SLEMMESTAD LYSPLAN VATERLAND - SLEMMESTAD SENTRUM



Like dokumenter
SLEMMESTAD LYSPLAN VATERLAND - SLEMMESTAD SENTRUM

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

3.2.1 KAI. Utforming av kaikant. Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR.

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

KUNSTSILO OG DET HORISONTALE MUSEUM

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Park og gangveibelysning dette gjør forskjellen Dekorative og dynamisk belysning for offentlig rom

God stemning med riktig belysning

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

Bolig&Miljø. Uterom Les om lekne og praktiske fellesområder. Lag plass til syklene. Råd til nye styreledere. Kryper til naboene TEMA.

Nytorget, en kulturell møteplass!

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Hurum kommune Arkiv: L19

RJUKAN RING BYENS SCENE

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

1: Ny turvei langs Bøbekken 2: Bøbekken åpnes forbi torget 3: Bøkanalen 4: Forlengelse av den interne gangveien til havnetorget 5: Modellarbeid

BELYSNING LØRENSKOG HUS UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD

Hovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte

Kvalitet i bygde omgivelser

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Hus 23, Lille Stranden 3

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Innhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Dette er. Grandkvartalet

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED


RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Opsangervegen Miljøgate Husnes

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

i n n h o l d s a n d v i k a - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier og stier

We are LITE LIGHT INNOVATION TECHNOLOGY. Lighting the Future

I/Pro/ Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

TANGEN GRØNN_STREK 2010

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

Fl ndt. Flindt Pullert. Design: Christian Flindt

En bedre start på et godt liv

Arkitektkontoret Vest

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

m A R T O d D E N S E N T R U M

Universell utforming. Gjennomgang av NS Glamox anbefalinger

Fagerhult The Art of Light

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

Markensgate 8. Innflyttingsklare kontorer i kontorfellesskap, fra kr ,-

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

NYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus

Telemark kommunikasjonsstrategi

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

Identitetsplattform for Hamarregionen

Oslo kommune Levende Oslo

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

3. UTSTYR OG ELEMENTER

LUNDKVARTALET. Invitasjon til et behagelig, urbant og moderne liv

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler

Bypakke Nedre Glomma

Byutvikling med kvalitet -

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

MOBILITET OG BEVEGELSE

Utgave Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon

CELCIUS SOLSKJERMING INNE OG UTE MARKISER SCREENS PERSIENNER PLISSEGARDINER LAMELLGARDINER LIFTGARDINER RULLEGARDINER

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

Verksted Retningslinjer

Retningslinjer for sjøfronten

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

Transkript:

SLEMMESTAD LYSPLAN VATERLAND - SLEMMESTAD SENTRUM

SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as September 2015 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 5 Bakgrunn 7 Slemmestad = Bylivslaboratorium 8 Områdeavgrensing 9 2. ANALYSE 11 Identitet 13 Notater fra oppstartsmøte 14 Framtid og brukernes behov 15 Stedskvaliteter 16 3. OVERORDNET KONSEPT 19 Konsept: Ringvirkning 21 Tilnærming 22 Sement som tema (+ lys) 24 Struktur 26 Nattplan 27 4. KONSEPTINNDELING 29 4.1 Grønne opplevelser 31 Grønne ferdselsårer 32 Lys i grønt landskap 33 Vaterlandsveien 34 Bøbekken + Bryggegata 36 Boligveier og sekundærgater 38 4.2 Urbane opplevelser 41 Vaterlandskvartalet - ferdsel i sentrum 42 Vaterland 44 Sekkesmuget + Torgsmekken 46 4.3 Blå opplevelser og knutepunkt 49 Fjorden - sjøkanten 50 Bryggetorg og fjordpark 52 Paviljong Bryggetorg 54 Småbåthavna og brygga på vestsiden av vågen 55 Fjordpromenade 56 Fjordpromenade - Referanseprosjekt 58 4.4 Karakterområder 61 Spesielle steder 62 Norcemparken 63 Tangotorget 64 Trappetorget 65 Torget 66 4.5 Spor 69 Slemmestads historie 70 Industrispor: Slambassenget, pipe og siloer 71 Industrispor: Siloer 72 Industrispor: Slambassenget som galleri for lyskunst 74 Industrispor: pipe 75 Naturspor: Geologipunkter 76 Kulturspor: Arbeiderboligene 77 Kulturspor: Sekkefabrikken + Portnerstua 78 5. MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER 81 Samspill med Factory Light Festival 83 Semi-permanente lysinstallasjoner 84 Offentlig kunst og lys på torget 85 Referansebilder 86 6. VEILEDENDE 89 Belysningsklasser 91 Strategi for fasadebelysning 92 Fasadelys på næringsbygg 94 Kommersielle virksomheter lys i vinduer og lysskilt 95 Begreper om lys verdt å vite 96 3

INNLEDNING DEL 1

SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as September 2015 01 INNLEDNING Bakgrunn Lysplanen er utført på bestilling fra Slemmestad Brygge AS og Røyken kommune med støtte fra Husbanken. Bakgrunnen er kommunedelplanen med tittel Slemmestad 2030 - en levende kystby og Forslag til Detaljreguleringsplan utført av CF Møller og Dronninga Landskap samt at Slemmestad har sin egen lysfestival Factory Light Festival. Slemmestad tar mål av seg til å bli en attraktiv og tett småby med gode forbindelser til Oslo med båt og buss. Bystrukturen skal inneholde alt av tjenester, og danne rammene for det gode liv ved sjøen. En god lysplan vil gi rammene for hvordan lys kan brukes til å skape gode byrom, opplevelser og en trygg hverdag for alle. Vi har tidligere gjennomført et områdeløft prosjekt for Slemmestad med støtte fra Husbanken, og er nå veldig glade for at Husbanken er med og utvikler Slemmestad videre gjennom satsing på universell utforming og egen lysplan. Arve Vannebo Prosjektleder, Papirbredden Innovasjon AS Slemmestad skal bygges med kvalitet Vi gleder oss til å sette lys og farge på utviklingen av Slemmestad. Første steg er å ferdigstille lysplanen for Slemmestad. Neste steg er å realisere lysplanen. Da er vi avhengige av at alle trekker sammen og bruker det flotte verktøyet vi har fått i Lysplanen. Vi er veldig fornøyde med jobben som Zenisk har gjort, og samarbeidet med Husbanken, Papirbredden Innovasjon AS og Røyken kommune. Vår ambisjon er at Slemmestad skal være et smart lokalsamfunn og bruke de beste løsningene teknologisk og designmessig for at det skal være bra å besøke, bo og jobbe i Slemmestad Øystein Hærem Daglig leder, Slemmestad Brygge AS Røyken har sett lyset Røyken kommune har gjort følgende vedtak i forbindelse med behandling av gjeldende økonomiplan (2013-2017): Røyken har sett lyset Det skal utarbeides lysplaner i forbindelse med regulering av tettstedene våre. Lysplanene skal være en del av opprustingen og stedsutviklingen i våre tettsteder. Lyssetting skal bidra til å skape en egen identitet og bygge oppunder det enkelte tettstedets særegenhet og sørge for at beboernes stolthet for området styrkes. Et hovedmål i lysplanene er å skape trygge og gode sosiale møteplasser for beboerne og legge til rette for positiv interaksjon. Målet er at nye belysningsløsninger skal øke trivselen å bidra til å skape tilhørighet og identitet. Det er også et mål at belysningen skal underbygge og forsterke Røyken kommunes arbeid med å fremme trygghet og trivsel for bygdas innbyggere. Foruten krav om lysplaner i forbindelse med nye reguleringsplaner skal det også tas spesielt hensyn til lyssetting ved opparbeidelse og rehabilitering av nye og eksisterende gang og sykkelveier. Når kommunen gjennom REAS skal bygge nye bygg skal det utarbeides separat lysplan for bygget. Vi er stolte over at Slemmestad nå har fått en meget god lysplan, og takker alle involverte parter for arbeidet så langt. Rune Kjølstad Ordfører, Røyken kommune Husbanken Bevisst bruk av lys skal gjøre småbyen Slemmestad mer tilgjengelig, gi økt trivsel og trygghet for den enkelte. God lysbruk vil fremheve stedets karakter og egenart, og gi en ny dimensjon for opplevelse av stedet ved ulike årstider. Å planlegge belysning i Norge betyr å planlegge for ulike årstider. Med vår naturgitte mørketid har vi en lang erfaring for hvordan lys og fravær av dagslys virker på våre omgivelser, og folk. Det er viktig å få ny erfaring fra utvikling av steder, hvor lyssetting og bevisst bruk av lys er vektlagt. Røyken kommune vil med «Slemmestad lysplan» gi oss nettopp dette. Både når det gjelder innholdet i selve planen og gjennomføring. For Husbanken vil det å utvikle gode steder bety et godt bomiljø for alle. Hensynet til universell utforming og bevisst bruk av lys vil gi et bedre tilgjengelig sted, gi økt lesbarhet og innby til opplevelse. Å bo tett betyr at bymiljøet er selve bomiljøet, og må innby til sosialt liv. Vektlegging av gode offentlige møtesteder og byrom, vil gi småbyen særpreg og attraksjonskraft. Bomiljøet vil dermed få en høyere kvalitet og innbydende naboskap. Husbanken har gitt kompetansemidler til «Slemmestad lysplan» og mener det er viktig at erfaringene deles. Vi håper planen og gjennomføringen skal inspirere andre kommuner til å arbeide helhetlig med bevisst bruk av lys. Svein Hoelseth Sjefsarkitekt i Husbanken 7

01 INNLEDNING Slemmestad = Bylivslaboratorium INNLEDNING Områdeavgrensing Mål Lys skal vektlegge livskvalitet. Grønne og blå kvaliteter skal forsterkes. Lys skal være et aktivt redskap i overgang fra industrikultur til kulturindustri. Factory Light Festival skal samspille med stedsutviklingen både som kulturindustri og som bylivslaboratorium. Forsterke Slemmestads identitet som industriby. Lys skal styrke forbindelser mellom steder. Lys skal iscenesette kontraster. Suksesskriterier At de som bor og besøker Slemmestad trives. At alle grupper føler lokal stolthet og tilhørighet. At Slemmestad får en helhetlig estetisk nattidentitet som komplementerer Slemmestads historie og framtid. At brukere opplever at det er tilrettelagt for kveldsaktiviteter, med en følelse av trygghet og mulighet for opplevelse. At UU er ivaretatt. At man får til en synergi med Factory light festival som er med å utvikle og promotere Slemmestad. Universell utforming Universell utforming i det store bildet av en liten by handler om hvordan du som bruker intuitivt forstår byrommet. Det handler om: fordeling av lys på horisontale og vertikale flater som gjør byrommet tredimensjonalt. lys som er integrert for å sømløst vise fram miljøet på kvelden slik at det er umiddelbart fattbart og visuelt berikende for å invitere til opphold. lysfordeling og kontroll av blending. Planområdet omfatter Vaterlandskvartalet, Vaterlandsveien, Boligveien, og Bøbekken. Utbyggingen i Slemmestad starter langs Bøbekken og i Vaterlandskvartalet. VATERLANDSVEIEN BOLIGVEIEN BØBEKKEN VATERLAND Lys skal vise det som er unikt, som for eksempel geologi og industrihistorie. At lysplanen er framtidsrettet og tilpasset videre utvkikling.un.iversell utforming i det store bildet av Lysplanen omfatter det merkete området 8 9

INNLEDNING ANALYSE DEL 12

SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as September 2015 02 ANALYSE Identitet Slemmestad er en liten by, rik på kultur, natur, mennesker og historie. Spor etter industriutvikling, landskapets utvikling og sosial/samfunnsutvikling er synlig på Slemmestad. Slemmestad er et aktivt og levende sted, og vil fortsette å skape spor i framtiden. Disse sporene er sjelen, hjertet og identiteten til Slemmestad. Lys kan gi disse kvalitetene en egen presentasjon og betydning etter mørkets frembrudd. Notater fra analyse 13

September 2015 SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as September 2015 02 ANALYSE Notater fra oppstartsmøte: situasjon og framtidsplaner ANALYSE Framtid og brukernes behov Rundkjøring Jeg ønsker å føle meg trygg Vi blir mer urbane og globale I dag lever 50% av verdens befolkning i byer.det forventes at dette vil øke til 75% innen 2050 Innbyggernes by Bedre opplevelser og bedre liv Kaifronten: Hjertet av kyststien plass for midlertidige installasjoner Kyststi/ Strandpromenade Kai for Lastebåter Siloer blir revet Plass for midlertidige arrangementer TRAPP til kyststi PARK/ midlertidig installasjoner Slambassenget kan brukes tiil kulturformål Jeg må tenke på fremtiden Jeg ønsker å inspirere Oppmerksomhet om miljø Med energibesparende belysning kan vi redusere energiforbruket Ønske om å skape en identitet for byer Innbyggerne er bevisst på velvære og atmosfære så de kan føle seg vel og være stolte av det stedet de bor Bærekraftig Gjøre mer for å få folk til å bruke mindre Landemerker og ikoniske områder Visuell presentasjon, komfort og opplevelse både i og rundt disse plassene Hurtigrute, stoppested Jeg ønsker å ha kontroll Økt tilknytning til nettverk Nye muligheter for å forbedre urbant liv gjennom intelligent styring og effektive løsninger muliggjort av IKT Pålogget by Intelligent belysning som dempes/ økes etter behov i en smart infrastruktur 14 15

September 2015 SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as 02 ANALYSE Stedskvaliteter BLÅ OPPLEVELSER Konseptsone/ Kvalitet GRØNNE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER Type/ Egenskap Omfang Funksjon/ Kjennetegn Mål og muligheter FERDSELSÅRER: Kjørevei Boligvei Gangvei SENTRUMSKJERNE: Næring og handel Boliger Gågate/ smug Kjørevei Vaterlandsveien Bryggegata Boligveien Bøbekken Vaterlandskvartalet Vaterland Sekkesmuget Torgsmekken Forbindelser til- og i sentrum Hoveddrag av grønt Samlingsplasser Offentlige kontorer Boliger, handel og næring Kultur Kaféer Kvartalsstruktur Framheve hovedakser og forbindelser til sentrum og fjorden som grønne årer (Vaterlandsveien og Bøbekken) Unngå sjenerende blending med fokus på naturlig uttrykk Framtidsrettet med styringsmuligheter Framheve landemerker som hjelper til med orientering (pipe) Intuitiv orientering med bevisthet om hva som framheves Forsterke urbane kvaliteter gjennom å tydeliggjøre byrommet Integrere helhetlig lyskonsept som tar hensyn til butikkvinduer, skilt, urbane utemøbler Unngå sjenerende lyssøl på private boliger Funksjonelt lyssom skaper hyggelig miljø hvor synskomfort og lesbarhet er ivaretatt SPOR BLÅ OPPLEVELSER HAVN: Park Industriområde Promenade Boliger Fjordpromenade Fjordparken Bryggetorget Fjord og vannkant Forbindelse til Oslofjorden Utsikt Ferdsel - myke trafikanter Rekreasjon Inviterende miljø for rekreasjon og opphold Bruke sement som identitetsskapende og samlende grep Bruke spesialdesignet mast langs fjordpromenaden som utnytter kontrast mellom industri og småbåthavn Legge til rette for opplevelese og midlertidig lyskunst Utnytte skala GRØNNE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER KNUTEPUNKT KNUTEPUNKT KARAKTER- OMRÅDER MØTEPLASS: Park Torg PLASSER: Park Torg Bryggetorg Fjordpark Norcemparken Tangotorget Trappetorget Vann, grønt, urban, og industri møtes Hjertet i Slemmestad Knutepunkt Møtested Aktiviteter Samlingspunkt Referansepunkt Møtested Forsterke dette som hjertet i Slemmestad Integrert lys i møbler og elementer Legge til rette for opplevelese og midlertidig lyskunst Legge til rette for aktiviteter på kveldstid Skape kontrast for det omkringliggende området Spesifikk identitetsskapende løsning for aktuelt område Tilrettelegge for fleksibel bruk og arrangementer Integrerte løsninger med begrense bruk av master Torget 16 Analysekart over kvaliteter og opplevelser SPOR LANDEMERKER / HISTORIE: Eldre bygninger/ strukturer Boliger Geologipunkt Kulturhus Næring og handel Siloer Slambassenget Pipa Portnerstua Badet Drosjebua Arbeiderboliger Geologipunkter Sekkefabrikken Slemmestads identitet Bakteppe/ fondmotiv Attraksjon Landemerker med egen nattidentitet Styrke stolthet og tilhørighet Vektlegge det historiske som har formet Slemmestad Bevisstgjøre historien

OVERORDNET INNLEDNING KONSEPT DEL 13

03 OVERORDNET KONSEPT Ringvirkning SPOR GRØNNE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER BLÅ OPPLEVELSER KNUTEPUNKT Lyskonseptet skal forsterke de spesifikke kvalitetene Slemmestad har som kystby. Derfor er det ikke funksjon alene som er retningsgivende, men kvalitetene til akkurat dette stedet som er utgangspunkt. Ved å separere de ulike kvalitetene og funksjonene, og gi disse spesifikk belysning vil byens identitet tre tydelig fram om kvelden. I Slemmestad er det mange spennende kontraster. Industri møter natur. Stort møter lite. Urbant møter bygda. Historie møter framtidsvisjoner. peke framover og vise hvordan man legger til rette for det gode livet i en satellittby til Oslo som man når på 20 min. med båt. Sement og tre foreslås som materialer som tas i bruk for å rendyrke Slemmestad sin identitet. Grønt og blått landskap rendyrkes og disse møtes i en liten,tett og perfekt anlagt kjerne. I de spor som historien har etterlatt oss, er lys en aktiv fakor i byutvikling av Slemmestad. Bruk av lysdesign skaper Ringvirkninger. Analysekart Kontrastene i Slemmestad skal utnyttes. De skal understrekes slik at de tydelig skaper et miljø som knyttes til områdets stolte industrihistorie. Samtidig skal løsningene Visuell tolkning fra analysen: Ringvirkninger fra sentrum

03 OVERORDNET KONSEPT Tilnærming For at lyskonseptet i Slemmestad skal bli forankret i dette stedets identitet, foreslås to hovedgrep. Ved å bruke de materialene som vi forbinder med Slemmestad gir det et konkret (concrete) utrykk for stedets identitet. Sement som tema + lys Betong er et fleksibelt og anvendelig materiale. Dette materialet kan brukes i merkevarebygging av Slemmestad. Bruk av sement skal forsterke identitet, stolthet og tilhørighet. Det vil kreve en sterk designfaglig tilnærming men kan gi stor uttelling og oppmerksomhet. Samspill med Factory Light Festival Utbyggingen av Slemmestad vil ta lang tid. Den er ikke gjennomført på få år. Noen av grepene som foreslås i lysplanen vil ikke kunne realiseres før om mange år. For å hele tiden ha mulighet til å utvikle lyskonseptet og inspirere gjennom lys, kan midlertidige installasjoner brukes aktivt. Lysplanen foreslår overordnete grep, disse kan testes og evalueres gjennom et aktivt samspill med Factory Light Festival. spor Med denne tilnærmingen forenes kultur og industri og blir et konkret utrykk for kulturindustri. INDUSTRI 22 23

03 OVERORDNET KONSEPT Sement som tema (+ lys) Slemmestad kan utvikle en designlinje av urbane møbler med integrert belysning som kan være et eksempel for hvordan man kan bruke lokal kultur og lokale materialer i byutvikling. Bruk av sement er en økende trend i designverdenen, og for Slemmestad er dette perfekt. For belysning kan dette gjelde lysmaster, søyler og pullerter. Det kan også utformes funksjonelle urbane møbler i sement med integrert belysning. Sement kan brukes praktisk til å styrke Slemmestad sin identitet. Referansebilde: Integrert lys i betongbenk Referansebilde: Lyspullert av betong Referansebilde: Lyspullert av betong Referansebilde: Lys under benk Referansebilde: Skulptur / urbant møbel av betong Sement som materiale er godt utprøvd for dette formålet som vi ser på referansebildene. Det må det satses på en profesjonell designprosess med nært samarbeid mellom designer og leverandører for å sikre god design med minst mulig og enkelt vedlikehold. Referansebilde: Betongmøbler med integrert lys Referansebilde: Betong og levende lys Referansebilde: Utemøbel/ benk av betong Referansebilde: Betongmøbler og lys i betongskulptur 24 25

03 OVERORDNET KONSEPT Struktur OVERORDNET KONSEPT Nattplan Konseptet er brutt ned til en struktur som organiserer hovedgrepene som foreslås brukt for belysning. Hver av disse fargekodene representerer en måte å tilnærme seg belysningen på. Kartet viser med fargekoder hvor de ulike tilnærmingene er. GRØNNE OPPLEVELSER: Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei URBANE OPPLEVELSER: Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei BLÅ OPPLEVELSER: : Stor skala Medium skala Små skala Knutepunkt Karakterområde Spor 26 27

KONSEPTINNDELING DEL 14

04.1 GRØNNE OPPLEVELSER GRØNNE OPPLEVELSER

04.1 GRØNNE OPPLEVELSER Grønne ferdselsårer Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei.1 GRØNNE OPPLEVELSER Lys i grønt landskap Ferdselsårene som er vist er en kombinasjon av kjørevei, boligvei og gangvei. Prinsipp for belysning er en enkel løsning som imøtekommer alle funksjonelle behov og samtidig bidrar til en overordnet sammenhengende og helhetlig presentasjon. Her vises Slemmestad sitt naturlige miljø som grønne årer som forbinder vann, industri og urbant liv. Ferdselsårer skal ha funksjonelt lys, men i disse årene kan lys også vise fram det grønne. Belysningen her viser vei til Slemmestad sentrum og forsterker forbindelser mellom de ulike områdene. Vaterlandsveien og Bøbekken går langs dalen og forbinder Rortunet og RV165 til sentrum. For å underbygge og forsterke det grønne foreslås det å bruke tremaster. De eksisterende tremastene kan gjenbrukes med nye armaturer. Nye master som passer inn i en familie med gamle og unge master kan suppleres. Mastene kan ha ulike høyder som tilpasses til de ulike veiene. Flere armaturer på masten kan brukes for å løse ulike behov som for eksempel lys for fotgjengere, månelyseffekt (lys gjennom trekroner ovenfra), og fasadebelysning. På utvalgte steder kan trær og grønt få spesielt lys fra avskjermete kilder. Det anbefales at lyset kommer ovenfra for å unngå lysforurensing og blending. Det grønne landskapet i Slemmestad kan beskrives som skog, park og grønne byrom. Varmt lys rundt 3000K fungerer best i grønt landskap. Det reflekterer det varme i det grønne og gir ofte umiddelbart en god følelse hos oss mennesker. Naturlig lys fra sol og overskyet himmel kommer ovenfra, derfor oppleves lys i skogen mest naturlig hvis det kommer ovenfra. Lys nedenfra opp på trær gir et mer iscenesatt uttrykk, og antyder en spesiell status. Langs Vaterlandsveien er det skog, her er det først og fremst veien som skal få lys. Man kan vurdere å framheve noe trær for å gjøre intuitiv orientering lettere i høst- og vintermørket. I skogen anbefaler vi at lyset kommer ovenfra for ikke å forstyrre dyreliv og for å få et naturlig utrykk. Langs Bøbekken blir det park, her foreslås det at belysning viser fram mer enn gangveien. Belysningen skal rytmisk vise fram deler av det grønne og topografi i den lange utsikten fra Rortunet til fjorden. Dette blir visuelle holdepunkter som gir bedre orientering og hjelper de som går og sykler med å lettere forstå hvor de er og hvor de skal. Også her kommer lyset fra avskjermede kilder montert på tremast. Fordi Bøbekken går gjennom et boligområde må belysningen ikke bli sjenerende for de som bor langs elva. Belysningen kan være funksjonsstyrt. Det vil si at den er dempet når ingen går langs stien, og at intensiteten økes når noen bruker stien. Dette vil spare energi og gi en egen opplevelse til området. Bøbekken bør ha mulighet til midlertidige lysinstallasjoner som er med på å aktivisere området og forsterke dens identitet. Referansebilde: Lys på trær fra mast Referansebilde: rundtrålende lyskilde gløder på trær Referansebilde:tremast med armaturer Referansebilde: lys nendenfra på trær 32 33

04.1 GRØNNE OPPLEVELSER Vaterlandsveien Dette er adkomstveien til Slemmestad sentrum. Det er planlagt ny gang-og sykkelvei fra krysset ved RV165 ned til sentrum. På industritomten nord for Vaterlandsveien er det planlagt nye boligområder. Belysningen skal planlegges med tanke på dette. Vaterlandsveien har ca. 2500 biler ÅDT Spesielle hensyn: Sikkerhet for myke trafikanter Passende lysnivå og jevnhet Skjermet for direkte innsyn til lyskilder Vurdere separat belysning for fotgjengere Vurdere ekstra belysning for overganger Tremast med lys for kjørevei, gangvei og for vertikal belysning på trær. Prinsippsnitt Vaterlandsveien Eksisterende situasjon Lyskomposisjon: Belysning fra mast, fortrinnsvis plassert på en side av veien mellom fotgjenger/sykkelsone og kjørevei. Beskrivelse av egenskaper: Full cut off med asymmetrisk lysfordeling. Lyskilde: LED Mast: tre Farge: Grå beiset Montering: Eget design for infesting eller på kort sidearm. Høyde: fra 7m ttil 9m Fargetemperatur: 3000K / 3500K Anbefalt belysningskrav: Veibelysningsklasse: MEW3 Lm 1 cd/m2 (Gjennomsnittlig luminans fra veidekke) Uo 0.4 (Jevnhet, totalt midlere) Ul 0,6 (Jevnhet, langsgående) TI 15% (Synsnedsettende blending tørr tilstand) Sr 0,5 (Kjørebanens luminans tørr tilstand) ZENISK referanse: Notodden bok- og blueshus - gjenbruk av gamle telefonstolper Referansebilde: Lys på grønt og på vei 34 35

04.1 GRØNNE OPPLEVELSER Bøbekken + Bryggegata Tremast med lys for kjørevei og vertikal belysning på trær Moderne veggmontert armatur lyser for myke trafikanter Dette er den grønne aksen som forbinder Rortunet til sentrum. Lys langs Bøbekken skal invitere til rekreasjon, til å gå og til å sykle. Visuelle holdepunkter langs elva hvor trær og vegetasjon blir belyst gir intuitiv oversikt. Grønne holdepunkter kan da sees i den lange utsikten når du beveger deg langs elva. Det anbefales å ha egne strømuttak i utvalgte master langs Bøbekken for midlertidige lysinstallasjoner. I den mørke tiden på året kan dette gi en egen atmosfære som lokker folk ut å gå. Lys langs Bøbekken kan være funksjonsstyrt slik at intensitet øker når du går eller sykler, og så er dempet når ingen oppholder seg der. Bryggegata er en forlengelse av Bøbekken og bruker derfor samme lysprinsipp. Dette er en gate som både fotgjengere og kjøretøy bruker for å forflytte seg i sentrum. Master og belysning integreres mellom trær langs kanalens ytterside. Langs dette urbane strekket er mastene plassert formelt og stramt på rekke. På det siste strekket fra Bryggegata ned mot sjøen kan master plasseres på begge sider av kanalens utløp. På innsiden av kanalen kan det monteres lys på fasader dersom det er behov for mer lys. Spesielle hensyn Forstå Bryggegata som fortsettelse av Bøbekken og grønn åre fra Rortunet til fjorden Sikkerhet for ferdsel. Unngå sjenerende lys for boligområdene langs Bøbekken Krysningspunkt Bryggegata. Vurdere funksjonsstyrt lys langs Bøbekken. Lyskomposisjon Forsterke akse fra Rortunet til fjorden. Bruke tremaster for gatebelysning, fotgjengerbelysning og for trær. Belysning fra mast, fortrinnsvis plassert på en side av veien. Beskrivelse av egenskaper: Full cut off med asymmetrisk lysfordeling. Lyskilde: LED Mast: tre Farge: Grå beiset Montering: Eget design på innfesting eller på kort sidearm. Høyde: fra 7m til 9m Fargetemperatur: 3000K / 3500K Prinsippsnitt Bryggegata Anbefalt belysningskrav: Bryggegata Veibelysningsklasse: CE4 Em i lux: 10 lux U0: 0,4 lux Bøbekken Gang-sykkelvei belysningsklasse: S4 Em i lux: 5 U0: 1 Referansebilde: Månelyseffekt. Lyset sildrer gjennom løvverk Referansebilde: Lys integrert i trestubber (midlertidig installasjon) 36 37

September 2015 SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as 04.1 GRØNNE OPPLEVELSER Boligveier og sekundærgater Eksisterende situasjon Boligveien Veilysanlegg i Boligveien er av nyere dato med lav mastehøyde og LED armaturer. Boligveien har 619 biler ÅDT. Spesielle hensyn Boligveier og sekundærgater skal følge de samme prinsippene som ide andre grønne aksene, men med kortere mastehøyde. Dette for å signalisere at farten skal ned. Vurdere ekstra belysning på gangfelt for å få ned fart og vise at fotgjengere har prioritet. Vurdere funksjonsstyrt gang/ sykkelveibelysning i disse områdene for å spare energi og holde lyset dempet i områdene når de ikke brukes. Forstå Boligveien som en akse til Vaterland. Unngå sjenerende lys mot private boliger. Sikkerhet for ferdsel. Unngå unødvendig høye belysningsnivåer. Lyskomposisjon Enkel og funksjonell løsning. Full cut off med asymmetrisk lysfordeling. Lyskilde: LED Mast: tre/ stål Farge: Grå beiset/ mørkegrå Høyde: fra 4m til 7m Montering: direkte på mast eller på sidearm Anbefalt belysningskrav: Fargetemperatur: 3000K Veibelysningsklasse: CE4 Em i lux: 10 lux U0: 0,4 lux Tremast eller mast av stål med mørkegrå overflate og armatur som har gatelysoptikk Prinsippsnitt Boligveien og sekundærgater Referansebilde: Gatelysarmatur med full cut off og asymmetrisk lysfordeling 38

04.2 URBANE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER

04 Hovedgate.2 URBANE OPPLEVELSER Sekundær vei Boligvei/adkomstvei Vaterlandskvartalet - ferdsel i sentrum Slemmestad sin nye sentrumskjerne skal tilby en urban opplevelse som står i forhold til skala, tetthet, arkitektur og bruk av området. I dette området er det både boliger, handel og kultur. Området vil være aktivt både på dag og kveldstid. Det er ønskelig å holde belysning kontrollert og innenfor byrommets gulv, vegger og tak under 2. etasje. Vaterlandskvartalet bør får mest mulig integrert belysning for å underbygge og undersøke hvordan selve rommet kan vise fram seg selv i et tydelig romlig formspråk som gir opplevelse i hyggelig stemning. Fordi området både har kommersiell aktivitet, og boliger, skal lyskonseptet forene disse. Det betyr at butikker, næring, private skal forholde seg til grunnleggende retningslinjer for å ivareta et helhetlig inntrykk. Størrelse og intensitet på lys-skilt, lys fra butikkvinduer og kontorvinduer er kontrollert. Lys-søl skal ikke skinne inn i private boliger. Private belysning på fasader og terrasser er en del av helheten. Dette er kjernen i bylivslaboratoriet for belysning. I dette området er det mulig å planlegge en belysning som utnytter og forsterker de gode urbane kvalitetene. Lys skal skape et romlig og hyggelig miljø for brukerne hvor aktivitet, akser og stedsspesifikke detaljer er framhevet. Det ønskes minst mulig teknisk utstyr som master og pullerter i denne urbane kjernen. Funksjonsbelysning i wirestrekk mellom bygninger langs Vaterlandsveien vil samle rommet og unngå lys inn i boliger over andre etasje. I Sekkesmuget og Torgsmekken er armaturene montert på fasade. Fargetemperaturen er varm (3000K) fra en lyskilde som både gir direkte lys, og har en glødende komponent med indirekte lys slik at omgivelsene får litt skinn fra disse. Den integrerte belysningen er godt fordelt mellom horisontale flater som er gulv og tak, og vertikale flater som er vinduer, fasader og i frittstående objekter som for eksempel trær. Når alt dette spiller sammen oppstår det spennende iscenesatte uterommet. Utvalgte fasader får lys over 2. Etasje, men dette kommer helst fra vinduer. Referansebilde: Integrert lys i gulv og tak Referansebilde: lys gir ledelinje og miljø langs gate Referansebilde: lavtsittende lys Referansebilde: Urbant møbel Referansebilde: Lys bak glass på moderne bygg 42 43

04.2 URBANE OPPLEVELSE Vaterland Det sentrale aksen i forlengelsen av Boligveien gjennom Vaterlandskvartalet til fjorden blir hovedgaten i Slemmestad sentrum. Markering av akse mot sjøen i gulv kan gjøres på flere måter, også uten integrert lys. Hovedtyngden av lys rammer inn byrommet vertikalt og horisontalt fra gulv til andre etasje. Lys i vaierstrekk skaper ledelinje mot sjøen og rom som separerer bolig fra næring. og tredimensjonal opplevelse Markere gulvet (med kontraster i dekket eller belysning) slik at aksen mot vannet forsterkes Kontrollert og integrert belysning i skilt Kontrollert fargetemperatur fra næringseiendommer Vurdere utvalgte bygninger for integrert fasadebelysning Bevissthet om lys fra boligene er en del av bildet Lys i vannkanal langs gaten Menneskelig skala Universell utforming Belysningen er spesifikk til vertikale og horisontale flater og forsterker derfor intuitivt forståelsen av rom for alle brukere. Vurder hvordan rommet oppleves utenfra og innenfra. Hva er det som drar deg mot området, og hvordan vises det fram når du entrer inn i kvartalet. Kontraster i gulv er spesielt viktig å vurdere mht. UU. Belysningskrav Lux: 10 cd/m2: uvesentlig Fargetemperatur: 3000K / wirestrekk strølys fra butikkvinduer armatur med direkte og diffus komponent for wirestrekk Situasjon. 1: Vann Situasjon 2: Integrert lys Situasjon 3: Dekke med variasjon opplys til trær Prinsippsnitt Vaterland Referansebilde: Integrert lys i gulv/lys i vaierstrekk Spesielle hensyn Unngå sjenerende blending Alltid vurdere helheten med hensyn til skala og intensitet Evaluere hvilke bygg som bør markeres i toppetasjer med belysning Evaluere om deler av belysning kan være interaktiv. Dette kan være for funksjonelle behov eller for aktiviteter Perspektivskisse med lys (Tegningsgrunnlag fra Dronninga Landskap og CF Møller) Lyskomposisjon Bruke av lys fra wirestrekk for direkte og indirekte belysning Vurdere opplys på trær for vertikal Referansebilde: Integrert lys i gulv/lys i vaierstrekk Referansebilde: Lys i vaierstrekk over handlegate Referansebilde: Butikkskilt og downlights i vaierstrekk vann + lys integrert lys i gulv dekke med variasjon i kontrast 44 45

September 2015 SLEMMESTAD LYSPLAN ZENISK as 04.2 URBANE OPPLEVELSER Sekkesmuget + Torgsmekken Disse to smale gatene skal ha same designprinsipp og same lyskvalitet som hovedgaten. I de smale gatene anbefales det å bruke veggmontere armaturer. Spesielle hensyn Armaturer er fasademontert over første etasje Unngå sjenerende blending. Vurdere helhet med hensyn til skala og intensitet. Moderne veggmonert armatur med direkte lys og diffusert lyskilde Lyskomposisjon Armaturer montert på fasade med funksjonelt lys for ferdsel, som har direkte belysning og synlig diffusert lyskilde. Kontrollert og integrert belysning i skilt. Kontrollert lysintensitet fra næringseiendommer. Menneskelig skala. Belysningskrav Lux: 10 cd/m2: uvesentlig Fargetemperatur: 3000K Prinsippsnitt: Sekkesmuget + Torgsmekken Referansebilde: Veggmontert armatur med synlig glødende lyskomponent og direkte belysning 46

04.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT BLÅ OPPLEVELSER KNUTEPUNKT

04.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Fjorden - sjøkanten Ekstra stor skala (mega) Medium skala (maxi) Liten skala (midi) Mini skala (mini) Fjordparken og Bryggetorget er hjertet i kystbyen Slemmestad. Her åpner sentrum seg ut mot Oslofjorden med fjordpromenade som løper langs havna gjennom området. Sementfabrikken på nordsiden er massiv og står i kontrast til boligområdet på sørsiden av havna. Siloene er dominerende og integrasjon av disse volumene i helhetsbildet om kvelden er krevende. Utsikt på lang og kort avstand skal analyseres for å framheve og balansere de ulike kvalitetene og kontrastene på en rytmisk måte. sin historie og et konkret (concrete) utrykk or Slemmestad sin identitet. Størrelse på mastene må stå i forhold til sine omgivelser. Det vil si at sementmastene kan ha ulik utforming og størrelse avhengig av hvor de er plassert. På nordsiden av havna foran siloene er det ekstra kraftige master eller strukturer. I Fjordparkens gate på østsiden av havna er mastene i medium skala. I boligområdene på vestsiden av havna er det liten skala. I båthavna er det mini skala. Kombinasjonen sement og vakker kystby er en kontrast som foreslås utnyttet. I havna foreslås det å bruke spesialdesignede lysmaster av sement for funksjonell belysning. Dette blir en feiring av Slemmestad Visualisering: Knutepunkt på Dronninga Landskap og CF Møllers framtidsvisjon 50 51

04.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Bryggetorg og fjordpark Knutepunktet er der vann, grønt, urbant og industri møtes. Dette er stedet der de ulike designelementene i Slemmestad møtes. Her er hjertet i Slemmestad. Det skal gi gjenkjennelsesfaktor og bidra til å styrke identitetsfølelsen for Slemmestads beboere. Hensikten er å skape en avslappet og hyggelig atmosfære som tydelig henvender seg mot fjorden. Betongmaster (eller master i tre), med lys for gate, trær og eventuelt fasader er plassert på bygningssiden av Vaterlandskvartalet. Plassering rammer inn og definerer rommet mot nord. Mot vest defineres rommet av lys langs utløpet av Bøbekken. Her står mastene organisk plassert mellom trærne. Dersom det bygges en Paviljong på bryggetorget er det denne som bør være lyskilden i det østre hjørnet. Lys fra paviljongen gir hovedfokus. Vaterlandsgaten er førende og aksen er tydelig helt til vannet med integrerte lysende linjer eller materiale i dekket som skaper tydelig kontrast. Lys er integrert i møbler på plassen. Trappene ned til vannet vurderes med hensyn til UU. Det anbefales å vektlegge kontraster i materialer som tydeliggjør trinn. I dette området kan Factory Light Festival ha lyskunst, noen installasjoner kan kanskje få stå lenger enn festivalen. Betong mast med gatelys for vei og for fotgjengere Integrert lys i bygningsstruktur/ lys på fasade Strølys fra gatelys Integrert lys i utemøbler Kombinasjon av strølys fra lys integrert i utemøbler, opplys på trær samt indirekte lys fra bygning Opplys på trær Designintensjon Definere dette stedet som hjertet i Slemmestad. Skape en sterk forbindelse med vannet. Gi mulighet for midlertidige installasjoner som kan stå i lengre perioder. Det betyr at området ikke skal ha for mye lys, men være tydelig definert. Legge til rette for bruk av byrommet og for aktiviteter kveldstid og om vinteren. Spesielle hensyn Balansere lys for elementer som trær, vann, paviljong, trapper til et helhetlig samspill Tillate kontrollert mørke. Styring. Referansebilde: Lyssatt betongstruktur Referansebilde: midlertidig lyskunt Referansebilde: lys i møbler 52 Prinsippsnitt: Bryggetorg og Fjordpark 53

04.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Paviljong Bryggetorg.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Småbåthavna og brygga på vestsiden av vågen Samspill mellom lys og form, farge, tekstur og refleksjon er vakkert. Paviljongen blir et blikkfang og et fokuspunkt. Det reflekteres i vannet. Det inviterer inn. Dette er hjertet i Slemmestad pulserende, nysgjerrig og innovativt og aktivt. Referansebilde: Opplyst tak og transparente vegger skaper tydelig form Langs brygga kan eksisterende posisjoner gjenbrukes. I boligområdet her kan pullert MIDI brukes langs bryggekanten og pullert MINI brukes på flytebryggas utstikkere i småbåthavna. Det utformes et hierarki av lyskilders montasjehøyde. Lyskildenes skal integreres på en god måte i betong for å ha helhetlig utrykk i farge, materiale og struktur. MINI pullert for lys på småbåthavna MIDI pullert med avskjermet lysskilde for lys på gangvei Designintensjon Lysarmaturer integrert i pullerter av betong. Høyde på pullert avtar jo nærmere vannet du kommer Flytebryggene i småbåthavna har lysarmatur montert lavest: MINI. Bryggekanten får MIDI. Referansebilde:Åpen struktur - inviterer inn Referansebilde: Samspill mellom lys, form og tekstur Referansebilde: Samspill mellom lys, form, farge og tekstur Spesielle hensyn Sikkerhet. Avblendet og skjult lyskilde. Asymmetrisk lysfordeling. Plassering til eksisterende pullerter kan gjenbrukes. Vurdere funksjonsstyring. Referansebilde:: Indirekte lys fra pullert Referansebilde: Pullert med avskjermet lyskilde langs bryggekant 54 55

04 12-18m.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Fjordpromenade Fjordpromenaden langs nordsiden av vågen ligger i Slemmestad sitt industriområde og bør reflektere denne identiteten. Dette må utføres på en måte som gjør området tiltalende for rekreasjon. Samtidig må funksjonell belysning ivaretas. Her kan kraftige spesialdesignete master i sement gi området spenstig utrykk. Design intensjon Bruke sement som identitetsskapende samlende grep. Lysmastene skal skreddersys inn i industriområdet og landskapsdesignet og tydelig definere og adressere den industrielle karakteren i havna. Disse vertikale elementene skal understreke kontrastene mellom industri, rekreasjon og boligområder, gi oversikt og skape ledelinjer. Masten bør være solid, tøff og vise sitt klare formål gjennom plassering, samt teknisk og estetisk design. Kraftig og stramt utformet mast i sement er en signatur på dagså vel som kveldstid. 9 til 14 m høy mast vil gi mulighet for god funksjonell belysning samtidig som det vil redusere antall master som er nødvendig. Dette bidrar til at området holdes ryddig og åpent. Lyset skal oppleves komfortabelt og innby til opphold. Det foreslås et moderne design på masten med LED-teknologi og multifunksjonelle egenskaper som WIFI, ladestasjoner og intelligent lyskontroll. Spesielle hensyn Skala skal nøye vurderes i forhold til bygningene bak, promenadens bredde og avstand mellom master og lyspunkter, slik at masten får en godt integrert plass hvor den skaper rom, spenning og tydelig har en hovedrolle. Utsikt mot fjorden ivaretas. Lyskomposisjon Funksjonell belysning for fjordpromenaden langs havna. Mulighet for integrering av flere armaturer for lys på utvalgte deler av industribyggene og på trær. Tydelige rytmiske brudd som samler fokus og markerer kjerneområder. Mulighet for å lyse opp selve masten slik at den blir et landemerke på kvelden. Beskrivelse av egenskaper: Full cut off med asymmetrisk lysfordeling. Lyskilde: LED Mast: spesialdesign i sement Høyde: fra 9m til 14m Fargetemperatur: 3000K Integrert wifi og andre multifunksjonelle løsninger Referansebilde: Betongmaster langs Southbank Mastefamilie for fjordpromenade: Design av masten i sement krever en godt gjennomført prosess for sikre at teknisk og estetisk utforming møter alle ønsker og behov. Utforming/ design kan være en konkurranse som utlyses. Prototype bør lages i egnet materiale på forhånd, prøvemonteres, evalueres og justeres, før produksjon. Referansebilde: stor struktur i betong Referansebilde: Stor lysmast langs strandkant Foreslåtte høyder for mastefamilie. Merk at skissen viser kun høyder. (merk: ikke foreslått design!) MINI 0,4-0,8m MIDI 0,8-1,5m MAXI 5-9m MEGA Prinsipp oppriss: Ulike mastehøyder 56 57

Glødende signallys 04 på toppen Når det er mørkt er nedre del av betongmasten synlig fordi funksjonslyset fra masten som lyser på gangområdet.3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT reflekteres i den hvite masten. Dette, sammen med det blå LEDpunktet i Fjordpromenade - Referanseprosjekt toppen, skaper romfølelse og ledelinje. For å vise mastens fulle høyde, både som retningsviser og som landemerke, kan en svakt glødende lyskilde skinne i topp av mast. Som referanseprosjekt for Slemmestad fjordpromenade, og eksempel på suksess, vil vi trekke fram Southbank i London. De høye skråstilte mastene er utformet i betong. Lyskilder er montert skjult i en metallring som er plassert midt på masten. Mastene er plassert langs en generøs elvepromenade og har blitt et landemerke for området. Utforming av mastene bidrar til en spesifikk stedsfølelse og identitet både om dagen og om kvelden. I tillegg er de funksjonelle og fleksible med hensyn til aktivitetene som er programmert for stedet. Avstanden mellom mastene avhenger av mastehøyden samt total lengden på strekningen. Det bør ta hensyn til lysnivå som oppnås, og at antallet fungerer godt i helhetsbildet, hvor promenaden og industristrukturene bak er med i vurdering. Endelig høyde sees i sammenheng med høyden på omliggende bygninger, både eksisterende og nye. Dette må utredes videre. Personhøyde Referansebilde: Betongmaster i South i South bank bank Referansebilde: Jul i Southbank Referansebilde: Betongmaster i Southbank sett på dagtid 58 59

04.4 KARAKTEROMRÅDER Trappetorget Norcemparken Tangotorget Torget

04.4 KARAKTEROMRÅDER.4 KARAKTEROMRÅDER Spesielle steder Norcemparken Disse møteplassene skal invitere til opphold og aktivitet både dag- og kveldstid. Tilnærming for disse stedenes belysning er å skape kontrast til omliggende byområder for å framheve disse spesielt. Med spesifikk løsning som er skreddersydd med landskapsdesign for hvert område skal utforming og innhold framheves. Der det er naturlig anbefales det å framheve disse stedene slik at deres sosiale og historiske innhold fornemmes i måten lyset designes. Norcemparken Trappetorget Norcemparken er et aktiv møtepunkt i Slemmestad. Her skal det være rom for å ta en pause, rekreasjon og ulike fritidssysler. Designintensjon Intim sittegruppe. Integrere lys i elementer og objekter i parken. Lavere lysnivåer i kontrast til omliggende områder. Tilføre teksturer av lys, som lys gjennom bladverk. Skape indre rom omsluttet av fasader og trær. Minimere bruk av master. Koordinering med landskapsdesign for integrering av lys. Belysningskrav Gangvei S Fargetemperatur 2700K Montering: avskjermede lyskilder Spesielt dedikert lys på landemerket Portnerstua Interert lys i utemøbler og elementer Opplys til trær inne i parkområdet Det er ønskelig at stedene skal forklare seg selv gjennom måten lys er integrert i miljøet. Det kan være lys i møbler og lys på trær. Prosjektet må ivareta at det er lagt til rette for fleksibel bruk for midlertidige arrangementer og installasjoner. Målet er at belysningen legger til rette for flere typer bruk. Karakterområde Tangotorget Torget Spesielle hensyn Dette er det første offentlige plassen man ser når man kommer med bil til Slemmestad sentrum. Her kan det være en signatur for Slemmestad og det mennesker skal forbinde med Slemmestad. Detaljdesign for for Norcemparken og Portnerstua utføres samtidig og påvirker hverandre. Referansebilde: lys på utemøbler Referansebilde: Opplys på tre Referansebilde: Sittegruppe med integrert lys 62 63

04.4 KARAKTEROMRÅDER.4 KARAKTEROMRÅDER Tangotorget Trappetorget Området foran Sekkefabrikken er en overgangsområde der en oppholder seg på vei til andre steder. Tangotorget skal være lett å se, det skal fungere både for ansamlinger av folk som skal på arangementet, og når du står og venter på bussen. Enkle aktiviteter som interaktiv lys vil skape liv. Designintensjon Dette området er en buffersone der lys etablerer skille mellom vei og byrom. Fokus til området og til Sekkefabrikken. Vurdere interaktivt lys når du passerer Spesielle hensyn Integrert belysning i møbler og elementer i byrom Fasade kan lyssettes og aktiveres for å definere rom og skape oppmerksomhet Tangotorget og Sekkefabrikkens utendørsbelysning koordineres og skaper sammenheng. Legge til rette for midlertidig belysning. 64 Referansebilde: Interaktiv design Referansebilde: Integrert lys i objekter Tremast med flere armaturer for ulike funksjoner Funksjonslys for kjørende Interert lys i utemøbler / elementer Fasadelys Funksjonslys for fotgjengere Lys i baldakin og for hovedinngang Integrert lys i utemøbler /elementer Trappetorget vil bli et travelt gjennomfartsområde med gjennomgang fra parkering til og fra båttransport, og som en del av den sammenhengende kyststien som går gjennom Fjordpromenaden og Bryggetorget. Trappetorget definerer dagens avgrensing mot industriområdet og er omsluttet av de store sementsiloene. Designintensjon Inviterende byrom som er godt synlig og lett lesbart Trappen har hovedrollen Lite omsluttet torg i torget Skape kontrast som skiller stedet fra sine omgivelser Minimere bruk av tradisjonelle master Spesielle hensyn Lyskonseptet understreker og forsterker kyststien lyskonseptets karakter skal være sterkt og uttrykksfullt Videre anbefalinger utvikle en serie objekter og møbler i sement/betong med integrert lys Integrert lys i trappetrinn Opplys til trær Integrert lys i utemøbler og objekter Referansebilde: opplys på trær skaper romfølelse Referansebilde: integrert lys i møbler Referansebilde: Integrert lys i trapp 65

04.4 KARAKTEROMRÅDER Torget Lysende objekt sentralt plassert i et offentlig område skaper et fokuspunkt og konsentrerer aktivitetene rundt det. Vertikalt lysende objekt fungerer i mørke vinterdager, gir glød til omgivelsene og blir et referansepunkt som styrker lokal identitet. Vinterstid fungerer Torget som er hovedsamlingspunkt. Her er det lunere enn på kaikanten. Mot nord og øst er Torget avgrenset av bygninger med kaféer og butikker som gir en lun stemning som trekker folk. I vest avgrenses Torget mot Bøbekkens kanaldel. Lysdesignet for torget skal ha et urbant preg og kan hente inspirasjon fra italienske piazzaer som verdsetter samlende fokuspunkt i senter. Lysskonsept skreddersys med Bøbekkens landskapslys og fasadene. I et framtidsscenario er en lysende installasjon i senter virkningsfull. Torget er allerede et aktivt område i kontrast til Bøbekkens grønne drag og skal være synlig når du kommer langs Bøbekken. Sentralt hovedelement Referansebilde: lyselement viser retning Referansebilde: Lyselementer definerer rommet Vaieropphengt lysende objekt lar plassen være ryddig og åpen samtidig som den fremdeles skaper fokuspunkt på plassen. Referansebilde: Sentrert lysskulptur Referansebilde: Sentrert lysskulptur Designintensjon Skape en pulserende urban kveldsatmosfære. Skape en lysinstallasjon i senter for å invitere mennesker hit. Spesielle hensyn Utsikt til Torget fra Bøbekken. Inkludere Badet i helheten. Stedsbygging i Sør-Europa: Sentral fontene fungerer både sommer og vinter i Italia. Rommet og fontenen blir et landemerke. Slemmestad kan utnytte effekten av et sentralt samlingspunkt selv om dette ikke er fontene. Referansebilde: Vaieropphengt lysskulptur Referansebilde: Vaieropphengt lysskulptur 66 67

04.5 SPOR Siloer Slambassenget Portnerstua Geologipunkt Knuseriet Arbeiderboliger Geologipunkt Taxibua

04.5 SPOR.5 SPOR Slemmestads historie Industrispor: Slambassenget, pipe og siloer Siloer Spor etter industriutvikling, landskapets utvikling og sosial/ samfunnsutvikling er synlig på Slemmestad. Disse sporene er sjelen, hjertet og framtiden til Slemmestad. Lys kan gi disse kvalitetene en egen presentasjon og betydning. Disse sporene innlemmes i lysplanen for å understreke Slemmestad rike historie. Lysdesign skal bidra til styrket stedstilhørighet og stedsidentitet. Dette er sporene som Slemmestad bringer med seg inn i framtidens by-utvikling. SPOR er delt inn i: industrispor naturspor kulturspor Når disse vises fram med lys vil det styrke stolthet og følelse av tilhørighet for innbyggerne og skape et emosjonelt forbindelse med fastboende og besøkende. Slambassenget Portnerstua Geologipunkt Sekkefabrikken Knuseriet Industrisporene i Slemmestad er de mest synlige og de med størst visuell betydning både for innbyggere og besøkende på grunn av skala, form og beliggenhet. Lyskonseptet skal vise denne rike arven fram på en balansert måte i kontekst med den blågrønne kystbyen. Designintensjon Gi industribygg nytt meningsinnhold og kulturindentitet. Skape baktepper/fondmotiv og framheve landemerker. Styrke nattidentitet. Legge til rette for aktivitet. Siloene er alltid synlig i Slemmestad. I den foreslåtte tilnærming til design er de behandlet for ikke å framstå så dominerende, men med et nytt budskap. Adventstiden er den mørkeste tiden på året. Dette er også en tid på året med høye forventning. Referansebilde: Olafur Eliasson, Rainbow Panorama bygd oppå Aros kunstmuseum, utsiktspunkt over Aarhus by Referansebilde: Rainbow Panorama Alle områder er gjennomgått og analysert. Utvalgte landemerker, strukturer og steder er foreslått. Det kan komme forslag om at flere spor skal lyssettes. All elementer som får spesiell belysning bør evalueres både med hensyn til praktisk løsning, og til sammenheng i Slemmestad sitt bilde av seg selv. Arbeiderboliger Taxibua Geologipunkt Spesielle hensyn utsikt fra lang avstand (bil, båt og boligområder. Tydelig utrykk som er godt synlig uten å være forstyrrende eller påtrengende. Vurdere om løsning for siloer vil svekke eller styrke Factory Light Festival. Videre anbefaling Slambassenget som galleri for lyskunst Referansebilde: Silo 468, lyskunstprosjekt i Helsinki, Finland ZENISK referanse: Concrete light, Factory light festival 70 71

04.5 SPOR Industrispor: Siloer Siloene er store lerreter i Slemmestad og det kan vurderes om de skal få permanent belysning. På oppstartseminaret ble det nevnt at folk i Slemmestad fikk en ny stolthet for siloene da de så dem opplyst under Factory Light Festival første gangen. Før en eventuelt går løs på oppgaven må flere spørsmål vurderes: Hvis siloene får belysning hele tiden vil det svekke eller styrke Factory Light Festival? Siloene er store, det kan bety et høyt energiforbruk å gi dem lys. Hvor skal siloene være synlig fra? fra fjorden eller fra sentrum? Hva skal belysningen utrykke? Kan siloen få utvidet bruk som f.eks. utkikspunkt, ref. Rainbowpanorama? Skissene viser enkle studier for tilnærming til oppgaven. Disse er ment som et utgangspunkt for diskusjon om hva lyssetting av siloene skal utrykke. Mulighet 1. Kontur for å markere outline Mulighet 2. Lys på siden for å vise form og volum Mulighet 3. Lys på toppen/ belte 20 o S o L Mulighet 4. Flombelyst for å vise hele strukturen Mulighet 5. Informasjonsvegg Mulighet 6. Tekst mot fjorden K O M ZENISK referanse: Concrete light, Factory Light Festival 2013 72 73

04.5 SPOR.5 SPOR Industrispor: Slambassenget som galleri for lyskunst Industrispor: pipe Slambassenget i Slemmestad er en spesiell bygning som kan vurderes for ny bruk. Bygget er som Pantheon med et hull sentrert i tak hvor lys slipper inn. Rommets form uten vinduer gjør at dette stedet kan egne seg som som galleri for lysinnstallasjoner og lyskunst. Dette ville løfte Factory Light Festival og gi Slemmestad en attraksjon. Stedet kan minne om James Turell sine Skyspaces som blant annet er å finne i Ekebergparken. Dette kunstverket har vært en av hovedattraksjonene i Ekebergparken og gitt parken stor oppmerksomhet. Slambassenget kan ha både permanent og midlertidige installasjoner. En tanke er at en installasjon fra Factory Light Festival kan leve videre noen måneder ett festivalen er slutt. Dersom dette utføres på en god måte vil det gi omdømme som lysdestinasjon. Å omskape Slambassenget til lyskunst vil gi en sterkere bånd mellom Slemmestad og lys. Referansebilde: Silo 468, permanent lysinstallasjon i Helsinki Referansebilde: Midlertidig lysinstallasjon i silo Referansebilde: midlertidig installasjon i silo Ref.bilde: James Turell Skyspace Referansebilde: Silo 468, permanent lysinstallasjon i Helsinki Pipen er synlig fra flere steder i Slemmestad, fra hovedveien når du ankommer og fra Rortunet. Designintensjon Vise fra den høye slanke runde formen som orienteringspunkt Vise hele formen på en diskre måte som landemerke Å bruke den som lerret for lyskunst kan være en mulighet under lysfestivalen Spesielle hensyn Lysforurensing Energiforbruk Vurderes fra alle utsiktspunkt i prøvelyssetting Referansebilde: Flood Referansebilde: Projeksjon Videre anbefaling Utvikle to ulike lyskonsept og teste disse. Én som viser hele formen, og én som kun markerer dens tilstedeværelse. Den første bør brukes på mørke vinter kvelder og tidlig morgen. Den andre brukes om natten når det er færre som observerer den. Mulighet 1: Lys på hele pipen Mulighet 2: Lys på toppen av pipen Referansebilde: Lys på toppen Referansebilde: Jevnt belyst/ Flood 74 75