Formannskapssalen på rådhuset

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2010 Tidspunkt: Kl. 10.00 Komite for helse og sosial Formannskapssalen på rådhuset Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for helse og sosial, Vibeke Nikolaisen telefon 75 55 5012, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 18.03 og 15.04 år 2010. Orientering fra arbeidsgruppa som jobber videre med fattigdoms-saken Kompetanseutvikling v/ Kirsten Willumsen Tjenesteutvikling v/ Terje Jørgensen ev. Lillian Fritzon Økonomi v/ økonomikontoret Side 1

Saksliste Saksnr PS 10/5 PS 10/6 PS 10/7 Innhold Drift av botiltak innen rus/psykiatri Multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten - videreføring etter prosjektperiode Referatsaker RS 10/8 Frisklivssentral i Bodø - pilotprosjekt Bodø, 21. april 2010 Hild Marit Olsen (AP) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.03.2010 18411/2010 2010/2683 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Råd for funksjonshemmede 27.04.2010 Ruspolitisk råd 27.04.2010 10/5 Komite for helse og sosial 29.04.2010 Bystyret 20.05.2010 Drift av botiltak innen rus/psykiatri Sammendrag Administrasjonen har vurdert drift av botilbud til rusmiddelavhengige og mennesker med rus/psykiatriproblemer. Med avtaler med eksterne aktører klarer ikke Bodø kommune å justere og effektivisere drift i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt, evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler og personell kan ikke omdisponeres til andre tiltak i tjenestene. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det anbefales at videre drift av botilbud til rusmiddelavhengige og mennesker med rus/psykiatriproblemer skjer i kommunal regi når gjeldende driftsavtaler utløper. Det nye botilbudet som er under utvikling i Årnesveien 4 foreslås driftet av kommunen. Saksopplysninger Bakgrunn I dag drives alle lavterskel botilbud innenfor rus og dobbelproblematikk rus/psykiatri av eksterne aktører. Eksterne drivere er i dag Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø og Frelsesarmeens rusomsorg Bodø. Avtalene omfatter kjøp av tjenester for ca 16,8 mill kroner årlig. Avtalen med Frelsesarmeens rusomsorg Bodø omfatter drift av kontaktsenteret i tillegg til botilbudene. Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø har egne avtaler for tiltak som ikke er botilbud. Stiftelsen Blå kors har også vist interesse for å etablere seg i Bodø. Avtaleperiodene er nå i siste fase. Eventuelle nye avtaler med eksterne drivere skal lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning fra 01.01.2011. Side 3

Kommunen driver bofellesskapet i Vebjørn Tandebrgs vei 14. Her er målgruppen personer med psykiske problemer. Det er også under utvikling nye botilbud i Årnesveien 4. Det er ikke besluttet hvem som skal drive disse tiltakene. Bystyret har i PS sak 09/62 vedtatt: 3. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for rusmiddelavhengige i løpet av høsten 2009. Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under utredning i tidligere Bodin sykehjem. 4. Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m. 01.01.2011. Administrasjonen har tatt utgangspunkt i erfaringene med å ha eksterne aktører som drivere av heldøgns botilbud til personer med rus- eller rus/psykiatriproblemer. Ulike rammebetingelser for drift, erfaringer knyttet til fleksibilitet og kapasitetsutnyttelse, nødvendighet av eget apparat i kommunen for oppfølging av avtaler, økonomi og erfaringer fra andre kommuner danner grunnlag for vurdering av om det er hensiktsmessig å ha eksterne aktører som drivere av botilbudene versus kommunal drift. Det er ikke gjort en evaluering av tjenestene som leveres til den enkelte bruker. Vedlagt følger rapporten Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift. Rapportens hovedkonklusjon: Behovene til brukeren i denne målgruppen er uforutsigbare og kan endre seg raskt. Det å ha eksterne drivere med langsiktige avtaler (3 år +/-) gjør raske endringer vanskelig å gjennomføre innenfor vedtatt kostnadsramme. Avtalen har en fast pris i slik at ekstern driver har forutsigbarhet. Ekstern driver løper ikke noen risiko mht lav kapasitetsutnyttelse. Med dagens avtaler klarer ikke Bodø kommune å justere tilbudene i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt og evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Kommunen bør ha hånd om tiltakene slik at endringer og skreddersøm kan gjøres raskt og uten kostbare tilleggsavtaler. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det er verdifullt for kommunen å ha samarbeid med ideelle organisasjoner om tilbud til innbyggerne i kommunen. Ideelle organisasjoner mobiliserer engasjement og innsats fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter i en annen form enn kommunale tiltak gjør, noe som kommer den enkelte bruker til gode. Samarbeidet bør omhandle andre tiltak enn botiltak. Dersom det i fortsettelsen skal være drift av botilbud i regi av eksterne aktører må den kommunale organisasjonen rustes opp både personellmessig og kompetansemessig. Det må være tydelige Side 4

avtaler og et kommunalt apparat for oppfølging av avtalene slik at den helhetlige tjenesten brukeren mottar er kvalitetssikret og i henhold til gjeldende lover og avtaler. Vurdering Det må avklares hvem som skal drive tilbudene i fortsettelsen: - Om kommunen selv skal stå ansvarlig for drift av alle botilbudene. - Om noen av disse botilbudene skal drives av eksterne parter og dermed lyses ut på anbud. - Om evt eksterne aktører skal avgrenses til ideelle organisasjoner. Dersom det skal være eksterne aktører som drivere av tjenestetilbud til målgruppen bør det være aktører som gir en merverdi for målgruppen. Rapporten peker på at ideelle organisasjoner møter en annen velvillighet og samarbeid med private personer, bedrifter og organisasjoner enn det offentlige representert ved kommunen. Dette vises blant annet gjennom rekruttering av personell, økonomisk støtte og andre bidrag/gaver som kommer brukerne til gode. Ideelle organisasjoner vil derfor være mulige aktører å samhandle med i fremtiden dersom kommunen ikke skal drive tilbudene selv. Løsningsmuligheter Det er tre løsningsalternativer for videre drift av botilbudene for målgruppen rus/psykiatri som peker seg ut: - Kommunen overtar drift av alle botilbudene - Det videreføres ekstern drift av noen botilbud og det gjennomføres en begrenset anbudsrunde mellom interesserte ideelle organisasjoner - Alle botilbud settes ut til ideelle organisasjoner Erfaringene til nå er at det er en stor utfordring å ha fleksibilitet, rask justering av tjenestetilbudene og god kapasitetsutnyttelse med dagens ordning. Kommunen har et for dårlig apparat til oppfølging av de avtaler som er i dag noe som må forbedres dersom det skal være eksterne aktører av tiltakene i fremtiden. Dette er uavhengig av hvor mange tiltak som drives av eksterne aktører. Andre kommuner har avviklet avtalene med eksterne aktører nettopp for å få en mer fleksibel bruk av de samlede ressurser til målgruppen. Erfaringer så langt er at tjenestene er like bra og at de koster det samme eller mindre. Konklusjon og anbefaling For å få god utnyttelse av kapasitet og best mulig ressursbruk og tjenester til målgruppen er det hensiktsmessig å ha drift av samtlige heldøgns botilbud i kommunal regi. Det foreslås derfor at lavterskel botilbud til rusmiddelavhengige og personer med rus/psykiatriproblematikk skal drives av kommunen når gjeldende avtaler er utløpt. Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 planlegges i regi av kommunen. Det gjenstår fortsatt vurdering av hvordan overtakelse av drift skal gjennomføres. Dette er et arbeid som må starte umiddelbart etter beslutning er fattet. Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 planlegges i regi av Bodø kommune. Side 5

Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongensgt 16 videreføres i regi av Bodø kommune når gjeldende avtaler utløper. Arbeid med forberedelse av overtakelse av drift starter umiddelbart. Det arbeides også med rutiner og samordning av andre kommunale tilbud for å få god utnyttelse av kapasitet og ressurser, og dermed best mulig tjenester. Saksbehandler: Mona Karlsen, Randi Høiem Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift Utrykte vedlegg: Ingen Side 6

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 21.01.2010 3594/2010 2010/2683 Helse- og sosialavdelingen Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift 1. Bakgrunn: Bystyret har i PS sak 09/62 vedtatt: 3. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for rusmiddelavhengige i løpet av høsten 2009. Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under utredning i tidligere Bodin sykehjem. 4. Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m. 01.01.2011. Det gjøres her en vurdering av hensiktsmessigheten av kommunal drift av botilbudene vs drift i regi av eksterne aktører. Det gjøres ikke en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens definisjon. Kommunen har følgende avtaler med eksterne drivere om drift av kommunale botilbud: Frelsesarmeen: Hybelhus i Kongensgate 16, 10 hybler + 3 kartleggingsplasser for bostedsløse hjemmehørende i Bodø + 2 krise-/akuttplasser for rusmiddelavhengige som oppholder seg i Bodø. Frelsesarmeen: Kvinnehuset med 8 plasser + 1 kriseplass. Målgruppen er kvinner med rusavhengighet. Kirkes Bymisjon: J49 med 10 plasser. Bygget har kapasitet for 16 plasser. Målgruppen er LAR brukere (Legemiddelassistert rehabilitering). 2. Rammer ved drift av kommunale tiltak i regi av eksterne aktører. 2.1 Anbud Når kjøp av tjenester overskrider beløpsgrensene i reglene for offentlig innkjøp (lov om offentlig anskaffelse) er kommunen pålagt å gjennomføre anbudsrunde før inngåelse av kontrakt med ønsket driver. Unntatt fra krav om anbud er avtale med ideelle organisasjoner som drivere. Man kan inngå avtale direkte med en ideell organisasjon eller det kan utlyses konkurranse bare mellom ideelle organisasjoner. 2.2 Avtale Det må foreligge en gjensidig avtale om drift /tjenester mellom kommunen som oppdragsgiver og ekstern driver. Avtale om drift og levering av tjenester bør inneholde uttømmende beskrivelser av nivå, kvalitetskrav og omfang av tjenestene som skal leveres. Likeledes bør målgruppe, økonomisk ramme, rapporteringsrutiner og rapporteringspunkter være avtalt. Side 7

Håndtering av avvik fra avtalt tjenestelevering bør være avtalt, og kommunen bør ha et apparat for oppfølging. Gjeldende lover og retningslinjer må ligge til grunn for avtalen. 3. Utleie av kommunale bygninger til eksterne aktører som drifter boligtiltak på vegne av kommunen. 3.1. Oppfølging av den kommunale bygningsmassen mht drift/vedlikehold. Kommunen har i dag ulike leieavtaler knyttet til kommunal bygg der Tildelingskontoret lager vedtak om botilbud driftet av eksterne aktører: - boligkontoret står som utleier til beboer (Kvinnehuset) - ekstern driver leier den kommunale boligen og står som utleier til beboer (J49) - Tildelingskontoret står som leier av kommunal bolig ekstern driver formidler utleie på vegne av Tildelingskontoret til beboer (Kgt 16). Drift/vedlikehold er i henhold til den enkelte leieavtale. Vedlikehold av bygningsmassen er i forhold til Eiendomskontorets prioriteringer. 3.2. Utleie av kommunale boliger til spesielle målgrupper iht. husleieloven Dette er spesielle boliger til personer som har behov for tjenester knyttet til det å bo. En forutsetning for å få botilbudet er at det inngås en avtale om å motta tjenester og oppfølging. I prinsippet skal utleiekontrakten knyttes til en oppfølgingsavtale. Dette ligger til grunn for at utleie kan være mer tidsavgrenset enn tre år jfr. Tidsbestemt husleiekontrakt (Husleieloven 11.1). Ansvaret for å opprette en oppfølgingsavtale, og derved mulighet for å kunne være leietaker i aktuelle botilbud, ligger i Tildelingskontoret. Inngåelse av den konkrete husleieavtalen ligger hos den aktuelle utleier. Kontroll/oppfølging av den enkelte husleieavtale i kommunale botilbud der kommunen står som utleier utøves av boligkontoret. I tiltak der eksterne aktører står som utleier må oppfølging avtales spesielt og utføres i dag av Helse- og sosialavdelingen. 4. Erfaringer 4.1 Utfordrende brukere som kommunen har et ansvar for å gi tjenester til. Kommunen har til enhver tid et fåtall brukere med utfordrende atferd, som krever forsterkede personalressurser for å gi et forsvarlig bo og omsorgstilbud. Innen feltet rus/psykiatri er det pr. i dag kun eksterne drivere av lavterskel kommunale bo og omsorgstiltak. Her kan brukere med utfordrende atferd avvises eller utvises ut fra sikkerhetshensyn for personell og andre beboere. Når dette skjer har kommunen et ansvar for å skaffe et nytt forsvarlig botilbud. I noen tilfeller gjør ekstern driver krav på betydelige ekstra beløp for å ivareta tilbudet til krevende brukere. I andre tilfeller må kommunen etablere ekstraordinære tiltak for å ivareta brukere andre steder. Konsekvensene har noen ganger vært at brukere etableres i bomiljø hvor de helst ikke bør få et tilbud. 2 av 6 Side 8

4.2 Ledig kapasitet og fleksibel bruk av boliger Kommunen mottar fortløpende melding om kapasitetsutnyttelse i botilbudene som drives av eksterne aktører. Kapasiteten i kriseplassene i Kongensgt 16 har det siste året vært svært lite benyttet. Enkelte av hyblene i Kongensgt 16 er utleid men tidvis ikke benyttet over lange perioder (år) Kvinnehuset har det siste året hatt ca 50% belegg. J 49 har for tiden fullt belegg (10 plasser). Det er ikke avtalt nedkorting av tilskudd ved lav kapasitetsutnyttelse. Omdisponering eller endringer kan ikke gjennomføres uten reforhandlinger av avtale. På tross av fortløpende melding om kapasitetsutnyttelse har kommunen ikke kontroll på at den samlede kapasiteten brukes best mulig. Dette omhandler blant annet mulighetene til å gjøre fortløpende justeringer i takt med behovsendringer i målgruppene og vurdering av om det er de rette brukerne som er i de ulike botiltakene. 4.3 Ekstra tiltak igangsatt etter avtaleinngåelse Kommunen kjøper ekstra tjenester for å kunne gi tilpasset tilbud til ekstra krevende brukere (4.1) når opprinnelig avtale om drift ikke omfatter eksplisitte tjenester. I siste halvår av 2009 har slike avtaler kostet Bodø kommune vel 800.000,- kr. 4.4 Oppfølging i hht gjeldende lover og avtaleverk Kommunen har et overordnet ansvar for at tjenestene drives i hht gjeldende lover og avtaleverk. Erfaringene til nå viser at det er nødvendig med en tett oppfølging av eksterne drivere for å sikre kapasitetsutnyttelse og at gjeldende lover/avtaler følges. Kompetanse både i kommunen og hos eksterne drivere er tidvis mangelfull. Manglende koordinering innad i kommunen vanskeliggjør oversikt og oppfølging av ekstern driver. 4.5 Ideelle organisasjoner Ideelle organisasjoner har en annen velvillighet og samarbeid med private personer, bedrifter og organisasjoner enn det offentlige representert ved kommunen. Dette vises blant annet gjennom rekruttering av personell, økonomisk støtte og andre bidrag/gaver som kommer brukerne til gode. 4.6 Erfaringer i andre kommuner Gjennom Prosjekt bostedsløse (Husbanken) har flere kommuner delt sine erfaringer knyttet til boligsosiale tiltak i samarbeid med eksterne aktører. Stavanger kommune har hatt oppdragsavtaler med idelle organisasjoner som omfatter boligtilbud for ungdom og boligtilbud til rusmiddelavhengige kvinner. Avtalene er sagt opp for noen år siden og målgruppene har nå annet botilbud i kommunal regi. Erfaringene er at kommunen er konkuransedyktig på pris i forhold til ideelle organisasjoner og at kommunen kan ha en mer fleksibel bruk av personalressurser. Det var ingen merkbar forskjell på kvalitet på tjenestene om det var kommunen eller annen som hadde ansvar for driften. Sandefjord kommune har sagt opp avtale med en ideell organisasjon om drift av midlertidig bolig/herberge. Bakgrunn for dette er ønske om å få tiltaket bedre integrert i de øvrige kommunale tiltakene og få utnyttet ledig kapasitet og personalressurser bedre. Kommunal drift starter 01.06.10. 3 av 6 Side 9

5. Kostnader 5.1 Kostnader pr plass i de ulike botiltakene I PS 09/62 (utdrag av sak vedlagt) er det gjort sammenligning av kostnadene for ulike døgnplasser i Bodø kommune og de tiltakene drevet av eksterne aktører. Både målgrupper og typer institusjoner og botilbud er ulike i dette oppsettet. Sammenligningen gir derfor ikke grunnlag for å si at kommunal drift vil bli rimeligere enn ekstern drift. Betraktningene rundt drift av Vebjørn Tandbergsvei 14 (18 beboere / 302.116,- kr pr plass) og Junkerveien 49 (10 beboere / 782.784,- kr pr plass) gir likevel grunn til å stille spørsmål om hva vi får igjen av tjenester i forhold til kostnadene. Det man kan si er at antall boenheter påvirker gjennomsnittskostnadene pr plass. Dessuten vil en ekstern driver ha noen andre rammebetingelser enn Bodø kommune mht organisering av støttefunksjoner og lignende. Dette synliggjøres blant annet gjennom administrasjonskostnader som den enkelte driver har til sin hoved-organisasjon, ulike tariffavtaler ol. 5.2 Ekstra kostnader for skreddersøm avtalt i avtaleperioden Som nevnt i pkt 4.1 og 4.3 kan brukere av de eksterne tiltakene sies opp/utvises eller ekstern driver kan avvise og ta inn bruker som kommunen har behov for å etablere i et tiltak. For å få etablert nødvendige tjenester rundt enkeltbrukere er det inngått eksplisitte avtaler med derpå følgende ekstra betaling for å klare å gi nødvendige tjenester. 6. Vurderinger +/- 6.1 Konkurranse Dersom kommunen velger å samarbeide med ideelle organisasjoner som leverandør av tjenester avgrenses konkurransegrunnlaget. Om man får en reell markedspris er usikkert. For å få en reell markedspris bør det ikke være avgrenset til ideelle organisasjoner å gi tilbud. 6.2 Avtaler og oppfølging. Dersom avtalen ikke er tydelig og har klare avgrensninger gir det rom for ulik forståelse av avtalen og grunnlag for uenighet og ulike forventninger til partene. Dagens avtaler viser en del uheldige konsekvenser med hensyn til oppfølging av leieforhold og av kapasitetsutnyttelse. Kommunen bør ha større kompetanse i utforming av bestilling og oppfølging av inngåtte avtaler. Det bør settes av egen ressurs for oppfølging/drifting av slike avtaler hvor alle kommunale aktører koordineres. Dagens avtaler gir ulike leieforhold for brukere av tjenester som kommunen har ansvar for. I evt framtidige avtaler må dette samkjøres. 6.3 Fleksibilitet vs pris. Dersom avtalen er klar og presis/uttømmende vil endringer i form av f.eks justering av tjenester eller målgruppe medføre merkostnader. Endringer i form av reduksjon av tjenester gir ikke innsparinger og snarlig omdisponering av personalressurser. 4 av 6 Side 10

En avtale som ivaretar full fleksibilitet mht endring av tjeneste, målgruppe og kapasitet forventes å være kostbar for kommunen. En tydelig avgrenset avtale på de samme områdene vil gi forutsigbarhet for ekstern driver og det forventes en rimeligere avtalt pris. 6.4 Omfang av eksterne drivere Det at kommunen ikke har egen drift av lavterskel botilbud til målgruppen rus og rus/psykiatri gjør at kommunen har få alternative løsninger for brukere med utfordrende atferd. Dette setter kommunen i en tvangssituasjon når akutte situasjoner skal løses. Ved kommunal drift har en i større grad kontroll på utgiftene og brukerne kan ikke avvises. Kommunen bør derfor som et minimum drive ett lavterskeltilbud selv. 6.5 Ideelle organisasjoner som eksterne drivere Det er verdifullt for kommunen å ha et godt samarbeid med ideelle organisasjoner om tjenester. Organisasjonene har flere tilbud ut over de tjenestene kommunen kjøper og bidrar til et større mangfold enn det kommunen alene kan gi. Ideelle organisasjoner mobiliserer også frivillig innsats og nettverksbygging, noe som kommer de brukerne som ønsker å benytte seg av dette, til gode. 7. Tabell over forhold som er ulik ved kommunal drift og ekstern drift Kommunal drift Bystyret fastsetter mål og ramme for driften Justering av driften årlig gjennom budsjett. I løpet av året - justering ved interne omdisponeringer / budsjettendringer etter rapportering /vedtak i formannskap/bystyret Rapporteringsrutiner: Følger linjen, etter kommunal standard Kommunalt kvalitetssystem følges Personell ansatt i Bodø kommune med for tiden tjenestested Holdning til kommunen som driver er svært varierende fra målgruppen For noen en negativ kopling til kommunens rolle mht sosialhjelp og andre ytelser. Dette kan kanskje endres etter at NAV er etablert Kommunal drift stordriftsfordel mht regnskap, sentrale støttefunksjoner Helhetlig tjeneste for rus/psykiatri ivaretas av kommunen dersom kommunen driver alle botilbud Brukermedvirkning gjennom beboerråd slik som i andre kommunale botilbud 5 av 6 Ekstern driver Bystyret fastsetter mål og ramme for driften Dette stadfestes i egen avtale mellom kommune og ekstern driver. Fast pris for tjenestene. Anbud dersom beløp overstiger 500.000,- kr/år Ideelle organisasjoner er unntatt krav om anbud Justering av drift i hht inngått avtale eller reforhandling av avtale i avtaleperiode (ca 3 år) Økte kostnader må godkjennes av bystyret Rapporteringsrutiner: Beskrevet på forhånd i avtaledokumentet Oppfølging fra kommunen mht kontroll/kvalitetssikring av mottatt tjeneste Personell ansatt i ekstern virksomhet Holdning til ekstern driver ulik noen av de ideelle organisasjonene har et svært godt omdømme som omsorgsytere til utsatte grupper andre vil ikke koples til disse Ekstern drift avhengig av organisasjonen som drifter administrasjonskostnader Samarbeid med kommunens rus/ psykiatritjeneste Rutiner må etableres/følges opp Brukermedvirkning må ivaretas gjennom avtale Dersom ekstern driver er en ideell organisasjon: Involvering av og samhandling med ideelle organisasjoner, frivillige, brukerorganisasjoner ivaretas og mangfold stimuleres Side 11

8. Konklusjon: Behovene til brukeren i denne målgruppen er uforutsigbare og kan endre seg raskt. Det å ha eksterne drivere med langsiktige avtaler (3 år +/-) gjør raske endringer vanskelig å gjennomføre innenfor vedtatt kostnadsramme. Avtalen har en fast pris i slik at ekstern driver har forutsigbarhet. Ekstern driver løper ikke noen risiko mht lav kapasitetsutnyttelse. Med dagens avtaler klarer ikke Bodø kommune å justere tilbudene i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt og evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Kommunen bør ha hånd om tiltakene slik at endringer og skreddersøm kan gjøres raskt og uten kostbare tilleggsavtaler. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det er verdifullt for kommunen å ha samarbeid med ideelle organisasjoner om tilbud til innbyggerne i kommunen. Ideelle organisasjoner mobiliserer engasjement og innsats fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter i en annen form enn kommunale tiltak gjør, noe som kommer den enkelte bruker til gode. Samarbeidet bør omhandle andre tiltak enn botiltak. Dersom det i fortsettelsen skal være drift av botilbud i regi av eksterne aktører må den kommunale organisasjonen rustes opp både personellmessig og kompetansemessig. Det må være tydelige avtaler og et kommunalt apparat for oppfølging av avtalene slik at den helhetlige tjenesten brukeren mottar er kvalitetssikret og i henhold til gjeldende lover og avtaler. Vedlegg: Utdrag av PS 09/62 6 av 6 Side 12

Utdrag av PS 09/62 3.1 Sammenligning pr plass pr år med andre botilbud med heldøgns tjenester i bolig/sykehjem: J 49 pristilbud pr plass, driftstilskudd 10 plasser 2009 kr 741.504,- + leieinntekter 10 hybler kr 412.800,-, sum kostnader pr plass kr 782.784,- J49, pristilbud av 31.03.09, kommunale kostnader for 10 plasser kr 7 147 949 + leieinntekter 10 hybler kr 412.800,- kr 756 074,- Sykehjemsplasser, gjennomsnitt 310 plasser, budsjett 2009 kr 685.943,- Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T.14) botilbud 18 personer med psykiske lidelser, budsjett 2009, pr plass kr 302.116,- Frelsesarmeen med: Kongensgt 16 (10 hybler+3 kartleggingsplasser +2 akutt/natthjemsplasser, Prinsensgt 151-Kvinnehuset (8 leiligheter +1krisepl) kr 363.458,- Blå Kors, botilbud i Ålesund for aktive rusmisbrukere pris pr plass: 14 hybelleiligheter og Natthjem med 5 plasser, rammetilskudd 5,5 mill kr 289.473,- De forskjellige botiltakene er ikke helt sammenlignbare med hverandre, men gir grunn for drøftelser. Botiltak med flere plasser vil gi billigere drift, da enkelte personal- og driftskostnader vil kunne deles på flere beboere, og kostnadene økes ikke i samsvar med økt antall beboere. Selv med denne forutsetning synes kostnader for å drift av J49 å være meget høye sammenlignet med de målgruppene som er mest sammenlignbare. Sykehjemmene er det tjenestetilbudet som har behov for det høyeste nivå på kompetanse og bemanning også dette tiltaket har en gjennomsnittspris som er lavere enn tilbudet for drift av J49. 3.2 Sammenligning mellom V.T.14 og J49 Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T. 14) vil være det kommunale botilbudet som er mest sammenlignbart med drift av botilbudet i J49. V.T.14 er et botilbud for 18 leietakere/beboere med psykiske lidelser. I J49 skal det bo 10 personer som er på Legemiddelassistert rehabilitering (Lar-brukere), psykiske diagnoser kan påregnes av varierende grad. I begge botilbudene er det bemanning 24 timer i døgnet alle ukedager. Sammenligning av kostnader for bemanning og drift mellom disse to tiltak viser at en kommunal drift vil kunne ha en lavere totalkostnad: J49 V.T.14 Bemanning (pr 01.01.09) Kostnader Bemanning Kostnader Tilbud mottatt 05.03.09: 1 leder 1 nestl./led miljø.terap Dagvakt: 2 pers. miløterapeut-/arb 1) Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 våken+1 hvilende kr 5.811.088,- 1 fagkoordinator Dagvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 hvilende kr 5.208.600.- Natt:1 våken kr 1.240.221,- Sum personalkostnader 1) kr 5.811.088,- Sum personalkostnader 1) kr 6.448.821,- Driftskostnader 2) kr 2.016.761,- Driftskostnader V.T.14, budsj.2009 kr 229.500,- Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7.827.849,- Totale kostnader bemanning/drift kr 6.678.321,- (Alle driftsutgifter er inkl. i driftskostnadene ovenfor.) Økte tilleggskostnader for V.T.14 v/ekstern drift 3) Kommunale avgifter Lokaler: Strøm, renhold, renovasjon m.m. Div. driftsutgifter og vedlikehold i h.h.t. leiekontrakt J49 Vedlikehold hybler kr 41.724,- kr 300.000.- kr 75.000,- kr 35.000,- Side 13

Utdrag av PS 09/62 Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7.827.849,- Justerte kostnader (av drift V.T.14) kr 7.130.045,- Herav kommunalt driftstilskudd kr 7.415.049,- Tilbud av 31.03.09, komm. driftstilsk. Leieinntekter husleie beboere Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7 147 949,- kr 412.800,- kr 7 560 749,- 1) Personalkostnader: I e-post av 04.03.03 oppgir Kirkens bymisjon Ut fra forutsetning i evt. ny driftsavtale med Bodø kommune pr 01.03.09, vil bemanningen reduseres med 1 miljøterapeut, 100%. I pristilbudet er personalkostnadene redusert med en miljøterapeutstilling. For å ivareta sikkerhet for beboere og ansatte må bemanningen som er i dagens V.T. 14 styrkes med en våken nattevakt. Med lik bemanningsfaktor vil Bodø kommune ha personalkostnader som er kr 637.733,- høyere en Kirkens Bymisjon. Det er ikke sett på kompetansesammensetningen i de to alternativene. 2) Driftskostnader: Kirkens Bymisjon vil ha driftskostnader som en kommunal drift ikke vil ha. Dette er bl.a. administrasjonskostnader til SKKB (Kirkens bymisjon) med kr 512.102 pr år. Videre vil kostnader for lokaler med kr 857.548,- ikke være sammenlignbare med kommunal drift og Kirkens Bymisjon s drift. Dette er bl.a. kostnader til lokaler med utgifter til husleie som oppgis med kr 372.062,- pr år. Kirkens Bymisjon betaler i leie for hele bygget kr 321.420,- til Bodø kommune v/eiendomskontoret. Husleie fra beboerne er inntekstført med kr 412.800,-. 3) Økte kostnader stipulert ved kjøp av tjenester ved ekstern drift. I tillegg til utgifter som er i dagens V.T. 14 vil ekstern drift ha utgifter til kommunale avgifter, renovasjon, strøm og div. driftsutgifter som ikke er med i budsjett for drift av V.T.14. Side 14

Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.03.2010 15903/2010 2010/6956 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/8 Eldrerådet 26.04.2010 10/7 Råd for funksjonshemmede 27.04.2010 10/6 Komite for helse og sosial 29.04.2010 Bystyret 20.05.2010 Multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten - videreføring etter prosjektperiode Sammendrag Prøveprosjekt for innføring av multidosepakkede legemidler startet i hjemmetjenestevirksomhet Østbyen i februar 2008. Etter et års erfaring med levering av piller i pose også til hjemmeboende er erfaringene svært positive. Rapport fra prøveprosjektet er utarbeidet og ligger som vedlegg til denne saken. Tidsregistreringer og kostnader viser en reell besparelse av sykepleiertid opp mot de ekstra kostnadene, iberegnet refusjon fra HELFO (Helseøkonomiforvaltningen region Nord, Mo i Rana, trygdemyndighetenes regionale oppgjørskontor). Fastlegene mener også at multidose gir en bedre total kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen for den enkelte pasient, i tillegg til redusert tidsbruk i forbindelse med reseptarbeid. Det foreslås at systemet tas i bruk i hele hjemmetjenesten. Saksopplysninger Multidosepakkede legemidler (MD) ble tatt i bruk på Mørkved sykehjem etter at det hadde vært prøvd ut i en prosjektperiode på 2 år. Rapporten etter prosjektperioden ble lagt fram og vedtak om innføring i alle sykehjemmene og utprøving i hjemmetjenesten ble vedtatt i PS-sak 04/95. Da multidosepakkede legemidler ble introdusert for omsorgstjenesten i Bodø sommeren 2002 hadde det allerede vært i bruk flere steder i Sør-Norge med erfaringer fra opptil 10 års bruk. Det er også verdt å merke seg helsedirektoratets anbefaling til kommunene om å ta MD i bruk. Legemiddelhåndtering er tidkrevende og det systemet som har vært i bruk i hjemmetjenesten fram til nå (manuell ilegging av dosetter) gir i tillegg feilprosent, til tross for dobbelkontroll av Side 15

arbeidsprosessen. Feilmedisinering kan gi store konsekvenser, først og fremst for den enkelte pasient, men også samfunnsøkonomisk med unødig bruk av helsevesenets knappe ressurser. Forhold som ble beskrevet som forbedringsområder ved introduksjonen: 1. Økt kvalitetssikring av legemiddelhåndteringskjeden, helt fra lege til pasient 2. Redusert bruk av syke-/vernepleiertid 3. Redusert lagerhold, som gir økonomiske besparelser så vel som plassbesparelser 4. Samfunnsmessige besparelser ved redusert kassasjon (mindre utlevering av reseptbelagte legemidler (for hjemmeboende)) Det vises for øvrig til orientering om prosjektstart til helse- og sosialkomiteen 13.11.2008 (RS 08/23). Om prosjektet Etter at multidosepakkede legemidler var tatt i bruk i alle sykehjemmene begynte flere av lederne i hjemmetjenesten å etterspørre MD også for disse brukerne. For flere av disse hadde hjemmetjenesten overtatt administreringen av legemidlene, og lageret av brukernes legemidler tok større og større plass. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak fra 2004 ble virksomhet Østbyen valgt for utprøving og prosjektet startet i februar 2008. De første brukerne fikk utlevert sine multidoseruller i oktober 2008. Prosjektet og prosessen er nærmere beskrevet i vedlagte prosjektrapport. Prosjektet har fått tilskudd fra Fylkesmannen via skjønnsmidler (kr.100.000.-). Fylkesmannen har bedt om at sluttrapporten oversendes slik at den kan legges ut på Fylkesmannens hjemmeside, for erfaringsutveksling. Kostnader I prosjektperioden har registreringer vist at med et grunnlag på 130 brukere av MD kan det spares inn sykepleiertid tilsvarende ca. kr. 600.000.- som utgjør lønnskostnader til rundt 1 årsverk. Det er etablert refusjonsordning for multidose fra HELFO, gitt at kommunen sender refusjonskrav i hht HELFOs regler. Disse innebærer underskrevet avtale mellom HELFO og virksomheten, månedlig rapportering om hvilke brukere som mottar multidose samt innsending av refusjonskrav to ganger årlig. Med utgangspunkt i den virksomheten prosjektet er gjennomført, vil kostnadene til pakking i 2010, fraregnet refusjon for et antall på 130 brukere beregnes til kr. 236.000. Prissetting av spart sykepleiertid er tilsvarende på kr. 596.700.-. Reell innspart sykepleiertid, kr.360.700.-, utgjør rundt 0.6 årsverk som i praksis kan anvendes til direkte brukertjenester. Vurderinger Dokumentasjonen som foreligger vedr. bruk av multidosepakkede legemidler samt egne erfaringer både fra mange års bruk i sykehjem og nå vel et års erfaring fra hjemmetjenesten, tilsier at systemet bør tas i bruk i hele hjemmetjenesten. Side 16

Større sikkerhet, mindre feil og bedre dokumentasjon er en viktig konsekvens av dette systemet. Spart sykepleiertid kan bl.a. bidra til mindre innleie gjennom mer disponibel tid til direkte brukerrettede oppgaver og bidrar dermed til mindre overtidsbruk og imøtekommer også den økende etterspørselen etter hjemmetjenester. Et viktig moment som i denne sammenhengen ikke er viet størst oppmerksomhet, men som på de ulike arbeidsplassene er blitt en stor utfordring, er kvaliteten på medisinrommene som arbeidsplass. Det er på noen arbeidsplasser signalisert reaksjoner fra arbeidstilsynet på arbeidsforholdene. Behovet for lagerplass til legemidler vil med multidose være betydelig redusert, det samme med oppholdstid på medisinrommet Kostnadene med innføring av MD bør dekkes inn ved omdisponering av buffer i hjemmetjenesten. Innføringen må gjøres etappevis og etter egen plan. Dokumentasjon av gevinst med hensyn på ressursbruk og kvalitetsforbedringer gjøres fortløpende. Systemet innføres i to nye virksomheter fra høsten 2010 etter plan som settes opp i samråd med virksomhetsledere og rådgivende farmasøyt som bistår med innføringen. Forslag til innstilling 1. Multidosepakkede legemidler innføres i hjemmetjenesten 2. Systemet innføres i to nye virksomheter fra høsten 2010. 3. Kostnader ved multidose for 2010, anslått til rundt kr.300.000.- finansieres innenfor avdelingens ramme. 4. Kostnader for innføring i øvrige virksomheter søkes innarbeidet i budsjett 2011/økonomiplan 2011-2014. 5. Dokumentasjon av gevinst med hensyn på ressursbruk og kvalitetsforbedringer gjøres fortløpende. Saksbehandler: Inger-Britt Berg Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Rapport fra prøveprosjektet Side 17

PS 10/7 Referatsaker Side 18

ReHabiliteringssenteret Saksframlegg/Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.03.2010 18564/2010 2010/1450 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/8 Komite for helse og sosial 29.04.2010 Administrasjonsutvalget 04.05.2010 Frisklivssentral i Bodø - pilotprosjekt Sammendrag I forbindelse med etableringen av en Frisklivssentral i Bodø foreslås et pilotprosjekt for perioden 01.09.10-31.08.11. Pilotprosjektet vil ha som målsetning å etablere og evaluere hensiktsmessig drift av sentralen med tanke på videre ordinær drift og utvidelse. Prosjektet vil være å betrakte som en oppstart av Frisklivssentralen med mange spennende utviklingsmuligheter. Frisklivssentralen skal være lokalisert ved ReHabiliteringssenteret og det vil i prosjektperioden være behov for en 100% midlertidig koordinatorstilling. Stillingen er finansiert for prosjektperioden i forbindelse med at Bystyret har bevilget kr. 400.000,- til Frisklivssentral/Freskt Bodø. En antar at Samhandlingsreformen vil gi signaler om hvordan kommunene bør prioritere lavterskeltilbud som dette. Saksopplysninger Bodø kommune har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for å løfte folkehelsearbeidet i kommunen og har bl.a. etablert en styringsgruppe for folkehelse som er bredt sammensatt av både administrativ og politisk ledelse. Bodø bystyre vedtok i sak 09/10 i møte den 12. februar 2009, at rådmannen skulle vurdere muligheten for å opprette en Frisklivssentral i samråd med styringsgruppa for folkehelse. I juni -09 vedtok styringsgruppen å etablere Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune, og etableringen av en Frisklivssentral er et resultat av ett av prosjektets delmål. I Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) anbefaler Helsedirektoratet kommunene følgende prioriterte satsingsområder for 2010: 1. oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer 2. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3. etablering og utvikling av lavterskeltilbud på levevaneområdet (Frisklivssentral) Vurdering Det knytter seg store samfunnsøkonomiske utfordringer til livsstilsrelaterte sykdommer (diabetes, kols, hjerte/kar, muskel/skjelett, depresjon/angst, utbrenthet/slitenhet, overvekt og inaktivitet). Side 19

Kostnadene omfatter ikke bare redusert livskvalitet og direkte utgifter til ulike helsetjenester, men også kostnader i forbindelse med sykefravær, trygdeutgifter og velferdstap. Forebygging av uheldige levevaner vil ikke bare gi en samfunnsøkonomisk gevinst, men også en personlig gevinst i form av bedre helse og livskvalitet i de årene vi lever. Det foreligger god forskningsmessig dokumentasjon på effekten av sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt i forhold til forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander. På bakgrunn av denne dokumentasjonen har det i de nordiske landene over flere år pågått et utviklingsarbeid for å utvikle modeller for lavterskeltilbud tilrettelagt for personer som trenger hjelp og støtte til endring av levevaner. I Norge har man siden 2003 prøvd ut ulike modeller i 5 fylker. I dag finnes det Frisklivssentraler eller lignende i 70 av landets kommuner. I Nordland er det etablert ulike varianter av frisklivssentraler i 11 kommuner. Kommunens fysioterapi- og ergoterapitjeneste har lang erfaring i å jobbe med aktivitet og mestring som verktøy for atferdsendring. Det er derfor naturlig å etablere Frisklivssentralen ved ReHabiliteringssenteret, med tett samarbeid bl.a. med Aktiv hverdag (idrettspedagoger) og andre private og frivillige aktører. Fysioterapitjenesten har for øvrig et etablert samarbeid med fastleger og NAV, som vil være viktige aktører også i dette arbeidet. Nordlandssykehuset har samhandling som strategisk verktøy på dagsorden og ønsker å bidra inn i arbeidet ved Frisklivssentralen bl.a. med kompetanseheving overfor ulike faggrupper. Bodø-modellen En Frisklivssentral i Bodø skal være et kompetanse-, lærings og mestringssenter for individuell og gruppebasert veiledning og oppfølging i forhold til livsstil. Kunnskapsgrunnlaget for aktiviteten skal være tverrfaglig tilnærming og brukererfaring. Frisklivssentralen skal være et lavterskeltilbud overfor personer som har eller står i fare for å utvikle helseplager/sykdom på grunn av sine levevaner. Konseptet skal ha en endringsfokusert tilnærming som ivaretar strukturert og kvalitetssikret oppfølging over en tidsavgrenset periode. Sentralen vil også være et viktig tilskudd for å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen. Samhandlingsreformen påpeker at forebyggende lavterskeltilbud må bygges opp lokalt, fortrinnsvis tilknyttet videreutvikling av eksisterende kommunale tilbud. Frisklivssentralen vil være et lavterskeltilbud innenfor kommunehelsetjenestelovens rammer og må derfor ledes av autorisert helsepersonell. Undersøkelser viser også at befolkningen har størst tiltro til helsepersonell når det gjelder å få råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2009). Pilotprosjektet er framkommet som en konsekvens av drøftinger i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Bodø kommune, Nordlandssykehuset, Friskhuset, BHT, Sentrumslegene og brukerrepresentanter. Det har også vært avholdt et møte med NAV for å avklare muligheter for samarbeid. Pilotprosjektet Organisering Etableringen av en Frisklivssentral i Bodø må av økonomiske og personellmessige ressurshensyn gradvis bygges opp. I første omgang er det viktig å få på plass en 100% koordinatorstilling. Rekruttering/henvisning Fastlegene har et særlig ansvar for å identifisere risikopersoner. For å begrense tilfanget av brukere er det naturlig i pilotprosjektet å velge ut ett eller to legesenter å starte samarbeidet med. Sentrumslegene AS som består av et arbeidsfelleskap med 6 fastleger og tilgang til ca. 9000 Side 20

pasienter har sagt seg interessert i å henvise aktuelle kandidater. Eventuelt kan det også vurderes om annet helsepersonell skal rekruttere deltakere, for eksempel fysioterapeuter ved ett definert fysikalsk institutt. Det vil bli utarbeidet enkle henvisningsrutiner. Målgruppe Målgruppen er personer som vil ha en helsemessig gevinst av å endre levevaner, fortrinnsvis innenfor fysisk aktivitet, kosthold og røykevaner. Aldersspennet på brukerne bør ideelt sett omfatte alle. Pilotprosjektet har imidlertid definert målgruppen til å være voksne i yrkesaktiv alder og skolebarn/ungdom som er særlig utsatt for å utvikle sykdom. Når det gjelder forebyggende helsearbeid overfor førskolebarna er tverrfaglig samarbeid og tidlig intervensjon godt forankret i familiesentrene. Ved ergoterapi- og fysioterapitjenesten drives livsmestringskurs og fallforebyggende treningsgrupper overfor eldre personer. Helsetjenesten for eldre prioriterer også forebyggende arbeid overfor eldre via åpen helsestasjon og tilbud om hjemmebesøk. Innhold i tilbudet Henviste personer skal følges tett opp i en 12 ukers periode, for så å sikres videre oppfølging etter 6, 9 og 12 måneder. Helsesamtalen med endringsfokusert tilnærming (kartlegging av motivasjon, ressurser, målsetting, selvbilde, mestring og lignende) og fysisk aktivitet (2-3 ganger pr. uke) vil være de viktigste tiltakene. Et viktig prinsipp er at det skal gå kortest mulig tid mellom samtale og igangsetting av aktivitet. Aktivitetene vil fortrinnsvis foregå på dagtid på ulike arenaer. Brukermedvirkning Medvirkning skal finne sted både på individ- og systemnivå. Brukernes ressurser skal være i fokus og brukerens kunnskap og erfaringer skal være med i utviklingsprosessen. Det vil legges til rette slik at deltakerne kan støtte og motivere hverandre, og kan dra nytte av hverandres erfaringer i endringsarbeidet. Koordinators rolle Koordinatoren skal sikre at deltakeren følger et strukturert og kvalitetssikret tiltak i oppfølgingsperioden. En målsetning vil være å utvikle og implementere aktivitetene som en del av kommunens tilbud. Oppgavene er i oppstarten også av individuell karakter som å ta imot henvendelser, gjennomføre helsesamtalen og foreta relevant testing. Det vil inngås et tett samarbeid med Aktiv Hverdag bl.a. for planlegging og gjennomføring av aktuelle aktiviteter, men også for å vurdere samarbeid på andre områder. Koordinators rolle bør også inkludere en prosess med den avtalebaserte fysioterapitjenesten og eventuelt andre aktører i forhold til behandlingstilbudet. Bruk av annen ekstern kompetanse bl.a. fra Nordlandssykehuset vil vurderes i forhold til behov. Det vil også være nødvendig å bygge opp en oversikt over de helsefremmende/forebyggende aktivitetstilbud som finns i Bodø kommune. Egenbetaling Det er et viktig prinsipp at deltakelse ikke skal være kostbart. Erfaring har likevel vist at en symbolsk sum kan ha betydning for motivasjonen. Det vil derfor være aktuelt med en kostnad på kr. 350,- pr. deltaker som vil dekke noe av aktivitetsutgiftene. Transport De aller fleste vil trolig være i stand til å ivareta egne behov for transport. For noen vil det være en utfordring. Så lenge aktiviteten skjer i regi av fysioterapeut og betraktes som behandling kan NAV dekke pasienttransport. Det kan også være aktuelt å vurdere egen kommunal transportordning. Side 21

Oppstart Utlysning av stilling i løpet av april/mai, og oppstart fra 1. september 2010. Økonomi Bystyret har ved budsjettbehandlingen for 2010 vedtatt og øremerket kr. 400 000,- til oppbygging av en Frisklivssentral. Kommunen kan søke Fylkeskommunen om et tilskudd på kr. 50 000,- i 3 år som et oppstartstilskudd. Pilotprosjektet har finansiering fra 1.9.2010 og avsluttes 31.august 2011. Prosjektet vil være å betrakte som en vurdering av oppstart av en Frisklivssentral med mange spennende utviklingsmuligheter. Etableringen av en Frisklivssentral og prioritering av kommunale midler til helsefremmende og forebyggende tiltak vil være helt i tråd med nasjonale føringer tilknyttet Samhandlingsreformen og Stortingets varslede økning av kommunenes rammetilskudd for 2011. Konklusjon 1. Det etableres en Frisklivssentral underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret (ergoterapi- og fysioterapitjenesten) i en prosjektperiode i 1 år fra 1. september 2010. 2. Det opprettes en 100% midlertidig stilling som koordinator for Frisklivssentralen, som får ansvar for å gjennomføre beskrevne pilotprosjekt i perioden 01.09.10-31.08.11. 3. Pilotprosjektet må evalueres før sommeren 2011. Saksbehandler: Grete Willumsen Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 22