Voldelig hverdag på jobb Norge ligger på europatoppen når det gjelder vold og trusler mot ansatte, og antallet har økt de siste årene. Mange er utsatt for skremmende opplevelser på jobb som kan føre til lange sykmeldinger. Bussjåfør Per Ivar Polsrød har opplevd ikke bare tomme trusler fra sinte passasjerer, men også å bli angrepet og slått to ganger. Likevel, sykmeldt ble han ikke. Det takker han støtte fra ledelsen og kurs i konflikthåndtering for. Tekst: Anita V. Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc 10 KLP magasinet nr. 02 2014 nr. 02 2014 KLP magasinet 11
Lar seg ikke skremme: Bussjåfør Per Ivar Polsrøds råd er å forholde seg rolig dersom en passasjer blir ubehagelig. Ordliste Hva er vold? Når noen er påført skade som krever tilsyn av helsepersonell Akutt og eller langtidspåført fysisk eller psykisk skade «Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret.» Bussjåfør som fortsatt er i jobb: Per Ivar Polsrød All vold mot ansatte er i henhold til HMS-lovverket en arbeidsulykke, som skal avviksmeldes og meldes til arbeidstilsynet. Hva er trusler? Meldinger som oppleves som truende. Det kan være ansikt til ansikt, per telefon, mail eller sosiale medier. Melding om yrkesskader: Arbeidsgiver plikter å melde skaden til Nav. Hvis arbeidsgiver unnlater dette, kan arbeidstager selv melde fra. Fristen er ett år. I en sak der du er vitne i din egen sak, skal arbeidsgiver anmelde. Arbeidstager skal ikke stå alene i en slik sak. Ved skader: Oppsøk lege Sørg for at det blir meldt som yrkesskade Send skademelding til forsikringsselskap Skaff oversikt over alle forsikringer du kan komme inn under Snakk med fagforeningen Husk erstatningskrav Ta vare på kvitteringer og logg alle hendelser Per Ivar Polsrød (50) har jobbet som bussjåfør i Drammen i 12 år, en jobb han stort sett trives med. Noen episoder den siste tiden har likevel fått ham til å vurdere å skifte jobb. Helt uprovosert opplevde han to ganger å bli angrepet og utsatt for grov vold. Etter å ha kjørt en skolebuss og avlevert en flokk skoleelever, fant Polsrød en sterkt beruset mann bak i bussen, som nektet å akseptere at bussen ikke skulle videre. Det hele endte i et basketak, hvorpå begge to ramlet ut av bussen. Ble fulgt opp I januar i år ble Polsrød igjen angrepet av to berusede personer da de nektet å betale bussbilletten. Han fikk flere slag i hodet og revet opp skjorte og slips. Han hadde store blåmerker under armene og på brystkassa. Polsrød gir ledelsen i Nettbuss mye av æren for at han ikke trengte sykmelding. - Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret. Jeg fikk også tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjenesten, men følte ikke at det var nødvendig. Det viktigste var å bli tatt på alvor med en gang det skjedde, forteller han. Opplever daglig sjikane Videre presiserer Polsrød viktigheten av åpenhet rundt problematikken ellers på jobben. - Det går ikke en dag uten at en kollega har blitt trakassert på en av rutene sine. Om ikke fysisk vold, så opplever alle sjikane nærmest daglig. Det blir mye snakk om det på kafferommet, for man må få det ut på en måte. Vi er gode kollegaer som vil hverandre vel, det er en slags terapi i det, forteller han. Polsrød og kollegaene har også deltatt på kurs i konflikthåndtering, noe han har hatt stort utbytte av. Hans råd er å gjøre sitt ytterste for å beholde roen hvis en passasjer blir ubehagelig. - Hadde jeg vært en type som blir fort sinna, så kunne det fort blitt mye verre. Man må snakke rolig og tydelig, sier han. Rus er gjenganger Polsrød hevder rus er en gjenganger når det kommer til vold og trusler på jobben, men understreker at man ikke kan forutse om en passasjer vil bli voldelig. - Man kan ikke være bussjåfør hvis man skal være redd folk hele tiden. Men jeg kjenner jeg får problemer når jeg kjører forbi stedet der jeg ble angrepet. Jeg tenker øyeblikkelig: «Kommer de nå?», selv om jeg vet at de ikke er her. Jeg skal ikke slutte i jobben, for jeg trives ellers så godt. De fleste passasjerene er hyggelige, og jeg liker å snakke med folk. Noen personer er fast bestemt på å lage bråk, men de skal ikke få ødelegge for meg, sier Polsrød og smiler. l 12 KLP magasinet nr. 03 2014 nr. 02 2014 KLP magasinet 13
Kurses i konflikthåndtering -Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig. Stol på magefølelsen, råder politimann Rune Engevik, som selv ble sykmeldt etter en voldsepisode. Tekst og foto: Kristin Vallevik Gjerde Vold og trusler er ikke uvanlig i deler av arbeidslivet, spesielt innen helse- og omsorgsyrker. Selv om det er langt mellom de alvorlige episodene, kan mange småepisoder slite ut ansatte og på lang sikt føre til uføretrygd, med de kostnader det påfører både arbeidstager og arbeidsgiver. Det er enklere og billigere å forebygge. -Dere må ta vare på dere selv. Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig, sier kursleder Rune Engevik til et trettitalls ansatte i Sør-Fron kommune, som kurses i regi av KLP. Temaet er «Vold og trusler på arbeidsplassen». Flesteparten jobber i hjemmesykepleien, noen på institusjoner og i Planog bygningsetaten. Kurset har både en teoretisk og praktisk del. Engevik jobber til daglig i politiet. Han har vært mange år både i operativ tjeneste og i etterforskningsenheten. I tillegg har han utdanning innen krisehåndtering, kommunikasjon og forebygging. Skriv avviksmelding - Dere skal ha et langt yrkesliv, og skal ikke tåle å bli hetset, slått eller truet. Hvis pasienten må bli sendt vekk, ja, da må han det. Dere skal ikke lide selv om vedkommende er syk. Hvis en person slår, dement eller ikke, skal det skrives avviksmelding, poengterer han. Ansatte på institusjoner med psykisk belastede brukere er spesielt utsatt, det samme gjelder hjemmehjelpere, siden de jobber mye alene. -En bagatell kan utløse at man går i veggen, mange år med stress kan føre til uføretrygd. Det er fysisk slitsomt å være redd, man får økt blodtrykk og økt hjertefrekvens, og går rundt med en «i verste fall» følelse hele tiden. Det kan utløse posttraumatisk stressyndrom, det er stress som ikke har fått utløsning. Det blir en normaltilstand som er vanskelig å snu, sier han. Den vonde klumpen i magen er oftest et større problem enn den fysiske skaden. - Noen pasienter må hetse andre for å overleve selv. Det er ikke nødvendigvis fysisk vold som er det verste. Man skal ikke tåle å bli kalt en inkompetent idiot, mener han. Ble sykmeldt selv Politimannen har selv opplevd å bli sykmeldt etter at han ble slått i tjeneste. -Heldigvis har vi en organisasjon i Politiet som fanger opp slike episoder. De fulgte meg opp, ringte, støttet og hjalp meg. Det gjorde at sykemeldingen ble kraftig avkortet. Husk, det skader ikke å ringe og høre hvordan det går, sier han. Engevik understreker at forebygging er det viktigste. -Ikke ha familiebilder stående slik at brukerne kan se dem, det kan inspirere dem til å bruke den informasjonen til å knekke deg. Ha et skille mellom hjem og jobb. Les rommet, ser du en saks i nærheten av en potensielt farlig bruker, legg den bort, sier han. Stol på magefølelsen Mentale forberedelser er bedre og billigere enn fysiske. -Stol på magefølelsen, den er bygget på lang erfaring. Fysiske skader er i mindretall. Blåveisen går over, klumpen i magen er verre å bli kvitt, sier politimannen. Kroppsspråket skal være rolig og bestemt, men vennlig. -Mye av aggresjonen forsvinner dersom personen føler seg hørt og sett. Kommunikasjon er ditt viktigste våpen. Forvent det uventede, ta forholdsregler, slå ikke av radaren. Ser du tegn til at det kan utvikle seg en voldelig situasjon, at vedkommende er opphisset og urolig: Hold avstand, bruk makt om nødvendig, og demp konfliktnivået for å unngå fysisk konfrontasjon, sier han. Snakk ut Etter en traumatisk eller voldelig opplevelse er det viktig for den utsatte å få snakket om opplevelsen i en debriefing. -Det er viktig å få snakke med en kjent person, som verneombud eller tillitsvalgt. En ukjent fungerer ikke, man trenger en trygg forankring, sier Engevik. l Praktisk del: På kurset lærer politimann Rune Engevik bort enkle triks for å avverge angrep. Tips og råd til ledere og ansatte Tips for aktiv lytteteknikk i en konfliktsituasjon: Det tar to sekunder å danne seg et førsteinntrykk Vær rolig og avbalansert Utstrål kontroll og kompetanse Snakk rolig, erkjenn den andres følelser Bruk empati, respekter meningene til den som snakker Ikke ignorer eller nekt for vedkommendes følelser Vær åpen, mottagelig og rettferdig, ikke dømmende Verktøy for taktisk kommunikasjon: Spør og forklar Direkte spørsmål gir vanligvis respons, vi klarer ikke tenke og være sinte samtidig Forklare hva som fikk deg til å gripe inn, og hva som ikke kan tolereres Å forklare hvorfor det settes grenser er med på å skape mer samarbeidsvilje Summen av dette vil antageligvis føre til respekt og samarbeidsvilje Årsaker til utbrenthet: Du må ha brent for noe Jobbet for mye over lengre tid Følelsen av å ikke strekke til Dårlig balanse mellom jobb og fritid Ikke sette grenser Noe sårbar personlighet Symptomer på langvarige skader: Overdreven bekymring Tretthet, muskelspenninger, hjertebank, svimmelhet, piggene ute, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, irritabilitet Klarer ikke koble av, alltid anspent Medikamenter og alkohol Dårligere hukommelse Påvirker initiativ/tidsoppfatning/struktur/isolasjon Suksesskriterier: Godt lederskap og arbeidsmiljø Ros hverandre det koster intet, men motiverer Føle trygghet og støtte fra arbeidsgiver og kolleger 14 KLP magasinet nr. 03 2014 nr. 03 2014 KLP magasinet 15
Vold og trusler på arbeidsplassen Problemet er økende Vi har spurt arbeidstagerorganisasjonene: 1 Har det vært en økning av vold og trusler mot ansatte i din bransje? 2 Hva gjør dere for å forebygge vold og trusler mot yrkesgruppen, og for å hjelpe dem som har blitt utsatt for det? Tekst: Bente Bang Ødegård Fagforbundet Carl Ivar Delingsrud rådgiver i Fagforbundet 1 Våre medlemmer opplever samfunnsutviklingen på kroppen. Vold og trusler henger ofte sammen med rus, psykiatri og dårlig oppvekstmiljø. Utsatthet øker når de økonomiske forskjellene blir større. Vi ser et stort press på storbyene, og velferdstjenester som blir hengende etter i utviklingen. 2 Det viktigste er å ikke være alene på jobb. Fagforbundets 16.000 tillitsvalgte jobber med å heve kompetanse, forebygge risiko og gi kollegastøtte, og slåss mot alenearbeid og underbemanning. Vi har bidratt til rapporten «Pengehåndtering i kollektivtransporten». Dessverre er ikke tiltakene fulgt opp, og trikkeførere og bussjåfører er fremdeles alenearbeidende og ransutsatte. Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild By forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund 1 Over 20 prosent av sykepleierne utsettes for vold på arbeidsplassen i løpet av et år. Tallet for alle sysselsatte er fire prosent. Vi trenger mer fakta om omfanget av vold mot ansatte i helsevesenet. Selv om sykehusene rapporterer dette internt, blir ikke tallene samlet inn til en nasjonal oversikt. 2 Det trengs kursing for de aktuelle pasientgruppene. Man må ha nok bemanning og riktig kompetanse. Har man voldelige pasienter må man alltid være to, og ha rutiner for hvordan man skal gå fram. Hjemmetjenesten er en utfordring, fordi det er ekstra vanskelig å takle når en er i et privat hjem, og det er vanskelig å få tak i hjelp. Norsk Journalistlag Trond Idås rådgiver i Norsk Journalistlag 1 Vårt inntrykk er at problemet er økende. Journalister og redaktører er blitt lettere tilgjengelig via kommentarfelt, sosiale medier og smarttelefoner. Trusler og vold benyttes for å skremme journalister fra å dekke en konkret sak, og som represalier for publiserte saker. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gjennomførte i 2012 en spørreundersøkelse som viste at 20 prosent av journalistene og 40 prosent av redaktørene hadde opplevd trusler de siste fem årene. Mindre enn fem prosent hadde opplevd vold. 2 Enhver trussel mot en medarbeider er en trussel mot redaksjonen, og skal anmeldes. Få saker blir anmeldt (10-20 prosent), og svært få av disse ender med tiltale. Vi har derfor kontaktet Riksadvokaten med krav om at slike saker skal prioriteres av politiet. Riksadvokaten har gitt beskjed om at dette skal prioriteres, fordi det representerer et angrep på demokratiet. Arbeids- og velferdsdirektoratet Inger-Johanne Stokke organisasjonsdirektør i Arbeidsog velferdsdirektoratet 1 De siste fire årene har det vært en markant økning i antallet registrerte hendelser i vårt rapporteringssystem. Det er størst økning i kategorien trusler. Antallet hendelser med vold rettet mot ansatte er ganske stabil. 2 Nav har felles HMS-rutiner for forebygging og oppfølging. Enhetene foretar risikoanalyser for å identifisere forebyggende tiltak, som god fysisk utforming av kontoret og regelmessig kompetanse- og kommunikasjonstrening. Enhetene skal utarbeide en lokal plan for håndtering av vanskelige situasjoner. Leder skal utarbeide et opplegg for å redusere virkningen av opplevelsen, som debriefing med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad forbundsleder i Politiets Fellesforbund 1 Vi ser over tid at antall vold og trusler mot politifolk har økt, blant annet fordi respekten for politiet og uniformen synker. I tillegg blir kriminaliteten og de kriminelle stadig tøffere, og terskelen for å utsette politiet for vold og trusler blir dermed lavere. 2 Vi er opptatt av å forebygge, blant annet ved at politifolk får nødvendig verneutstyr. Det må bli satt av nok tid til trening i å takle vanskelige situasjoner. Om politifolk blir skadet i jobben, holder vi kontakt med vedkommende og følger opp behov. I tilfeller med yrkesskade stiller vi med juridisk bistand. Mattilsynet Jarleif Nordheim direktør i Mattilsynet 1 Vi har årlig flere tilfeller av trusler mot våre ansatte, og det har vært en viss økning i denne type saker. Vi må besøke virksomheter som driver i grenseland mot kriminell virksomhet. Vi oppsøker situasjoner hvor dyr forsømmes, og årsaken kan være eiers psykiske helse. 2 Vi prøver å begrense risiko ved å gi god basisopplæring, også i vårt interne kurs «Kommunikasjon på tilsyn». Andre tiltak er å gå to inspektører i følge. Vi har i år tatt grep blant annet ved å benytte anonymisert legitimasjon eller bruk av uniformert bil. Vi ser også behov for anonymitet ved uttalelser i pressen. Om noe skjer, følger vi opp våre ansatte med debrief og ekstern spesialistbistand. Utdanningsforbundet Ragnhild Lied leder i Utdanningsforbundet 1 Vi har ikke nye tall, men en undersøkelse fra 2005 viste at 57 prosent hadde vært innblandet i vold eller truende situasjoner i barnehage og skole de fem siste årene. Tall fra Oslo viser en tydelig økning i registrerte hendelser. 2 Utdanningsforbundet har nulltoleranse overfor vold og trakassering. Vi er pådriver for at arbeidsgiver utvikler HMS-arbeid med fokus på risikovurdering og forebyggende tiltak. Vi vil at tillitsvalgte skal være med i det forebyggende arbeidet. Dersom en situasjon oppstår, vil våre medlemmer bli ivaretatt av den tillitsvalgte. Dersom det lokale nivået trenger bistand, vil saken bli løftet inn i organisasjonen. 16 KLP magasinet nr. 03 2014 nr. 03 2014 KLP magasinet 17
VI SPØR Møtte nettroll etter hets Mange politikere opplever hets på grunn av sine verv, uten at de tar til motmæle. Ordfører Øystein Beyer svarte imidlertid på tiltale, da han ble utsatt for grov sjikane på facebook. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Stina Glømmi Hele fire av ti folkevalgte har opplevd sjikane, mobbing eller annen utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Det viser en undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer, gjort av NorgesBarometeret. Sjikane på facebook En politiker som valgte å ikke la sjikaneringen gå upåaktet hen, er ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune. «Øystein... Blir helt kvalm av dine oppgulp. Jeg håper du trer av som ordfører, det kommer du nok ikke til å gjøre, så jeg skal be ved sengekanten hver kveld at du dauer av hjerteinfarkt. Stå på, din jævla pikk». Da ordføreren leste dette på facebook-siden sin, ved siden av et profilbilde av en mann med to barn, reagerte han. -Vi får tidvis skarpe innlegg, men det som gjorde at jeg måtte konfrontere ham var kontrasten mellom det han skrev og profilbildet. Jeg tenkte at her har vi en pappa som er glad i ungene sine, og ble nysgjerrig på om de verdiene som kom til uttrykk i innlegget er en type holdning han ønsker å videreføre til ungene, sier Beyer. FrP-ere mest utsatt Finnmark og Nord-Trøndelag peker seg ut negativt ved at halvparten av de folkevalgte har opplevd utilbørlig oppførsel. FrP-representantene er mest utsatt. Over halvparten av dem har blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av politiske verv. De under 30 år er imidlertid mindre utsatt enn andre. Det er liten forskjell på kvinner og menn, ifølge spørreundersøkelsen. 1.328 folkevalgte svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført elektronisk i 2013. Konfronterte nettrollet Ordføreren ringte nettrollet og sa at han ønsket å møte ham. Da ble det stille i den andre enden. Beyer sa at alternativet var at han skrev et innlegg i avisen, stilet til vedkommende med fullt navn, og det han hadde skrevet om ordføreren i det offentlige rom. -Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Han hadde lest et annet kritisk innlegg på facebook, og så hadde han skrevet det sjikanerende innlegget. Det er for lettvint å sitte ved en skjerm og lire av seg noe. Særlig som far må man ha filter og impulskontroll, mener Beyer. Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune Mange redd for hets Ordføreren i Porsgrunn ville ta debatten i media fordi den handler om etikk i det offentlige rom, og hvor mye vi skal tåle: -Grensene flyttes hele tiden. Jeg er robust, og kunne ha slettet innlegget og glemt det. Men her var det noe med kombinasjonen av å gå rett på folks helse, og det å være forelder, som fortjente en debatt. Av og til må man ta en konfrontasjon, sier han. Han har fått mange positive tilbakemeldinger etter at saken kom ut. Mange har gitt uttrykk for at de er glad han turte og orket å ta en viktig debatt. -Vi har et ansvar. Alle må lære å oppføre seg på nettet. Folk forteller at de kunne tenke seg å bruke sosiale medier mer, men de har ikke lyst til å bli utsatt for hets. l Nettrolljeger: Hvis nettet blir en arena for slarv og uartigheter trekker folk seg ut, og vi mister en arena for økt deltakelse og mangfold, sier ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn. Sosiale medier senker terskelen for sjikane Cecilie Staude er høyskolelektor ved BI, og medforfatter av boka «Sosial kommunikasjon». - I hvilken grad er sosiale medier en ny arena for trusler og sjikane? Sosiale medier har senket terskelen for å ytre seg, på godt og vondt. Noe av utfordringen med dette er at vi må være vår egen journalist og redaktør i et medielandskap uten skrevne regler eller Vær Varsom-plakat. Mange er ikke bevisst på redaktøransvaret, og tenker seg ikke godt nok om når det gjelder hvordan kanalene skal brukes på en god måte. Hets og sjikane er et resultat av kunnskapsløshet knyttet til hvordan disse kanalene skal brukes. Kanalene er fortsatt nye og ukjente for oss, vi ser ikke alltid rekkevidden av det vi skriver eller deler. Dette skaper problemer for bedrifter som har ansatte som bruker sosiale medier til å ytre seg om kolleger og bedrifter, og for politikere når velgere bruker sosiale medier til personangrep og sjikane. - Er terskelen lavere for trusler og sjikane når avsender er «usynlig» hjemme ved tastaturet? Mye kan tyde på det, men hets er ikke lenger representativt for sosiale medier-landskapet. På facebook vet man hvem folk er, og det gjør noe med kvaliteten. Debattkulturen der er derfor mye bedre enn i kommentarfelt på nettaviser hvor man kan bruke anonyme profiler. Unntaket er nettrollene. Vi må lære å leve med at det alltid finnes mennesker som er ute etter å være kritiske. For å få den kulturen vi ønsker, må vi ta redaktøransvar: vi må korrigere, blokkere, og signalisere at vi ikke er interessert i å diskutere. Stadig flere skriver på siden sin at her ønsker vi en ytringskultur som er fornuftig, og at upassende innlegg vil bli fjernet. Tar alle dette ansvaret, vil vi oppleve at sosiale medier er en fantastisk arena å være på sammen med andre. - Hvor bør grensen gå for hvilke innlegg som bør fjernes? Vi har fått et åpnere samfunn, og må tåle større grad av åpenhet også rundt negative ting. Hva man tåler som privatperson eller bedrift må man gjøre seg opp en mening om selv. Man må tåle å bli kritisert, men det er stor forskjell på hets og konstruktiv kritikk. Opplever man sjikane, personangrep eller trusler, er grensen nådd. Da må man reagere. Konstruktiv kritikk bør imidlertid få stå. Å tørre å ta imot og håndtere kritikk i full offentlighet styrker troverdigheten. - Hvordan skal man oppføre seg på sosiale medier? De samme grunnleggende prinsipper for god oppførsel gjelder fortsatt. Forskjellen er bare at innholdet synes for mange flere, sier høyskolelektor Cecilie Staude. 18 KLP magasinet nr. 03 2014 nr. 03 2014 KLP magasinet 19
Tema i tall 28 % av de som har vært utsatt for vold eller trusler det siste året mistrives på jobb. 22 % er redd for å bli utsatt for vold på jobb, ukentlig eller oftere. 13 % av de som har vært utsatt siste året ønsker å slutte i jobben. 23 % opplever vold/trusler en eller flere ganger i uken 4 % er utsatt for fysisk vold på fritiden 44 % opplyser at kartlegging av risiko for vold og trusler ikke er gjennomført 21 % av de utsatte har opplevd fysiske plager, og 14 prosent har fått psykiske plager 18 % av de utsatte har blitt sykmeldt. Kilde: Fafo-rapport blant ansatte i barnevern og psykiske helsetjenester, 2009. Andel som har opplevd vold eller trusler de siste tolv månedene på jobb innen barnevern og institusjoner: Fysisk vold 12 % Trusler om vold 10 % Ikke opplevd 42 % Både vold og trusler 36 % Kilde: Fafo 137 000 norske arbeidstakere utsettes for vold eller trusler på jobben minst en gang i måneden. Kilde: Arbeidstilsynet Tema oppsummert Vold og trusler Bare Frankrike opplever mer vold på arbeidsplassen enn Norge, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, basert en stor europeisk spørreundersøkelse. 3,7 prosent av norske arbeidstagere oppgir at de er blitt utsatt for fysisk vold det siste året. Det europeiske gjennomsnittet er på 1,9 prosent. Også i kategorien trusler og ydmykende oppførsel ligger Norge over snittet. 7,8 prosent av de norske arbeidstagerne svarer at de har opplevd dette, det er to prosentpoeng over snittet. Vold og trusler rammer særlig dem som jobber med helse- og sosialarbeid. Norge ligger høyt blant annet fordi helse- og sosialsektoren her er stor sammenlignet med mange andre land. Kilde: Aftenposten Utsatte politikere Fire av ti av lokalpolitikere har blitt utsatt for utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv. I Finnmark og Nord-Trøndelag er det verst, der har halvparten blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Over halvparten av FrP-representantene har blitt utsatt for dette, mens KrFpolitikere er mindre utsatt enn andre, en av tre sier de har opplevd ubehagelige episoder. De under 30 år er mindre utsatt, men det er ingen stor forskjell mellom kvinner og menn, ifølge undersøkelsen som ble foretatt i fjor sommer. Kilde: Norgesbarometeret Bedre og billigere å forebygge - Det kan oppstå farlige situasjoner for de ansatte. Vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på dette, og lære dem å forebygge, sier KLPs Geir Grønsholt. Geir Grønsholt er fagsjef i KLP Skadeforsikring og ansvarlig for kurset «Konflikthåndtering - Vold og trusler», et tilbud til KLPs skadeforsikringskunder. - Vi jobber med å minimere risikofaktorer for kundene våre, slik som brann og innbrudd. I den forbindelse dukket det opp flere kommuner som ville kurse de ansatte i å håndtere vold og trusler på jobben, sier Geir Grønsholt. Det kan bli dyrt for en kommune å ha ansatte som ikke vet hvordan de skal takle denne typen stress. Han nevner et eksempel fra et beboerhjem for psykisk belastede personer, der alle ansatte ble uføre i en alder av 52 år. - De ansatte syntes ikke de hadde det tøffere enn andre, men de var utslitte da de var litt over 50 år. Det var det daglige presset som slet dem ut, mange små ting samlet seg opp uten at det ble tatt fatt i. Det er slike ting vi vil forsøke å forebygge. Det er både lettere og billigere enn å behandle, sier Grønsholt. Han understreker at kurset bare er en begynnelse, problemet må settes på dagsorden om det skal ha effekt. Man må tørre å utfordre ledelsen, og spørre hvordan man kan forberede seg på farlige situasjoner. - Det vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på er at det kan oppstå Faresignaler: -Vi vil gjøre de ansatte oppmerksomme på at det kan oppstå farlige situasjoner, og lære dem hvordan de kan håndtere dem, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP. farlige situasjoner for de ansatte som jobber i førstelinjen, og at man lager en plan til fremtidig bruk. Man må se situasjoner som kan oppstå: «Hva gjør jeg hvis..», sier han. Grønsholt nevner som eksempel en kommune på Østlandet, som i sin risikovurdering bestemte seg for å skjerme ordføreren, Nav og Plan- og bygningsetaten. - Da spurte vi dem: hva med Servicetorget? Vil de bli mer utsatte hvis dere fjerner de andre fra kundekontakt? Det hadde de ikke tenkt på, sier han. Et annet eksempel er en kommune der det oppsto truende situasjoner på biblioteket i et kjøpesenter, for de var de eneste kommunale ansatte som ikke var skjermet. Folks vrede over kommunen gikk da ut over disse. - Det er viktig å analyserer risikoen rundt dette. Vi ser på dette som vårt samfunnsansvar, sier Grønsholt. l 20 KLP magasinet nr. 03 2014 nr. 02 2014 KLP magasinet 21