Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1
Eksempler på utstyr og tjenester i efarled
Partnere: Kongsberg Seatex Fugro Oceanor Semekor SINTEF Kystverket Støttet av Norges Forskningsråd MAROFF Instrumentering AIS / GPS Strøm Vind Temperatur Bølgemålinger Kamera Radar Siktmåling Prosjekt: efarled2020 - Elektronisk farled Utvikle og demonstrere teknologi for elektronisk oppmerking og informasjonsinnhenting i farleder som bidrag til å integrere seilingsleder i enav konseptet www.fargisinfo.com/efarled2020 Prognoser SINTEF Fiskeri og havbruk Fugro Oceanor Kongsberg Seatex 3
Hvorfor efarled? enav konseptet utvikles i dag internasjonalt, og forventes å bli implementert fra 2018 enav har fokus på fartøysinstrumentering, brosystemer samt koordinering fra trafikksentraler. Farleden og driften av denne er i mindre grad omtalt i enav Utvikling mot fjernstyring av fartøy? Det en utvikling mot merking av seilingskorridorer Effektiv forvaltning av kystareal Påvirke internasjonal utvikling av sjøsikkerhet og salg av teknologi og løsninger 4
Farleden sett fra 3 synsvinkler/brukere 1. Transportør/Skipsbroa /Navigatør Målsetning: Integrere dynamisk farledsinformasjon som en del av skipsbroa Status: Skipsbroa er i dag i stor grad elektronisk og automatisert, mens farleden i mindre grad er elektronisk og benytter i hovedsak tradisjonelle prinsipper for visuell navigasjonsmerking 2. Kystverket/Trafikksentral /Trafikkleder Målsetning: Integrere skipet som en del av farleden Status: Med dagens AIS-teknologi er skipet "elektronisk", mens farleden i mindre grad er elektronisk 3. Samfunnet/Politikk /Forvalter Målsetning: Integrere farleden som del av dynamisk kystsoneforvaltning for effektiv verdiskaping og bruk av kystareal og reduksjon av konflikter Status: Etatene driver ueffektiv og fragmentert arealforvaltning av mangel på felles målsetninger, samarbeid og kunnskap Påstand: efarled kan tilfredstille behov sett fra alle brukere 5
Hva er enavigation (enav) Definisjon The harmonized collection, integration, exchange, presentation and analysis of marine information onboard and ashore by electronic means to enhance berth to berth navigation and related services for safety and security at sea and protection of the marine environment. Verktøy Mål enav - Prioriteringer 1. Brodesign 2. Rapportering 3. Kvalitetssikring 4. Informasjonstjenester 5. VTS kommunikasjon efarled en naturlig del av enavigation 6
Maritime informasjonstjenester - enavigation Maritime Service Portfolios (MSP) 1. VTS Information Service (IS) 2. Navigational Assistance Service (NAS) 3. Traffic Organisation Service (TOS) 4. Local port Service (LPS) 5. Maritime Safety Information Service (MSI) 6. Pilotage service 7. Tug Service 8. Vessel Shore Reporting 9. Telemedical Assistance Service (TMAS) 10. Maritime Assistance Service (MAS) 11. Nautical Chart Service (NCS) 12. Nautical Publications Service (NPS) 13. Ice Navigation Service (INS) 14. Meteorological Information Service 15. Real time hydrographic and environmental information service (EIS) 16. Search and Rescue Service Krav til en informasjonstjeneste: Ansvarlig instans(er) Definisjon, målsetning Innhold 7
Kritiske områder - enavigation Risk Control Options (RCO) 1. Integrasjon av informasjon og programvarekvalitet 2. Broalarmer 3. Standardisering av broutstyr 4. Standard rapportering 5. Pålitelighet av posisjonering 6. Landbaserte tjenester 7. Ergonomisk broutrustning 8
efarled - Ny maritim informasjonstjeneste Ansvarlig instans: Kystverket Definisjon, målsetning Innhold Fysiske objekter Navigasjonshjelpemiddel Anlegg Trafikk Situasjonsbeskrivelse Operasjoner Restriksjoner Aksomhetssoner Sensorer AIS / GPS Strøm Vind Temperatur Bølgemålinger Kamera Radar Siktmåling 9
Eksempler på forbedrede dynamiske tjenester ombord Regelverk Korridormerking: Fortelle skip hvor de skal seile (og ikke hvor de ikke skal seile) Skips- last, og situasjonsavhengige krav for seilas i farleden Trygg og effektiv rute avledet av tilgjengelig informasjon Målinger og prognoser for seilingsforhold Aktivitets- / operasjonsvarsel Hva foregår i farled man må ta hensyn til? Hindervarsel Objekter i farled som kan utgjøre en trussel Isvarsel Både nedisingsfare og isfjell i farled (Nordøstpassasjen) Status for navigasjonshjelpemiddel, eks. fyrlykter som ikke virker Navigasjon uten tilgang til visuelle navigasjonshjelpemiddel Deling av data mellom fartøy og mellom fartøy og land Rapportering om feil 10
efarledsportal Noen egenskaper med portalen som skiller seg fra "vanlige" web-kart så som kystinfo.no Portalen skal automatisk presentere relevant informasjon som har betydning for effektivitet og sikkerhet for en konkret seilas. Det gjelder både planlegging og gjennomføring Informasjonen oppdateteres automatisk gjennom seilasen Informasjonen presenteres som alarmer (rødt), advarsler (gult) og påminnelser (blått) Brukeren kan finne oppdatert tilleggsinformasjon og forklaringer til de ulike varslene Portalen skal kunne benyttes til (automatisert) rapportering av avvik 11
Videre arbeid med efarled I 2015 planlegges følgende aktiviteter Fugro Oceanor skal plassere ut en MetOcean-bøye i Trondheimsleia Bøya skal utstyres med AIS fra Kongsberg Seatex Sammen med Kystverket skal det plasseres AIS på Kystverkets navigasjonsmerker. Utforming av portal skal diskuteres med hurtigbåtmannskap fra Fosen Namsos Sjø. I samarbeid med Fosen Namsos skal det gjennomføres en testseilas med hurtigbåt fra Trondheim til Kristiansund Denne testen vil rapporteres inn som "Test bed" til IMO, med tanke på å få efairway inn som en del av enavigation(?) Portalen skal utvikles nærmere bl.a. med å inkludere prognoser for seilingsforhåld Resultatene vil presenteres til høsten på egen konferanse(?) Målet kan være at efarled er definert og blir en del av enavigation som implementeres i 2018 17
Takk for oppmerksomheten Foto: Eirik Svendsen, fra sitt kontor på Fiskeri og havbruk 18