HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

2 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: Fax E-post: Forsidebilde: Thorbjørn Refsum Trykk og grafisk design: Konsis Dato: Mai

3 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med næringas handlingsplaner har vært og er å identifisere forbedringsområder og på systematisk vis drive forbedringsarbeid. Dette er den fjerde i rekken. Hovedmålet er å bedre vilkårene og derigjennom bidra til økt trivsel for dyrene og for de som håndterer dem fra dyrene klekkes til de er avlivet. Det er også viktig å vise at fjørfenæringa tar tak i og arbeider med helse og velferdsmessige utfordringer. Ved at fjørfenæringa søker å være proaktiv, er den også med på å legge premisser for forvaltning og fremtidig regelverk. FORANKRING I NÆRINGA I arbeidet med ny handlingsplan er det som tidligere lagt vekt på at handlingsplanen skal være forankret i hele fjørfenæringa både i ledelsene og i de deler av verdikjedene de enkelte tiltak vil angå. Like viktig har det vært å søke å ha en helhetlig verdikjedetankegang. Helse, dyrevelferd og kvalitet i rugeeggproduksjonen, rugeriene og oppalet påvirker helse, dyrevelferd og kvalitet for bruksdyrene og til slutt kvaliteten på de produktene som tilbys forbrukerne. Arbeidsgruppene, som har utarbeidet den nye handlingsplanen, har vært representert ved alle de viktigste næringsaktørene og interesseorganisasjonene i norsk fjørfenæring. Arbeidsgruppe Egg har bestått av Hildebjørg Haugan for Nortura, Benedicte Lund for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Tor Rune Gudmestad for Kyllingprodusentenes landslag (KL) og Jan Arne Broen for Norsk fjørfelag (NFL). Arbeidsgruppe Fjørfekjøtt har bestått av Atle Løvland for Nortura, Merete Forseth for KLF og Norsk Kylling, Bjørn Ingar Holmen for NFL, Tove Elin Sande for Hugaas rugeri og Anne Marie Løken for Baastad kalkun. Animalia har deltatt ved Magne Kjerulf Hansen, Marlene Furnes Bagley, Thorbjørn Refsum og Tone Beate Hansen. Animalia innehar sekretærfunksjon for handlingsplanarbeidet. OPPBYGNINGEN AV PLANEN Planen er delt i ti tema der fire er felles og resten er fordelt på produksjonene slaktekylling, kalkun og egg mht dyrevelferd og helse. For hvert tema er det satt opp egne mål med tilhørende verktøy/tiltak. FREMDRIFT Alle organisasjoner som er tillagt ansvar i denne handlingsplanen skal for hvert år sette opp en fremdrifts- og tiltaksplan. Hver organisasjon skal også innen 30. november hvert år gjøre opp en status på eget skjema utformet av Animalia. Animalia skal holde årlige statusmøter. Sluttrapport skal skrives ved utgangen av handlingsplanens periode. Thorbjørn Refsum Animalia 12. mai 2014 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

4 Foto: Thorbjørn Refsum Foto: Grethe Ringdal ALLE FJØRFEPRODUKSJONER Mål Verktøy/Tiltak Bygg og husdyrmiljø Riktig utformede og funksjonelle fjørfehus Bedre opplæringstilbud og serviceavtaler Animalia, KLFs medlemsbedrifter og Nortura skal i samarbeid andre bransjeaktører og relevante kunnskapsmiljø arbeide for å styrke fagkompetansen innen fjørfebygg og husdyrmiljø. KLFs medlemsbedrifter og Nortura skal oppfordre leverandørene til å ha et godt opplæringstilbud og serviceavtaler for tekniske installasjoner i fjørfehus. Alle rådgivere skal ha særlig fokus på serviceavtaler og vedlikeholdsrutiner. Kompetanse Ny fjørfebok Kompetanseutveksling mellom fagmiljø Tilbud av nye kurs i 2014: Kompetansekurs for plukkerpersonell Kompetansekurs i gassavliving Kurs i helseovervåking Tilbud av nye kurs i 2015: E-læringskurs for røktere Kompetansekurs for alle rugeeggprodusenter og oppalere Alle plukkerlagsledere skal innen utgangen av 2015 ha kompetansebevis Animalia skal revidere og trykke opp ny versjon av Fjørfeboka. Kapittelet Klima og nærmiljø innredninger og teknisk utstyr skal oppdateres og utvides. Animalia initierer felles samlinger for næringens rådgivere og andre bransjeaktører for å drøfte rådgiving og informasjon innen utvalgte fagområder. Animalia skal i samarbeid med Nortura, KLF, KL og rugeriene utvikle kurs for plukkerpersonell. Kursene skal gi kompetansebevis. For slaktekylling og kalkun skal alle plukkerlagsledere ha kompetansebevis. KLFs og Norturas slakterier skal senest integrere kurs for plukkerpersonell i sine opplæringsprogrammer. Animalia skal i samarbeid med KLFs og Norturas slakterier utforme informasjonsmateriell til produsenter om forberedelser til transport Rugeriene og KL skal i samarbeid med Animalia utvikle kurs for oppalere og rugeeggprodusenter. Kursene skal inkludere grunnkurs og/eller årlige fagsamlinger (årshjul) med så vel frivillige som obligatoriske tema. Deltakelse gir kompetansebevis. Animalia skal i samarbeid med aktørene utvikle og tilby e-læringskurs for røktere (KIL-midler) Animalia skal i samarbeid med KLF og Nortura utvikle og tilby kurs i CO2-avliving i fjørfehus. Målgruppen er de som skal føre tilsyn ( kyndig personell ). Animalia skal i samarbeid med KLF, Nortura og NFL oppdatere og tilby opplæringsmateriell i 1) Bedøving og avliving og 2) Hygiene, rengjøring og desinfeksjon. Animalia ved Helsetjenesten for fjørfe skal holde årlige fagsamlinger og kurs for helseovervåkingsveterinærer 4

5 Foto: Thorbjørn Refsum Foto: Tone Beate Hansen Mål Verktøy/Tiltak Sjukdom og hendelser Bedre samordning og utnyttelse av helsedata Forebygge og redusere uønskede hendelser 1 Redusert forekomst av ESBL-bærende E. coli Animalia skal utvikle rapportmaler og analyseverktøy i HelseFjørfe. Animalia, KLF og Nortura skal arbeide for større grad av utveksling og bedre samordning av helsedata. Nortura og KLFs medlemsbedrifter skal utvikle og ta i bruk rutiner for identifisering og oppfølging av såkalte risikodyrehold 2. Det skal også utarbeides generelle retningslinjer for når og hvordan Mattilsynet skal varsles i tilfeller der risiko for uhell eller skjøtselsvikt oppdages. Næringas rådgivere og helseovervåkingsveterinærer skal ha fokus på smittevern, hygienerutiner og rengjøring. Dette er også et viktig element i Fjørfenæringas handlingsplan mot ESBL-bærende E. coli. Lys og miljøberikelse Jevn og riktig belysning i alle hus. Næringas rådgivere skal arbeide med lyskvaliteter og lyssetting og rådgivning rundt disse temaene. Lysintensitet under normale forhold i kalkunproduksjon og i oppal og rugeeggproduksjon for kylling bør være over 5 lux, helst oppunder 10 lux. Økt bruk av miljøberikelse KLF, Nortura, Hugaas Rugeri, m.fl. skal i samarbeid med fôrmøllene videreføre utvikling av og ta i bruk fôr for slaktekylling foreldredyr med lavere fôrstyrke og/eller sysselsettingseffekt. Alle aktørene skal stimulere til utprøving og bruk av miljøberikende og sysselsettende tiltak. Erfaringer skal spilles inn til Animalia for felles kunnskapsgenerering. Hugaas Rugeri, KLF og Nortura skal arbeide for at alle oppalere i fjørfekjøttproduksjonen tar i bruk vagler, krakker og andre miljøberikende tiltak for å aktivisere dyrene 1 Med hendelser menes alle typer uhell eller nestenuhell som kunne ha gått ut over dyras helse og velferd. Det inkluderer svakheter ved teknisk utstyr som f.eks. vannings-, fôrings-, ventilasjons- og varslingssystemer. Kunnskap om slike hendelser kan brukes forebyggende slik at så vel teknisk som menneskelig svikt kan unngås i fremtiden. 2 Med risikodyrehold menes skjøtselsvikt og/eller uhell satt i sammenheng med eksempelvis nybegynnere, de som skal slutte med dyr (manglende vedlikehold og investeringer), personlig krise, etc. Risikodyrehold kan i mange tilfeller oppdages gjennom dyreholdsog produksjonsdata, ved henting av egg eller slaktedyr eller ved besetningsbesøk. Risikodyrehold bør og skal følges opp blant annet gjennom besetningsbesøk og rådgivning fra rådgivere og helseovervåkingsveterinærer. Mattilsynet varsles i henhold til Dyrevelferdsloven. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

6 Foto: Grethe Ringdal Foto: Grethe Ringdal SLAKTEKYLLING Mål Verktøy/Tiltak Dyrevelferd Oppfylle og videreutvikle Dyrevelferdsprogram slaktekylling (DVP) Utvikling og validering av flere dyrebaserte velferdsindikatorer Oppdatere retningslinjer for når fôr skal fratas før transport til slakteri Animalia, KLF, Nortura og slakteriene skal følge opp bransjeretningslinjen. Animalia skal minst en gang årlig holde statusmøte/r for DVP. Slakteriene skal på forespørsel sende rapporter til Animalia bla mht. tråputeskår og fordeling av tillatte dyretettheter i hus. Animalia skal videreutvikle fagsystemet HelseFjørfe tilpasset DVP med bla pålogging for slakterier og varsling av produsenter mht helseovervåkingsbesøk. Slakteriene skal i henhold til bransjeretningslinjen ha fastlagte rutiner for oppfølging av produsenter ved tråputeskår over 40 og 80. Animalia skal i samarbeid med KLF og Nortura bistå NMBU (tidl. NVH) i gjennomføringen av prosjektet Utvikling og validering av dyrebaserte velferdsindikatorer egnet til løpende oppfølging av velferd i slaktekyllingproduksjonen (Kyllingscore) Helse Gjennomsnittlig førsteukedødelighet under 0,8 % per måned per rugeri Alle rugeriene skal i sine kvalitetssystemer ha skriftlige prosedyrer som sikrer at forøkt førsteukedødelighet som kan skyldes forhold på rugeri eller i rugeeggbesetninger oppdages og tiltak iverksettes. 1 Forskningsprosjekt i regi av Animalia i samarbeid med Veterinærinstituttet, Nortura, KLF, Felleskjøpet fôrutvikling, Norilia og NMBU. 2 Etisk regnskap, utviklet og tatt i bruk i forrige handlingsplanperiode, er et verktøy for å vurdere faktorer av betydning for dyrevelferd fra gård til og med slakteri. Verktøyet bør utvides til også å inkludere vurdering av oppfølgingsrutiner ved på forhånd definerte avvik og dokumentasjon av kompetanse for alle som håndterer dyr f.o.m. gård. Årsgjennomsnittet for transportdødelighet for de ulike kategoriene fjørfe skal for alle fjørfeslakteriene holdes stabilt eller reduseres sammenlignet med gjennomsnittene for de tre foregående år Reduksjon av wooden breast som kassasjonsårsak Næringas rådgivere og helseovervåkingsveterinærer skal prioritere rådgivning hos produsenter med gjentagende høy førsteukedødelighet. Nortura og KLF og helseovervåkingsveterinærene skal ha fokus på beinlidelser, deriblant tibial dyskondroplasi (TD) både mht diagnostikk og oppfølging mht forebyggende tiltak. Dyr med uhelbredelige lidelser skal avlives og antall noteres i dagog verpelister. Nortura og KLF skal se til at disse enten registreres i produksjonskontrollene, alternativt i HelseFjørfe, i samarbeid med Animalia. Flokker med transportdødelighet over slakterienes avviksgrenser skal følges opp av slakteriene Slakteriene skal kartlegge forekomst av muskelrelaterte lidelser, der iblant wooden breast (WB) og muskeldegenerasjon i den brede ryggmuskelen (ALD). Når totalkassasjon og/eller delkassasjoner på besetningsnivå overstiger slakterienes avviksgrenser skal slakteriene følge opp produsentene med rådgiving. Transportprosjektet 1 videreføres. Animalia skal tilby Etisk regnskap 2. 6

7 Foto: Grethe Ringdal Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

8 Foto: Thorbjørn Refsum KALKUN Foto: Tone Beate Hansen Mål Verktøy/Tiltak Dyrevelferd Etablere velferdsprogram for kalkun Animalia skal i samarbeid med kalkunrugeriene, Nortura, Norsk Kylling og produsentlagene sammenstille viten om helse- og velferdsparametre for kalkun, deriblant tråputeskår. På grunnlag av dette skal det etableres et velferdsprogram som skal følges opp med rådgivning og tiltak. Helse 20 % reduksjon i forekomst av luftsekkbetennelse / nedklassifisering på slakterinivå Kartlegge og redusere forekomst av beinlidelser Redusere antall tilfeller av nekrotiserende enteritt (NE) Animalia, kalkunrugeriene, Norsk Kylling og Nortura skal i samarbeid med fôrleverandører og produsentlag sammenstille viten om fôrkvalitet og fôringsrutiner og hvordan disse direkte eller indirekte påvirker forekomst av luftsekkbetennelser, beinlidelser og nekrotiserende enteritt. Luftsekkbetennelser Animalia, Norsk kylling og Nortura skal gjennomføre en undersøkelse mht. forekomst av luftsekkbetennelser i forskjellige kalkunhus og forsøke å identifisere risikofaktorer. Besetninger der luftsekkbetennelse utgjør over 4 % av flokkens størrelse skal følges opp med rådgivning av næringas fagkonsulenter og helseovervåkingsveterinærer mht. strøkvalitet, NH3, støv og fôrrester i strø (muggdannelse). Der miljøtiltak ikke hjelper, skal andre tiltak gjennomføres. Beinlidelser KLF og Nortura skal i samarbeid med Animalia, Baastad Kalkun og Hugaas Kalkun kartlegge beinlidelser hos kalkun og årsaksforholdene til disse samt følge opp med rådgiving og oppfølging i besetninger med økt forekomst av beinlidelser. Nekrotiserende enteritt KLF og Nortura skal bistå Veterinærinstituttet i prosjektet Necrotic enteritis in turkeys. Årsaksforhold som skulle bli kjent skal følges opp med rådgiving og tiltak av Baastad kalkun, Hugaas kalkun, KLF og Nortura. 8

9 Foto: Thorbjørn Refsum Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

10 Foto: Tone Beate Hansen EGG Foto: Grethe Ringdal Mål Verktøy/Tiltak Dyrevelferd Alle eggprodusenter skal ha tilbud om deltagelse i produksjonskontroll Dødelighet i miljøinnredningssystemer skal i gjennomsnitt ligge under 3 %. Tiltaksgrense ved 5 % dødelighet på flokknivå Dødelighet i systemer med frittgående høns skal i gjennomsnitt ligge under 5 %. Tiltaksgrense ved 8 % dødelighet på flokknivå Høner i alle typer innredninger skal ha tilgang til egnet strø Næringen skal utvikle og tilby produksjonskontroller for eggproduksjon. KLFs medlemsbedrifter og Nortura skal følge opp besetninger med flokkdødelighet over 5 % (miljøinnredning) og 8 % (frittgående høns). Animalia skal i samarbeid med KL, KLF, Nortura og NMBU videreføre og avslutte prosjektet Rearing laying hens: Development of optimal methods that safeguard welfare and productivity (2016). Kunnskap fra prosjektet skal videreformidles og følges opp ute hos produsentene. Animalia skal i samarbeid med KL, KLF og Nortura utarbeide en brosjyre om nøkkelfaktorer for å lykkes med eggproduksjon, med fokus på oppverping og fjørdrakt. Næringas rådgivere skal samle og formidle kunnskap om ulike strøtyper og rutiner for tildeling i innredede bur. Animalia skal i samarbeid med KL, KLF, Nortura, og NFL sammenstille viten om helse- og velferdsparametre for høns. På grunnlag av dette skal det tas sikte på å etablere et velferdsprogram i neste handlingsplanperiode. Helse Alle helseovervåkingsavtaler skal innen utgangen av 2015 være tegnet i HelseFjørfe Minst 2/3 oppslutning om middovervåkingsprogrammet Middfrie livhøner Redusere antall middpositive konsumeggflokker KL, KLFs medlemsbedrifter og Nortura skal i samarbeid med Animalia arbeide for at alle helseovervåkingsavtaler for rugeeggprodusenter, konsumeggprodusenter og oppalere tegnes i HelseFjørfe. KL, KLFs medlemsbedrifter og Nortura skal i samarbeid med Animalia arbeide for en større oppslutning om middovervåkingsprogrammet blant konsumeggprodusentene. Animalia skal forbedre og videreutvikle overvåkingsprogrammet for midd samt lage ny versjon av brosjyren Bekjempelse av rød hønsemidd. KL skal i samråd med Animalia, Nortura, KLF og Veterinærinstituttet utforme prosedyrer som skal følges ved påvisning av midd i oppalshus. Animalia skal i samarbeid med KLF og Nortura gi ut informasjon om forebygging av koksidiose. KL skal i samarbeid med Animalia, KLF og Nortura lage et standard deklarasjonsdokument fra oppaler til produsent. Næringas rådgivere og helseovervåkingsveterinærer skal ha fokus på fjørdrakt samt forekomst av brystbeindeformasjoner og fotbyller i alle typer driftssystemer. 10

11 Foto: Grethe Ringdal Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

12 TLF: Fax: Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 0513 Oslo