LEDER : Harald Johansen Nils Windsvei 28 tlf. priv. 70 13 89 04 e-mail: haral-4@online.no NESTLEDER : Svein Holand Haugen 13 70 14 66 53 e-mail: svehol@adsl.no SEKRETÆR : Finn Hovland Røykerivegen 70 14 18 23 e-mail: fin-ho@adsl.no KASSERER : Jostein Torset Snopenesv. 15 70 14 15 78 e-mail: josjto@online.no STYREMEDLEM : Torbjørn Aarø og Parkgt. 24 70 12 58 13 e-mail: torbaaro@online.no : Jarle Kristoffersen Åsemyrvien 11 70 14 61 36 e-mail: jarlkri4@online.no REVISOR : Svein Nordang H. Olavsgt. 70 70 12 50 33 e-mail: slnordan@online.no CUP-GULL i 2009 En hyllest fra Davy Wathne Tusen takk fra NORGESMESTRENE 2009! Dette var overskriften vår alles Veben sendte til Davy Wathne via e-mail etter gullet var var vel i havn, og fikk følgende svar tilbake fra Davy: I ettertid og når røyken har lagt seg, er det mange sterke inntrykk som sitter igjen, Øyvind. Men større enn å komme tilbake to ganger med ti mann på banen, bevare roen, utnytte sjansene og vinne straffesparkkonkurransen i selve finalen, er stemningen og atmosfæren dere og tilhengerne deres skapte i Oslo hele denne fantastiske helgen. Jeg har vært på et utall cupfinaler siden Brann slo Rosenborg (fortjent) 1-0 i 1972, men dette må være den fineste og mest gjennomført positive cupfinalehelgen i moderne tid. Moldes tilhengere fortjener også honnør for den tonen dere sammen fant, den måten dere omgikkes på, hilste hverandre på - det var noe hjertelig godlynt over det hele - som om alle tenkte det samme: Dette skjer en gang i livene våre, og ingen skal få ødelegge det for oss!!!! Det var fantastisk. fho Er det nødvendig å si mer? Jeg tror Aalesund står igjen som en stor triumfator, men først og fremst var det fotballen som vant denne helgen. Fordi dere fikk frem det beste i denne fantastiske idretten - den nederlagsdømtes muligheter, den avskrevnes sjanser, det samkjørte kollektivets triumf over stjernemannskapet. Dere vant mange nye venner - for folk flest i byen deres vil dette forbli et minne dagens unge henter frem og forteller sine barnebarn om når den tid kommer. Begivenhetens historiske dimensjoner skjønner en gjerne ikke der og da, men gradvis vil det demre for alle involverte hva de var med på - eller gikk glipp av! I all beskjedenhet: Det var fantastisk å bli invitert og få lov til å være med - som inntrenger og "fiende" på Rockefeller lørdag kveld. Det viser et storsinn, en generøsitet og en romslighet mange kunne lære mye av. Og selv om hjertet mitt for alltid vil være knallrødt, Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 1
er der en ørliten oransje åre inn i det venstre forkammeret... Gratulerer, Øyvind. Takk for at jeg fikk være med. Det var sterkt. Det var rørende. Det var uforglemmelig. Aldri før har jeg hatt klump i halsen og tårer i øynene når et annet lag enn Brann har vunnet noe. Men det hadde jeg søndag. Sitat slutt! fho Det nytter når du bare vil Et av mitt livs aller største øyeblikk skjedde da vi virkelig tok steget ut i Europa med Amunds siste straffe. Viktigheten av dette målet overskrider alt i vår nær 100 års tilstedeværelse som klubb. Glemt er nå (endelig) -64 juniorene som har feiret seg selv i nesten 50 år glemt er junior-norgesmestrene i 1991 (selv om de ikke har gjort så mye av seg.) -62 laget sitter likevel i minnet så lenge jeg har husk selv om vi bare nesten nådde målet om toppserie den gang. Vi var ikke langt ifra, og jeg snakket med Jan Fugelseth og Erik Brakstad sist lørdag. Jeg sa da at hadde vi slått Gjøvik-Lyn, ville fotballkartet i M&R sett annerledes ut. Vi kunne da virkelig tatt steget og sørge for avstand til våre nærmeste konkurrenter noe som Molde klarte på -70 tallet og Hødd hadde ikke vært det første laget fra Sunnmøre som spilte i toppen. Men pytt-pytt, jeg var så stolt på søndag at tårene rente og klumpen i halsen bare vokste, noe så inn i granskauen av guts har jeg aldri sett før. Selv med 10 mann på banen i over 70 minutter lot de aldri Molde få fred og kom igjen to ganger etter å ha ligget under. Jeg har nettopp lest Romsdals Budstikke fra mandag, og der skryter redaktøren av vår innstilling og retter et lite spark til egne spillere for at de ikke tok ut på langt nær det vi gjorde. Fortjent seier skriver han, det samme sa Daniel Berg Hestad på banketten. Aalesund VAR best, sa han og gratulerte oss med gullet. Samme Daniel brukte kjeft under kampen på et par av spillerne sine som var mest opptatt av å ligge på banen for å trekke tid i stedet for å satse på et mål til. Dette ble de som vi alle vet straffet hardt for. Uansett om det nå skrives og sytes av enkelte at dommeren var ansvarlig osv. osv., kommer ingen utenom at: AAFK er NORGESMESTERE i 2009 og neste år venter Europakamper på CLS. For en forskjell å starte vinteren på - for en forskjell for de som skal selge reklame til sponsorene for en forskjell for økonomien for en forskjell for de som skal overtale nye spillere til å komme til oss osv osv!! Jeg gjentar at Amunds straffe betydde så uendelig mye for klubben, og at han hadde nervene noenlunde under kontroll, viser hans styrke. Lørdagen (i Oslo?) var Yttis og jeg invitert til Fokus Bank (i Oslo) som også har lokaler både i Ålesund og Molde for å delta i en spørreundersøkelse om AaFK s hendelser i løpet av 90 år. Motstandere var nevnte Fugelseth og Brakstad som skulle svare for MFK s historie, med Knut Nesbø som utspørrer. 15 spørsmål av delvis vanskelig karakter, og vi vant også der med sifrene 13-10. En liten forsmak på søndagen! Til og med fasiten var feil på åpningskampen på CLS mot Odd, der vi fikk høre utklipp fra kampen og måtte gjette på hvilken kamp det var, samt resultatet. Nesbø hadde 1-1, og måtte bøye seg etter innslag fra publikum som var enige med oss i 2-1 og scoringer av Lasse og Erik Hoseth. Kort sagt, en fantastisk tur på alle måter, og seieren gjorde at hjemturen for mange over fjellet gikk som på en sky. Tung hjemtur sto det på førstesiden til Romsdals Budstikke, og etter lørdagens innslag om hvor mange mål de skulle score, ble det nok tungt. Jeg sa det på forhånd, MFK hadde alt å tape, vi hadde alt å vinne! Dette gjorde nok utslaget i en noe slappere holdning fra mange av dere spillere og feil fokus. Litt om turen skriver Arnstein Slinning om her i bladet, så nok om det. Ellers er Seniorgruppa oppegående som aldri før. Jeg er stolt av den innsatsen dere legger ned både som vakter utvalgsmedlemmer og ryddemannskap, og Veben skryter uhemmet av den jobben som gjøres. Når det gjelder 2-laget, skal vi avtale med administrasjonen om opplegget, det er i alle fall sikkert at vi får det så må vi enes om fordelingen Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 2
det kommer flere tilskuere enn før og høyere priser, så vi må nok gi fra oss noe. Uansett trenger vi flere folk, og bønnen til dere kommer her varsku om du vil være med. Det skjer stort sett mandags kveld. Selv om vi kun hadde tre lag bak oss ved sesongslutt, var vi heldigvis klar før siste hjemmekamp mot SIF og slapp neglebiting der. Som Kjetil sier, var vi bare noen lusne poeng bak 6- plassen og målet for neste år må være 4-8 plass i alle fall sikker plass tidlig! sin nye cup-finale sang og alle sang for full hals og løfte opp sine sjerf. En kjempesesong har vi været med på, med kronen på verket på søndag, og gutta har virkelig satt Aalesund på kartet både som by med Å og klubb med Aa. Ha en riktig god avslutning på året med Seniorfest fredag 20, og så møtes vi igjen etter hvert utover vinteren og det er ikke lenge til det baker løs igjen i mars. Bror TIDENES HØYDEPUNKT Kl. 14 var det samling i Spikersuppa for den oransje timen med mer underholdning. Det var et oransje hav med flere tusen supportere. Så var det tid for litt avslapping og middag for å være opplagt til kvelden. Fredag 06. november dro halve Ålesund og Sunnmøre til Oslo for å overvære cupfinalen mellom MFK og AaFK søndag den 08. Starten på reiste fra Ålesund lovet godt med strålende sol fra skyfri himmel. Det var som om høyere makter var på vår side. Jeg følte det i hvert fall slik. Turen oppover til Bjorli og videre nedover Gudbrandsdalen gikk knirkefritt, når en ser bort i fra lange do køer der det var stopp. Lunsjen inntok vi på Sødorp gjestehus i Vinstra. I syvtiden om kvelden ankom vi hotellet og fikk innkvartert oss. Deretter ble vi spredt for alle vinder utover kvelden. Det viktigst for de fleste var å gå på byen for spise en litt sein middag og ellers kose seg på uteplassene som Smuget, Saras telt etc. Junior skulle ha med seg AHA s konsert i Oslo spectrum. Lørdag, etter frokost, var det å begi seg til Saras for å forsette festlighetene. Der ble etter hvert stinn brakke og lange køer utenfor. Vi fortsatte frokosten med noen ½-litere. Luffen fikk opp stemning med Junior og jeg startet kvelden med å se Arsenal banke Wolverhampton 5-1 på en pub, før vi gikk bort til Rockefeller. Der var det om mulig enda tettere med folk enn på Saras tidligere på dagen. Vi sto som sild i tønne, det var så vidt en hadde litt albu rom. Showet fra sena var helt "outstanding", som Semb bruker å uttrykke seg, med Terje Sporsheim og Arill Riise som konferansierer. Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 3
Så opprant søndagen med en enorm forventing til det som skulle skje. Her var det bare å få i seg frokosten og komme seg opp til Ullevål. Her var det blanding av Ålesund og Molde supportere, men det så ut som Moldesupporterne allerede hadde tapt. De gikk og så ned når de passerte køen av AaFK supportere som ventet på å slippe inn på stadion. Å beskrive det som skjedde inne på stadion gjør jeg med et ord FANTASTISK, det kunne ikke ha blitt bedre om selveste Hitchcock hadde regissert det. Å spille i over 70 minutter med en mann mindre er ikke mindre imponerende. En skulle tro at det var Molde som hadde en mann mindre på banen, slik som de la seg ned for det minste. Etter min menig var dette en meget usportslig opptreden av Molde spillerne. Det var første gang en cupfinale ble avgjort på straffespark. Jødene har et ordtak som lyder: Neste år i Jerusalem, jeg sier bare: Neste år på Ullevål. Både Moldespillerne og supporterne fosvant som dugg for solen, etter at de hadde fått sine medaljer og det var hele 300 Moldesupporter som møtte opp på Røkkeløkka for å ta imot sølvvinnerne. Så gikk turen hjemover ca. en time forsinket, men det var det ingen som hadde noe imot. Jeg sa tidligere at halve Ålesund og Sunnmøre var i Oslo. Den andre halvparten møtte opp på St. Olavs plass for å hylle cup vinnerne. Arnstein Slinning Seniorgruppa Vi blar i minnenes bok. Her kommer resten av sesongen 1948 fra Reidar Skarbøvik s memoarer. Hentet fra Medlems-bladet nr. 3 1963. Så fikk vi da gressbane i Ålesund også, i det Aksla Stadion ble åpnet onsdag 28. juli 1948. Åpningen ble litt av en opplevelse og 3000 tilskuere overvar åpningen i bra vær. De fikk også se Sunnmørsnaturen i bakgrunnen, den fine julidagen. Og slik som pressen skrev: Sunnmørsalpene lå badet i fantastisk eventyrbelysning, - med glimt av speilblank, krystall blå fjord foran. Et spill i farger som må sees, - det kan ikke beskrives i tørre ord. I en slik ramme tok gressmatten seg nokså beskjeden ut. Og det som de seks lags aktører presterte må nok karaktiseres som beskjedne saker. Formannen i Det Kom. Idrettsutvalget, Nic. Nilsen, holdt en kort tale og ba Fotballkretsens formann, Karsten Eriksen, overta gressbanen. Denne takket på klubbenes vegne og foretok deretter det første avsparket på Akslas gressbane. SVAKE ÅPNINGSKAMPER Skarbøvik I.F. spilte mot Herd og SIF vant 1 0. Aksla Guard var neste kamp og Aksla vant 1 0. AaFK Rollon spilte så og her vant AaFK 1 0. Som før skrevet var ikke kampene særlig mye å skrive om, men det var jo en stor dag da den første gressbanen i Ålesund ble åpnet, og derfor var nok aktørene grepet av stundens høytidelighet, og spillet ble preget av dette. GODT AaFK-SPILL AaFK og Rollon møttes så til første dyst på Akslagresset med full spilletid. Det var frammøtt ca. 1500 tilskuere. Kampen resulterte i stor seier for AaFK, 7 0. Det viste seg at AaFK var langt bedre på gress enn Rollon. Om spillet og kampen er det både godt og ondt å si. I første omgang fikk man i lange perioder se godt spill av AaFK s lag. Særlig spilte løperrekken i stor stil med hurtig og vekslende spill. Venstresiden Thor Refsnes og O. Walderhaug utmerket seg spesielt i første omgang med et effektivt vekslingspill. AaFK ledet etter første omgang med 3 0. Målene scoret av K. Nedregård, Thor Refsnes og O. Walderhaug. I 2. omgang kom Rollon bedre i gang, men AaFK tok igjen i siste del av omgangen og målene gikk inn med korte mellomrom. Det var ved O. Walderhaug, Finn Tollås og O. Walderhaug igjen, og 7 0 til AaFK. FRAMGANG FOR LAGET Så ble det atter Rollon på Aksla Stadion med nærmere 2000 tilskuere i flott sommervær. Det viser seg at AaFK-laget kommer seg for hver kamp, og også i denne kampen viste løperrekken til AaFK fikst spill og AaFK vant 6 3 etter å ha ledet 4 0 ved pause. Alle så frem til rundene i NM om laget ville hevde seg. Publikum hadde fått den rette susen og iveren var på høydepunktet.. Etter å ha kommet gjennom 1. og 2. runde fikk AaFK i 3. runde Skeid i Oslo. Ålesunds-publikummet pratet bare fotball hvor de enn kom og gikk. Alle skulle til Oslo for å heie guttene fram til seier. Oslo-avisene skrev store spalter om kampen og om AaFK s meritter Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 4
før i Oslo, slik som i 1940. Skeid skulle ikke holde seg for sikre på seier før de 90 min. var spilt. Ja, så opprant dagen for avreisen. Busser og privatbiler gjorde seg reiseklare, og det var rene karavanen som gikk gjennom Gudbrandsdalen. AaFK reise med buss, og Sjur Nørve var leder for turen. Søndagen opprant med pent vær. Men under kampen var det tordenvær rundt Oslo, men i selveste hovedstaden var det pent varmt vær. Gressmatta var fin, men litt glatt etter regn om natta før kampdagen. Avisene i hovedstaden begynte med: Ålesund skremte nesten vettet av Skeid-ledelsen. Så til kampen. Skeid-ledelsen var temmelig blek da det gjensto bare noen min. igjen av 3.-rundekampen på Bislett i går kveld da Ålesund ledet med 2 1. Skeid åpnet best, men første omgang var nokså jevnspilt. Skeid tok ledelsen ved Sverre Olsen, og ikke lenge etter utlignet Trygve Olsen for AaFK. Dette ble omg.- resultatet. Spillet i denne omgangen var preget av for mye cup, og det var nok bare AaFK s keeper gode arbeid, som gjorde at de berømte Nordals-kanonene ikke fant vegen til nettmaskene. I 2.omgang økteaafk tempoet og hadde Skeid på defensiven og etter et godt oppbygd angrep for AaFK øket K. Nedregård til 2 1. Det kan sies at Ålesunds-koloniens brøl hørtes nesten til Hamar! og etter denne ledelse ble ikke brølene mindre, da guttene to ganger holdt på å skulle øke ledelsen. Da nå Skeidspillerne så at AaFK hadde overtaket syndet løperne med dårlige avleveringer og ensidig spill. Men nå måtte de gamle i Skeid, Sætrang og Nordal til pers, og de klarte brasene ved at det 4 5 min. før full tid, lykkes Sætrang å utligne til 2 2, og dermed ekstraomganger. AaFK hadde brukt alle sine krefter for å holde på ledelsen, men i det samme det ble trukket inn i forsvar kom utligningen. Det nytter ikke å komme med at hvis nå ikke guttene hadde gjort dette med inntrekkingen så hadde de vunnet. Alle er så etterpåklok. Det var telefonoverføring til Arbeiderforeningen som var fylt til siste plass. Her var stemningen optimistisk, og man følte suset av håpet om rudens sensasjon. Spillet for AaFK artet seg slik foran Skeids mål. Trygve Olsens skudd barberte stangen på oversiden, og Thor Refsnes skjøt i nettveggen i villelse. Sulebust satte ballen en fot utenfor på kloss hold ved stolpen. Men så kom Trygve Olsen med sitt mål, hvor han kalt og ubesværet gikk gjennom Skeid forsvaret. Skeid farlig i 2.omgang I 2.omgang var Skeid farlig, men AaFK ved Nedregård går opp og 2 1 er et faktum. Stemningen i Arbeider- foreningen blant de 1200 entusiaster var enorm. Men så kom utligningen og stemningen ble mer dyster, og en beklagelig taushet la seg over lokalet. Og de resterende 7 min. av den ordinære tiden ebbet ut i mørk ettertanke om hva som burde vært gjort. Ja, så tilbake til Oslo. I pausen ble spillerne liggende ute på banen. Skeid-spillerne ble traktert med selters og mineralvann. AaFK s spillere fikk druesukker av den oppkavende formannen Sjur Nørve, som sprang først til den ene og så til den andre til det ikke var mer igjen i posen. Det viste seg at kampen hadde tært mye på kreftene til guttene. Enkelte hadde krampe og andre senastrekk, men humøret var likevel på topp, og lagånden den var prima. Så begynte første ekstraomgang. Voldsomt tempo Skeid åpnet i et morderisk tempo og resultatet lot ikke vente lenge på seg idet Sætrang fikk klaff på et skudd som føk i nota. Walderhaug ble skadet i denne omgangen og haltet tydelig. Dette hemmet mye spillet i løperrekken. I 2.ekstraomgang var det Skeid som dominerte, men AaFK hadde en stor reduseringssjanse i det Thor Refsnes skjøt utenfor fra kloss hold. Så var det Sverre Olsen på Skeid som var frampå med det fjerde og siste målet. Resultatet ble således 4 2. Oslo-pressen skrev bare gode ord om AaFK, og superlativene skal vi ta med her. Aftenposten skriver bl. a.: Fart og innsats og herlig spillehumør Rundekampen på Bislet i går ettermiddag hadde alle de egenskaper som etter oppskriften skal være kjennemerket på en virkelig Cupkamp, både de gode og mindre gode. Det var fart og innsats og herlig spillehumør og periodevis flott spill. Til andre tider var spillet svakt og urolig. I ekstraomgangene var det bare Skeid, så suverent behersket Oslo-laget banen i de siste 30 min. Men sterke Ålesund satte alvorlig skrekk i livet på storfavoritten, - nå som i 1940., da de samme lagene møttes i kvartfinalen og Skeid vant 3 2 etter en dramatisk kamp. Dagbladet skrev: Ålesund skremte nesten vettet av Skeid-ledelsen med glød og innsats. Sensasjonen lå i luften.. Verdens Gang skrev at Ålesund laget en meget god match og har all ære av sin etterkrigsdebutt i Oslo. Sensasjonen lå i luften på Bislet helt til 8 mintter før slutt da AaFK trakk inn for å forsvare sin 2 1 ledelse. Avisene skrev gode ord om vårt publikumm som så.: Ålesunds-innslaget på tribunene i går var Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 5
stort og de heiet flittig, men var kultivert og fram for alt edruelige. Det siste er ikke alltid tilfelle når en større kontingent kommer utenbys fra for å heie sin klubb framtil seier i en rundekamp. Slukte brennende sigarett En annen pussig historie under kampen er denne at en AaFK-entusiast slukte sin sigarettt med brennende glo. Det hendte i annen omgang da Nedregård gikk opp og scoret. Han la ikke merke til dette før det brant i halsen, men da steg han ut av tilskuermassen: 10 000 i tallet som en sperreballong, i smerte og begeistring. Selv sier han etterpå at han skrek mest av begeistringen og ikke av smerten. Det må en si er klubb-patriotisme. Jeg kunne ha fylt flere nummer av medlemsbladet med superlativer etter denne kamp. Avisene skrev i 14 dager om kampen, så AaFK hadde nok satt seg i respekt i hovedstaden. De siste kampene for året gikk mot Herd hvor AaFK vant 3 2. Og Molde F.K. satte punktum for 1948 med seier over AaFK med 2 1 i Molde. Molde spilte en god kamp og var fortjent seieren. Moldes beste var Johan Furseth og Åge Jacobsen. Det som gjorde den gode sesongen var det gode kameratskapet og samholdet blant guttene. Det var aldri noe klikking eller tilsidesetting, alle dro likt i seier som i tap. Derfor aktive, forsøk den samme resept og laget når eliteserien om ikke så lenge. Neste nr. tar for seg sesongen for 60 år siden, altså året 1949. støtabsorbentkulene og kvartsanda som lå i bunn. Deretter skar de selve dekket opp i 2 meters strimler og rullet det sammen i banas bredde. Det som kom fram da var det helstøpte 22 mm svarte gummidekket over heile bana og Felå sa: "- no ser vi jo ikkje laget når dei e utpå!" MOR AaFK - Lillian Hansen Endelig kunne vårt kvinnelige æresmedlem Lillian "ta Gullet hjem" etter et langt liv i AaFKs rekker, ja faktisk siden 50-åra. Hun har opplevd mye "fotball", kiosker, SunnmørsCup og alle avskygninger av originale personer som har vært på Kråmyra og nå på Color Line Stadion. Dette er bare begynnelsen, Lillian. Nå kan vi glemme `64 laget! JosT. Gode naboer. Ewa som tidligere satt i AaFK-luka og solgte billetter til alle hjemmekamper er flyttet til Rygge og arbeider som politi på Rygge Lensmannskontor. Hun, samboeren og flere slektninger fra Sunnmøre var selvfølgelig på Cupfinalen på Ullevaal. Da de kom hjem på kvelden i seiersrus var oppkjørselen opplyst av fakler og på trappa stod der ei flaske Champagne med "Gratulerer" hilsen naboene! Einar Welle Styret i Seniorgruppa i 2009 En Felå: Color Line Stadion skiftet nytt dekke høsten 2007. Det dem gjorde da var å tømme dekket med ei spesialmaskine som tok opp de grønne Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 6
ønsker alle sine medlemmer En riktig god jul og Et godt nyttår! Redaksjon: Jarle, Jostein, Finn og Svein. 7