årsrapport 2011
ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo. Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Foto: Grethe Ringdal, www.animalia.no
Innhold side InnlednIng 4 Kapittel 1 - FoU 8 Kapittel 2 - husdyrproduksjon 10 Kapittel 3 - dyrehelse 14 Kapittel 4 - dyrevelferd 16 Kapittel 5 - Mattrygghet 18 Kapittel 6 - slakt, Kjøtt- og eggkvalitet 20 Kapittel 7 - KoMMUnIKasjon, ForMIdlIng og It-UtvIKlIng 22 regnskap animalia 2011 26 KoMMentarer til regnskap 26 er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. arbeider med faglige spørsmål innen husdyr-, kjøtt- og eggproduksjon. tilbyr norsk kjøttog eggbransje og norske bønder kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Vi ønsker å utvikle praktiske verktøy for produsenter og bransje, basert på solid erfaring, forskning og innovasjon. er en nøytral aktør som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- og eggbransjen. Våre ansatte har høy kompetanse og praktisk erfaring fra bransjen. arbeider langs hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon.
InnlednIng
2011 har vært et år med fokus på utvikling og forandring i. Vår gjeldende strategiplan var utarbeidet for perioden 2009-2011, og det var derfor behov for en videreføring. Prosessen med strategiarbeidet har inkludert både Bransjestyret og våre ansatte, og ble sluttført i oktober. Fokus på IT-utvikling har også stått sentralt og denne satsingen bærer nå frukter i form av utvikling av nye applikasjoner som vekker interesse både i Norge og i utlandet. En annen viktig oppgave nå har fått, er koordinering av felles bransjeberedskap på områdene dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Vi har som vanlig hatt høy aktivitet på alle våre kjerneområder. ny strategi Som direktør i har jeg vært med på å utvikle flere hovedstrategier for virksomheten. Vår filosofi har vært å utvikle strategiene nedenfra og opp. Med gode interne prosesser og et tett samarbeid med Bransjestyret. Gjennom hele første halvdel av 2011 har vi arbeidet frem et utkast til ny strategi, som ble vedtatt av Bransjestyret rett før jul, og presentert på et allmøte i januar 2012. Tilbakemeldingene fra både ansatte, Bransjestyret og andre viktig aktører i s omgivelser er at vi som organisasjon har utviklet oss i riktig retning de siste årene. Ved innledningen til strategiarbeidet fastslo Bransjestyret at hovedlinjene for s arbeid ligger fast og at vi denne gang bare hadde behov for en revisjon og oppdatering av strategiplanen. Prosessen har likevel vært ganske omfattende og har bl.a. resultert i at vi har fått et nytt kjerneområde. Strategiprosessen har vi brukt til å konkretisere vår rolle og hva skal gjøre. Det har vi gjort gjennom å formulere følgende samfunnsoppdrag: Tor Arne Ruud Vårt samfunnsoppdrag er å gi faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg. Dette gjør vi både gjennom felles tiltak finansiert av omsetningsavgift og gjennom oppdrag for enkeltaktører og bedrifter i bransjen. For har det også vært viktig å få klare tilbakemeldinger fra Bransjestyret på hvilken vei vi skal gå som organisasjon. Det har vi fått, og Bransjestyre har gitt oss en strategisk retning fremover: skal styrkes som en koordinator for de oppgaver og prosjekter norsk kjøtt- og eggbransje ønsker å løse i felleskap. Behovet for felles koordinering av forsknings- og utviklingsprosjekter, bransjestandarder, bransjeretningslinjer og kommunikasjon øker. skal være tydelig i sin rolle som koordinator der bransjens aktører gir oppdrag i å gå offensivt inn i denne typen arbeid. Både samfunnsoppdrag og strategisk retning er viktige rettesnorer for sin videre utvikling. noen nye områder Resultatet av strategiarbeidet i 2011 er også at vi har fått nye arbeidsområder og oppdrag. Ikke minst har vi fått et nytt kjerneområde, Kjøtt og egg i kostholdet. Ernæring blir stadig viktigere for kjøtt- og eggbransjen, og bransjen har ønsket at det faglige ansvaret på generisk nivå plasseres hos. Vi skal initiere forskning som representerer norske forhold, ha myndighetskontakt, være en kunnskapsformidler, en pådriver og et FoU-nav for bransjen. Vår aktivitet vil skje i tett samarbeid med Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Dette er et arbeid vi er fram til, og vi utlyste også en ny stilling som Fagsjef Ernæring på tampen av 2011. I tillegg har vi fått en forsterket rolle som beredskapskoordinator for hele bransjen innen dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet. Her har 2011 vært preget av flere dyrevelferdssaker tilknyttet fjørfeproduksjon og svineproduksjon, og vår kommunikasjonsstab har arbeidet tett med fagansvarlige for å bygge nettverk og utvikle verktøy for å håndtere denne typen saker. Ny strategi forsterker også det arbeidet vi allerede gjør for bransjen innen teknologisk utvikling. I 2011 har vi videreført arbeidet med blant annet Dyrehelseportalen, Dataflyt i landbruket og utvikling av Husdyrkontrollene. årsrapport 2011 5
organisering og styring av animalia hadde 53 ansatte med høy kompetanse innen husdyrfag, næringsmiddelteknologi, kjøttfag, matfag og veterinærkunnskap ved utgangen av 2011. Organisasjonen er fleksibel og vi kan raskt sette sammen riktig kompetanse for å løse oppdrag når norsk kjøtt- og eggbransje har behov for vår kunnskap og våre tjenester. Basis for sin virksomhet er bransjenøytralt arbeid, finansiert av omsetningsavgift og regulert gjennom en avtale mellom Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Det er Omsetningsrådet som godkjenner budsjett, handlingsplan og regnskap for og øvrige felles faglige tiltak som er finansiert av omsetningsavgiften. Bransjestyret Bransjestyrets mandat og sammensetning er beskrevet i avtalen mellom Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) fra 2007 og har representanter fra både kjøtt- og eggbransjen. Bransjestyrets sammensetning: Fra nortura Ba: Egil Olsvik (leder), Konserndirektør Nortura Knut Framstad, Direktør Trygg mat i Nortura Innovasjon og omdømme Torleif Bjella, Konserndirektør Salg Nortura (til oktober 2011) varamedlem: Hans Thorn Wittussen, Direktør i Totalmarked Kjøtt og Egg Det er for tiden ikke oppnevnt flere vara for Nortura. Fra Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund: Bjørn-Ole Juul-Hansen, Administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Anna B. Egedahl, Ansvarlig inntransport/logistikk slakteavdeling i Nordfjord Kjøtt Torfinn Higden, Administrerende direktør Cardinal Foods varamedlemmer: Magne Finsbråten, Daglig leder i Krone kjøttprodukter Ståle Gausen, Konserndirektør Grilstad AS Det er avholdt fem ordinære møter i 2011. animalia, organisasjonskart Med ledere For ForretnIngs- og FagoMråder DIREKTØR Tor Arne Ruud STAB: Kommunikasjon: Anne Mette Johnsen Økonomi og utvikling: Torkel Randem Felles FoU: Kristian Hoel HUSDYR Ola Nafstad KVALITET OG FOREDLING Ole Alvseike HELSETJENESTENE OG KOORIMP Nina Elisabteh Svendsby HUSDYRKONTROLLENE Ola Nafstad KLASSIFISERING Morten Røe SKJÆRING OG ANALYSE Frøydis Bjerke PROSESS OG PRODUKT Torunn T. Håseth MATTRYGGHET Sigrun J. Hauge 6 årsrapport 2010
animalias Mål og strategier Formål skal bidra til økt verdiskapning, reduserte kostnader og høy tillit til norsk kjøtt- og eggproduksjon. visjon Styrke norsk kjøtt- og eggproduksjon langs hele verdikjeden. ambisjon Den beste på å levere praktiske løsninger basert på solid faglig kompetanse. sin strategi ble vedtatt av Bransjestyret høsten 2008. Ny strategi vil gjelde fra 2012 og gjengis derfor ikke her. animalias KjerneoMråder s styrke og egenart bygger på at vi har kunnskap om og praktisk erfaring med hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Verdikjedekunnskapen er viktig også for s innsats på det enkelte kjerneområde. Våre kjerneområder dekker aktivitet fra jord til bord ØKT VERDISKAPING MATTRYGGHET Primærproduksjon Slakting Skjæring Foredling HUSDYR PRODUKSJON Storfe Sau Svin Fjørfe Ull Driftsgrunnlag og økonomisk plattform SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET Klassifisering Skjæring Prosessforbedring Produktutvikling TILLIT DYREVELFERD Gård Transport Slakteri DYREHELSE Storfe Sau Svin Fjørfe REDUSERTE KOSTNADER årsrapport 2011 7
KAPITTEL 1 ForsKnIngs- og UtvIKlIngsprosjeKter I animalia driver anvendt og bedrifttsnær forskning med et klart ståsted i bransje og næring. Våre utviklings- og forskningsprosjekter skal resultere i rask og konkret implementering og verdiskapning. I 2011 har vi ledet fem forskningsprosjekter og deltatt i eller koordinert 13 ulike prosjekter. Vi har 12 ansatte med doktorgradskompetanse og tre doktorgradsstipendiater tilknyttet FoU-prosjekter i. Alle våre prosjekter er finansiert enten med støtte fra Norges Forskningsråd (NFR), Fondet for forsknings avgift på landbruksprodukter (FFL), Forskningsmidler over Jordbruksavtalen (JA) eller andre. Midler fra omsetningsavgiften er i tillegg gått inn som egenandel i noen bransjefelles prosjekter. nytt I 2011 fikk i 2011 ansvar for å lede et nytt forskningsprosjekt: Skader og transportdød hos slaktekylling betydning for dyrevelferd og produktkvalitet. Samarbeidspartnere er Nortura, Norsk kylling, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Felleskjøpet fôrutvikling (FKF), Norilia, Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om årsakene til transportdødelighet på slaktekylling og kartlegge omfang og årsaker til blant annet vingebrudd. Hovedmålet er å bedre dyrevelferden tilknyttet slaktekyllingproduksjon. Prosjektet vil ha en doktorgradsstipendiat. FerdIg I 2011 En av våre doktorgradsstipendiater disputerte og fikk sin grad i 2011. Kathrine Lunde har vært tilknyttet Hanngrisprogrammet, og disputerte over sin avhandling: Identifisering av androstenon sensitive subjekter og deres evaluering av ulike kjøttprodukter med androstenon og skatol våren 2011. I tillegg leverte doktorgradsstipendiat Sigrun J. Hauge sin avhandling tilknyttet prosjektet Reine skrotter i desember 2011, hun vil disputere våren 2012. Hovedmålet med dette prosjektet er å øke mattryggheten i kjøttkjeden gjennom å skaffe kunnskap om risikoog forebyggende driftsfaktorer og driftsopplegg. prosjekt reine skrotter BIP 2 FenaFunn BIP 2 prosjekter der animalia er prosjekteier og ansvarlig overfor norges forskningsråd Finansiering NFR FFL Omsetnings avgift FFL JA NFR Innovasjon Norge Matmerk Egenandeler fra næringen Forretningsområde i animalia Husdyr Kvalitet og foredling prosjektdeltakerne Norges veterinærhøgskole Grilstad Bjorli Fjellmat H.O.Grindheim Finsbråten Smedstuen gård Nortura enzymgris rev. BIP 2 NFR Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen Kvalitet og foredling Nofima UMB Nortura KLF Grilstad Prolongo Norgesfôr Halvor Moshus rånekjøtt - forbrukeraspekter og ressurs utnyttelse BIP 2 NFR FFL JA Omsetningsavgift Kvalitet og foredling Nofima Mat UMB skader og transport død hos slakte kylling betydning for dyrevelferd og produktkvalitet BIP 2 FFL/JA Norilia Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen Husdyr Nortura KLF Norsk kylling Felleskjøpet fôrutvikling Norilia Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet 8 årsrapport 2010
prosjekter der animalia er samarbeidspart og en annen institusjon er ansvarlig organisasjon om prosjektet ansvarlig institusjon Finansiering Forretningsområde i animalia Meat auto sort: optimized process control in the meat industry by inline quality measurement and automatic sorting of meat trimmings BIP 2 Totalmarked kjøtt og egg Egenandeler fra deltakerne Mer og bedre biff GENO NFR BIP 2 Omsetningsavgift GENO Why does perinatal lamb Mortality Increase in norway KMB 1 novel approach to identify vaccine candidates in the poultry red mite (der manyssus gallinae) and molecular investigations of mite from norwegian layer farms KMB 1 Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine; implications for human health, meat quality and animal health KMB 1 rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity KMB 1 gizzard inflammation in broiler chickens and slaughter turkeys KMB 1 reducing Campylobacter jejuni in the food chain by modifying the upper digestive tract of slaughter chicken KMB 1 ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in norway KMB 1 Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet UMB Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet Nofima Norges veterinærhøgskole FFL JA NSG Omsetningsavgift NFR FFL JA Omsetningsavgift NFR FFL JA Omsetningsavgift FFL JA Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen NFR Omsetningsavgift NFR FFL JA FFL JA Omsetningsavgift Da Laval Kvigeoppdrett, helse og produksjon KMB 1 UMB JA FFL NFR TINE Felleskjøpet Omsetningsavgift Mykotoksiner i korn KMB 1 Bioforsk FFL JA Forindustri/ kornmottak (flere) Graminor Omsetningsavgift Increased value creation in food production through characterizing and mitigating emissions of greenhouse gases (ghg) from agriculture in norway BILAT 3 Fôring av sau høyskolestipendiat UMB UMB NFR TINE Nortura Felleskjøpet forutvikling Omsetningsavgift UMB høyskolepostdoc Omsetningsavgift Felleskjøpet Norgesfôr Fiskaa mølle NSG Kvalitet og foredling Husdyr Husdyr Husdyr Kvalitet og foredling Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr deltakere SINTEF Nortura Nofima Odenberg VION Food (NL) FACCSA (ES) Marel (IS) UMB Nortura GENO TYR Norges veterinærhøgskole UMB NSG Veterinærinstituttet SVA Moredun Research Institute Norges veterinærhøgskole UMB Nofima University of Adelaide, Australia NVH Veterinærinstituttet UMB Nofima Nofima Nortura SA UMB Veterinærinstituttet Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet TINE NVH TINE Felleskjøpet Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet UMB Bayer Crop Science Braskereidfoss kornsilo A/L Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Fiskå Mølle Flisa Mølle og kornsilo Graminor Lantmännen Cerealia Norgesfôr Norgesmøllene Norkorn UMB Bioforsk AAFC NILF TINE Nortura Meteorologisk Institutt UMB NSG Felleskjøpet Norgesfôr Fiskaa mølle NSG 1) KMB: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Forskningsprosjekt ledet av en institusjon med støtte fra kjøtt- og eggbransjen 2) BIP: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, forskningsprosjekt ledet av en bransjeaktør med støtte fra NFR/JA/FFL 3) BILAT: Bilateralt internasjonalt forskningssamarbeid med USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India og Sør-Afrika ForsKnIng og UtvIKlIng I animalia Finansiering av forskning og utvikling tilknyttet animalias kjerneområder s ulike FoU-prosjekter finansieres gjennom midler fra omsetningsavgiften og/eller fra tre andre sentrale sentrale kilder: norges Forskningsråd (nfr) Norges forskingsråd har ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og fremme grunnleggende og brukerstyrt forskning, og innovasjon. Forskningsrådet fordeler årlig vel 5,4 milliarder kroner til forskningsformål. Forskningsrådet skal også arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. For s kjerneområder er det i første rekke midler tilknyttet programmet Norsk mat fra sjø og land og Natur og næring som benyttes. Forskningsmidler over jordbruksavtalen (ja) Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. Midlene defineres som brukerfinansiering av kollektiv art og skal bidra til å øke næringens andel av forskningsfinansieringen. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes (Landbruksog matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag) behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. Midlene forvaltes av et eget styre med Statens landbruksforvaltning (SLF) som sekretariat. Styret har felles møter med Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. I 2008 utgjorde midlene til sammen 44,5 millioner kroner. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFl) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. Formålet er å skaffe midler til forskning på landbruksprodukter brukt til produksjon av eller som næringsmiddel. årsrapport 2011 9
KAPITTEL 2 husdyrproduksjon
skal bidra til en god og effektiv husdyrproduksjon i Norge, dette gjør vi blant annet gjennom å utvikle gode styringsverktøy for bøndene. Forenkling og effektivisering av de dataverktøyene tilbyr husdyrprodusentene har vært viktige satsningsområder i 2011. Medlemsantallet i Storfekjøttkontrollen øker, og vi får tilbakemeldinger på at husdyrkontrollene er nyttige verktøy for bøndene. I 2011 har vi hatt en ekstra satsning på kvalitetsforbedringer i dataprogrammene sammen med våre samarbeidspartnere. Dette har gitt alle husdyrkontrollene mer funksjonalitet og det har økt brukervennligheten. sammenslåing av stambokbasen og storfekjøttkontrollen I 2011 gjennomførte og TYR et samarbeidsprosjekt der man slo sammen stambokbasen til TYR og s Storfekjøttkontroll. Mesteparten av dataene i den gamle stambokbasen stammet fra Storfekjøttkontrollen, og var besetningsdata som ble lagt inn av produsentene. Sammenslåingen har gjort det lettere for produsentene å få tilgang til detaljer om avstamning på dyr, både norske og utenlandske. Tilbakemeldingene har vært positive, og det oppleves nå at det er lettere for bøndene å administrere stambokføringen selv. ny IngrIs KlIent Ingris fikk i løpet av 2011 nytt utseende på skjermbildene og nye funksjoner som mer ensartede sider menyer, utseende og funksjoner, enklere og mer individuelle muligheter for tilpasninger av skjermbildene. Tidligere har det kun vært Nortura-leverandører som har hatt mulighet for automatisk innlesning av data. I løpet av 2011 er dette utviklet til også å gjelde leverandører til KLF. Overføringen skjer hver natt, og dataene ligger klare i Ingris når programmet åpnes Programmet har i tillegg blitt mer stabilt, har fått mer moderne og rasjonelt utviklingsmiljø, som på sikt vil gjøre det lettere å innfri flere ønsker fra brukerne. MedleMsUtvIKlIng I husdyrkontrollene. s Husdyrkontroller skal forenkle og effektivisere hverdagen for bonden gjennom å tilby effektive verktøy. Dataene fra Husdyrkontrollene er også viktige for avlsarbeidet og for forskning- og utvikling. I 2011 har vi sett samme tendens i medlemsutviklingen for våre husdyrkontroller som foregående år. For Saukontrollen er det en svak nedgang, mens medlemsantallet i Storfekjøttkontrollen øker. Ingris har hatt økning i antall medlemmer fra 2010 til 2011. Basert på tall fra 31. desember 2011 var i overkant av 27 prosent av landets sauebesetninger og 42 prosent av landets søyer over 1 år registrert i Sauekontrollen. Medlemstallet har hatt en liten nedgang siste år, som er lik den vi ser i antall sauebesetninger på landsplan. Søyetallet følger tendensen vi har sett de siste årene, og øker svakt. Storfekjøttkontrollen har økt sin medlemsmasse fra 2502 til 2661, det gir en økning på 159 besetninger. husdyrproduksjon s aktivitet på området er utvikling og drift av husdyrkontrollene, forskning og utvikling innenfor husdyrfaglige problemstillinger i tilknytning til kjøtt- og eggproduksjon og kompetanseleveranse til primærprodusenter. Kjerneområdet bidrar til økt verdiskapning og reduserte kostnader for norsk kjøttbransje og norske bønder spesielt, gjennom den mulighet for produksjonsstyring som husdyrkontrollene gir grunnlag for. Data fra husdyrkontrollene tilfredsstiller krav til dokumentasjon fra myndighetene og bidrar til tillit til norsk matproduksjon. har også ansvaret for Fagtjenesten for ull innen dette kjerneområdet, og drifter opplæring og kontroll av ullstandarden. Kjerneområdet har følgende fagområder/tjenester: Ingris Storfekjøttkontrollen Sauekontrollen Fagtjenesten for ull Kjerneområdet Husdyrproduksjon blir ledet av fagdirektør Ola Nafstad. årsrapport 2011 11
MedleMsUtvIKlIng storfekjøttkontrollen 2011 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall medlemmer Antall mordyr 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 45000 40500 36000 31500 27000 22500 18000 13500 9000 4500 0 Antall medlemmer Antall mordyr Kilde: MedleMsUtvIKlIng sauekontrollen 2011: 4050 4000 Antall medlemmer Antall søyer > 1 år 300000 295000 Antall medlemmer Antall søyer > 1 år 3950 290000 285000 3900 280000 3850 275000 3800 270000 265000 3750 2008 2009 2010 2011 260000 Kilde: MedleMsUtvIKlIng IngrIs 2011: 1200 Antall medlemmer 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 årsrapport 2011 13
KAPITTEL 3 dyrehelse Import av levende dyr til norge siste 10 år år storfe svin sau geit Fjørfe 2011 1 0 39 0 45 029* 2010 0 0 49 0 24 590* 2009 0 0 18 0 28 225 2008 7 0 0 46 106 958 2007 31 0 (4) (5) 170 866 2006 8 1 71 20 106 891 2005 0 49 39 53 143 175 2004 0 0 11 26 172 523 2003 19 8 0 90 69 666 2002 0 0 0 33 Ca 130 000 2001 14 0 0 0 Ca 90 000 Tallene er fra Tollvesenet, KIF * og KOORIMP. Rubrikken Fjørfe er daggamle kylling, inkludert kalkun og and. Tallene i parentes angir dyr innført til dyreparker og er dermed ikke en del av den ordinære norske husdyrpopulasjonen.
Norge har en meget god dyrehelse, og har en viktig oppgave i å opprettholde denne statusen. Vi arbeider i første rekke gjennom våre tre helsetjenester, Helsetjenesten for Sau, Helsetjenesten for Fjørfe og Helsetjenesten for Svin. I tillegg har ansvaret for KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. I 2011 startet vi arbeidet med nye anbefalinger for riktigere håndtering av parasitter hos sau, spesielt med tanke på medikamentresistens. Prosjekt Friske føtter har fortsatt i 2011 og gitt ny kunnskap om utbredelsen av den alvorligste formen for fotråte. parasitter hos sau Resistens mot medikamenter som brukes for å kontrollere innvollsparasitter (anthelmintikaresistens) er et stort problem i saueholdet i de fleste deler av verden. Situasjonen er foreløpig relativt god i i Norge, men forskningsprosjektet Antihelmintikaresistens hos småfe avdekket at dette også er et problem her i landet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, og problemet er foreløpig avdekket kun i Rogaland og Hordaland. Det er mye som kan gjøres for å bremse utviklingen og spredningen av anthelmintikaresistens, og vi har fortsatt gode muligheter for å forebygge dette før det blir et utbredt problem i norsk sauehold. Helsetjenesten for sau har derfor i samarbeid med andre fagmiljøer startet arbeidet med en informasjonskampanje om nye anbefalinger knyttet til parasittbehandling og forebygging av antihelmintikaresistens. Arbeidet vil bli videreført i 2012. Målgrupper er veterinærer, studenter, rådgivere og produsenter. Fotråte og prosjekt FrIsKe Føtter I 2011 Fotråte er en alvorlig smittsom og meldepliktig sjukdom hos sau og geit. Prosjekt Friske føtter er et samarbeid mellom næringen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Virulente varianter av fotråtebakterien antas med rimelig sannsynlighet å ha blitt introdusert til Rogaland med import av sau. Det er i 2011 undersøkt totalt 178 besetninger i regi av prosjektet. Alvorlig fotråte ble påvist i 16 nye besetninger i Rogaland i 2011, alle i områder av Midt-Rogaland der det har vært tilfeller før. Totalt er antall besetninger med alvorlig fotråte i Rogaland oppe i 91. Særlig alvorlig har det vært på Rennesøy, der over halvparten av alle besetninger har fått påvist alvorlig fotråte. Sanering ble i 2011 igangsatt i alle kjente tilfeller av alvorlig fotråte, også i de tilfeller som hadde tilbakefall i 2011. 67 besetninger har i 2011 satt i gang/gjennomført sanering, hvorav 38 har slaktet all sau. Prosjekt Friske føtter har nå utviklet gode redskaper for kartlegging i form av et godt utdannet snukorps og gode laboratoriemetoder. ringorm hos storfe Norge er, trolig som det første landet i verden, i ferd med bli fritt for soppsjukdommen ringorm hos storfe. Ringorm er en soppinfeksjon i huden som forårsaker nedsatt trivsel og skader på huden. Sjukdommen kan også smitte til menneske. På det meste hadde over 1000 storfebesetninger her i landet sjukdommen. Gjennom systematisk vaksinering gjennom mange år gikk forekomsten av ringorm hos storfe ned og ved tusenårsskifte var det bare i Rogaland at sjukdommen fortsatt var utbredt. I 2004 startet Helsetjenesten for storfe (TINE), Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Sluttfaseprosjekt ringorm for å få utryddet sjukdommen helt. Gjennom systematisk oppfølging av alle besetninger som til en hver tid hadde sjukdommen, er dette målet i ferd med å bli nådd. Det er ingen besetninger registrert med sjukdommen i Rogaland per i dag. Dermed er målet om bedre velferd, sparte utgifter til vaksinasjon og annen oppfølging og varig høyere kvalitet på norske storfehuder nådd. KoorIMp En viktig forutsetning for norsk husdyrproduksjon er helsestatusen til produksjonsdyra. KOORIMP er opprettet av husdyrnæringa som et virkemiddel for å ivareta helsestatus til norske produksjonsdyr i en tid med åpnere grenser. KOORIMP utarbeider tilleggskrav om dokumentasjon på frihet for dyresjukdommer som ikke er dekket av de offentlige regelverkene. I tillegg skal KOORIMP bidra til å styrke beredskapsevnen i husdyrnæringa ved utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresjukdommer dyrehelse jobber med forebyggende helsearbeid og organisert sjukdoms bekjempelse for næringa. Det er viktig å være i forkant med organisert bekjempelse eller sanering av nye smittsomme sjukdommer. Det er helsetjenestene sammen med KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) og KIF (Kontrollutvalget for import av fjørfe) som er de utøvende organene for dette arbeidet. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for fjørfe Helsetjenesten for sau KOORIMP Kjerneområde Dyrehelse ledes av fagsjef Nina Elisabeth Svendsby årsrapport 2011 15
KAPITTEL 4 dyrevelferd Arbeidet med dyrevelferd har blitt stadig viktigere i. Den faktiske velferden til produksjonsdyra i landbruket har trolig aldri vært bedre enn den er i dag, men samfunnets forventninger og krav til dyrevelferd har også endret seg raskt. Kjøtt- og eggbransjen fortsetter å prioritere arbeidet med dyrevelferd. Norske eggprodusenter har i 2011 nedlagt et stort arbeid i å fase ut de gamle burene for å gå over til moderne miljøinnredninger. Dette har forbedret dyrevelferden i eggproduksjonen. Arbeidet med å få ned antallet bogsår hos purker har vært prioritert lenge, og ble intensivert i 2011. har også arbeidet med å gi nye anbefalinger for dyretransportbiler samt kurset dyretransportørene. Bransjen har nå innført nye metoder for å føre statistikk over dødelighet under transport og oppstalling, dette gir bedre mulighet for å følge opp utviklingen på dette området. MIljøInnrednIng egg Fra og med 2012 er tre driftsformer for eggproduksjon lovlig i Norge; 1. Miljøinnredning med strøbad, verpekasse og vaglepinne 2. Frittgående produksjon innendørs i fleretasje- eller enetasjesystem 3. Frittgående produksjon der dyra har tilgang på uteareal (inkludert økologisk produksjon)
I hele 2011 har det pågått et stort omstillingsarbeid i norske hønsehus og ved årsskiftet var egg prod usentene i Norge gått over til en av disse tre formene for produksjon. har i 2011 arbeidet aktivt med rådgivning, informasjonsarbeid og koordinering i omstillingsarbeidet. Ikke minst har vi hatt fokus på å sammenstille og videreformidle fakta om dyrevelferd tilknyttet de ulike produksjonene. De forkjellige driftsformene har sine fordeler og ulemper, og vitenskapelige forsøk klarer ikke å konkludere med at den ene produksjonsformen er bedre enn den andre med hensyn til dyrevelferd. I et anlegg med miljøinnredning er det bedre hygiene, bedre luftkvalitet, mindre sykdom og lavere dødelighet, mens det i de frittgående systemene er større mulighet til å utøve normal adferd. BeKjeMpelse av Bogsår Helsetjenesten har i 2011 intensivert arbeidet med å forebygge bogsår hos purker. I mai 2011 ble det etablert en egen bogsårgruppe i næringen. Gruppa består av en fra Helsetjenestens ledelse, to veterinærkonsulenter, to representanter fra Norsvin og to fra fôrbransjen (FK). Informasjon rettet mot produsentene er viktig, og det er laget en plan for en serie artikler i fagbladet Svin. I 2011 ble det publisert fem artikler, og artikkelserien fortsetter i 2012. Det er også laget et nytt faktaark om gradering av bogsår og holdregistrering hos purker. Siden 2009 har det blitt registrert bogsår i alle Norsvins foredlingsbesetninger. Fra 2010 ble bogsår inkludert i avlsmålet. I november 2011 rapporterte Norsvin at man begynte å se en svak positiv trend når det gjaldt bogsår. Helsetjenesten har i 2011 vært involvert i tre studentprosjekter som berører bogsår-problematikken. To masteroppgaver ved UMB ser henholdsvis på bruk av grovfôr i dietida og gummimatter i fødebingen. En bachelor-oppgave ved Høyskolen i Hedmark og en fordypningsoppgave ved NVH ser på forebyggende effekt ved bruk av bogputer/belter. anbefalinger UtForMIng av dyrebiler har revidert anbefalinger for utforming av dyrebiler i 2011. Anbefalingene er revidert i tråd med Mattilsynets utkast til forskrift om kommersiell dyretransport og nye løsninger fra dyrebilprodusentene. I 2011 har vi kurset 49l dyrebilsjåfører gjennom våre dyretransportkurs for fjørfe, storfe, småfe og gris. transportdødelighet - Bedre statistikk De siste årene har det ikke vært mulig å publisere statistikk over død under transport til og oppstalling på slakteri for småfe, storfe og gris. I 2010 ble Mattilsynet og kjøttbransjen enige om en ny måte å registrere dyrene som dør under transport og oppstalling. Fra 2011 blir dyrene nå kategorisert inn i klassifiseringssystemet som alle slakterier bruker. Dermed får vi mer korrekt registrering av død under transport og oppstalling. Denne nye måten å hente inn statistikk på gir etter myndighetene og bransjen sitt syn mer korrekte tall. Tidligere måter å hente inn statistikk på var beheftet med mye usikkerhet og måtte korrigeres på ulike vis. I 2011- utgaven av rapporten Kjøttets Tilstand kunne igjen publisere oppdaterte tall. Statistikken viser at antallet dyr som dør under transport er lavt i Norge. antall døde storfe under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent 2010 307 194 10 0,003 antall døde sau under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent 2010 1 223 169 192 0,016 antall døde gris under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent 2010 1 571 605 428 0,027 dyrevelferd arbeider for god dyrevelferd på gård, under transport og på slakteri. framskaffer og formidler praktisk anvendbar kunnskap om dyrevelferd i samspill med næringen, myndighetene og andre FoU-institusjoner. God dyrevelferd er en forutsetning for tillit i samfunnet til norsk husdyrproduksjon og norsk kjøttbransje. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for fjørfe Helsetjenesten for sau Etisk regnskap Kurs i dyretransport Kjerneområde Dyrevelferd blir ledet av fagdirektør Ola Nafstad og fagsjef Nina Elisabeth Svendsby årsrapport 2011 17
KAPITTEL 5 Mattrygghet
s arbeid med mattrygghet spenner fra konkrete oppdrag, der vi gjennomfører slaktehygieniske regnskap på slakterier, til større forvaltningsmessige utviklingsprosjekter som skal modernisere kjøttkontrollen. har også ansvar for deler av hygieneopplæringen i kjøtt- og eggindustrien gjennom våre e-læringskurs i hygiene. Vi har de siste to årene fått oppdraget med å lære opp båndkontrollørene på fjørfeslakteriene. Kjøtt- og eggbransjen får et stadig større ansvar for kontroll, opplæring og dokumentasjon tilknyttet mattrygghet, og får en stadig viktigere rolle på dette området FraMtIdas KjøttKontroll Det har vært gjort mange forsøk på å få til en kjøttkontroll etter mer moderne tilsyns- og kontrollprinsipper. Det har strandet på grunn av et rigid regelverk. Med hygienepakken har det åpnet seg muligheter til å modernisere kjøttkontrollen. Arbeidet med dette startet i 2010 og har fortsatt i 2011. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og kjøtt- og eggbransjen. har en viktig oppgave i to av delprosjektene, som ser på overføring av oppgaver og effektivisering av informasjonshåndteringen mellom Mattilsyn og bransje. I 2011 har det vært prosjektbesøk til fire slakterier (Prima Jæren, Nordfjord Kjøtt, Nortura Malvik og Nortura Rudshøgda) for den gruppen som ser på arbeidsprosesser og systemløsninger. Tilknyttet besøkene har det vært gjennomført arbeidsmøter der man har vurdert styrker, svakheter og muligheter tilknyttet kjøttkontrollens og slakterienes ulike aktiviteter. skitne slaktedyr Til sammen 14 839 storfe fikk trekk fordi de var for skitne i 2011. Dette tilsvarer 4,9 prosent av alle slaktede storfe. 4 687 (0,4 prosent) småfe fikk trekk fordi de var for skitne og omkring 32 000 ble slaktet med ulla på. Dette er omtrent det samme som året før. Det er en økning i antallet storfe som fikk trekk fordi de var for skitne. Spesielt i gruppa med de mest skitne dyra er økningen stor. Her er den på hele 40 prosent fra 2010. Noe av økningen kan tilskrives at anleggene har blitt enda flinkere til å følge regelverket som er bestemt, men det meste skyldes at det virkelig har vært mye skitne slaktedyr gjennom hele året. Storfeslakt i kategori 2, småfeslakt som er for møkkete og de som slaktes med ulla på blir tatt hånd om i en egen varestrøm, der produksjonskjøttet kun blir brukt til produkter som varmebehandles industrielt. Det totale årlige tapet norske bønder får for å levere for skitne slaktedyr økte fra 7,3 millioner kroner i 2010 til 9,2 millioner kroner i 2011. revisjoner og opplæring har i 2011 arbeidet aktivt med kunnskapsformidling og opplæring ute i kjøtt- og eggindustrien. I første rekke gjennom vårt e-læringskurs hygiene og gjennom våre slaktehygieniske regnskap. Sistnevnte er et verktøy som gir en grundig analyse av hygienen i et slakteri og som gjennomføres av en av s fageksperter. E- læringskurset i hygiene gir en grundig innføring i hva som kreves for å arbeide i kjøtt- og eggindustrien. I 2011 gjennomførte slaktehygieniske regnskap for ett storfeslakteri, to slaktlinjer for gris og ti slaktelinjer for småfe. E-læringskurset i hygiene har vært tatt i bruk av 2605 personer. Mattrygghet arbeider med mattrygghet gjennom hele verdikjeden. Vi bidrar til riktig medisinbruk i primærproduksjon gjennom økt veterinærkompetanse på produksjonsdyr. gjennomfører tiltak for å redusere leveranser av skitne slaktedyr og sørger for tryggere produksjon gjennom hygienisk regnskap og opplæring av operatører og ledelse. Gjennomføring av kontroll og revisjon av sluttproduktet er også viktige oppgaver utfører. Høy mattrygghet i norsk kjøtt- og eggproduksjon er avgjørende for at bransjen har tillit. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Slaktehygienisk regnskap Mikrotrend Bransjeretningslinjer Fagområdet Mattrygghet blir ledet av fagsjef Sigrun J. Hauge årsrapport 2011 19
KAPITTEL 6 slakt-, Kjøtt- og eggkvalitet
bistår norsk kjøtt- og eggbransje med produktutvikling, kvalitetsforbedring og klassifisering. Vi utvikler også dataverktøy, koordinerer FoU-prosjekter og tar enkeltoppdrag for bedrifter. Vi har i 2011 utviklet nye, revidert og fulgt opp gamle bransjeretningslinjer. har ansvaret for klassifiseringsordningen og utdanner landets klassifisører gjennom våre klassifiseringskurs. Dette er et viktig arbeid for å sikre riktig pris til bonden for de dyrene som leveres til slakteriene. KlassIFIserIngsKUrs 2011 har ansvaret for å utdanne og kvalitetssikre klassifisørene i Norge. Dette er viktig for å nå våre mål om å opprettholde et stabilt, tilfredsstillende og effektivt klassifiseringssystem. I 2011 arrangerte vi syv etterutdanningskurs og to aspirantopplæringskurs. Vi hadde tre etterutdanningskurs på storfe i mars, arrangert på Rudshøgda, tre etterutdanningskurs på småfe i august, arrangert på Fatland Jæren. I april arrangerte vi etterutdanningskurs for de klassifiseringsansvarlige ved slakteriene i Norge. Dette kurset var et dagskurs. I forkant av lammesesongen 2011 arrangerte kurs for klassifisører. Hensikten er å gjøre klassifisørene best mulig forberedt til den kommende sesongen. I 2011 brukte vi for første gang databaseverktøyet KTERM i forbindelse med denne typen kurs. KTERM er omtalt nærmere i kapittel 7 i denne årsrapporten. Høstkursene oppnådde rekordresultater. Vi har ført statistikk over alle kursene siden 2006, da ga deltakerne en gjennomsnittlig skår på 76 poeng av 100 mulig. I år oppnådde vi en gjennomsnittsskår på 86 poeng. BransjeretnIngslInje For egg utarbeidet i 2011 en ny bransjeretningslinje for vasking av egg. Formålet med bransjeretningslinjen er å bidra til trygg håndtering av egg. Retningslinjen gir en veiledning i god produksjonspraksis samt praktiske utdypinger av regelverket, og representerer en minste felles standard. Retningslinjen er ikke begrensende for virksomheter som ønsker å gjennomføre en strengere praksis. Retningslinjen for egg beskriver den norske kjøtt- og fjørfebransjens felles tiltak og anbefalinger for håndtering av egg fra og med eggmottak til konsument. Bransjeretningslinjen ble vedtatt av Bransjestyret 22. desember. 2011. nytt Utstyr I pilotanlegget s pilotanlegg for skjæring og analyse er et verksted og møtested for kjøttindustrien. I 2011 ble det tatt i bruk nytt utstyr som er spesialutviklet for detaljert registrering (vekt, målinger) av slakt som er nøyaktig nedskåret etter spesifikke skjæremønstre. Sammen med en spesialisert og fleksibel database gir dette utstyret en mer effektiv datafangst til utbytteberegninger og kalkyler. Utstyret er tatt i bruk blant annet i forskningsprosjektet Meat Auto Sort. slakt, Kjøtt- og eggkvalitet arbeider med klassifisering og prosessforbedring innen slakting, skjæring og foredling. På oppdrag fra kunder arbeider vi med effektivitetsforbedringer og optimalisering i drift gjennom blant annet bruk av ny teknologi og forbedring av rutiner. Vi arbeider med forskning og utvikling spesielt innenfor kjøtteknologi og kjøttkvalitet. Kunnskap om kjøttets teknologiske og sensoriske egenskaper er vesentlig for at industrien skal kunne optimalisere produksjonsprosessen, produsere kostnadseffektivt og tilby riktig og lik produktkvalitet. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Klassifisering, Skjæring og analyse og Prosess og produkt. Klassifisering - ledes av fagsjef Morten Røe skjæring og analyse - ledes av fagsjef Frøydis Bjerke prosess og produkt - ledes av fagsjef Torunn T. Håseth årsrapport 2011 21
KAPITTEL 7 KoMMUnIKasjon, ForMIdlIng og It-UtvIKlIng
har formidling av kunnskap om våre kjerneormåder og omsetting av denne kunnskapen til praktisk nytte for våre brukere som viktige mål. Dette gjør vi blant annet gjennom undervisning, informasjonsformidling og opplæring. Vi arrangerer også konferanser, enten selv eller i samarbeid med andre. I 2011 var vi involvert i planlegging og gjennomføring av to større konferanser. 2011 markerte også året da vår IKT-stab startet produksjon av flere egenutviklede programmer. Verktøy som ikke bare kommer norsk kjøtt- og eggbransje til gode, men som også har vakt internasjonal interesse. animalias It-UtvIKlIng ønsker å utvikle gode IT-løsninger for produsent og bransje. Siden oppstarten av husdyrkontrollene har det vært en kontinuerlig IT-utvikling av kontrollene. Høsten 2008 gjorde en organisatorisk endring slik at IT ble en enhet i stab på lik linje med kommunikasjon, økonomi og kurs og kompetanse. Resultatet av denne endringen er en sterk og kompetent IT-avdeling som leverer gode IT-løsninger til alle kjerneområdene i og til våre brukere og oppdragsgivere. I 2011 har det vært en positiv utvikling internt i virksomheten der fagområdene og IT sammen evner å utvikle fagsystemer som har stor nytteverdi for produsent, bruker og bransje. Her kan vi blant annet nevne Kterm, det nye web-baserte verktøyet for kontroll av klassifiseringen, etterutdanningskurs og kalibrering av slakterienes klassifisører og s klassifiseringskonsulenter. Dette programmet er et framsynt utviklingsarbeid, som gir store muligheter både med hensyn til kvalitet og effektivitet i det viktige klassifiseringsarbeidet. Kterm har også vakt stor interesse internasjonalt. I 2011 startet også arbeidet med å utvikle programmet HelseFjørfe, som er en ny webtjeneste der veterinærer med fjørfepraksis kan legge inn og føre en oversikt over alle sine helseovervåkingsavtaler og besøk. KonFeranser I 2011 har mange etterspurte foredragsholdere. I tillegg har vi hatt stand på flere messer, konferanser og kongresser tilknyttet til våre kjerneområder. har også vært medarrangør på ulike arrangementer. I 2011 har vi deltatt aktivt i planlegging og gjennomføring av EAAP og Meeteat. eaap: Over 1000 forskere fra hele verden møtes i Stavanger i august for å diskutere alt fra dyrevelferd og halebiting hos gris til antibiotikabruk og miljø. Kongressen EAAP (European Federation of Animal Science) dekker over det meste innen husdyrproduksjon og husdyrforskning fra husdyrernæring, fysiologi, genetikk, helse og produksjonssystemer. har vært representert i styringsgruppen for kongressen og har også hatt ansvaret for utvikling av EAAP 2011 sine nettsider og for informasjonsarbeid tilknyttet kongressen. Meeteat: 1. september inviterte egg- og kjøttbransjen til dagskonferansen MeetEat i Oslo, med fokus på kosthold, kjøttforbruk og det gode livet. Målet var å skape dialog mellom de ulike aktørene som jobber med matproduksjon, helse og matglede. Kjøttforbruk og nye kostråd var sentrale tema som ble diskutert. MeetEat var et samarbeid mellom, Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og NHO Mat og Bio. Rundt 300 personer fra myndigheter, media, bransje og industri deltok på konferansen, som fikk svært gode tilbakemeldinger i evalueringen. årsrapport 2011 23
animalia på nett s nettsider blir en stadig viktigere informasjonskanal. I 2011 startet vi for alvor arbeidet med å utvikle nye applikasjoner som skal gjøre våre statistikkdata bedre tilgjengelig, vi har utviklet et beredskapsnett til bruk for bransjen i beredskapssituasjoner og vi startet opp et større prosjekt som skal ende opp i nye nettsider i 2012. Som en del av vår digitale strategi er vi nå også på sosiale medier, her har vi valgt en lav profil foreløpig. I 2011 hadde vi i alt 237 189 besøk på våre nettsider, av til sammen 56 337 unike besøkende fra 115 forskjellige land. Dette var en økning på ca 10 prosent i trafikk på sidene våre fra 2010. ekstern ForMIdlIng. s ansatte skriver fagartikler, holder kurs- og konferanseinnlegg og underviser i stort omfang gjennom året. Vår eksterne formidling spenner fra vitenskapelige artikler på høyt internasjonalt nivå og undervisning på høgskole og universitetssektoren, til opplæring av dyrebilsjåfører og artikkelskriving for fagblad som Fjørfe og Svin. Vi har faste forelesere både ved Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap. Vi arbeider bevisst med å publisere populærvitenskapelig stoff i fagblader rettet mot bønder og ansatte i kjøtt- og eggbransjen, for å gjøre vanskelig fagstoff og forskningsresultater mer tilgjengelig. oversikt over kurs/foredrag etc antall Bøker/rapporter: 3 Artikler i vitenskapelige tidsskrift: 12 Conference proceedings: 13 Artikler i eksterne fagblad: 59 Foredrag eksterne kurs/konferanser: 62 Foredrag/innlegg kurs: 23 Annen undervisning: 21 24 årsrapport 2010
vitenskapelig publisering. 1. Asefa DT, Kure CF, Gjerde RO, Langsrud S, Omer MK, Nesbakken T, Skaar I. A HACCP plan for mycotoxigenic hazards associated with dry-cured meat production processes. Food Control 2011; 22 (6): 831-7 2. Domke, Atle V M, Chartier Christophe, Gjerde Bjorn, Leine Nils, Vatn Synnove, Osteras Olav and Stuen, Snorre Worm control practice against gastro-intestinal parasites in Norwegian sheep and goat flocks, Acta Veterinaria Scandinavica 2011, 53:29. (doi:10.1186/1751-0147-53-29) 3. Fredriksen, B, Johnsen, A.M.S., Skuterud, E. Consumer attitudes towards castration of piglets and alternatives to surgical castration. Research in Veterinary Science, 2011 (90), 352-357. 4. B. Fredriksen, A.M.S. Johnsen, E. Skuterud. Forbrukerholdninger til kastrering av gris og til alternative vaksinering mot rånelukt. Norsk veterinærtidsskrift 2011, 4, 222-225. 5. Hauge, S.J., Nafstad,O., Skjerve, E., Røtterud, O.J. og Nesbakken, T. Effects of shearing and fleece cleanliness on microbiological contamination of lamb carcasses. International Journal of Food Microbiology, 2011, 150, 178-183. 6. Hauge, S.J., Wahlgren, M., Røtterud, O.J. og Nesbakken, T. Hot water surface pasteurisation of lamb carcasses: microbial effects and cost-benefit considerations. International Journal of Food Microbiology, 2011, 146, 69-75. 7. Holck, A.L., Axelsson, L., Rode, T.M., Hoy, M., Mage, I., Alvseike, O., L'Abee-Lund, T.M., Omer, M.K., Granum, P.E., Heir, E., 2011. Reduction of verotoxigenic Escherichia coli in production of fermented sausages. Meat Science 89, 286-295. 8. Omer MK, Alvseike O, Prieto M, Samson T C. Tryggere matvarer med høytrykksbehandling en oversikt. Norsk Veterinærtidsskrift 2010, (8) 771-777 9. Rendueles, E., Omer, M.K., Alvseike, O., Alonso-Calleja, C., Capita, R., Prieto, M., 2011. Microbiological food safety assessment of high hydrostatic pressure processing: A review. Lwt-Food Science and Technology 44, 1251-1260. 10. Stubsjøen SM, Hektoen L., Valle PS, Janzak AM og Zanella AJ, Assessement of sheep welfare using on-farm registrations and performance data. Animal Welfare 2011, 20: 239 251 11. Svendsby, N. Alvorlige, smittsomme husdyrsjukdommer andre halvår 2010. Norsk Veterinærtidsskrift 5(2011) 273 12. Zahl, I.H., Kiessling, A., Samuelsen, O.B. og Hansen M.K. Anaesthesia of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) Effect of preanaesthetic sedation, and importance of body weight and water temperature. Aquaculture Research, 2011 42(9), 1235-1245 ledelse, KoMMUnIKasjon og stabsfunksjoner Det er viktig for å ha et driftsgrunnlag og en økonomisk plattform som gjør oss i stand til å utvikle og bruke våre ressurser på best mulig måte. Dette er ikke et eget kjerneområde, men er en forutsetning for all aktivitet på kjerneområdene. Viktige områder for å oppnå dette er ledelse, kompetanseutvikling, kommunikasjon, arbeidsmiljø, teknologisk utvikling og infrastruktur. sitt arbeid med kommunika sjon og formidling er delvis organisert i stab, og delvis integrert som en del av våre kjerne områder. Stabs- og driftsområdet ledes av direktør Tor Arne Ruud. Fagsjefer er: Økonomi og utvikling: Torkel Randem Kommunikasjon: Anne Mette Johnsen årsrapport 2011 25
regnskap animalia 2011 KoMMentarer til regnskap animalia regnskap animalia 2011 Budsjett regnskap Stab (ledelse, komm. og økonomi og utvikling) 7 269 000 6 981 654 - inntekter prosjekt/oppdrag 1 730 000 1 353 467 Finansiert av omsetningsavgift 5 539 000 5 628 186 Husdyrfag 1 615 000 1 723 669 - inntekter prosjekt/oppdrag 140 000 483 973 Finansiert av omsetningsavgift 1 475 000 1 239 696 Husdyrkontrollene 11 500 000 12 195 268 - inntekter prosjekt/oppdrag 2 751 000 3 009 213 Finansiert av omsetningsavgift 8 749 000 9 186 055 Helsetjenesten for sau 2 197 000 2 260 383 - inntekter prosjekt/oppdrag 60 000 124 976 Finansiert av omsetningsavgift 2 137 000 2 135 408 Helsetjenesten for svin 3 741 000 3 743 402 - inntekter prosjekt/oppdrag 30 000 37 549 Finansiert av omsetningsavgift 3 711 000 3 705 854 Dyrevelferd transport og slakteri 2 355 000 2 178 971 - inntekter prosjekt/oppdrag 940 000 955 346 Finansiert av omsetningsavgift 1 415 000 1 223 625 KOORIMP 1 428 000 1 203 633 - Kostnader dekket av andre 727 000 527 000 Finansiert av omsetningsavgift 701 000 676 633 Mattrygghet 5 123 000 4 244 926 - inntekter prosjekt/oppdrag 1 540 000 947 989 Finansiert av omsetningsavgift 3 583 000 3 296 937 Klassifisering 6 024 000 6 669 111 - inntekter prosjekt/oppdrag 766 000 926 584 Finansiert av omsetningsavgift 5 258 000 5 742 527 Skjæring og analyse 7 124 000 7 798 145 - inntekter prosjekt/oppdrag 3 870 000 4 558 467 Finansiert av omsetningsavgift 3 254 000 3 239 678 Prosess og produkt 6 304 000 4 136 281 - inntekter prosjekt/oppdrag 3 065 000 1 560 984 Finansiert av omsetningsavgift 3 239 000 2 575 297 Ekstra FoU-satsing 500 000 500 000 totale kostnader storfe, svin og sau/lam 55 179 000 53 635 444 - Sum annen finansiering 15 619 000 14 485 548 sum omsetningsavgift storfe, svin og sau/lam 39 560 000 39 149 896 Kostnader egg 2 548 000 2 875 859 Støtte til prosjekter og lignende 1 092 000 269 496 - Inntekter prosjekt/oppdrag - - sum omsetningsavgift egg 3 640 000 3 145 355 Kostnader kylling, kalkun 2 571 000 2 966 215 Støtte til prosjekter og lignende 1 225 000 1 230 246 - Inntekter prosjekt/oppdrag 60 000 570 877 sum omsetningsavgift kylling og kalkun 3 736 000 3 625 584 Forbruk av omsetningsavgiftsmidler til ordinær utvikling og drift av bransjefelles oppgaver i ble på kr 45 920 835 fordelt på de tre fondene. Dette er kr 1 015 165 lavere enn budsjett. I tillegg (fremkommer ikke i regnskapet over) ble det gitt en ekstra bevilgning til nasjonalt fotråteprosjekt, Friske føtter på kr 5 436 000 inkl. overføring på kr 746 000 fra 2010. Av denne bevilgningen ble det brukt kr 3 657 964, som er kr 1 778 036 mindre enn budsjett. Det ble også bevilget midler til utvikling av Dyrehelseportalen på kr 4 000 000, av dette ble kr 2 783 080 brukt. Totalt er det forbrukt kr 52 361 880 av omsetningsavgiftsmidler til aktiviteter ledet av i 2011. storfe, svin og sau/lam Driftsåret for storfe, svin og sau/lam har blitt påvirket av utviklingen i bransjen. Det har i driftsåret vært noe lavere aktivitet på enkelte områder på grunn av færre personalressurser, som i hovedsak skyldes fødselspermisjoner som ikke fullt ut er erstattet med vikariater. Vårt kostnadsfokus gjennom året har bidratt til at bruttokostnadene ble redusert med totalt kr 1 543 556 i forhold til budsjett, og endte på kr 53 635 444. Kostnadene til den omsetningsavgiftsfinansierte aktiviteten ble med dette kr 410 104 lavere enn budsjett. Aktivitetsnivået totalt ble noe lavere enn budsjettert. Prosjektinntektene ble på knapt 3,6 mill. kr, dette er knapt 1,4 mill. kr lavere enn budsjett. Avviket skyldes primært at av to budsjetterte nye prosjekter ble kun det ene innvilget, og dette kom helt på slutten av året (ingen inntekter fra dette før i 2012). Dette skyldes at det ikke var midler til nye prosjekter fra Fondet for forskningsavgift med oppstart i 2011. I tillegg skyldes avviket tidsforskyvninger i gjennomføringen av pågående prosjekter blant annet på grunn av fødselspermisjoner. Regnskapseffekten når prosjekter faller bort blir stor fordi prosjektene budsjetteres med brutto inntekter og utgifter. Inntektene fra utfakturerte tjenester, salg av materiell m.m. ble på 10,9 mill. kr, som er 0,2 mill. kr mer enn budsjettert. De løpende prosjekt- og driftsoppgaver ble gjennomført som planlagt, og nye oppgaver tatt hånd om. Av administrative saker nevnes ny strategiplan 2012-2014, beslutning om nye lokaliteter for Skjæring og analyse, samt jobben med å koordinere kommunikasjon og beredskap på områdene dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet for hele bransjen i god dialog med landbruket for øvrig. Innenfor dyrehelse og dyrevelferd har fokuset vært forebyggende arbeid, oppfølging av nye direktiver og regelverk, samt arbeidet med Improvac (hanngris). Ett nytt prosjekt ble innvilget innen området mattrygghet; Patodyn, som er en videreføring av prosjektet Reine skrotter. Deltakelse i arbeidet med fornyelse av kjøttkontrollen og oppfølging av bransjesamarbeidet om skitne slaktedyr er andre viktige områder. Videre nevnes arbeidet med å få beskyttet betegnelse for fenalår fra Norge, som har tatt tid og gitt positivt resultat på nyåret 2012. I starten på året videreutviklet programvaren Kterm til bruk i klassifiseringsarbeidet. 26 årsrapport 2010