Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg
|
|
- Torgrim Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg Brukermøte HITS Florø 28. april 2008 Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Fra Salmars anlegg Tonningen, Hitra
2 HITS presentasjon Innhold 1.Hva er HITS? 2. Kystsoneutvikling og HITS Utfordringer 3. Prosjektbeskrivelse AP1 - Innsamling og systematisering av brukerkrav AP2 - Risikovurdering AP3 - Teknologiske løsninger (AIS, DP, Strømmodellering)
3 Hjemmeside Brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av MAROFF-progammet i Norges Forskningsråd Mål Utvikle verktøy for sikker og effektiv transport og operasjon ved havbruksanlegg Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com Prosjektleder: knut.torsethaugen@sintef.no Omfang: Totalt budsjett: 14 mill. Finansiering: Norges Forskningsråd: 5 mill Varighet: Partnere Kongsberg Seatex AS Leverandør av AIS og sensorer for dynamisk posisjonering SINTEF Fiskeri og havbruk Prognosemodeller for lokale seilingsforhold Rambøll Norge AS Kartlegging og analyse av risikofaktorer Semekor AS Generell kompetanse på risikovurdering i kystsonen NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura Organisatorisk og samfunnsorientert risikovurderinger Fiskeridirektoratet region Trøndelag Forvaltning og overvåking av oppdrettsnæringen Kystverket Midt-Norge Forvaltning og overvåking av farleder og sjøtransport HITS Havbruk og intelligente transportsystemer Norges Forskningsråd/MAROFF Prosjekt m forbåt EWOS EXPRESS. Foto: EWOS
4 Utfordringer - Transport Transport av fór og levende fisk Smolt og fór til oppdrettsanlegg Transport av fisk til slakteri med brønnbåt Anleggene blir større og legges lenger til havs Økt avstanden fra anlegg til slakteri/kunde Fullastet brønnbåt utgjør en stor verdi og en risiko for miljøet ved havari. Seilas utenfor merkede farleder Havbruksanlegg kan til dels ligge langt fra etablerte farleder Må opprette sine egne "farleder" Tilgang på informasjon om strøm, vind og bølger Beskyttelse mot påkjørsel av anlegg Bruk av AIS på fartøyer og på anlegg Bedre og standardisert oppmerking av anlegg
5 Hovedmålsetninger Bidra til å sikre de store verdiene som havbruksnæringen representerer. Unngå konflikter med annen aktivitet i kystsonen Kystsoneforvaltning. Fremtidens havbruksanlegg vil legge beslag på store areal og vil kunne komme i konflikt annen aktivitet, eks. energiproduksjon, turisme og transport Sikkerhet. Ved operasjoner ved anlegg trengs det beslutningsstøtte og effektive rutiner for å unngå uhell. Merking av anlegg med bruk av AIS og bruk av dynamisk posisjonering av fartøy kan taes i bruk for å unngå påkjørsel og rømming. Sykdomsspredning. Hindre spredning av sykdommer ved transport i vannmassene eller smittespredning via transportoperasjoner (eks. brønnbåt). Effektivisering Logistikk. AIS-merking av båter og prognoser for seilingsforhold viktig verktøy Omdømme. Uhell vil være skadelig for omdømme og effektiv drift
6 Kamp om arealer Regjeringen ber kysten om arealavgift-råd (Kyst.no) 17 søknader de siste sju årene har resultert i én permanent tillatelse. (Fiskeribladet) Marin næringsutvikling Den blå åker. (St.meld. nr. 19 ( )) Kap. 11 SAMSPILL MELLOM FORSKJELLIGE INTERESSER I HAV OG KYSTSONEN Bedre samordning av kryssende interesser i kystsonen «Det fer ingen vel av di, at ein annan fer ille.» Norsk ordtak.
7 Merking I Kystverkets forskrift av 15. januar 1993 nr. 82, skiltforskriften, 14 er det fastsatt nye regler om merking av akvakulturanlegg i sjø. Reglene skal bidra til å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs ved at akvakulturanlegg skal merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. AIS vil være en hensiktsmessig innretning for merking av akvakulturanlegg, spesielt store anlegg i åpent farvann. I utgangspunktet er Kystverket derfor positiv til bruk av AIS, men vil ikke gi pålegg om dette før det er vunnet erfaring. Merkeforskrift Veileder
8 Sykdomsspredning Foreløpige tall fra Mattilsynet viser en økning fra 57 utbrudd av PD (pankreassykdom) i hele 2006 til 81 utbrudd frem til begynnelsen av desember i fjor Slik jeg ser det så er ikke problemet at det produseres for mye fisk i dette området. Problemet er at det ikke er nok samhandling mellom anleggene, sier teknisk direktør og ansvarlig for fiskehelse i Marine Harvest, Cato Lyngøy til avisen. ( Fiskaren, nrk) Brønnbåter kan ha bidratt til å bringe ILA-smitte til oppdrettsanlegg langs kysten. Det sier formann i brønnbåteierforeningen, Paul Martin Grøntvedt. Brønnbåttransport representerer den største risikofaktoren for spredning av sykdom i oppdrettsnæringen. (Veso rapport, 2006, Kilde FHL)
9 Rømming Laks rømte fra Akvaforsk IntraFish Media Publisert januar laks har rømt fra Akvaforsk sitt anlegg utenfor Ekkilsøy i Averøy kommune. Ledelsen ved Akvaforsk er bekymret, både for miljøet og for at verdifullt forskningsmateriell er gått tapt. Årsaken til rømmingen kan være at en brønnbåt kom for nært anlegget, mener Akvaforsk Publisert Færre fisk rømmer fra oppdrett I fjor rømte det færre laks og regnbueørret enn året før.
10 Havbruk som del av integrert kystsoneutvikling
11 Historisk tilbakeblikk Utviklingen av maritim IKT - Fargis Prosjekt Sjø- og miljøsikkerhet Stad bølgevarsel ShipRep BMI ARKMIN Fargis_Fartøy ARKTRANS POSEIDON WATERMAN IPPA MarNIS Sea-IT AIS2010 efarled FOB HITS Historiske data Databaser Sanntidsdata Sensorer Standarder Arkitektur Forvaltning Prognoser Modeller Informasjonstilbydere Internettportaler Bredbånd, WMS, GPS, AIS, ENC,e-Maritime Brukerkontakt Beslutningsstøttesystemer Brukergrensesnitt tilpasset Rolle Oppgave Situasjon
12 Prosjekter i Forskningsrådets MAROFF-program (Den maritime klyngen, offshorenæringen og havbruk) Arrangement: Maritim Innovasjon ( Drift og operasjoner, havbruk Servicefartøy 2010 (Morgendagens servicefartøy) PISCADA (Prosesstyring) Sikkerhet og beredskap Havbruk og intelligente transportsystemer Elektronisk farled Skipsdeteksjon fra radarsatellitter Forbedret Overvåking og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvan Three dimentional Attension Zone (Dynamisk sikkerhetssone rundt skip) Operasjoner i nordlige farvann IceLoading&Montitoring Safe and cost effective ship-to-ship operations in Arctic waters Nødoperasjoner i Nordområdene New International Training and Pre-simulation Concept for Arctic Marine Operations. Maritim kommunikasjon MarCom - Bredbånd til sjøs, Internett for maritim, offshore og havbruksvirksomhet Informasjonsmodell for skip-land kommunikasjon Synkronisert og kostnadseffektiv utnyttelse av skip og havn, gjennom anvendelse av maritime overvåkningsdata og moderne maritim IKT
13 Arbeidspakke 1: Brukerkrav AP 1.1 Innsamling av brukerbehov Aktiviteten omfatter organisering og gjennomføring av brukermøter opprettelse av en referansegruppe Tonningen, Salmar AP 1.2 Kartlegging av risikofaktorer Aktiviteten omfatter: gjennomføre forberedte intervjuer med aktører i en referansegruppe. (se prosjektorganiseringen). beskrive risikobildet knyttet til transport ved havbruksanlegg (input til AP 2). AP 1.3 Systematisere og formidle brukerkrav Aktiviteten omfatter: systematisering brukerkrav med veldefinerte begreper. utlede klare krav til utviklingen av nye systemer. presentere resultater på prosjektets web-sider og ved direkte oppfølging overfor brukere. RoMaster, Rostein
14 Aktivitet 2: Risikovurdering Risikooppfatning Teknologisk Organisatorisk Følelsesmessig Metode Erfaring fra hurtigbåt (H-Risk) og ferjer (F-Risk) Verktøy for dynamisk risikovurdering Risiko oppfattes subjektivt Others 12 % Failure at Smolt Plant 5 % Predators 5 % Remøybuen Handling 3 % Drifting Goods 5 % Collision 13 % Towing 0 % Damage from Propeller 5 % Plant Failure 52 %
15 Aktivitet 3 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) DP (Dynamisk posisjonering) Numerisk modellering (Strøm, spredning) Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk
16 Brukerkontakt så langt Brukermøte på Hitra, intervju Marine Harvest Norway AS Ervik laks og ørret Salmar Farming AS Knutshaugfisk Havbrukstjenesten AS Besøk hos Salmar Tonningen, Hitra Gjelsøya Stokkøya Andre kontakter Biomar Havdyrkerne, Florø EWOS Rostein Sølvtrans
17 Gjennbruk av brukersynspunkter fra efarled Brukergruppe: 57 personer, 27 bedrifter 730 enkeltuttalelser ca 200 konklusjoner og anbefalinger Systematisert i følge ARKTRANS Gjenbruk i andre prosjekt eks. HITS ca 50% er relevant for HITS Mannen fra havet, Bø i Vesterålen
18 Terminalstyring (anlegget) 1. Det går med mye tid til å lete i informasjonsjungelen på nettet og det er ikke lett å avgjøre hva som er brukbart 2. Det må legges til rette for at fartøyer som skal anløpe definerte farvann har tilgang på oppdatert informasjon for å legge til rette for at seilasen kan gjennomføres på sikker måte. Informasjon om eventuelle områder som ikke har kommunikasjon, oppdaterte kart eller annen usikker informasjon bør være en del av seilingsbeskrivelsene som grunnlag for planleggingen. 3. Det må sendes ut beskjed om rask (sanntids) oppdateringer fra leverandører av informasjon. Brukeren trenger en knapp for oppdatering av all informasjon i kartet 4. Flombelysning av oppdrettsanlegg kan være problematisk for nattsyn 5. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 6. Havnedata gjøres tilgjengelig for brukeren knyttet til objektet "havn" i kartet, eget havnekart (WMS- lag) 7. Informasjon om seilingsforhold ved havneanløp må være tilgjengelig ved ruteplanlegging eller operativt under seilas. 8. Noen anlegg (oppdrett og annet) er så sterkt opplyst at det tar bort nattsyn. 9. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 10. Oversikt over fortøyningsopplegget for oppdrettsanlegg er viktig. Blåsemarkering for ankere med mer kan ligge langt unna selve anlegget. 11. Strømforholdene har betydning for styring og håndtering i visse farvann og ved havneanløp. En trenger derfor sanntidsdata og prognosermodeller for strøm i utvalgte farvann. Dette gjelder også strømsjø og unnasjø.
19 Støtte til utførelse av transportoppdrag (Ombord) 1. Det hender ofte at fartøyer som skal betjene oppdrettsanlegg må vente eller returnere som følge av vær og vind mm. Nye løsninger vil være positivt. 2. Det trengs vær, tidevann og strømprognoser. Detaljert informasjon om seilingsforhold for planlegging av seilas for å velge best mulig rute.kan være tilgjengelig på en egen Administrasjon av tjenesterskjerm 3. Informasjon som ikke direkte har betydning for navigasjon bør legges på egen skjerm eller som delt skjerm. 4. Kombinasjonen elektroniske sjøkart/kartinfo og vær er svært interessant tema, også for fiskere. Vi har som andre typer sjøfarende, også eit stort behov for å planlegge seilas, spesielt med tanke på en sikker og nøyaktig leveranse av fersk fisk til konsummarked langs heile Norskekysten, men også til havner i Europa. 5. Serviseskjermen skal brukes til oppdatering og vedlikehold av informasjon som skal være tilgjengelig ombord.
20 Infrastrukturplanlegging (Forvaltning) 1. Det var strekt ønskelig med langt flere sanntidssensorer for bølger, vind og strøm langs kysten 2. God tradisjonell oppmerking av farleder er viktig for bekreftelse av posisjon. 3. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 4. Merking med indirekte belysning er viktig 5. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 6. Påbudte seilingsleder bør legges inn i kartene slik de er tilgjengelig for brukerne. 7. Seilingskorridorer med egenskaper bør ligge i kartet
21 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) Merking av fartøyer Merking av anleggets posisjon og utstrekning ÆGevinster Sikkerhet - vern mot påkjørsel Dokumentasjon - sykdomsspredning Effektivitet logistikk DP (Dynamisk posisjonering) Overføring av teknologi fra offshore ÆGevinster Sikkerhet vern mot skader, rømming Modellering av seilingsforhold Strømmodeller ÆGevinster Sikkerhet - skader Planlegging - logistikk Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk
22 Bruk av AIS Merking av havbruk
23 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering
24 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering
25 Vær, strøm og bevegelsesmålinger
26 Modellering Ingrid H. Ellingsen Dag Slagstad SINTEF Fiskeri og havbruk Hitra
27 SINMOD Koblet hydrodynamisk, kjemisk og biologisk modellsystem Variable: Strøm Hydrografi (saltholdighet, temperatur, tetthet) Næringssalter Oksygen Planktonvekst og biomasse Andre variable avhengig av anvendelse Øyeblikksbilde av simulert overflatetemperatur (mai 2002)
28 Modelloppsett 280 km 800x800m 160x160m Trondheim Norway
29 Simulert overflatetemperatur T C Hitra
30 Oppankring, dynamisk posisjonering Innseilingsled Elektronisk merking, AIS Prognose for strøm Skipslei 600 m Visuell oppmerking Fremtidens anlegg? Illustrasjon: Mats Heide etter en ide av Marine Harvest Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk Landbase Slakteri
31 Oppsummering Aktiviteter Beskrive krav til sikre operasjoner, samt definere faktorer som påvirker sikkerhet Sikkerhetsanalyser Kontakt med profesjonelle brukere i næringen Myndighetskrav Gjenbruk av teknologi og kompetanse fra offshore Diskutere, teste ut og demonstrere løsninger Prosjektene skal utvikle systemer, rutiner og verktøy for Sikker innseiling og operasjon ved anlegg Overvåking av fysiske parametre ved anlegget Elektronisk merking av anlegg med AIS Dynamisk risikovurdering av seilas Rutiner for sikkerhetskontroll og beredskap på anlegg Dynamisk posisjonering ved lasting og lossing Effektiv logistikk og flåtestyring Gevinster Redusere risikoen for skader på anlegg og utstyr og for rømming av fisk Bidra til økt effektivitet og lønnsomhet innen transportsektoren i havbruk Redusere smittespredning knyttet til transport Oppnå bedre koordinering av drift av anlegg med annen aktivitet i kystsonen. Utvikle produkter og tjenester i norsk industri for nasjonalt og internasjonalt marked. Fra Salmars anlegg Brukermøte Tonningen, Florø Hitra
32 Mer informasjon finnes på: eller ved å kontakte: Kongsberg Seatex: eller SINTEF Fiskeri og havbruk:
HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer
HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer Hjemmeside www.fargisinfo.com/hits Brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av MAROFF-progammet i Norges Forskningsråd Mål Utvikle verktøy for sikker og
DetaljerAkvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i
DetaljerKONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication
KONGSBERG SEATEX TEKMAR, 8. desember 2009 WORLD CLASS through people, technology and dedication HITS Havbruk og Intelligente Transportsystemer Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com
DetaljerKort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled
Prosjektmøter og brukermøter for efarled Brukermøte 3 17.-19. april 2007 Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled efarled Elektronisk farled Hovedmål Øke sikkerheten ved seilas i farleder
Detaljerefarled enhanced fairway by electronic means
INNOVASJONSKONFERANSEN e-nav.no 5. - 6. mai 2015 / Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk efarled enhanced fairway by electronic means Om efarled2020 Hva mener vi med efarled? Eksempel på tjenester
DetaljerHITS/ Brukerkrav til transportsystemer innen havbruk Side 1 av 48 Sluttrapport desember 2009 OPPDRAGSGIVER(E) Kongsberg Seatex
HITS/ Brukerkrav til transportsystemer innen havbruk Side 1 av 48 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17C Telefon: 4000
Detaljerefarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid
Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1
DetaljerKystverkets brukerkonferanse, Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ålesund 10. april 2014
Kystverkets brukerkonferanse, Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ålesund 10. april 2014 Elektronisk farled efarled - Bidrag til effektiv bruk og forvaltning av kystareal Farleden som ressurs,
DetaljerProsjektmøter og brukermøter for efarled
Prosjektmøter og brukermøter for efarled 24. - 26. april 2006 Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled Partners and sponsors Project owner: Kongsberg Maritime Project leader: SINTEF Fisheries
DetaljerBrukerkrav Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen
- Åpen Rapport Brukerkrav Krevende maritime operasjoner DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen Forfatter(e) Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Svein Ording,
DetaljerGJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5
GJELDER NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Brukerveiledning for Web-grensesnittet til efarled-databasen Versjon 01/2006-11-21 GÅR
DetaljerElektronisk farled- efarled
Elektronisk farled- efarled Maritim innovasjon 2009 Arild Riis og Morten Zachrisen Kongsberg Maritime AS 1 Om prosjektet Hensikt: Forbedre sikkerheten i farleder gjennom utvikling av systemer for beslutningsstøtte
DetaljerHavstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?
Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder
DetaljerNytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,
Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar 3.12.2014 - Hans V. Bjelland, hans.bjelland@sintef.no Photo: ACE Norges lange kyst gir store muligheter Deler av kysten er skjermet og har korte transportstrekninger,
DetaljerMatematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
DetaljerØkt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?
1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles
DetaljerHITS Sikkerhet og risiko ved oppdrettsanlegg
HITS Sikkerhet og risiko ved oppdrettsanlegg for prosjektet: Havbruk og intelligente transportsystemer som del av integrert kystsoneutvikling (Norges forskningsråd MAROFF/182586) MAROFF 182586 31.12.09
DetaljerErfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009
Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerKONGSBERG SEATEX. Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner. Presentert av Kristian Reiten
KONGSBERG SEATEX Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner Presentert av Kristian Reiten WORLD CLASS through people, technology and dedication Innhold Introduksjon, Kongsberg Seatex Relaterte
DetaljerFOB - Prosjektpresentasjon
FOB - Prosjektpresentasjon Maroff-seminar, Høvik Magnus S. Eide 29. November 2007 FOB Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte Start: Januar 2007 Varighet: 3 år Budsjett: 11 Millioner NOK Deltagere:
DetaljerMareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører
DetaljerDrift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.
Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om
DetaljerRapport. Arkitektur for Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen
- Åpen Rapport Arkitektur for Krevende maritime operasjoner DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen Forfatter(e) Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Svein
DetaljerOppdrettsnæring på dypere vann e-navigasjon i havbruksnæringen Senterleder Hans Bjelland, SINTEF, E-nav.no 1. september 2016, Oslo
Oppdrettsnæring på dypere vann e-navigasjon i havbruksnæringen Senterleder Hans Bjelland, SINTEF, E-nav.no 1. september 2016, Oslo Lakseoppdrett i Norge Dagens største/beste lokaliteter 10 16 merder Ø
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerTrøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag
Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av
DetaljerDATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?
DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant
DetaljerBemanning/sikkerhet/HMS. Terje Hernes Pettersen, Advokat, Norsk Sjømannsforbund
Bemanning/sikkerhet/HMS Terje Hernes Pettersen, Advokat, Norsk Sjømannsforbund Fartøy i havbruksnæringen Regelverket i dag Akvakulturloven (tillatelser, arealutnyttelse, miljø mv) Matloven Forurensningsloven
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerBrukerkravtil transportsystemer innenhavbruk. SINTEFFiskeriog havbrukas. Knut Torsethaugen, SFH,Svein Ording, Sernekor. SF1180A094072 Apen RAPPORT
SF1180A094072 Apen RAPPORT Brukerkravtil transportsystemer innenhavbruk Knut Torsethaugen, SFH,Svein Ording, Sernekor SINTEFFiskeriog havbrukas Havbruksteknologi Desember 2009 HITS. Brukerkrav til transportsystemer
DetaljerSINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle
SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerKartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk
900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`
DetaljerLokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen. Regiondirektør Otto Gregussen
Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen Regiondirektør Otto Gregussen Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag En kraftfull og kompetent medspiller, partner og sektormyndighet
DetaljerHavbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk
Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel
DetaljerNår tjenestene modnes krav til elektronisk infrastruktur. Geir Schulstad, daglig leder BarentsWatch/Kystverket
Når tjenestene modnes krav til elektronisk infrastruktur Geir Schulstad, daglig leder BarentsWatch/Kystverket Innhold 1. En kort presentasjon av BarentsWatch 2. Eksempler: 1. FiskInfo fiskerne fornøyde,
DetaljerHASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag
Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og
DetaljerHavteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015
Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerHvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?
Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig
DetaljerTeknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?
Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? 13.mars 2008 Dagens samling Innblikk i andre industrier og kompetansemiljø i Trøndelag som
DetaljerISPS og cyber security
NUMMER 2 2018 FRA 22. juni 2018 I dette nummeret Automatisk påminnelse om fornyet Tett på - Egil Hestvik Det er for tiden stort fokus på cyber security, ikke bare innenfor maritim transport, men i samfunnet
DetaljerEt helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder
Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling
DetaljerErfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune
Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca. 1.500 km strandlinje 3.200 øyer, holmer og skjær Ca. 7.000 vatn og tjern
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerMiljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak
Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak - Rømming av oppdrettsfisk - Utslipp av kobber Programkonferansen havbruk, Bergen, Mars 2006 Arne Fredheim 1 Innhold Introduksjon Offentlige krav til teknisk
DetaljerArctic expedition 2012
MarPot Nord Arctic expedition 2012 Svalbard 9. - 15. august KV Barentshav 1 Deltagere Kongsberg Seatex: Tony Haugen (toktleder), Stig Erik Christiansen, David Hagen, Bjørn Digre. SIMICON: Ragnvald Otterlei,
DetaljerBrønnbåtenes ansvar for fisk og utslipp Servicebåtenes ansvar for fisk og anlegg. Advokatene Lars S Alsaker og Halfdan Mellbye
Brønnbåtenes ansvar for fisk og utslipp Servicebåtenes ansvar for fisk og anlegg Advokatene Lars S Alsaker og Halfdan Mellbye Innhold 1. Rettslig grunnlag for ansvar 2. Advokatenes viktigste bidrag - Hva
DetaljerBrønnbåten i havbruksleddet - Teknologiutvikling og drift
Brønnbåten i havbruksleddet - Teknologiutvikling og drift Børge Lorentzsen NTS/Norsk Fisketransport AS Styremedlem i Brønnbåteiernes Forening Foto: Steinar Johansen Agenda Hva er en brønnbåt Brønnbåt-
DetaljerFinn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006
Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,
DetaljerBruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,
DetaljerMARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet
MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på
DetaljerKampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT
Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km (83 000 km) kystlinje og bare 5 mill. mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!
DetaljerMarkedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017
Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Prosjektkoordinator: Dr Ida G. Aursand/ Dr. Hanne Digre (Aug 2014- juni 2015) SINTEF Fiskeri og havbruk Seminar Lofotfishing
DetaljerBølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter
Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger
DetaljerSFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER
SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER Hans Bjelland, SINTEF Ocean AqKva, 17. januar 2019 Graden av eksponering og ulik produksjonsteknologi
DetaljerTeknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
DetaljerPresentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre
Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre Møte om Forvaltning av kystvann 5. april 2011, Oslo Gardermeon Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre
DetaljerStrømmodellering sannhet med modifikasjoner?
Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget
DetaljerWorkshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen
Workshop grønne konsesjoner 11.04.2013 Daglig leder Trude Olafsen Program 11-12:00 Registrering og lunsj 12:00 Innledning ved Trude Olafsen, akvarena Gjennomgang av de viktigste punktene i forslag til
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo
ITS Norway Smartere, sikrere og renere transport Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra 5. og 6. mai 2015, Oslo Trond Hovland Daglig leder Dagsorden/tema Litt om ITS Norge ITS trender Alle transportformer
DetaljerBruken av sjøareala kamp om plass?
Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
Detaljerkomposittmaterialer en
Har komposittmaterialer en rolle i havbruk 07.05.2019 @bjorgolfur @NCESeafood Hva er NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE programmet Modne klynger med nasjonal posisjon: NCE-programmet er rettet mot dynamiske
DetaljerTid for løft innen forankringssystemer
FORANKRINGSSEMINAR 2016 Fagmøte: "Helhetlig forankring i havbruksnæringen", Radisson Blu Hotel Trondheim Airport, Værnes 15. sept 2016 Tid for løft innen forankringssystemer Forskningsleder Leif Magne
DetaljerBruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning
Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Innhold Utfordringer med dagens metoder Mulighetene Veien videre Utfordringene med dagens metoder: Få fartøy
DetaljerKunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL
Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerHvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk
Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Elin Tveit Sveen Marø Havbruk styremedlem FHL havbruk Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk Fiskeri-
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerKommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen
Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,
DetaljerNYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen
NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen
DetaljerMarine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU
Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Workshop, Tromsø 8. juni 2017 Kjell Røang, seniorrådgiver Hovedmål MAROFF skal støtte forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime
DetaljerTekmar 4 desember 13
Tekmar 4 desember 13 Agenda Litt om selskapet FOU prosjekter Veien videre for ROV AUV Utfordringer for næringen fremover Groe Utfordringer Muligheter Feelds of expertiece Cleaning: ROV, R.O.N.C, Disc
DetaljerVRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon
VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune
Detaljersporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.
Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerOvervåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene
Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim
DetaljerVilkår for landbasert oppdrett av laksefisk
Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets
DetaljerSaksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:
KOpir 1 cy /8-56 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bjørn Grenne 10/07277-25 313 Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Dreggen 5835 Bergen Att.: Knut Staven Dato: 12.7.2011 Ugradert
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerHVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune
HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger
DetaljerEt informasjons- og overvåkingssystem i støpeskjeia
Et informasjons- og overvåkingssystem i støpeskjeia Visjon: BarentsWatch skal være Kilden til informasjon om kyst og havområdene. Illustrasjonen viser 8 av de 27 bidraende partene i prosjektet BW vil
DetaljerSjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien
Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr
DetaljerTelCage AS. CEO Sigbjørn Dahle 08.05.12
TelCage AS CEO Sigbjørn Dahle 08.05.12 1 TelCage AS TelCage AS leverer tjenester for fjerndrift og fjernovervåking av oppdrettsanlegg etablering og drift av kommunikasjonsstrukturer Utvikling og drift
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre
Objektiv kunnskap en forutsetning for riktig forvaltning Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 16. feb. 2011 Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder Miljødokumentasjon Nordmøre ) PROSJEKT Miljødokumentasjon
DetaljerHavromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS
Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80
DetaljerAtlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?
Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)
DetaljerGlobal e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri
Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerFlatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.
Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS
Detaljere-navigasjon i Nasjonal transportplan
e-navigasjon i Nasjonal transportplan e-nav.no 2014, Oslo Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik De siste årene har overvåking og kommunikasjon mellom land og fartøy økt i omfang, og det pågår nå internasjonale
Detaljer