frodig og artsrik lavfjellsregion med stor variasjon i naturtyper og med innslag av villmarkspregede områder uten større tekniske inngrep, såkalte inngrepsfrie områder. Samtidig er det store områder med frodige setervidder som fortsatt er i aktiv bruk, og som derfor gir et vakkert og verdifullt kulturlandskap. Nasjonalparkplanen skal bidra til å verne et representativt utvalg av vår naturarv. Svært mange av nasjonalparkene i Norge er i stor grad preget av høyfjellsøkosystemer. Forfjellet eller lavfjellet med de naturtyper som preger dette landskapet, er til dels svært dårlig representert. Særlig gjelder dette de lavereliggende fjellområdene på det indre Østlandet. Landskapet innenfor planområdet er i stor grad preget av myrer, våtmarker, vierområder, bjørkeskog og barskog i et åpent landskapsrom. Et større verneområde omkring Ormtjernkampen og vestover mot Skaget vil derfor på en meget god måte utfylle naturtypespekteret innenfor eksisterende nasjonalparker og andre større verneområder. 3
Det er et nasjonalt mål at gjenværende inngrepsfrie områder ikke skal reduseres. I særlig grad gjelder dette de såkalte villmarkspregede områdene (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Planområdet omfatter mye villmarkspreget natur. Et stort verneområde omkring disse urørte arealene vil være med på å sikre disse arealene for ettertida. Innenfor planområdet er det en rekke nasjonalt verdifulle naturtyper knyttet til myr, våtmark, skog, rasmark og kvartærgeologi. Disse har stor betydning som vokse-, produksjons- og hekkeområde for et stort antall planter, dyre- og fuglearter, herunder arter på den norske rødlisten. I tillegg kommer arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Eksempler på slike arter i området er skjeggklokke, finnmarksstarr, myrhauk, dobbeltbekkasin og fjellmyrløper. Oppland er landets største seterfylke. Innenfor planområdet finnes noen av de viktigste områdene med fortsatt aktiv seterdrift. Disse områdene har setermiljøer, kulturminner, kulturlandskap og biologisk mangfold av stor betydning i landsmålestokk. Det vil være av stor verdi å ta vare på disse miljøene samtidig som det gis rom for en utvikling som gjør at dette landskapet fortsatt kan holdes i hevd. 1.3 Aktuelle verneformer Fylkesmannen tar utgangspunkt i at det skal utredes et forslag om en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Dette innebærer også at det vurderes opprettet ett eller flere landskapsvernområder, og at det i tillegg kan vurderes opprettet flere naturreservater innenfor det foreslåtte planområdet. Disse tre verneformene har ifølge naturvernloven et noe ulikt formål. Formålet med opprettelse av en nasjonalpark er å ta vare på et større, sammenhengende, tilnærmet urørt eller vakkert naturområde. I tillegg er det et ønske å sikre allmennheten tilgang til rekreasjon og friluftsliv i mest mulig urørt natur. I en nasjonalpark er det vanligvis forbud mot fysiske inngrep og motorisert ferdsel. Det er imidlertid anledning til vedlikehold av bygninger, veier og anlegg som allerede finnes i området, og det kan gis dispensasjon til å foreta mindre tiltak og gjennomføre nødvendig motorisert ferdsel. Fiske og beite er tillatt. Det samme vil i utgangspunktet jakt være, men fordi det er jaktforbud innenfor eksisterende nasjonalpark, vil jaktforbud i deler av utvidelsen kunne bli foreslått som et alternativ. Samtidig kan det bli fremmet forslag om at jaktforbudet oppheves. I nasjonalparker er det hjemmel til å regulere ferdsel i sårbare områder. Formålet med å opprette et landskapsvernområde er å bevare et egenartet eller vakkert natureller kulturlandskap. I et landskapsvernområde er kravet til urørthet og restriksjonsnivået ikke like strengt som i en nasjonalpark. Bevaring av helheten i landskapet er viktig, og det er forbud mot inngrep/tiltak som vesentlig kan endre området sin art eller karakter. Landskapsvernområde er den mest aktuelle verneformen i seterområdene og områder med inngrep og sterk kulturpåvirkning. Det blir ikke innført hinder for drift, vedlikehold og utvikling av setrer som allerede er i området så lenge dette ikke er i strid med verneformålet. Verneforskriftene for landskapsvernområder vil i stor grad bli tilpasset de spesielle verneverdiene og brukerinteressene som finnes i hvert enkelt område. Naturreservat er den strengeste formen for vern, og er ment å skulle bevare områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur, eller utgjør en spesiell naturtype og som har en spesiell vitenskapelig eller pedagogisk betydning, eller som skiller seg ut ved sin egenart. Innenfor planområdet vil det kunne bli snakk om naturreservater knyttet til myrer, våtmark, skog og 4
kvartærgeologi. Fiske, beite og vanlig friluftsliv vil være tillatt i naturreservat med formål å verne våtmarksfugl, men det kan for eksempel bli jaktforbud på andefugl, mens det vanligvis vil være tillatt å jakte på hjortedyr, hønsefugl og hare. I et naturreservat med formål å verne skog vil det være forbud mot hogst, tekniske inngrep og motorferdsel, mens beite, jakt, fiske og annet vanlig friluftsliv vil være tillatt. Erstatning Krav om erstatning for nasjonalpark og landskapsvernområde blir behandlet etter 20 b i naturvernloven. Fordi tradisjonell bruk vanligvis kan fortsette, vil det bare i unntakstilfelle der en grunneier eller rettighetshaver blir hardt rammet av vernevedtaket - bli gitt erstatning. Grunneiere og rettighetshavere til eiendom som blir fredet som naturreservat har etter 20 i naturvernloven krav på erstatning fra staten for økonomisk tap som følge av vedtaket. Eventuell erstatning blir fastsatt i samsvar med reglene for vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom. 1.4 Organisering av arbeidet og framdriftsplan Fylkesmannen i Oppland vil være ansvarlig for utarbeiding av et verneforslag og for den lokale høringen. Det legges opp til en bred medvirkning fra kommuner, grunneiere/rettighetshavere, lokale lag og foreninger og offentlige etater. Det er blitt arrangert oppstartsmøter med de berørte kommunene, fylkeskommunen, grunneiere og andre med særskilte brukerinteresser, med informasjon om prosessen. I planprosessen vil Fylkesmannen fortsatt legge opp til en bredest mulig lokal medvirkning. Dette vil skje gjennom informasjon direkte til berørte parter, referansegrupper (lokalt), kontaktutvalg (regionalt), bruk av media, internett og formelle høringer. Referansegrupper og kontaktutvalg For å styrke samarbeidet og kontakten med berørte parter, har Fylkesmannen opprettet fem referansegrupper og ett kontaktutvalg. Referansegruppene består av lokale representanter fra kommune, grunneiere og brukerinteresser. Referansegruppenes oppgave blir å gi opplysninger om lokale forhold og ulike brukerinteresser, og gi råd om organisering av planarbeidet, verneform, avgrensning, verneregler og drøfte konsekvensene for lokal bruk og næringsliv. Dette er viktig for å sikre at lokale brukerinteresser skal komme fram og vektlegges tidligst mulig i verneplanprosessen. Kontaktutvalget skal være en samordnende overbygning for prosessen der alle berørte kommuner, fylkeskommunen, grunneierrepresentanter og andre dominerende brukerinteresser er med. Tjyruverket i Gausdal kommune Foto: K. Selvik 5
Forventa framdriftsplan Lokale orienteringsmøter Vår 2004 Etablering av lokale referansegrupper Juli/august 2004 Møter med referansegrupper og kontaktutvalg 2005 Utarbeiding av fagrapporter 2005 Melding om oppstart April 2006 Innspill til melding og konsekvensutredningsprogram 1. august 2006 Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Høst 2006 Utarbeiding av verneforslag og konsekvensutredning April 2007 Lokal og sentral høring Sommer/høst 2007 Fylkesmannens tilråding til Direktoratet for naturforvaltning (DN) April 2008 Utarbeiding av verneforslag De innspillene som har kommet inn vil bli vurdert når Fylkesmannen utarbeider et verneforslag. Når verneforslaget er ferdig og er gjennomgått av Direktoratet for naturforvaltning (DN), vil Fylkesmannen sende det på lokal høring. Konsekvensutredningsprogram Det er DN som er ansvarlig for og godkjenner konsekvensutredningsprogrammet, men det er Fylkesmannen som sørger for at KU blir gjennomført. Fylkesmannen vil legge opp til nær kontakt med kommuner og andre berørte i forbindelse med utredningen. Mer om KU i kapittel 2 under. Lokal høring Fylkesmannen er ansvarlig for å gjennomføre lokal høring. Den vil bli kunngjort i aviser, og saksdokumentene vil ligge til offentlig ettersyn i berørte kommuner og hos Fylkesmannen. Berørte grunneiere vil få forslaget tilsendt. Det samme vil organisasjoner, myndigheter og andre interessenter Fylkesmannen har vært i kontakt med i forbindelse med arbeidet. Etter høringen vil Fylkesmannen sende innkomne uttalelser, et sammendrag av disse og sin tilråding i saken videre til DN. Oppsummeringen og tilrådingen vil også bli sendt til de berørte kommunene, grunneiere, rettighetshavere og andre sentrale høringspartnere. Sentral høring og behandling DN sender saken på sentral høring samtidig med lokal høring, og vil gjøre sin egen vurdering av innspillene og Fylkesmannens tilråding. Deretter blir direktoratets tilråding sendt til Miljøverndepartementet for sluttbehandling. Departementet vurderer så verneforslagene, uttalelsene og tilrådingen før saken legges fram for Regjeringen. Et eventuelt vernevedtak blir fattet av Kongen i statsråd. Dette kan tidligst skje i 2008. 1.5 Saksbehandling av arealplansaker mens utvidet vern utredes I brev av 18.9.1992 fra Miljøverndepartementet blir det oppfordret å unngå planlegging og inngrep som vil redusere/ødelegge verneverdiene i de områdene som er til vurdering. Nasjonalparkplanen skal oppfattes som en rikspolitisk retningslinje (RPR) for kommunal, regional og statlig arealplanlegging. Planlegging og gjennomføring av tiltak i strid med intensjonene i meldingen vil derfor være innsigelsesgrunn for Fylkesmannen i den ordinære saksbehandlingen av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. 8
2. Forslag til konsekvensutredningsprogram 2.1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredningen Bestemmelser om konsekvensutredning (KU) følger plan- og bygningsloven (plbl.). Den sier at planer om opprettelse av nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2 skal konsekvensutredes. Området innenfor plangrensa er ca 1365 km 2 og utløser dermed krav om KU. Formålet med en konsekvensutredning er, ifølge plbl. 33-1, å kartlegge virkningene av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. En KU skal fokusere på tema som er relevante for å kunne ta beslutninger i forhold til et utvidet vern. I tillegg skal den sikre at disse konsekvensene blir tatt hensyn til i planarbeidet. Konsekvensutredningen skal dessuten gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkning og hva som kan gjøres for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Det vil bli vurdert både hvordan inngrep og brukerinteresser vil påvirke verneverdiene, og hvordan vernet vil påvirke brukerinteressene. 2.2 Forslag til tema som skal belyses i KU Lista under er et forslag til tema og problemstillinger som bør utredes. Forslaget er ment å fungere som et utgangspunkt for en lokal diskusjon om hvilke tema som bør prioriteres, og om det eventuelt er andre tema som bør tas opp. Landbruk (jordbruk, skogbruk, seterdrift) Tamreindrift Naturmiljø Jakt, fiske og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Motorferdsel Reiseliv Annet næringsliv Forsvaret Veger og masseuttak Kraftverk og vasskraftutbygging Annen infrastruktur Forsvaret Landskap Hytter Landbruk Det må kartlegges hvilken jord- og skogbruksaktivitet og seterbruk som drives innenfor planområdet, og hvilke konsekvenser vern vil kunne få for denne typen aktivitet. Dette skal omfatte konsekvenser både for dagens og aktuell framtidig bruk. Viktige tema i denne sammenhengen er knyttet til for eksempel beitebruk og vedhogst, nybygg og restaurering av landbruksbygninger, dyrking, beitekultivering, inngjerding o. l., gjengroing i seterområder, gårdsturisme/seterturisme/hytteutleie, hogst, foryngelse og treslagskifte, vegbygging (seterveier). 9
Seterlandskap fra Øystre Slidre Foto: Kristin Selvik Tamreindrift Det drives tamreindrift av fire tamreinlag i Sør-Norge i dag. Fram tamreinlag kan bli berørt av verneplanen for Ormtjernkampen. Naturmiljø Undersøkelsen skal beskrive hvilke verdier som finnes i området, og hvilke konsekvenser et vern vil få for disse. Det bør også beskrives hvilke verdier som er spesielle for dette området. Jakt, fiske og friluftsliv Det skal lages en oversikt over eksisterende stier, løyper, turisthytter og friluftsaktiviteter i området og hvilke effekter et vern vil ha på dette, herunder organisert bruk. I tillegg må det kartlegges hvilke virkninger et vern vil ha på jakt- og fiskemulighetene. Eksempel på konkrete tema som skal undersøkes kan være merkede stier, kvistede løyper, fiskekultivering, utsetting av fisk, kalking, tradisjonell jakt og fiske. Kulturmiljø og kulturminner Området har mange interessante kulturminner og kulturmiljø hovedsakelig knyttet til veidekulturen og setermiljø. Det skal lages en helhetlig beskrivelse over hva som finnes av kulturminner og kulturmiljø i området, og virkningen av vern for dette. Motorferdsel Det skal gis en oversikt over dagens bruk av motorisert ferdsel (næringskjøring/leiekjøring/snøscootertraseer) og aktuell framtidig bruk. Det må tas utgangspunkt i transport innenfor rammen av motorferdselsloven og generelle verneforskrifter for de ulike verneformene. Det må både ses på hvilke konsekvenser motorferdsel kan få for verneverdiene i området, og hvordan vern kan påvirke motorferdselen. 10
Reiseliv Det skal vises hvilke konsekvenser alternative verneforslag vil ha for reisevirksomheter som har aktivitet i området. I dette inngår også en vurdering av aktuell framtidig bruk og utvikling og konsekvensene for dette. Annet næringsliv Det skal gis en oversikt over konsekvensene for annet næringsliv og sysselsetting i planområdet. I dette inngår blant annet utnytting malm og steinmasser. Utsikt mot Mellane i Øystre Slidre Foto: Kristin Selvik Veger og masseuttak Det skal ses på hvilke konsekvenser ulike vernealternativer vil kunne få for bruk/vedlikehold av landbruksveier, grusuttak og veistandard. Det finnes allerede noen grusuttak i området som er i sporadisk bruk, og også flere lokaliteter som regnes for å ha verdifulle ressurser og potensial for framtidig grusuttak. Kraftverk og vassdragsutbygging Innenfor planområdet finnes det to varig vernede vassdrag, Etna og Gausa. I tillegg finnes det flere regulerte vatn (Hornsjøen, Øyangen, Nedre- og Øvre Ongsjøen, Ropptjern, Øvre-Nedre Hersjøen, Vinstra-vassdraget). Den framtidige utnyttelsen av vannkraftressursene i området skal utredes. Annen infrastruktur Kraftlinjer og telemaster i området må kartlegges og konsekvensene ved vern må utredes. 11
Utsikt østover mot Røsjøkollvatnet med rimfrost i snaufjellet, Nordre Land. Foto: Ole Knut Steinset 3. Uttalelser til meldingen Frist for uttalelser til melding om oppstart av verneplanarbeidet og forslaget til utredningsprogram er 1. august 2006 Uttalelsene sendes skriftlig til Fylkesmannen i Oppland, enten per brev eller elektronisk. Adresse: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 e-post: postmottak@fmop.no Det er opprettet en egen hjemmeside for arbeidet med utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark. Her finnes mer bakgrunnsinformasjon og ny informasjon, som for eksempel møtereferater og fagrapporter, vil bli langt ut fortløpende. Internett: http://www.fylkesmannen.no/ormtjernkampen 12