Fagplan for bachelor i sosialt arbeid

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid FAGPLAN FOR BACHELOR I SOSIALT ARBEID...1 INNLEDNING... 2 MÅL FOR STUDIET... 3 INNHOLD I STUDIET... 5 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 9 ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK UNDERVISNING... 11 VURDERING... 13 STUDIETS EMNER OG PENSUM...15 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER... 16 INNFØRING I RETTSLÆRE... 18 INNFØRING I PSYKOLOGI... 20 INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS... 21 PROSJEKTARBEID... 24 MAKT AVMAKT PÅ ET STRUKTURELT OG RELASJONELT NIVÅ.... 26 TRENING I PROFESJONELL SAMHANDLING... 31 ØKONOMI, SAKSBEHANDLING, RÅDGIVNING OG FAGLIG SKJØNN... 34 FORDYPNING I SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS... 36 SOSIALT ARBEID PÅ GRUPPE- OG SAMFUNNSNIVÅ... 39 BACHELOROPPGAVE I SOSIALT ARBEID... 42 UTFYLLENDE BESTEMMELSER...44 SÆRLIGE BESTEMMELSER FOR PRAKSISSTUDIENE... 44 REGLEMENT FOR INNLEVERING AV BACHELOROPPGAVEN M.V... 46 OVERSIKT OVER VIKTIGE LOVER, FORSKRIFTER OG BESTEMMELSER... 47 Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 1

Innledning Fagplanen for Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo (HiO), Avdeling for økonomikommunal og sosialfag (ØKS) er et viktig plandokument for studenter, fag- og administrasjonspersonale ved utdanningen, og skal også gi informasjon til andre interesserte. Fagplanen er vedtatt av avdelingsstyret 5. juni 2000, med endringer vedtatt i avdelingsstyret sist 8. mai og 19. juni 2006. Fagplanen gjelder for studieåret 2006/2007. Fagplanen gir en oversikt over studietilbudet når det gjelder mål, innhold, fagemner og arbeids- og vurderingsformer. I tillegg har den med lover, forskrifter og andre bestemmelser som regulerer studiet. Oversikt over aktuelle lover og forskrifter finnes som vedlegg til fagplanen. Fagplanen vil bli revidert ved behov. Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sosionomutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene. Rammeplanen gjør rede for den historiske utviklingen på fagområdet. Den gir videre en analyse av samfunnsutviklingen som bakgrunn for de verdier, mål, innhold og arbeids- og vurderingsformer som skal være styrende for utarbeiding av fagplaner. Ved forskrift er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det i samme forskrift fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Hovedtrekk i fagplanen Fagplanen angir sentrale verdier og mål som studiet skal bygge på. Gjennom valg av arbeidsform, innhold i emner og pensum, framkommer også den profil som er valgt for studiet. Bachelorstudiet i sosialt arbeid omfatter ulike fagemner og arbeidsformer som gjør studentene i stand til å arbeide i et samfunn hvor det stilles krav om evne til å kommunisere, samhandle og bidra til å løse sammensatte problemer. Studiet er organisert i 11 emner som omfatter ett eller flere fag. Studentene må gjennomføre emnene etter den rekkefølge som bestemmes i fagplanene for det enkelte studieår. Fagplanen revideres årlig, og rekkefølgen av emnene kan endres. Med arbeidsformer som forelesninger, prosjekt, arbeid i grupper, vil studentene få trening i bl.a. å stille relevante faglige spørsmål, innhente data og kunnskapsstoff for kritisk analyse, samt å bearbeide dette muntlig og skriftlig. Det vil også bli lagt stor vekt på å gi studenten muligheter for personlig vekst og utvikling. Det skjer bl.a. ved hjelp av ferdighetstrening, som skal være en integrert del av alle emner. Særtrekk ved bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HIO Bachelorstudiet i sosialt arbeid er et generaliststudium som kvalifiserer for arbeid på ulike felt og med ulike målgrupper. Sosionomers kompetanse er rettet inn mot å delta i en hjelpeprosess på forskjellige nivåer: Til enkeltpersoner og deres nærmeste, til grupper, nærmiljø, lokalsamfunn og i planlegging og administrasjon av tjenester. Sosionomen skal bidra til å øke innsikt om forhold som holder brukere fast i en problematisk eller risikofylt situasjon, og hjelpe til med å finne alternative måter å møte eller endre denne situasjonen på. Dette krever at sosionomen har sitt fokus rettet inn på ressursene hos den enkelte og hans/hennes omgivelser. Bachelorstudium i sosialt arbeid finnes ved flere høgskoler. Profilen på den enkelte høgskoles studium, og derved fagplanene, vil variere. Med plasseringen i Oslo og med god tilgang av praksisplasser, vil emnevalg og profil avspeile de sosialfaglige utfordringene som storbyen rommer. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 2

Temaer som etnisk tilhørighet, kulturelt mangfold, endrede familie- og bomønstre, eldreproblematikk, rus- og voldsproblematikk og marginaliserte ungdomskulturer vil bli vektlagt. Profilering av storbyens problemer i studiet er imidlertid ikke til hinder for at uteksaminerte studenter også kan arbeide i andre deler av landet. Forholdet til praksisfeltet er sentralt i studiet også i perioder utenom det ordinære praksisstudiet. Praksisfeltet inviteres til å delta i høgskolens undervisningsopplegg og til samarbeid om undervisningsmateriell, utviklingsoppgaver og forskning. Veilederopplæring gis prioritet. Mål for studiet Bachelor i sosialt arbeid ved HiO har som overordnet mål å utdanne yrkesutøvere som på en personlig og moralsk måte skal utføre profesjonelt sosialt arbeid i et kulturelt mangfold med de sosiale utfordringene som særpreger en storby. Ved endt studium skal en sosionom ha tilegnet seg: Innsikt i teorigrunnlaget til sosialt arbeid og vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Forståelse for de politiske, sosiale og psykologiske sammenhenger sosionomer skal fungere i. Evne til å oppfylle krav til yrkesrollen i et samfunn i rask endring. Bevissthet om betydningen av ressursene hos klienter/brukere og respekt for deres rettigheter, integritet og rett til selvbestemmelse. Det legges spesiell vekt på betydningen av brukermedvirkning i sosialt arbeid. Forståelse for betydningen av å samarbeide med enkeltpersoner, familier og deres sosiale nettverk, og for betydningen av å arbeide både på gruppe-, nærmiljø, - organisasjons- og på samfunnsnivå. Innsikt i egne verdier, holdninger, handlinger og forståelse for andres verdensbilde, verdisyn og livsform. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmål som har med kultur, religion, kjønn, etnisk tilhørighet, klasse, alder og seksuell preferanse å gjøre. Kunnskaper om samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer. Evne til å bruke disse kunnskapene i endringsarbeid for å bedre strukturelle forhold som gjør livsvilkårene for utsatte og sårbare grupper vanskelig. Respekt for samarbeidende yrkesgrupper, evne til å vurdere egen og andres kompetanse og forståelse for verdien av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse i faglig utviklingsarbeid, og til å kvalitetsutvikle og evaluere eget og andres arbeid. Helse- og sosialfagenes verdiforankring Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er i stor grad basert på felles verdier. I vår kultur står menneskerettighetstenkningen sentralt, og studiene for helse- og sosialarbeidere bygger på disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med svakerestilte Med de endringene vår kultur og vårt samfunn kontinuerlig gjennomgår, vil helse- og sosialfagenes verdier stadig utfordres. Studentene skal etter endt studium utøve faglig og etisk ansvarlig arbeid. Dette skal vise seg i den enkelte utøverens holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 3

Personlig kvalifisering Utviklingen av yrkeskunnskap foregår i et samspill mellom teoretiske studier og praktiske erfaringer. Et sentralt fellestrekk ved helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er direkte samarbeid med enkeltmennesker med behov for hjelp eller informasjon. Personlig kvalifisering er av stor betydning i den framtidige yrkesutøvelsen og vil gå som en rød tråd gjennom hele studiet. På ulike måter vil dette bli gjort gjennom studieforløpet; ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetslæring, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Personlig kvalifisering innebærer bl.a. at man: Utvikler innsikt i følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre og sin evne til empati. Øver opp evnen til kommunikasjon og samhandling med personer og organisasjoner for å fremme brukere/klienters deltakelse i samfunnet og deres personlige utvikling. Dette gjelder for barn og deres foresatte, familier, risikogrupper eller grupper som har særlige behov. Øver opp evnen til å myndiggjøre brukere/klienter. Dette innebærer å skape muligheter for den enkelte bruker/klient til å bruke egen styrke og ekspertise til å ta ansvar, sikre rettigheter og oppnå endring. Øver opp sin evne til å arbeide praktisk og til å nyttiggjøre seg av veiledning. Øker sin forståelse for sosialt arbeid i en samfunnsmessig sammenheng. Legger grunnlag for vedvarende faglig og personlig utvikling. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 4

Innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid har et faglig innhold som utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: samfunnsvitenskapelige-, psykologiske, og juridiske emner samt grunnelementene og arbeidsmåtene i sosialt arbeid. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap 9 sp 6 sp 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 sp 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 sp 1D Sosialmedisin 6 sp 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 sp 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 sp 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 sp 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 sp 4B Etikk og yrkesrolle 12 sp 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 sp 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 sp herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 sp Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk. 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode. 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 5

Faglig innhold i studiet I det følgende presenteres en oversikt over emnene som undervisningen er organisert i. Oversikten viser med stikkord innholdet som er tenkt for det enkelte emne, samt hvilke fag som inngår i emnet og antall studiepoeng. Etter oversikten beskrives det enkelte emne nærmere. Detaljert plan for den konkrete undervisningen fastlegges i de årlige undervisningsplanene. Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Samfunnsvitenskapelig emner Innføring i rettslære Innføring i psykologi Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap Grunnbegreper i sosiologi Vitenskapsteori Rettssystemet Juridisk metode Menneskerettigheter Forvaltnings-,velferds- og barnerett Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi Sosial persepsjon og læring Motivasjon, holdninger Kommunikasjonsteori Gruppedanning, samhandling i gruppe Studiemetodikk, oppgaveskriving. Introduksjon til arbeidsfeltet Verdier i sosialt arbeid Helhetssyn Endringsarbeid på ulike nivåer (enkeltperson, familie, gruppe, samfunnsnivå) Kommunikasjon Personlig kvalifisering Yrkesrolle og etikk Økosystemtilnærming Ressurs-/mestringsorientering Arbeidsstedet som læringsarena Pensum ca 1500 s. 700 s. Helse- og sosialpolitikk 200 s. Stats- og kommunalkunnskap 300 s. Sosiologi/ sosialantropologi 300 s. Vitenskapsteori Pensum ca 1000 s Juridiske emner Pensum ca 500 s Psykologiske emner Pensum ca 2250 s. 2100 s. Sosialt arbeid 150 s. Psykologiske emner 15 sp 10 sp 5sp 30 sp Teoretiske tilnærminger: sp) Praksisstudium (HSU) (15 sp Til sammen første år heltidsstudium Ca 5250 sider pensum 60 sp Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 6

2. studieår Emner Stikkord Pensum/emner Studie-poen Prosjektarbeid Selvvalgt tema Pensum ca 550 s 11 sp Det er anledning til å danne grupper på tvers av bachelor i sosialt arbeids og bachelor i barnevern etter nærmere avklaring med prosjektkoordinatorene på utdanningene Prosjektteori og prosjektorganisering Samfunnsvitenskapelig metode/ samfunnsarbeid Samhandling/gruppeprosess 250 sider selvvalgt pensum 350 sider obligatorisk. Samfunnsvitenskapelig metode og prosjektarbeid. Makt avmakt på et strukturelt og relasjonelt nivå Arbeid, økonomi, politikk og verdivalg i velferdsstaten Brukermedvirkning Marginalisering og fattigdom Sosialpolitikken i komparativt og globalt perspektiv Sivile og politiske menneskerettigheter Juss, makt og rettssikkerhet Barnevern Kjønnsperspektiv Vold og overgrep Konflikt og mestring av konflikter Krise og kriseforståelse Stress og mestring av stress Psykiske problemer og reaksjoner Pensum ca 2200 s. 500 s. Sos. politikk og sosialøkonomi 500 s. Sosiologi og sosialantropologi 300 s. Klinisk psykologi og psykisk helsevern 100 s Utviklingspsykologi 150 s. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 50 s. Juridiske emner 100 s. Stats- og komm. 400 s. Sos.arb. grunnelementer og arb. måte/ barnevern 22 sp Trening i profesjonell samhandling Analyse og handlingsredskaper Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn Stadiene i endringsprosessen Samhandling med enkeltpersoner, barn og familier i et flerkulturelt samfunn Praktisk dømmekreaft i situasjonen Loven og den gode relasjon Utviklingsstøttende dialoger Ungdomspsykiatri Mestring, resilience og salutogent perspektiv Nettverk og økologi Markeder og fordeling av ressurser Økonomisk politikk og husholdets økonomi Penger som tabuområde Privat forsørgelse, ekteskapslov Gjeldsordningsloven og gjeldsforhandlinger Praktiske øvelser i rettsanvendelse Ulike typer lån, refinansiering mv. Arbeid med mennesker i krise Megling, forhandling og rådgivning Arbeid med mennesker med rusproblemer Bruk av vilkår Pensum ca 1500 s 150 s. fra juridiske emner, 800 s. fra sosialt arbeids grunnelementer og 550 s. fra arbeidsmåter i sosialt arbeid Pensum ca 1200 s 300 s. Sosialpolitikk/sosialøkonomi, 150 s. Fra hver av: sosiologi/sosialantropologi, psykologi og juss, 450 s. fra sosialt arbeids grunnelementer og arbeidsmåter 15 sp 12 sp Til sammen andre års heltidsstudium Ca. 5700 sider pensum 60 sp Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 7

3. studieår Emne Stikkord Pensum/emner Studie-poen Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Andre praksisperiode. 30 sp Integrere teori og praksis ved å praktisere ferdigheter knyttet til endringsprosessen og rollen som profesjonell sosialarbeider. Veiledning skal bidra til at studenten utvikler en reflekterende og analyserende holdning til seg selv, praksisstedets arbeidsområde og praksis. Pensum ca 1500 s. 100 s. sosiologi/ sosialantropologi, 100 s. på hver av stats- og kommunal-kunnskap og psykologi, 200 s. på hver av juss og sosialpolitikk/ sosialøkonomi 800 s. sosialt arbeid Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå Sosialt arbeid i grupper Gruppelederrollen i forhold til planlegging, rekruttering og arbeidsfasene Samfunnsarbeid Organisasjonsteori Sosial administrasjon, planlegging, ledelse Trusler og vold i arbeidslivet Boligsosialt arbeid Selvhjelp og selvhjelpsorganisering Samarbeid med frivillige organisasjoner Etiske problemstillinger Sosialmedisinske problemstillinger Pensum ca 500 s 1000 s. Sosialt arbeids grunnelementer, arbeidsmåter 500 s sosialmedisin Tematisk fordypning Bacheloroppgave Pensum ca 1000 sider, herav 600 sider selvvalgt pensum. 15 sp 15 sp Til sammen tredje års heltidsstudium 4000 s. Pensum 60 sp Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 8

Organisering og arbeidsmåter Arbeidsmåter Studiet stiller spesielt store krav til at teori og praksis blir integrert gjennom hele studieforløpet. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling stiller også krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk og å trene på muntlig og skriftlig framstilling. Den enkelte student må selv være aktivt deltakende i samspill med sine medstudenter. Ansvar for egen læring, og for egen og medstudenters faglige og personlige utvikling står sentralt. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen og utfordre studentens verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. Egenaktivitet, deltakelse på forelesninger, arbeid i grupper, arbeidskrav og ferdighetslæring skal bidra til å nå målsettingen. Nedenfor følger en beskrivelse av de mest brukte arbeidsformene under studiet: Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Problembasert læring (PBL) PBL er en læringsmodell hvor studentene oppfordres til å ta et aktivt ansvar for egen læring. Utgangspunkt tas ofte i dagsaktuelle problemstillinger som yrkesfeltet må forholde seg til, og undervisningen tilrettelegges i forhold til dette. I PBL er lærernes rolle klart definert som veiledere og ikke som kunnskapsformidlere. Arbeidet i PBL-gruppene, som består av 5-8 studenter, følger bestemte trinn som har til hensikt å sikre en hensiktsmessig arbeidsprosess. I hovedtrekk går metoden ut på at studentene har regelmessige møter. I det første møtet blir de presentert for et skriftlig problem. Første oppgaven blir å finne fram til hva de allerede vet om problemet og hva de trenger å vite mer om. Arbeidet munner så ut i formulering av læringsbehov. Studentene arbeider deretter individuelt fram til neste møte. Der drøfter de problemet på nytt i lys av det de har lært siden sist. Arbeidet avsluttes ofte med en skriftlig redegjørelse. Basisgrupper Som ledd i sosialiseringen som student, vil PBL- gruppene også danne basisgrupper i 1. semester. Formålet med basisgruppene er å skape tilhørighet til en mindre gruppe gjennom studieåret. Veileder i PBL- og basisgruppene vil følge opp studentene i forbindelse med praksis. Kollokviegrupper Hensikten med kollokviegruppene er å bedre kunnskapstilegnelsen, utdype forståelsen av fagene, og bidra til integrering av teori og praksis. Videre er hensikten å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Kollokviegruppene gir dessuten trening i samarbeid og samspill med andre. Studentene har ansvar for organisering, innhold og opplegg for gruppemøtene. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 9

Gruppearbeid Også andre grupper enn PBL- og kollokviegrupper vil bli brukt som arbeidsform. Gruppene skal være forum for idéutveksling og refleksjon over kunnskaper innhentet ved selvstudier, i forelesninger eller i annen undervisning. Gruppene kan videre være et forum for forberedelse til undervisning, og arbeid med oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læringen som skjer gjennom gruppeprosessen fordi studentenes evne til samhandling og samarbeid hele tiden utfordres og utvikles. Oppgaveskriving og andre oppgaver Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving gir også trening i bruk av kilder, sitater og oppsetting av litteraturlister. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Gruppeoppgavene har blant annet også som formål å fremme samhandlingskompetanse. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Prosjektarbeid Et hovedpoeng med prosjektarbeid er at studenten får større ansvar for egen læring. I prosjektarbeidet skal studentene får øvelse i å gjennomføre en undersøkelse med innsamling av data, analysere og få erfaring med utskrivning av et større arbeid. Studentene skal utvikle sentrale ferdigheter når det gjelder refleksjon og tilegne seg et kritisk forhold til det de holder på med. Det er utarbeidet egne retningslinjer for prosjektoppgaver. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Dette er en særlig utfordring til selvstendig arbeid fordi studentene da må forholde seg til andre veiledere, lover, kultur osv. Praksisstudier Studentene skal gjennom praksisstudiet gis mulighet til å iaktta, analysere, forstå og arbeide med sosiale prosesser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studentene skal også studere de tjenester som tilbys ved ulike sosiale kontorer/institusjoner/ organisasjoner, samt orientere seg om menneskers livsvilkår. Se beskrivelse av emnene Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid og Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis. Ferdighetstrening Studentene skal trene på profesjonell samhandling og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, familier, barn, grupper, lokalsamfunn, brukerorganisasjoner m.v. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre. Videre er det viktig at studentene får innsikt i betingelsene for egen læring og utvikling. Ferdighetslæring som arbeidsform vil inngå i de fleste av emnene som studiet er organisert i. For nærmere beskrivelse av arbeidsformen vises det til emnet Trening i profesjonell samhandling. Veiledning Veiledning kan foregå både individuelt og i grupper. Veiledning gis i forhold til skriftlige oppgaver, i praksisstudiene, i ferdighetslæring, i prosjektarbeid, i forhold til bacheloroppgaven og i forhold til andre studieaktiviteter. Veiledningen kan ha som målsetting både å bistå studenten i faglig utvikling og personlig kvalifisering. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 10

Praksis Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Målsettingen med denne del av studiet er gjort rede for under emnene Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid og Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis. For bestemmelser om praksis, se Utfyllende bestemmelser. Arbeidskrav og obligatorisk undervisning Alle arbeidskrav fastsatt i fagplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 13. All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Begrunnelse for krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen er at studenten ved dette får mulighet for å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves til eksamen. Nærværsplikten anses som oppfylt dersom studenten har vært tilstede minst 80 % av undervisningstiden i de obligatoriske enhetene. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Obligatorisk undervisning er markert i timeplan. Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, må studenten levere alternativt arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer og må være vurdert som godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær. Overskrides denne grensen er det ikke mulig å levere alternativt arbeidskrav. Studenten mister da retten til å fremstille seg til eksamen, selv om fraværet skyldes sykdom. Jfr Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 13. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Oversikt over arbeidskrav og obligatorisk undervisning 1. studieår Dersom følgende krav til obligatorisk deltakelse og obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid. obligatorisk deltakelse i 3 ukers PBL-arbeid. Det kreves 80 % tilstedeværelse samlet for de 3 ukene. Obligatorisk undervisning på fagseminarer i: yrkesrolle og etikk (2 dager,) kommunikasjon (2 dager) og endringsprosessen (2 dager.) Det kreves 80 % tilstedeværelse på hvert av seminarene. Krav til godkjenning av praksis: 4 skriftlige arbeidskrav: læringskontrakt, praksisoppgave, dokument fra praksis og praksisrapport. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 11

obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer (5 dager til sammen). Praksisseminarene vurderes samlet mht. fravær. Det kreves 80 % tilstedeværelse. 2. studieår: Dersom følgende krav til obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet Makt avmakt på et strukturelt og relasjonelt nivå: obligatorisk nærvær på konfliktseminar og undervisningen under emnet Makt avmakt på et strukturelt og relasjonelt nivå, samt deler av undervisningen i Barnevern. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Dersom følgende arbeidskrav og krav til obligatorisk deltakelse og obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet Trening i profesjonell samhandling: 5 arbeidskrav i emnet Trening i profesjonell samhandling: Innlevering av 2 refleksjonsnotat om egne læringsforløp, 1 teoretisk oppgave og en muntlig presentasjon av teori og videoopptak med en skriftlig analyse av opptaket. obligatorisk nærvær i ferdighetstreningen under emnet Trening i profesjonell samhandling. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Maksimal grense for fravær er 4 dager. Dersom følgende arbeidskrav og krav til obligatorisk deltakelse og obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn: Innlevering av skriftlige gruppeoppgaver og deltakelse i gruppearbeid under emnet Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn. obligatorisk nærvær i ferdighetslæring under emnet Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn. Det kreves 80 % tilstedeværelse. 3. studieår: Krav til godkjenning av praksis: 3 skriftlige arbeidskrav: læringskontrakt, praksisoppgave, og praksisrapport. obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer. Praksisseminarene vurderes samlet mht. fravær. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Dersom følgende krav til obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til avsluttende muntlig eksamen: obligatorisk nærvær i ferdighetslæring i emnet Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Maksimal grense for fravær er 3 dager. Dersom følgende arbeidskrav og krav til obligatorisk veiledning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å levere og få vurdert Bacheloroppgaven i sosialt arbeid: Innlevering av skjema innen fastsatt frist med: temavalg, foreløpig problemstilling og avgrensning av det tema som er valgt, fremdriftsplan og en kort redegjørelse for hvordan faget sosialt arbeid og fagets litteratur er tenkt anvendt i oppgaven. De tre individuelle veiledningene er obligatoriske. Av disse skal en være gjennomført i de to første ukene av skriveperioden og en i de fire siste ukene av skriveperioden. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 12

Skriftlige arbeidskrav Besvarelser skal være maskinskrevet. Det benyttes 12 punkt Times New Roman, linjeavstand 1,5, og 2,5 cm i topp-, bunn-, høyre- og venstremarg (tilsvarer de forhåndsinnstilte standardmarger for Word). Det skal være ca. 1800 tegn per side slik at det blir plass til litt luft før og etter avsnitt, overskrifter m.v. Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på Servicesenteret. Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Når en oppgave underkjennes skal faglærer samrå seg med en kollega før avgjørelsen. Faglærer gir en kort skriftlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Et forbedret arbeidskrav vil da normalt bli godkjent. Vurdering Generelt om eksamen Eksamen avvikles i henhold til bestemmelsene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter som har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. I de deler av studiet hvor det avholdes integrerte eksamener, er det ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Eksamensoppgavene vil ta sitt utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Studenten skal selv melde seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny / utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp, dette må gjøres på eget skjema og innen gjeldende frister. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering er Bestått/ kke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingsformene som er valgt skal sikre offentligheten og brukerne at studenter har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen og fagplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Det gis vurdering gjennom veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav og oppgaver. Når det gjelder personlig kvalifisering, vil det bli gitt vurdering og individuell veiledning i tilknytning til arbeid i grupper, på praksisstedet og generelt ved forespørsel fra studenter som føler seg usikre i studiet. Eksamen som formell vurderingsform skal mest mulig samsvare med de arbeidsformer som brukes på studiet. Det blir vektlagt både skriftlig og muntlig framstilling. Regler for studieprogresjon Alle arbeidskrav og obligatorisk undervisning fastsatt i fagplanen for de enkelte emne/studieår, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen eller begynne på praksisstudiet eller i prosjektarbeid. Det vil fremgå av timeplan/undervisningsplan og/eller semesteroversikt hvilke frister som gjelder for innlevering av arbeidskrav. For å begynne i 2. studieår, kan man kun ha emnet Samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng) som hengefag. Denne må i så fall være bestått i løpet av 2. studieår. For øvrig må eksamen for det enkelte studieår i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. Eksamen for første og annet studieår må i sin helhet være bestått før studenten kan gå ut i/fullføre praksis. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 13

Internasjonalisering Som student ved Høgskolen i Oslo har du tilbud om å kunne ta deler av studiet ditt i utlandet. Avdeling ØKS har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Vår erfaring tilsier at studieopphold i utlandet vil gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi deg nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektoppgaven eller 2. paksisperiode i utlandet. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 14

Studiets emner og pensum Pensum er på ca 15 000 sider. Av disse er 800 sider selvvalgt. Selvvalgt pensum fordeles med 200 sider til temavalg for prosjekt og 600 sider til temavalg for bacheloroppgaven. Omfanget på pensum kan variere fra ca 70 sider til 100 sider per studiepoeng, avhengig av fagområdets og litteraturens vanskelighetsgrad. I praksisperioden er omfanget på pensum ca 35-50 sider per studiepoeng. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår I det følgende presenteres alle studiets emner. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 15

Samfunnsvitenskapelige emner Studiepoeng: 15 Fagansvarlig: Olav Hove Mål: Studenten skal i dette emnet få en innføring i grunnleggende teorier og kunnskaper i fagene helse- og sosialpolitikk, vitenskapsteori, stats- og kommunalkunnskap og sosiologi. Ulike begreper, perspektiver, modeller og tilnærmingsmåter presenteres og drøftes. Innhold: Av fagemner som inngår i modulen, utgjør helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng, stats- og kommunalkunnskap i underkant av 3 studiepoeng, sosiologi/antropologi 3 studiepoeng og vitenskapsteori 3 studiepoeng. Pensum og undervisning er forskningsbasert og relateres til storbyforhold hvor dette er naturlig. Følgende spørsmål tas blant annet opp: Hva kjennetegner en velferdsstat og de ulike ideologiske retninger i velferdsstaten? Hva er sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og sosiale problemer? Hva er hovedproblemene og utfordringene i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken? Hva er vitenskapsteori og menneskesyn? Hva er hovedproblemstillingene innenfor de viktigste vitenskapsteoretiske retningene? Hvordan er det politiske og administrative systemet organisert, og hvordan virker det? Hvordan kan grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper anvendes for å forstå politiske prosesser? Hva er de meste sentrale begreper, tilnærmingsmåter og perspektiver innenfor sosiologien? Hvordan kan disse anvendes? Organisering og arbeidsmåter: Opplegget gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i alle fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i alle fire fag. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. Vurdering: Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og sensureres av interne sensorer. Ekstern sensor brukes til stikkprøvekontroll. Pensum Samfunnsvitenskapelige emner Maksimalt antall sider: 1500 * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Opptil 700 sider Halvorsen, Knut. 2005. Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo. Universitetsforlaget. 3. utg. Kap. 1, kap.2 unntatt s. 70-91, kap. 3-6, 9 og s. 396-417. Ca. 369 s Halvorsen. Knut. 2000. Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s * Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 16

Jessen, Jorunn T. 2005. Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15.s * Møller, Geir. 2006. Evaluering av samordningsforsøkene mellom aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Sluttrapport. Rapport nr 231, Telemarksforskning - Bø. Kap 11: Konklusjon. 12 s * NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids og velferdsforvaltningsloven). Kap.1, 3 s.* Sammendrag og utvalgte deler. Ca. 26 s * Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven). Kap.1, 3 s * Stjernø, Steinar. 1999. 20 års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I: Bø, Bente Puntervold (red.): Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport. nr. 4. Kap 1. 12 s* Solheim, Liv. 1991. Ideologi i velferdsstaten. I: Kuhnle, Stein, Solheim, Liv: Velferdsstaten - vekst og omstilling. 2. utgave. Bergen. 19 s.* St meld nr 50 (1998-99): Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg. Kortutgaven, 16 s.* St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. Kap. 1 og 2. 10 s.* St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids og velferdsforvaltning. Kap. 1, 13. s.* Terum, Lars Inge.1993. Pengar eller behandling. I: Eskeland, Ståle: Hvor gikk sosialomsorgen? Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.* Vitenskapsteori Opptil 300 sider Aadland, Einar. 2004. Og eg ser på deg.. Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utgave. Kap.: 2,3,5,6 og s. 215-232 ca.150 s. Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte. Oslo. s. 45-53, 61-71, og s. 106-128. 40 s. Hove, Olav. 2001. Stigma. Teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser en kritisk drøfting, HiO-rapport, nr. 2, s. 53-61. 8 s.* Stats- og kommunalkunnskap Opptil 200 sider Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo.2005. Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 (200 s). Sosiologi Opptil 300 sidergarsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte - en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. 2 utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 13-60, 81-105, 169-228, 229-235, 242-253 og 259-275. 163. s Repstad, Pål. 2004. Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. s. 82-108 og s. 109-114. 32 s. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 17

Innføring i rettslære Studiepoeng: 10 Fagansvarlig: Mons Oppedal Mål Innføring i faget rettslære med særlig vekt på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på rettsområder hvor sosionomer deltar i rettsanvendelsen som saksbehandlere eller besluttere. Innhold I rettslære stilles spørsmål om hva som kjennetegner jussen som fag, hva som er sentrale juridiske emner for sosialarbeidere og hvilke kunnskaper som trengs for å kunne løse juridiske spørsmål. Følgende emner gjennomgås: Rettssystemet, juridisk metode (rettskildelære) Forvaltningsrett med særlig vekt på saksbehandlingsregler Sosialtjenesteloven Barnerett, barneloven og barnevernloven Helserett, psykisk helsevernloven Trygderett Organisering og arbeidsmåter Undervisningen skjer hovedsakelig gjennom forelesninger, supplert med mer studentaktive opplegg knyttet til oppgaveløsning og til et opplegg for problembasert læring. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og blir sensurert av intern sensor. Ekstern sensor benyttes til stikkprøvekontroll. Pensum Innføring i rettslære Pensum som er merket med stjerne * vil bli trykket opp i eget kompendium, som kan kjøpes på Penelope bokhandel. Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak: Velferdsrett I. Gyldendal Akademisk, Oslo 2005. s. 27-45, 57-108, 130-286 og 295-477, 407 s. Lødrup, Peter og Sverdrup, Tone. 2005. Oversikt over familieretten, Oslo: Damm. S. 82-177, 36s. Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak (red.). 2003. Velferdsrett II. De sosiale tjenestene, Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 25-33, 59-145, 187-253, 165 s. Oppedal; Mons: Barn og foreldres brukermedvirkning i et juridisk perspektiv. I: Seim, Sissel (red.): Brukermedvirkning i barnevernet, ennå ikke utgitt. (Nærmere opplysninger vil komme når boken blir utgitt.) Anslagsvis 23 s. Sandberg, Kirsten. 2003. Utdrag fra artikkelen: Barnevernloven. I: Andenæs, Kristian, Olav Molven, Ørnulf Rasmussen, Kirsten Sandberg og Lasse Warberg: Sosialrett, 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 287-304 (kompendium), 18 s.* Scheie, Martine. 2005. FNs barnekonvensjon fra visjon til kommunal virkelighet. Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter. (Kompendium med utvalgte sider), ca. 30 sider * Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 18

Smith, Lucy og Lødrup. 2004. Peter: Barn og foreldre. 6. utg. Lødrup og Smith, Oslo. s. 81-105 (kompendium), 24 s.* Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 19

Innføring i psykologi Studiepoeng: 5 Fagansvarlig: Ingrid Gjersvik Mål Læringsmålet med emnet psykologi er å gi en generell innføring i psykologiske grunnbegreper og tenkemåter. Innhold I psykologiundervisningen starter vi opp med å belyse fagets særlige kjennetegn, herunder skillet mellom den vitenskapelige og den anvendte psykologien. I sosialt arbeid er det sentralt å kunne bistå både enkeltmennesker og grupper. Gjennomgangen av psykologifaget er lagt opp i tråd med dette. Følgende emner vil kunne belyses: En generell innføring i fagfeltet psykologi Læring, hukommelse og glemsel Persepsjon Emosjoner og motivasjon Sosialpsykologi Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Kommunikasjonsteori Organisering og arbeidsmåter Undervisningen vil komme til å veksle mellom forelesninger og mer studentaktive læringsformer. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 3 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og blir sensurert av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til stikkprøvekontroll. Pensum Innføring i psykologi Psykologiske emner Opptil 500 sider Høstmark Nielsen, Geir og Raaheim, Kjell (red).1997. En innføringsbok i psykologi for universiteter og høgskoler. 5.opplag. 2004. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag as. s.1-103,s.153-248,s319-362,s.383-450,s.531-550,s.563-574, 339s. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 20

Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Studiepoeng: 30 Fagansvarlig: Ragnhild Hansen Praksisansvarlig: Inger-Lise Stjernholm Fehn Mål Hovedmålsettingen med dette emnet er at studentene skal se koblingen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Det gis en innføring i det generelle forståelsesgrunnlaget i sosialt arbeid som fagområde og en introduksjon til yrkesfeltet. I praksisstudiet ved avslutning av emnet, vil studentene delta på arenaer i arbeidslivet som direkte eller indirekte er involvert i utøvelse av sosialt arbeid. Studentene skal da øke sin bevissthet om egne verdier og holdninger, og reflektere over faglige- og etiske problemstillinger fra praksisfeltet. Videre skal de samle erfaringer som kan tas med tilbake til utdanningen og der danner grunnlag for videre refleksjon og læring. Innhold introduksjon til fag- og yrkesfeltet bakgrunn for etablering av profesjonelt sosialt arbeid sosialt arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå yrkesrolle og etikk interaksjon/transaksjon økologisk perspektiv/økosystemtilnærming ressurs-/mestringsperspektiv empowerment og brukermedvirkning åtte ukers praksisstudium Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppeundervisning, nærværspliktige seminarer, skrivekurs og studentaktiviteter i form av muntlige framlegg i større og mindre grupper. Uforming av praksisstudiet vil variere noe ut fra type praksissted og hvorvidt studenten har individuell praksis eller er i prosjektpraksis med andre studenter. En hovedregel er imidlertid at studentens arbeidsoppgaver i størst mulig grad skal være oppgaver som veileder har på praksisstedet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Arbeidskrav Jfr kapittel om Obligatorisk undervisning/ Obligatorisk nærvær og deltakelse. Det er obligatorisk nærvær på fagseminarer i: yrkesrolle og etikk (2 dager,) kommunikasjon (2 dager) og endringsprosessen (2 dager.) Disse seminarene vurderes hver for seg mht. fravær. Ved fravær utover 20 % pålegges arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. I tillegg til de nærværspliktige seminarene, er det også obligatorisk tilstedeværelse i tre separate uker med PBL - problembasert læring. PBL-ukene er fordelt over hele første studieår, og fravær vurderes samlet for alle tre ukene. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studenten levere alternativt arbeidskrav. I praksisstudiet er det fire skriftlige arbeidskrav som må være godkjent før praksis kan godkjennes. De er: læringskontrakt, praksisoppgave, dokument fra praksis og praksisrapport. I tillegg kommer obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer (5 dager til sammen). Praksisseminarene vurderes samlet mht. fravær. Fravær utover 20 % må kompenseres med et skriftlig arbeidskrav som skal være Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 21

godkjent før studenten får godkjent sin praksisperiode. Se også Særlige bestemmelser om praksisstudiene. Vurdering Eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Den tar utgangspunkt i et kasus eller en artikkel som legges ut i Classfronter en uke før. Eksamen sensureres med gradert karakterskala fra A-F. Sensureres av eksterne og interne sensorer. Pensum Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis * = artikler som blir trykket opp i kompendium for salg Psykologi Opptil 150 sider Ohnstad, Anbjørg. 1998. Den gode samtalen. Oslo: Det norske samlaget. 107 sider Sosialt arbeid Opptil 2100 sider Andersen, Maja. 2000. Empowerment på dansk. Lundemark et al: Dafolo Forlag. 155 s. Berg, Inzoo Kim. 1994. Familjebehandling. Løsningsfokusert arbete med utsatta familjer. Stockholm: Mareld. Kap. 1-8 (153 små sider som tilsvarer 115 s.) 115 s. Berg, Inzoo Kim & De Jong.1996. Solution-Building Conversations: Co-constructing. A Sense of Competence with Clients. Family in Society: The Journal of Contemporary Human Services, juni 1996, s. 376-390. 14 s.* Borge, Anne Inger Helmen. 2003. Resiliens - risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1-4, 71 s. Bø, Inge. 2000. Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget, 3. utgave. Kap. 1, 5, 6, 7 og 8. 111 s. Eide, Solveig Bortnen & Skorstad. Berit. 2005. Etikk utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 227 s. Grue, Lars: Motstand og mestring. 2001. Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 8. 21 s * Hansson, K. & Cederblad, M. 1995. Salutogen familiterapi. Fokus på familien, 1: 3-18, 15 s * Herberg, Eva Berthling. 2001: Å være i praksis, og å lære av det. Oslo: HiO's skriftserie. Kap. 2, 23 s * Hessle, Sven. 1987. Kan vi förstå klienterna? Socionomen 1: 87. 4 s* Johnson, Louise & Stephen Yanca. 2004. Social Work Practice. A Generalist Approach. Boston: Pearson & AB, 8. utgave. Del 1 (minus kap. 2) og del 2, 173 s Kokkinn, Judy. 2005. Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave. Kap 1 og 2, 53 s. Levin, Irene. 1994. Hva er familie? Fokus på familien, 22: 2-5. 4 s.* Levin, Irene. 2004. Hva er sosialt arbeid? Oslo: Universitetsforlaget, 126 s. Mathisen, Petter & Rune Høigaard. 2004. Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 22

Kristiansand: Høyskoleforlaget, s.11-157, 147 s. Pettersen, Roar C. 2005. PBL - Problembasert læring for studenten. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave. Kap. 4, 26 s. * Pettersen, Roar C. & Løkke, Jon A. 2005. Veiledning i praksis grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2, 26 s. * Rees, Stuart. 1991. Achiewing Power. Allen & Unwin, Kap. 1-4. 24 s.* Røkenes, Odd-Harald & Per-Halvard Hanssen. 2003. Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2 og 8, 98 s. Sandbæk, Mona. 2001. Kan barnevernstjenesten forholde seg til både foreldre og barn som brukere og aktører? I Sandbæk (red.): Fra mottaker til aktør. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7, 17 s.* Shulman, Lawrence. 2003. Kunsten å hjelpe individer og familier. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. s.23-44, 51-58 og 106-114, 37 s. Sjøvold, M.S. 2001. Utvikling av foreldrearbeid. Samfunnspsykologisk arbeid i Trondheim kommune: Tidsskrift for norsk Psykologforening 38: 7 s.* Skau, Greta Marie: Mellom makt og hjelp. 2003. Oslo: Universitetsforlaget, 3. utg. Kap. 2-7., 73 s. Skytte, Marianne. 2000. Er etniske minoritetsfamilier for utfordrende for socialt arbejde? Nordisk Sosialt Arbeid. 1:13-20, 7 s.* Skytte, Marianne. 2001. Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. kap.1, 18 s.* Thyness, Paul. 1999. Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp - en innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 2 og 3, 80 s. Uggerhøj, Lars. 1996. Profesjonella personligheter. I Sandbæk, Mona & Tveiten, Gunnar (red): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget. 20 s.* Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 23

Prosjektarbeid Studiepoeng: 11 Fagansvarlig: Bjørn Riiser Mål Studentene skal i prosjektperioden arbeide i grupper med et selvvalgt tema som er relevant for sosionomers arbeidsområde. Hensikten er både å tilegne seg kunnskaper innenfor det valgte tema og få erfaring med å arbeide selvstendig i prosjektorganiserte læringsgrupper. Studentene vil måtte tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i bruk av samfunnsvitenskapelig metode og/eller samfunnsarbeid. Bruk av prosjektgruppe både som læringsform og måte å organisere arbeidet på, er en sentral del av læringen. I tillegg kommer trening i samarbeid og kommunikasjon i grupper, rapportskriving og presentasjon av prosjektarbeidet. Innhold Selvvalgt tema. Prosjektarbeid som læringsform Prosjektarbeid som organiseringsform Gruppearbeid, kommunikasjon og samarbeid Samfunnsvitenskapelig metode, innhenting og bearbeiding av informasjon/data Samfunnsarbeid og andre endringsprosesser Informasjonssøk og kildekritikk Temakunnskaper om det valgte emne vinklet i forhold til sosialt arbeid Rapportskriving produksjon av video/dvd, PowerPoint, etc Presentasjons- og framføringsteknikker Organisering og arbeidsmåter Prosjektarbeidets spilleregler danner rammen for alt arbeid i prosjektperioden. Innenfor denne rammen må studentene bruke de kunnskaper, metoder og ferdigheter som er hensiktsmessige ut fra oppgaven. Se listen under innhold. Arbeidet foregår i grupper på mellom 4 og 8 deltagere. Det dannes et eget Prosjektutvalg som har ansvar for gjennomføring av prosjektperioden. Prosjektutvalget består av prosjektkoordinatorene fra bachelor i sosialt arbeid og bachelor i barnevern og to studenter med vararepresentanter. Veiledning Prosjektgruppen skal ha en av høgskolens lærere som veileder. Prosjektgruppen har rett og plikt til å delta i veiledning 2 undervisningstimer hver 14. dag. Veileder kan dispensere fra kravet når dette er rimelig. Mål for arbeidet, tema og problemstilling, arbeidsplan, framdriftsplan og eventuell avtale med eksterne instanser skal drøftes med veileder. Utkast til ferdig rapport skal legges fram for veileder minst en uke før innleveringsfristen. Prosjektgrupper som er i utlandet skal ha kontakt med veileder i Norge minst hver 14. dag. Det er gruppen som har ansvar for å levere problemstillinger og spørsmål til diskusjon til veileder i forkant av hver veiledningsøkt. Vurdering Vurderingen består av to deleksamener; en skriftlig (Del 1) og en muntlig del (Del 2). Del 1:En prosjektrapport og et refleksjonsnotat utgjør skriftlig eksamen som bedømmes av veileder og en annen intern fagsensor. Del 2: Studentene presenterer sin prosjektrapport og sensorene stiller spørsmål fra pensum. Fagplan for bachelor i sosialt arbeid 24