Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl
Smittevern hindre spredning av infeksjoner Smittsomme sykdommer hos dyr Økt forbruk av antibiotika til dyr Utvikling og spredning av resistens Zoonotiske agens Ikke nødvendigvis sykdomsfremkallende hos dyr Økt forbruk av antibiotika til dyr og/eller mennesker Utvikling og spredning av resistens Resistente bakterier Ikke nødvendigvis sykdomsfremkallende Eks. MRSA hos svin, ESBL/AmpC hos fjørfe
Norsk husdyrbruk unik sitasjon Generell god helsestatus med lite sykdom Lite zoonoser Lavt forbruk av antibakterielle midler Generelt lite resistente bakterier Godt dokumentert via overvåkningsprogrammer (nasjonal regi og i regi av EU)
Bakgrunn for vår gunstige status Lokalisert i toppen av Europa, omgitt av hav og gode naboer Relativt liten befolkning Små besetninger og en begrenset husdyrpopulasjon spredd over et geografisk stort område Topografiske forhold Klima Begrenset import av husdyr og husdyrprodukter Godt organisert og utviklet husdyrnæring og veterinærmyndigheter som samarbeider godt Smittsomme sjukdommer systematisk bekjempet i > 100 år
Hvordan bevare vår gunstige situasjon i en verden som blir stadig mer global?
Spesielle utfordringer Risiko for import av smittsomme dyresykdommer og zoonoser => økt forbruk av antibiotika => resistensutvikling Biosikkerhet Via personer på reise Via import av dyr, fôr og mat Risiko for import av resistente bakterier Via personer Via import av dyr og mat Import av kjæledyr en økende trend
MRSA hos svin norsk saneringsstrategi Mål: Forebygge at MRSA i svinepopulasjonen blir et reservoar for smitte til mennesker Aktiv overvåkning, utbruddsoppklaring, båndlegging og sanering ved påvisninger Fjerning av alle grisene i besetningen (utslakting og/eller avliving og destruksjon) Grundig rydding, vasking og desinfeksjon Minimum 7 dager tom-tid etter avsluttet desinfeksjon Negative miljøprøver før innsett av gris Repopulering med MRSA fri gris Testing etter repopulering Minst 3 (pluss 6 og 9 for purkebesetninger) måneder etter innsett av gris
Norsk svineproduksjon Slaktede griser 1.6 million Purker 60.000 Besetninger 2000 Purkebesetninger: 1100 Slaktegrisbesetninger 900
Avls- og helsepyramiden Unidirectional animal flow LL and DD LL x YY LY x DD Fe= foredling 40 besetninger Fm= formering 60 besetninger Purkebesetninger Smågris Kombinert Slaktegris LYDD
MRSA hos svin erfaringer hittil Totalt vært 7 utbrudd 6 CC398 t034, 1 CC1 t177 Neglisjerbar import av levende griser Identifisert som en viktig risikofaktor for spredning av LA-MRSA mellom land Kilde til primærintroduksjoner er mennesker (kontakt utland) Hovedvei for videre smitte mellom besetninger er handel med levende griser Sanering er mulig, men både kostbart og arbeidskrevende, særlig for purkebesetninger Sanering av ca. 3% av produksjonen tilsvarer ~55 mill. NOK
MRSA hos svin - utfordringer framover Forebygge primærintroduksjon til besetninger via folk!! Testing av personell essensielt Forskriftsarbeid igangsatt Smittevern Bevisstgjøring at dette er viktig Bønder, røktere, konsulenter, veterinærer Primærhelsetjenesten prøvetaking Begrense videre smitte innenlands via «fornuftig» salg av levendedyr
ESBL/AmpC hos fjørfe NORM-VET 2014 - selektiv metodikk - funn av ESBL, fenotype AmpC (bla CMY-2 ) i 35,7% av blindtarmsprøvene fra broiler 28,9 % av prøvene fra fjørfekjøtt Kvantifisering viste at ESBL var tilstede i svært lave antall i blindtarmsprøvene dvs. svært få bakterier som var ESBL og at det tilsvarende var en lav kontaminering på filetene Næringens handlingsplan svært få flokker av besteforeldregenerasjonen nå positive Likevel positive flokker lenger ned i avlspyramiden
Avlspyramiden for kyllingproduksjon 2014-tall: 700 produsenter 280 000 dyr/år 74 million kyllinger
ESBL/AmpC hos fjørfe - utfordringer Nasjonalt mål innen 2020: Redusere forekomsten av ESBL i norske fjørfebesetninger til et minimum NORM-VET 2016 vil gi oppdaterte tall på forekomst der man kan vurdere effekten av de tiltakene næringen har satt i gang Foreløpige resultater indikerer at det er andre årsaker enn import som opprettholder forekomst på besetningsnivå Hvilke faktorer? Hvordan imøtekomme disse for å redusere forekomsten ytterligere?
Resistens hos kjæledyr Oftere funn av svært multiresistente stammer Forbruk av antibiotika inkl. bredspektret er økende Økning av import av kjæledyr Nær kontakt med mennesker risiko for smitte til & fra mennesker Dårlig oversikt over resistensproblematikken Prøver sendes utenlands
Resistens hos kjæledyr utfordringer framover Hvordan få bedre oversikt? Gjøre enkelte resistensformer meldepliktig med påfølgende plikt til innsendelse av parprøve/isolat til NRL for resistente bakterier på veterinærsiden Restriktiv import/reiseaktivitet Redusere forbruk av antibiotika Nasjonalt mål: minst 30 % reduksjon sml m 2013
Antimikrobiell resistens - et «ONE HEALTH» problem KILDE: Antimicrobial Resistance: Implications for the Food System An Expert Report, Funded by the IFT Foundation, 2006
Takk til kolleger på Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt Solveig Sølverød Mo Jannice Schau Slettemeås Madelaine Norström Marianne Sunde
Takk for oppmerksomheten